Jeg satt i sofaen og lette etter noen bilder jeg kunne bruke til et blogginnlegg jeg nettopp hadde skrevet. Plutselig kom jeg over en serie bilder som jeg reagerte på. Det var noe med bildene. Jeg greide først ikke sette fingeren på akkurat hva det var. Plutselig slo det meg!
Inni meg kom et lite gufs. Jeg skjønte at det kom av kontrasten jeg opplevde med bildene. Det kom av følelsene jeg fikk av å se på bildene. Og ikke minst tankene. Jeg fant ut at jeg bare måtte legge bildene ut i bloggen min for å se om noen andre vil dele sine tanker og følelser når de ser disse bildene.
Er det noen av dere som reagerer på noen som helst måte når dere ser disse bildene? Har dere noen tanker om disse barna? Om hvem som oppdrar dem? Hvordan de har det? Om noen andre burde oppdratt dem?
Er det noen av dere som har noen tanker om lover og regler i dette landet? Noe som burde endres på eller forandres? Det hadde vært interessant å få noen meninger og synspunkter..
Personlig mener jeg at det står mest respekt av mennesker som har meninger, som sier sine meninger, og som står for dem!
I et tidligere innlegg i bloggen min skrev jeg om tiggere og svindlere som blant annet opererer her i Drammen. Innlegget ble postet i en Facebook temagruppe om Drammen.
En kvinne som flere ganger har angrepet mine blogginnlegg dukket atter en gang opp, mest sannsynlig for å ‘ta meg’, ikke for at temaet engasjerte henne så meget. Jeg hadde henne allerede langt oppi halsen etter en tidligere konfrontasjon der hun skjelte meg ut fordi hun mente at jeg ikke kunne kalle en mann pedofil uten at han er dømt for det. Å si det til en gjerningsmanns ofre er vel ikke helt det lureste. Og hvordan få en slik person dømt hvis man ikke kan si noe før etter han er dømt??
Nå var hun igjen klar for å ‘ta meg’ i en offentlig temagruppe på Facebook. Jeg skjønte det med en gang, men jeg så også at det var ikke bare meg hun ‘tok’. Hun tok for seg alle som ‘går på’ NAV – alle under én kam. Dette er hva hun skrev:
“Veit dere hva jeg ser hver dag i Drammen, byen vår? jo, jeg ser stadig mennesker, innfødte nordmenn, som går på NAV, som “ikke kan jobbe”, som jeg veit er i full aktivitet med mye annet… På farta hver dag, både seint og tidlig….alltid fine i tøyet, fine mobiltelefoner, røyker gjør de, har råd til å drikke på puber og barer her i byen osv. Ved å skatte til staten, holder vi liv i disse menneskene som ikke klarer å jobbe sjøl. Så; hvorfor går skattepenga mine til disse menneskene? Jeg har fått disse snylterne opp i halsen, faktisk ! Er det noen her som tok den ?????”
Ja, jeg tok den!
Jeg er ikke dum selv om jeg ‘går på’ NAV. Jeg ligger ikke hjemme i senga hver dag og lar hjernen svinne hen. Jeg ligger mye joda, det er slik det er. Jeg skal ikke ramse opp alt, men jeg har blant annet Osas Jeg har over 70 pustestopp i timen ved “nattesøvn”, og hvert pustestopp er på over 20 sekunder. Jeg har også symptomer på CFS. Føler ikke ikke at jeg trenger å ramse opp hele sykdomshistorien min, for den er bred. Så “Mathilde”, og dere andre som dømmer oss som ‘går på’ NAV. Start med å google disse diagnosene. Og vit at grunnen til at du ser meg er fordi hver uke må jeg til terapeuter, spesialister, fastlege og psykiater – i tillegg til NAV.
Aktivitetene jeg er med på, når jeg klarer, er å trene på studio for å gå ned i vekt, for at jeg ikke skal dø. Malingkurset jeg er på er en del av terapien min avtalt med NAV, terapeut og leger. At jeg er ‘fin i tøyet’, jeg (treng)er da ikke (være) en skitten gufse fordi jeg ‘går på’ NAV!
Pubene du ser meg på kjære “Mathilde” er like ved fastlegen min, og midt mellom meg og NAV. Det er venner som jobber der, og mange jeg kjenner kommer innom for en øl eller en kaffe. Og vet du hva jeg har i glasset??!! Vann, jeg drikker isvann!! Og ja jeg røyker, noen ‘gleder’ føler jeg at jeg skal kunne unne meg. Ja jeg vet røyking er farlig, selv om jeg går på NAV. Livet er også farlig har jeg lært!!
