Pakke fra Utifriluft.

For dere som ikke har fått med dere, så var det en bildekonkurranse tidligere i måneden som var arrangert av bloggeren Utifriluft. Hun ba sitt publikum om å sende inn bilder hvor tema var Morgenstund. Hun fikk inn 17 flotte bilder i den anledning som hun postet anonymt i bloggen sin, deretter kunne folk stemme på bildet de likte best. Jeg la to bilder oppå hverandre, slik at en liten sopp med dugg kom i forgrunnen, mens i bakgrunnen var det morgensol og blomsterknopper som spiret. Jeg kalte bildet «Morgendugg» og sendte inn, og det bildet fikk flest stemmer, og vant.

For et par dager siden kom det pakke i posten, premie fra Utifriluft. Pakken var pent pakket inn i lilla gavepapir, med glitrende sølv gavebånd. Jeg reiv av gavepapiret (haha) og da jeg så esken inni så skjønte jeg med en gang hva det var da det stod Fotoknudsen på esken. Jeg har fulgt bloggen til Utifriluft i en del år, og et krus med vinnerbildet bruker være premien. Veldig gøy for min del, jeg har samlet på krus i 18 år, jeg har et skap fullt, jeg vet ikke hvor mange der er, men alle har sin nostalgiske betydning. Tusen takk for nytt krus til samlingen Utifriluft, og tusen takk igjen til alle som stemte på mitt bidrag.

Apropos pakke. Har dere selv lyst på fin pakke i posten? Da bør dere se her. Veldig flotte smykker (halskjeder) nesten gratis. Jeg synes ihvertfall disse er veldig flotte, det er nettopp derfor jeg deler dem her i bloggen med dere. Klikk på linken under 👇 og se smykkene selv!!

👉 «Stjernetegn halskjeder» 👈

Ha en opplevelsesrik dag folkens!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#morgendugg #pakke #premie #utifriluft #halskjede #klarsyntekathinka #smykke #blogg #bunnytrash #bunny

Fagerfredløs.

Fagerfredløs (Lysimachia punctata) er en flerårig plante som kan bli opp til 70 cm høy. Den har gule blomster med fem halvveis klokkedannende kronblad, som innerst i blomsterbunnen er oransje-rød. Blomstene sitter i de øverste bladhjørnene samt oppover hele toppen av stilken.

Bladene er mørk grønne, spisse og relativt slanke og lange, og står ofte to og to i en krans om stengelen. Fagerfredløs trives som hageplante og i fuktig mark i skogsbryn og på myr og enger. Den vokser hovedsakelig på Østlandet.

I Norge er Fagerfredløs en fremmedart med stort invasjonspotensiale, vurdert til svært høy risiko i Artsdatabanken. Den er opprinnelig fra Mellom-Europa, Sørøst-Europa og Vest-Asia (Lilleasia).

Fagerfredløs likner mye på Fredløs (Lysimachia vulgaris), men Fagerfredløs har mer bladfylte blomsterkranser med blader hele veien opp parallelt med blomstene helt til topps i stilken. Den har også svartprikkede undersider på bladene. Bladene er også mer slankt lansettformede enn hos fredløs.

Fagerfredløs blomstrer fra juni til august med mange gule blomster som sitter parvis ved de øvre bladene. Den er en hardfør staude som trives i næringsrik, fuktig jord og i sol eller halvskygge, og den kan blomstre gjennom hele sommeren.

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#fagerfredløs #plante #bunnysblomster #bunny #bunnytrash

Guffent besøk i den unike krypten under Strømsø kirke i Drammen.

Strømsø kirke, Drammen.

Dette besøket ble veldig creepy på slutten, veldig creepy.. men først.. det er bare en måned siden jeg hørte om krypten under Strømsø kirke første gang. Jeg følger en side på fb der en mann som har jobbet som journalist for blant annet Bygdeposten fra tidlig 80-tall, et par-tre tiår for Drammens Tidende, pluss diverse stillinger i Drammen kommune, skriver om forskjellig vedrørende Drammens historie, områder og alt mulig relevant i forhold til området her. Han heter Odd Myklebust, og da han skrev om denne unike krypten som det ikke finnes maken til noe annet sted i Nord-Europa, så vekket det stor interesse. Det førte til en forespørsel om noen ønsket en omvisning i krypten.

I dag har jeg vært på foredrag i Strømsø Kirke. Myklebust fortalte historien om Strømsøs oppbygging og historien om kirken her og denne krypten under Strømsø Kirke som leeeenge var en godt bevart hemmelighet. Det vil si, helt hemmelig var den ikke, for det han også fortalte var at det fantes småramp på Strømsø her i Drammen som tidvis gikk på spøkelsesjakt under kirken. Sånn typisk hva ungdommer finner på, utfordrer og skremmer hverandre, og da var jo denne krypten et utmerket sted.

