Da hun ble født var det ingen visshet om dato. Dette var i et lite lokalsamfunn rett ved en populær ferieby. Hennes far hadde tre koner, det ble fødet barn hele tiden. Min venninne vokste opp med 24 søsken. I fødselsattester ble det bare satt en dato, for som sagt, de hadde ikke visshet om dato, bare årstiden hun ble født. Jentebarna ble satt i arbeide, fungerte som husslaver og måtte gjøre ting raskt. Gikk det i farens øyne for sakte, så fikk de bank. Den dag i dag er det slik at når min venninne skal gjøre noe, for eksempel lage mat eller vaske opp, så blir hun stresset, man ser hun blir stresset, for ting må gjøres fort. Når hun som barn skulle spise mat selv, så var det om å gjøre å få i seg mest mulig på kortest mulig tid, for plutselig tok faren maten deres. Da var det rett i arbeidet igjen.
Da hun var bare 11 år var det avgjort, hun ble solgt til familien til en åtte-ti år eldre fetter hun aldri hadde møtt. Hun skulle tvangsgiftes med han. Hun ble helt fra seg, gråt og klarte ikke gjøre det arbeide faren hadde satt henne til. Det ble ikke tolerert. Faren tok henne så inn på badet og banket henne, pisket henne med en lenke. Hun har fortalt at hele kroppen hennes ble lilla, og hun var livredd for at han skulle drepe henne. Samtidig orket hun ikke tanken på å leve én dag til. Det var da hun første gang forsøkte ta sitt eget liv. Hun klatret opp på hustaket deres og skulle hoppe da hun ble stanset av en gråtende lillesøster.
Islam styrte denne familien. Faren hadde tre koner, 25 barn, og solgte jentebarna som barnebruder. Og rett i forkant av 13 år var det min venninnes tur. Hun ble kledd i en hvit niqab som skjulte alle blåmerkene og sårene hun hadde fått av faren og familiens menn fordi hun prøvde nekte å gifte seg. 13 år gammel stod hun der med en ring på fingeren som betød forpliktelser til en fetter hun aldri før hadde møtt. Og plutselig var hun på vei til andre siden av landet, en landsby i de øst-tyrkiske fjellene. Langt vekk fra omgivelser hun kjente, sine søsken og alt som betød noe.
Min venninne sa til meg en gang, «dette jeg forteller nå må du fortelle til alle du kan», de forholdene i lokalsamfunnet hun kom til var som Den islamske stat (IS). Det er ingen mer nærliggende sammenligninger. Min venninne har bedt oss mang en gang å fortelle hennes historie og at folk må vite hva som foregår bak de lukkede dørene, hva islamsk kultur er, og hva det medbringer og faktisk betyr.
Oppe i fjellene var hun husslave og en slags fødemaskin ikledd heldekkende hijab (niqab) for å holdes nede, holde henne kuet og indoktrinert, vite at hun var kvinne og hadde ingen verdi og nytte annet enn husarbeide og føde barn. Alt måtte gjøres for hand, elektrisitet og innlagt vann fantes ikke i mils omkrets. Hun måtte ha ufrivillig sex og føde tre barn, som hun den gang ikke hadde morsfølelsen for, «de føltes som dukkebabyer». Hun måtte tåle å bli svidd med sigaretter på mage og bryst når familien ikke var fornøyde med henne, og når de mente hun var ulydig. Det var ofte, fordi hun underkastet seg aldri. Hun satte seg som mål som tenåring at en dag skulle hun vekk, hun skulle fortelle verden hva islam er, og hvor farlig islamsk kultur er.
Hennes mann reiste i militæret, da så hun sitt snitt å tøye grensene ytterligere, da hennes mann kom tilbake var situasjonen så vanskelig at han gikk med på å flytte derfra til byen hun kom fra. Hun kastet niqaben og sammen flyttet familien på fem. Hennes mann ble mildere og innså hvor feil islamsk kultur er, og han lot henne være. Volden stoppen. Men hun elsket han ikke likevel, ville ikke være gift med han, men de bodde samlet mange mange år inntil skilsmissen.
I dag har ikke vår venninne kontakt med hverken sin eksmanns familie, sine foreldre eller øvrige. For dem er hun skitten hore. Det er kun henne og hennes tre barn, og to av dem har flyttet langt unna. En sjelden gang treffer hun noen søsken som også har vendt islam ryggen. Hun kler seg «europeisk», skinnjakke, skjørt, sminke, knall rød lebestift. Nydelig svart langt hår hengende fritt. Et glass rødvin er ikke tabu. Men horestempelet kommer hun ikke unna. Både hun og datteren må være veldig forsiktige, for i islam er de fritt vilt for menn å gjøre hva de måtte ønske med.
Og nå til det jeg har gledet meg til å fortelle. Vår venninne har forelsket seg i en mann i Nederland. Hun har blitt kjæreste med en offentlig tjenestemann, en politimann, og de prøver nå å få til å forlenge visum. Uansett, hun poster de flotteste videoer fra Holland hvor de er ute og spiser, reiser i kanalene. Man ser at hele damen har blomstret, vakker som hun er, med en enda bedre personlighet. Hun ser og gjør helt andre ting enn andre mennesker. Hun verdsetter livet mer.
Jeg lo litt av en video hun postet nylig, fra en uteservering i Amsterdam, der folk satt og drakk øl og så på sport, mens hun var mer opptatt med å mate duene. Man kan se at hun tar til seg og gleder seg over hva andre tar for gitt. Denne friheten. Hun stråler. Og vi har snakket med denne mannen hun har blitt sammen med, han virker også forelsket, og hvordan kan han ikke være det? Dama er fantastisk, sjelden møter man noe med et hjerte og gode verdier som hun har. Tilstedeværelsen hennes bare gjør noe med omgivelsene.
Her på blogg finnes et par andre bloggere trives med å kritisere mitt farlige «tankegods», og har alliert seg med anonyme nettroll om at «slike som meg» må bekjempes. Vel dette er mitt «tankegods», at min venninne får bli i Nederland, at hun får elske den hun vil, at alle kvinner med hennes bakgrunn (og det er absurd mange) får oppleve kjærlighet. Ekte kjærlighet!! Det er kjærligheten hun, ex-muslimer, jeg og vi kjemper for.
Altså tenk litt, dette er første gang i hele sitt liv at vår venninne har kunnet forelske seg, tillatt seg å elske og bli elsket. Fra hun ble giftet bort som barn har hun hatt kun én mann, og det ble hun tvunget til, de voldtok kroppen, hjertet og sjelen hennes. Forestill dere situasjonen hennes nå, den første forelskelse, den første kjærlighet, det må jo være som om hjertet står i brann. Det er mitt «tankegods», at dette forholdet varer og at det blir de to, at min venninne og alle som henne kan leve et liv og oppleve ekte kjærlighet. Hva er vel meningen med livet uten?
Ja til livet og kjærligheten ❤️
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#islam #tyrkia #tvangsekteskap #barnebrud #barnemishandling #mishandling #religion #politikk #doktrine #ukultur #hijab #ideologi #burka #nikab #rebell #rebelheart #bunnytrash #bunny