Jeg er utdannet kokk, jeg har jobbet på mange sykehjem og mange år i barnehager. Jeg har betalt mange tusen i skatt, så dine skattepenger kjære ‘Mathilde’ de har jeg ikke sett noe til, og kom ikke her og kall meg en snylter – da sender jeg ballen videre til visse helsearbeidere som sitter hjemme og drikker seg dritings og kommer redusert på jobb og skal hjelpe brukere som trenger medisiner, medisinsk utstyr og hjelpepersonell som er klare i toppen! Det er faktisk livsviktig!!
Så kjære dere som ser på folk som går på NAV som snyltere. Hva vet vel dere om hva andre går igjennom, psykisk, somatisk – i det hele tatt..? Det er ikke alt øynene deres ser, og dere vet ikke hva som kommer frem hos NAV, fastlege, terapeut, psykolog, psykiater og andre leger og helsepersonell.
Og til sist, bare fordi jeg var på puben sist helg og drakk én ØL (??!!). Det må da være lov å ha gode dager selv om man ‘går på’ NAV??!!!!!
.
Les om Lisa Orvik (22) som har vært langtidssykemeldt siden hun ble voldtatt på videregående, konsekvenser av det. Link!!
Jeg leser om kvinner som blir trakassert på bussen og bedt om å dekke seg seg til. Jeg hører og leser om homofile som blir trakassert og banket fordi de offentlig viser at de er glade i hverandre, holder hender eller kysser.
Jeg fikk med meg nylig her i nabolaget at en kvinne blir plaget av sin nabo fordi hun er frittalende og sammen med en mann uten å være gift. Jeg kjenner til privat og gjennom media at homofile blir utsatt for vold fordi de har bevegd seg inn i ‘muslimske’ bydeler.
Jeg vet at barn blir mobbet på skolen på grunn av noe så trivielt som pålegg, ‘spiser man svin, så er en et svin’.
Og det første jeg ser I DAG når jeg våkner og logger meg inn på nett – en kvinne som forteller om at hun var på stranden, lettkledd, klar for sol og bad, som ble kastet stein på og kalt hore av noen gutter.
Selv opplever snuppen min og jeg, stadig oftere, tilrop fra gutter og menn i biler, og fra gjenger ved kafehjørnene, den lille strekningen fra sentrum og hjem til oss selv – ‘jævla homo’!
All denne trakasseringen, i Norge nå, i 2017, begått av våre nye landsmenn, innvandrere, islamister.
Så med dette vil jeg “takke” Norges politikere for hittil dårlig integrering av fremmedkulturelle, takke Norges politikere for den hverdagen de gir oss norske mennesker som må leve i det VIRKELIGE samfunnet som er en konsekvens av avgjørelser POLITIKERNE tar. Tusen takk for nedsatt livskvalitet og den faren dere setter, har satt oss i!!
En situasjon som ser ut til å bli bare verre og verre nå..
Tusen takk for (fremmed)frykt og redsel i vårt eget land, i våre hjem!!
I dag fikk jeg et brev i posten som jeg ble veldig glad for. Jeg visste det ville komme, det fikk jeg beskjed om for et par uker siden da det ble innvilget. Brevet besto av et klistremerke, en TT-brosjyre og et TT-kort.
Jeg har fått innvilget TT-kort av Buskerud fylkeskommune. Og i dag fikk jeg kortet og informasjon om bruken av det.
Dette betyr at jeg kan komme meg litt imellom, besøke venner som bor utenfor sentrum, og komme meg hjem igjen. Jeg kan delta på aktiviteter, og det øker min livskvalitet. Det er lagt inn en bestemt sum, så dette er ikke ubegrenset, men likevel meget generøst av Buskerud fylkeskommune.
Dette hjelper meg ikke til å få handlet på Ikea eller i Sverige. Noe jeg ‘stresser’ med for tiden siden jeg driver å planlegger bursdagsfeiringen min som er ‘rett rundt hjørnet’. Har ikke så mange rundt meg til å hjelpe meg med disse tingene. Så dette kortet er kjempebra for meg når det gjelder det sosiale ihvertfall!
Bildet ble fælt, typisk, siden det er tatt hos politiets passbildeautomat. Ikke mange som er fornøyde med bildet sitt i passet, men jeg kan si at bildet mitt i passet ble bedre enn dette, høhøhø.. huff!!