Ungdommene påsto etter å ha vært i krypten at de både hadde hørt spøkelser puste og sett en og annen skygge av et gjenferd som ikke kunne finne ro i sjelen. Dette er påstander man ikke skal kimse av, for dette viste seg jo faktisk å være en krypt med sarkofager. Og jeg må legge til, jeg selv bodde like bortenfor Strømsø kirke i 12-13 år, i Emmaus 1876, og hadde mange opplevelser der ift folk som gikk igjen og «overnaturlige» hendelser. Hadde tilogmed en klarsynt på besøk som liksom skulle roe det hele, men det gikk ikke helt slik. Men tilbake til denne krypten..

Det var på 1980-tallet at det ble oppdaget etter alle år, at dette faktisk var en krypt, og hvem som lå begravet her, og det var da man forsto hvilket kulturskatt som befant seg under kirken. Krypten var da dessverre i forfall, og derfor ble brukt mye tid og penger, veldig mange penger, på å sette den i stand. Og siden den gang har krypten vært der, med muligheter for besøk, ned en trapp og inn en dør under koret i kirken.

Knoffs krypt.

Det heter seg at en merker det unike så fort en kommer inn der. Og det stemmer. Her er det lavt under taket, trangt og mørkt, men så møter en to opplyste kamre der kistene står og en holder litt pusten, fordi en merker at tiden har stått stille her. I 350 år. Det var en opplevelse for seg selv, helt klart..

En kan se for seg en sørgende mann som her inne i mørket tok det endelige farvel til sin kjære hustru gjennom over 32 år. Ikke lenge etter er det hans tur til å bli stedt til hvile her. Wilhelm Mechlenburg, godseier på Bragernes i den andre krypten. Skriften på veggen forteller hvem de er:

Mechlenburgs krypt.

«Her hviler salig udi Herren, Wilhelm Mechlenburg. (…) og er nu den Salig Mand udi Herren hensovet i hans alders 62de Aar og 5 Maaneder den 3die November 1677. Hans salige Frue, Isabella de Bryer, som med ham 32 aarige kjærlige ægteskap har født ham 16 levende Børn, hvoraf 4 sønner og 4 døttre igjen lever, har i Herren hensovet den 13. november 1676 i sit Alders 57 aar og 2 Maaneder, og ligger her Begraven».

Knoff

Selv om disse menneskene forlengst er døde, er levningene fortsatt i sarkofager under kirken, og det er som om historien om dem fortsatt gjør dem levende. Muligens beveger deres sjeler seg i området. Disse menneskene som ligger i krypten har satt dype spor etter seg, spor som fortsatt synes på Strømsø og i Drammen. Mechlenburgs hage er i dag Drammen Park, og Strømsø ble på mange måter skapt av mannen og hans familie som hviler i den første krypten, i en påkostet sarkofag, lagd for å vare til nær sagt evig tid.

Knoff

Kongen av Strømsø, ble han kalt, Daniel Knoff. Mannen som gjorde Drammen til det Drammen er i dag, en mangfoldig, internasjonal havneby. Og nå forstår jeg selv navnet bak Knoffs gate, hvor jeg har gått og tatt buss fra tusenvis av ganger. Det var han som gjorde Strømsø, og for å markere byen, fikk han bygd denne kirken.

Knoff leide inn utenlandske arbeidere og til dels utenlandske materialer. Knoff utviklet Drammen til Norges største havneby, ja omlag en fjerdedel av Norges statsfinanser passerte gjennom hans hender. Han betraktet Strømsø kirke langt på vei som sin kirke og Strømsø som sin by, og derfor lot han også oppføre egne losjeplasser i kirken, en for seg og sin familie og en for kompisens Mechlenburgs familie, som bidro stort til kirken.

Knoff

Daniel Knoff gjorde mye for Drammen, ble tatt for retten og opplevde store seire. Men han opplevde også bunnløse tap. Hans datter Annichen var gift i København. Hun døde i barsel. Hennes barn døde også. Knoff selv kunne ikke reise til begravelsen. Men hans kone Elisabeth Wern og deres sønn Nicolay dro. De forliste og druknet på vei hjem i en høststorm utenfor Bohuslän 8. oktober 1669, funnet tett omslunget i hverandres armer. De ligger gravlagt sammen.

Mechlenburgs.