Uansett.. tusen takk til Stine B. som tipset meg om denne tjenesten. Tusen takk til legen min som virkelig har begynt å trå til og tale min sak. Og tusen takk til Drammen og Buskerud fylkeskommune for denne generøsitet <3
I midten av april var jeg hos UniLabs her i Drammen. Tok CT for en kul midt på brystet (midt mellom brystene). To uker senere fikk jeg svar fra legen min i posten: “Røntgenbildene som ble tatt viser helt normale funn”. Det var bra, en liten lettelse!
Samme dagen hadde jeg time på sykehuset her i Drammen. Brystdiagnostisk senter. Der tok jeg mammografi av brystene fordi jeg har en voksende kul og smerter i venstre bryst. Å sette brystene i klem var ikke akkurat deilig, og jeg skjønner at enkelte, spesielt kvinner kan føle undersøkelsen som MEGET ubehagelig. Anyway, nå har jeg igjen fått et brev fra legen min..
I brevet står det at det jeg kjenner er kjertelvev som har dannet seg i det venstre bryst, og at der er ingenting galt. Nok en liten lettelse, men jeg blir liksom ikke tilfredsstilt..
Hvis ingenting er galt, hvorfor er der smerter, hvorfor gjør det vondt??!! 🥺
Nå har jeg vært i ‘behandling’ hos min terapeut i et år. Og det er gjort framskritt i forhold til NAV. Jeg har en saksbehandler som viser mer forståelse enn noen tidligere, og som ser ut til å faktisk ønske å hjelpe meg.
Min problematikk er bred, og det med forbindelse mellom somatisk og psykisk er ønsket en utredning og dokumentasjon på. Så forrige mandag var jeg og min terapeut hos en psykiater som jeg er blitt henvist til gjennom min lege.
Første halvtimen satt denne mannen og skulle ha bekreftet alle mine personalia, adresse og så videre. Som han da måtte skrive inn på sin laptop type-én-og-én-finger. Terapeuten min som er en meget erfaren dame innen psykiatrien ble like satt ut som meg. Mannen kunne ha skrevet disse opplysningene da han mottok henvisningen, så kunne jeg svart, ja, ja, og ja, det stemmer – istedet for å kaste bort så mye tid.
Videre i ‘avhøret’ fortsatte mannen med én-og-én-finger og skulle taste inn på laptopens mens jeg satt og fortalte om meg, livshistorien min, sykdomshistorie og så videre. Og han sa ‘vent litt’ og avbrøt hele tiden fordi de gamle fingrene hans ikke fungerer. Men han insisterte på å fortsette med laptopen sin, istedet for å ta frem en notatblokk.
Videre lå sakspapirer og navn på andre klienter, diagnoser fremme i et kaos på pulten hans. Han forsøkte flere ganger å dytte ord og følelser inn i munnen på meg. Både terapeuten min og jeg var ganske satt ut av hele situasjonen.
I dag var jeg hos denne psykiateren igjen, sammen med terapeuten min. Denne gangen så var han enda rarere, og jeg var på vei til å bli sint. Blant annet spør han om ting han allerede har spurt om og fått svar på. I tillegg ville han diskutere hvordan rekkefølge ting går i systemet, hvor mange klienter han har, og en del ting som er irrelevant for meg og min sak. Han ga også utrykk for at han ikke skjønte hvem terapeuten min var, og to ganger i dag måtte vi forklare at hun er terapeuten min og jobber i psykiatriske helsetjenester i kommunen. Det i tillegg til at hun var med under hele ‘timen’ min hos han i forrige uke.
Da timen i dag var over greide han å uttale at han skulle sende sin erklæring i min sak til NAV. Da måtte vi stoppe han. Før den skal noen steder skal jeg lese den, og vi måtte forklare han at det er ikke NAV som har bedt om erklæring, men legen min. Så han skal ikke sende noe til NAV, men til legen min. Dette hadde han vanskeligheter med å forstå, og kverulerer faktisk på det. Så terapeuten min er i gang med å kontakte legen min om dette.
Ble ikke noe bedre av å gå til psykiater gitt, ble faktisk mer urolig og frustrert. Og sint og provosert. Så får se hvordan det går når jeg skal tilbake å lese ‘rapporten’ før den videresendes.
Nå hjemme googlet jeg denne psykiateren, og jeg fant to uttalelser om han. Den første uttalelsen ble skrevet i januar i år og lød slik:
“Anbefales! En helt annen person enn det man møter i sentral helsetjenesten. Han møter mennesket med den bakgrunnen det måtte ha. Har personlig vert min livsredning når helsesystemet rundt er samlebånd.”
Og den andre uttalelsen er litt nyere, og skrevet i mars i år. Den er slik:
“Var hos denne legen for en spesialisterklæring i forbindelse med uføretrygd. Erklæringen inneholdt så mye beviselige faktafeil og grov historievridning at jeg følte ett sterkt behov for å rette det opp. Dessverre så avviser han en hver dialog om å rette opp i hva som for meg oppleves som en krenkelse.”
Det var en aften for en tid siden så satt snuppen min og jeg her hjemme hos oss og spilte kort sammen med et vennepar som var på besøk. Et heterofilt par, må sies, hvorfor vet jeg ikke. Har vel med det at når noen er homofile så må alltid det nevnes. Så nå er det vel på tide å understreke det når noen er heterofile. Ikke at det er noe galt i å være heterofile da. Ikke noe galt i å være hetero. Neida.
Etter en stund ble hun jenta i paret lei av å spille kort og foreslo at vi heller kunne snakke, bare snakke med hverandre. Vi tre andre bare kikket på hverandre og tenkte “snakke?”. “Hva skal vi snakke om da”, spurte snuppen min? Så svarte hun: “jo, for eksempel, hvor mange har dere hatt sex med på en gang?” Vi ble litt satt ut av spørsmålet, det er jo ikke slik at det paret som var på besøk var noen som vi hadde kjent i årevis. Noen som vi var veldig fortrolige med. Tvert imot, vi har kanskje kjent dem et år, max, og de var hyggelige nok, men.. Som sagt vi ble noe satt ut, men jeg tenkte at jeg som skriver om alt i livet mitt her i bloggen kan vel svare på et slikt spørsmål fra ei ung venninne. Så da svarte jeg som sant var, hun var tilfreds med svaret, og slik slapp de andre å svare på akkurat det. Så fortsatte hun faktisk, og neste spørsmål var om hvor gammel den eldste personen vi, hver og en av oss, hadde hatt sex med var.
Hva de andre svarte er likegyldig i denne sammenhengen, men jeg husker at jeg svarte at det var «Per». Han traff jeg på utestedet «Sjokoladekoppen» i 2005. Vi var innom London Pub en tur før vi dro til han. Jeg husker han så utrolig godt, fordi han da var 53 år, men jeg trodde han var en hel del yngre. Han var så fin og flott i huden, ingen rynker og gyllenbrun. Han var lett å komme overens med, ung i sinnet. Han var også ung i kroppen, altså han var sporty nok til å sykle fra London pub og helt opp til Sinsen der han bodde, med meg på stanga, etter noen øl. Han var også utrolig god i senga, vi klaffet utrolig bra sammen der. Det var faktisk så mye bra med den mannen at jeg begynte faktisk å få sterke følelser for han. Men så var det slik at han hadde en sønn som var eldre enn meg, og det var hovedårsaken til at han ikke ville ha noe fast forhold til meg.
Når jeg tenkte etterpå hva jeg hadde fortalt, altså hvor gammel den eldste jeg hadde hatt sex med, så kom jeg på at det var feil. Per var 53 da jeg hadde sex med han, og det var rett før jeg fylte 28. Jeg kom plutselig på at da jeg var nærmere 29 hadde jeg sex med «Arne» som da var 55. Han var også en hyggelig mann, men han kunne man se hvor gammel han var, og han var like gammel til sinns. Han drev en sex-klubb, var veldig «open-minded» og frigjort, men langtfra så bra som Per. Det var derfor jeg husket Per først da hun venninnen stilte spørsmålet. Det var ikke alt som funket like bra med «Arne», det ble derfor et passiv-aktivt forhold der han var kun passiv og jeg aktiv.
Rart å tenke på at i dag er «Per» 65 år og «Arne» 67 år. Men moralen bak historien er at alder har ingen betydning så lenge det er frivillig, kjemien er der, og begge parter er gammel nok og modne nok. Det gjelder både sex og kjærlighet. «Per» er 25 år eldre enn meg, og «Arne» er 27 år eldre enn meg. So what??!!! Som mange vet så var jeg gift med en som heter Jack-Ivar, han er 9 år eldre enn meg, og i dag har jeg vært snart 10,5 år sammen med snuppen min som er 3 år eldre enn meg.
Sånn er livet, la aldri alder være et hinder for å ha det godt!!