Strømsøs kirkes historie viser at den var av, og for, de rike og mektige. Det har vært 33 graver (sarkofager) under kirken. Disse parsellene ble den gang solgt dyrt til velstående, for å få sin plass under kirken, og disse pengene var det som ble brukt til byggingen. Vanlige Strømsø-folk, havnearbeidere, håndverkere, fiskere og husmenn på 1600- og 1700-tallet virket ikke til å være en del av denne kirken. Det er for påfallende at frikirkemenigheter og åndelige bevegelser har satt sterkt preg på Strømsø gjennom 1700- og 1800-tallet, og det i helt andre lokaler. Det kan definitivt virke som om Strømsø kirke var en kirke for overklassen.

Mechlenburgs.

Det var de som bygde Strømsø som ligger i kryptene, Daniel Knoff og hans familie, og familien Mechlenburg. Og så er der en ukjent mystisk barnegrav. Det har vært, og er enda, mange spekulasjoner om den barnegraven, men altså, ingen vet hvem barnet var.

Det som er sikkert, er at krypten under kirken var forbeholdt de få, rike og mektigste. De skinntrukne sarkofagene vitner om velstand, bygd av håndverkere med påfallende dyktighet.

Den blodrøde kappen dukker opp.

I alt skal det ha vært 33 gravkrypter, hvorav 27 ble flyttet eller slettet i 1779, da det ble bygd pillarer under kirken for å styrke gulvet. I dag er det to krypter igjen, Knoffs og Mechlenburg, tre sarkofager i førstnevnte, fire i den andre (hvor det står én sarkofag med barnet som ingen vet hvem er).

Ser dere kappen helt til høyre?

De to gjenværende kryptene i god stand, takket være det arbeidet som ble gjort på 1980-tallet. Det fins ikke maken noe sted her til lands. I dag har jeg vært på omvisning i kryptene. Det var en del folk, derfor stilte jeg meg i en krok og ventet til alle hadde vært innom og sett, for jeg ville ha gode bilder uten andre mennesker bøyd over sarkofagene.

Mechlenburgs krypt.

Da jeg ble alene og skulle ta bilder, kom plutselig en ung dame inn i Mechlenburgs krypt. Jeg hørte ikke hun kom, hun var helt lydløs, kledd som om hun levde i en annen tid. Hvitt hår, helt blek i huden. Hun hadde blodrød kappe og antrekk under som var som om det var fra en gammel film. En stil fra før forfedres tid. Hun hadde svarte hansker, tok på sarkofagene og brukte god tid. Så forsvant hun lydløst ut igjen. Jeg knipset bildene mine og gikk ut av krypten til de andre som var på omvisning. Der var ingen i rød kappe.

Det ukjente barnet.

Jeg gikk til busstoppet i Knoffsgate for å ta bussen hjem. Plutselig satt denne jenta, med sin blodrøde kappe, på benken ved siden av meg. Like lydløs. Det kom flere til stoppet, men ingen så på henne eller ga henne oppmerksomhet. Besynderlig rart mtp hvordan hun var kledd. Det var som hun ikke var der, men hun var der. Jeg tok bilde av henne. Enda mer mystisk var det at hun hele tiden holdt en hånd ut. Hun holdt noe i hånden, hvite krystaller. Så ble hun bare borte igjen, som om hun aldri hadde vært der. Det var creepy, veldig creepy…

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#strømsøkirke #strømsø #knoff #danielknoff #bunny #bunnytrash

Har du sett ekte Regnbue-ekorn?

Jeg skvatt litt da jeg kom over bilde av dette regnbueekornet. Jeg tenkte først at det ikke var ekte, men at det var noen som hadde laget dette ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Men jeg måtte jo søke det opp, nysgjerrig som jeg er, og da fant jeg at det er ekte, og at det er en del av den, en hovedartikkel, og noen underarter. Jeg synes dette var kjempemoro å finne ut av, jeg synes ekorn er helt nydelige, blant mine favoritter av dyr i verden, og elsker at vi har dem i norsk skog, og også her i Drammen hvor jeg bor. Dessverre har vi ikke akkurat dette ekornet, men håper at jeg en dag får sett og opplevd det i virkeligheten.

Dette er det indiske kjempeekornet eller Malabar-kjempeekornet (Ratufa indica) som er en stor, flerfarget treekornart som er endemisk for skoger og skogsområder i India. Det er et dagaktivt, trelevende og hovedsakelig et planteetende ekorn. Noen kaller det regnbue-ekorn, på grunn av dets fantastiske farger.

Som sagt, denne arten er endemisk for India, med deler av utbredelsen i Ghats og Satpura-fjellkjeden så langt nord som Madhya Pradesh. Ekornet finnes i høyder på 180–2300 meter i tropiske løvskoger, da gjerne nært elvebredder, og i fuktige eviggrønne skoger og skogsområder. Det hekker vanligvis i høyere trær med en gjennomsnittshøyde på 11 meter, for å unngå rovdyr.