Over en tid nå har jeg fulgt med, lest, sett utskrifter av chatter, bilder og videoer som ‘Barnas Trygghet’ har lagt ut på internett.
‘Barnas Trygghet’ er en gruppe foreldre som er aktiv på internett for å avsløre voksne med interesse for å utnytte mindreårige, da som oftest seksuelt og pedofilt.
De avslører og konfronterer, samt sørger for at politiet får disse menneskene inn i sine arkiver og arresterte. Så langt det lar seg gjøre innenfor lovlige rammer blir også disse gjerningspersonene satt i ‘gapestokk’ på internett.
Målet og visjonen er å forebygge overgrep mot barn i Norge. For noen oppfattes ‘Barnas Trygghet’s metoder som drastiske. Men jeg ser noen som strekker seg langt for å la barn være barn, og holde barn trygge.
Tiden gikk fra oss i dag, og da snuppen og jeg kom fram til Oslo hadde vi bare 15-17 minutter å gå fra Oslo S til Mathallen der innspillingen av ‘Kjendisrestauranten’ skjer. Det sier vel seg selv at vi ble litt sene fram. Ingen av oss hadde vært der før, så vi måtte spørre flere personer om veien for å være sikre på at vi gikk i riktig retning.
Vel fremme fikk vi slappe av med en ‘Coca Cola On The Rocks’ hver. Så skrev vi under på kontrakt før vi gjorde entre på ‘Gun & Hønn Spiseri’, Kjendisrestauranten.
Menyen hadde cowboytema, og derfor var ‘restauranten’ pyntet i ‘Cowboy Style’. Med unntak av bordene og servise som var som hentet fra en kantine på et sykehjem, en skole eller et fengsel. Ikke bare det, vårt bord var ødelagt, og jeg måtte holde det fast når snuppen min skulle skjære i maten sin, høhø..
Jeg fikk ‘Salat Entrecote’ som forrett, ‘Cowboygryte’ til hovedrett, og ‘Stekt ananas med salt karamellsaus og nøtter’ til dessert. Snuppen min fikk samme forrett og dessert, men han valgte ‘Spareribs med maisstuing og fries’ som hovedrett.
Terningkast 4 for forretten, den burde hatt et par kjøttbiter mer, og småtomatene burde blitt delt i to slik at de ikke rullet av tallerkenen under servering. Friske varer og god smak.
Terningkast 6 for hovedretten, den var innholdsrik og utrolig smakfull.
Terningkast 5 for desserten. En flott avslutning. Gode smaker. Men med en mørk saus burde fatet den ble servert på være lys. Det hadde gitt mer farge og gjort retten mer innbydende for øyet.
Snuppen min ga sin hovedrett terningkast 5. Smakfull rett, god match med kjøtt, maisstuing og fries. Men spareribs har lite kjøtt og er ikke helt det en vil spise mens en blir filmet av et tv-team.
Servicen var upåklagelig. Alle var kjempehyggelige.
Lars Erik Blokkhus var kjøkkensjef. Lilli Bendriss var kokk. Lene Alexandra Øien var servitør. Tore Petterson var ryddegutt.
Minuset var hun blonde gneldra bak meg. Hun syntes det var veldig festlig å ha Lene Alexandra som servitør. Hun hylte og skreik og var ganske arrogant.
Bonus var Lars Erik som sto for underholdning med å spille et par sanger, og han knuste et par tallerkener, noe jeg hadde sagt til han at vi ville gi mer tips for. Haha. Artig var det også når besetningen glemte at de drev restaurant og ropte til hverandre. Og Lars som stadig vekk glemte navnet på restauranten. Gun & HØGG Lars?? Virkelig??!! Hehehe.. hvem fant på DET navnet egentlig??
Hvem som vinner Kjendisrestauranten avgjøres utfra hvor mye tips dem får inn. Pengene gis til veldedige formål. Litt trist i dag var at vi fikk med oss at flere av de andre gjestene var noen gniene kjipinger som ikke ga ei krone i tips.
Før vi dro fikk vi tatt bilder med kjendisgjengen og pratet noen ord med dem. Koselig var det, og snuppen min og jeg hadde en fortreffelig aften!!!
Nå er snuppen og jeg på vei til Kjendisrestauranten. Vi sitter på toget fra Drammen til Oslo. Det er 50 minutter til vi skal være der. Vil du vite mer om dette, da er du velkommen til å lese mitt neste blogginnlegg.