Det indiske kjempeekornet er et av de største ekornene, med en hode- og kroppslengde på 25–50 cm, en hale som er omtrent den samme eller noe lengre, og en vekt på 1,5–2 kg, men sjelden opptil 3 kg. Gjennomsnittet for begge kjønn er omtrent 36 cm i hode- og kroppslengde, 45 cm i halelengde og 1,7–1,8 kg i vekt.

Den har et iøynefallende en-, to- eller tretonet fargevalg. Fargene som er involvert kan være hvitaktig, krembeige, gulbrun, brun, rustrød, orange, rødbrun, brun, mørk selbrun, lilla eller svart. Undersiden og forbena er vanligvis kremfarget, og hodet kan være brunt eller beige, og det er en karakteristisk hvit flekk mellom ørene. Ellers avhenger fargene av underartene.

Ratufa indica indica finner man i de nordlige og sentrale vestlige Ghats fra rundt Mumbai til Karnataka. Dens øvre deler og basale halvdel av halen er rik rødbrun eller rødbrun, deler av halen er hvitaktig eller gulbrun. Av og til kan det være noe svart ved skulderen eller helt ved haleroten.

Ratufa indica centralis lever i det sentrale og østlige India, særlig i Satpura-fjellkjeden og øst i Ghats. Den er relativt liten og skiller seg ytterligere fra Ratufa indica indica ved sin svarte skulderregion, svarte hale bortsett fra den bleke spissen, og noen ganger svarte rumpe.

Ratufa indica dealbata finnes i sørlige Gujarat, men det er noen år siden de sist ble observert, og den er muligens utryddet. Dette er en svært særegen, blek underart som generelt er kremfarget med en hvitaktig hale og brune ører. Den bør ikke forveksles med ekte albinoer, sjelden registrert hos det indiske kjempeekornet, som er hvitere og har rosa øyne i motsetning til Ratufa indica dealbata.

Ratufa indica maxima: er fra sør i vestlige Ghats. Den ligner en stor Ratufa indica centralis, men med mer omfattende svart i skulderregionen og på rumpen, og en nesten helt svart hale (ingen blek spiss). Det er ofte en svart ryggstripe som forbinder den svarte skulderregionen og rumpen.

Det heter seg å være 10 arter/underarter av dette fantastisk flotte ekornet. Dette var altså noen av dem.

Det indiske kjempeekornet, eller regnbueekorn om du vil, er en art som bor i øvre del av kronene i trærne, altså helt i toppene, og som sjelden forlater trærne. De trenger høye, kraftig forgrenede trær for å bygge reir. De beveger seg fra tre til tre med hopp på opptil 6 meter. Når det er i fare, «fryse» det  ofte eller flater seg ut mot trestammen, i stedet for å flykte. Altså, det blir stivt som om det er utstoppet, og gjør seg til en del av treet. Deres verste fiende er rovfugler som ugler og leoparden.

Regnbueekorn er mest aktive tidlig om morgenen og om kvelden, og hviler midt på dagen. De er vanligvis ensomme dyr som bare kommer sammen for å yngle. Arten antas å spille en betydelig rolle i å forme økosystemet i sitt habitat ved å delta i frøspredning. Kostholdet inkluderer frukt, blomster, nøtter og trebark. De kan også spise insekter og fugleegg.

Disse fargerike ekornene lever alene eller i par. De bygger store kuleformede reir av kvister og blader, og plasserer dem på tynnere grener der store rovdyr ikke kan komme til dem. Disse reirene blir iøynefallende i løvskoger i den tørre årstiden. Et individ kan bygge flere reir i et lite skogsområde som brukes som soveplasser, hvorav ett brukes som oppvekstplass.

Fangst av det malaysiske kjempeekornet, en nær slektning, har indikert fødsler i mars, april, september og desember. Ungene veier 74,5 g ved fødselen og har en lengde på 27,3 cm.

Jeg mener, hvor fantastisk er ikke naturen med ekorn så fargerike at de ser ut som om det har hoppet rett ut av et maleri? De nydelige fargene gjør det ikke bare vakkert … de hjelper det å gli inn i det flekkete sollyset i tette trekroner, og holder det trygt mot rovdyr.

Malabar-kjempeekornet er statsdyret i Maharashtra, og dets utrolige utseende fortsetter å fengsle naturelskere over hele verden. Jeg ble altså helt betatt!! Ble du?

Andre morsomme dyr å lese om: «Den vakre snø-feen», «Dette er Axolotl», «Hils på svartfotkatten», «Dette er Tenrecs», «Portugisiske krigsskip» og den mytiske «Chupacabra».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny  MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#regnbueekorn #indiskkjempeekorn #malabarkjempeekorn #dyr #bunnytrash #bunny

Blåsalvie.

Blåsalvie (Salvia patens) gentianasalvie (genetisk sage) eller spredende salvie (spreading sage), er en blomstrende plante som er hjemmehørende i et stort område i det sentrale Mexico. Denne urteaktige stauden ble introdusert i hagebruk i 1838 og popularisert hundre år senere av den irske gartneren og botanikeren William Robinson (1838-1935).

Blåsalvie er knollformet og lett å løfte opp for overvintring i et drivhus. De vanligste variantene blir 30–60 cm høye og brede, og er dekket med hastigformede mistelteingrønne blader. Blomsterstandene blir 15 til 30 cm eller lengre, og stiger godt over bladene. 2,6 cm rene blå blomster er plassert langs blomsterstanden, med en 1,3 cm grønn beger som bidrar til blomstenes attraktivitet.

Det latinske spesifikke tilnavnet patens betyr «spredende».

Blåsalvie blir ofte behandlet som en ettårig plante av gartnere på grunn av dens følsomhet for hard frost, og bedplanter settes ofte ut om våren. Varianter har blitt utviklet med farger som spenner fra hvit til lilla til forskjellige nyanser av blått. Frø fra Nederland har vært tilgjengelige siden 1990-tallet for rike farger og storblomstrede varianter.

Arten og kultivaren ‘Cambridge Blue’ har vunnet Royal Horticultural Society’s Award of Garden Merit.

William Robinson roste arten i 1933-utgaven av The English Flower Garden som «utvilsomt den mest strålende i dyrking, overgått av og tangert av få andre [hage]blomster». En samlertur til Mexico i 1991 ledet av James Compton oppdaget en 1,8 m høy variant med store dypblå blomster som er tilgjengelig som ‘Guanajuato’.

Velg en solrik plassering. Dette er viktig for maksimal blomstring og kompakt vekst. Bruk en veldrenert, næringsrik jord. Salvie trives best når jorden tørker lett opp mellom vanningene. Vann jevnt og godt, men la planten tørke litt opp mellom vanningene. I potter kan du gi svak flytende næring annenhver uke i vekstsesongen, men stopp til slutt i august. Vær nøktern med gjødsel, spesielt nitrogen, da for mye kan gi svak vekst. En svak dose organisk fullgjødsel om våren og litt kompost kan være nok.

Blåsalvie har knoller og kan ikke overvintres ute i Norge. Grav opp plantene etter første frost, og oppbevar knollene innendørs på et mørkt og kjølig sted, lignende georginer. Når du planter dem ut igjen neste vår, kan du vanne forsiktig. Beskjær planten tidlig på våren ved å kutte skuddene ned til cirka 5 cm. Etter beskjæringen vil planten få nye spirer og vokse buskete. Blomstrer fra juli til september.

Andre salvier: «Praktsalvie», «Meksikansk salvie» og «Høstsalvie»

Sjekk gjerne ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#praktsalvie #salvie #bunnytrash #bunny

Halskjede med stjernetegn + visdomsord og personlig hilsen.

Hei alle sammen. Her har jeg noe kult å tilby dere og jeg håper dere slår til. Som dere ser av bildene her så sitter jeg med noen skjøre, men vakre halskjeder med stjernetegn. Hver halvkule på hvert av smykkene er hvordan stjernene er plassert i ditt stjerntegn. Disse halskjedene kan dere kjøpe hos meg for en billig penge.

Ikke nok med det, med hvert halskjede kommer noen visdomsord (eller spådom) fra «Klarsynte Kathinka» og en personlig hilsen fra sjefskaninen himself, Bunny.

Er du nysgjerrig på fremtiden, kjærlighet, jobb og karriere? Da kan det være litt kult med noen visdomsord eller en spådom fra «Klarsynte Kathinka», ikke sant? Men det innebærer at du sender best mulige opplysninger om når du ble født. Det beste er dato med nøyaktig klokkeslett. Om du ikke vet nøyaktig tidspunkt kan du skrive tid på døgnet, så nært det lar seg gjøre. Men dato holder også lenge: dag, måned og år.

Halskjedene er skjøre, men vakre. De har god energi og tydelige stjernebilder. Jeg har selvsagt et selv som skal brukes til spesielle anledninger. Under ser dere alle stjernetegnene, de kommer i skinnende små folieposer og hvert koster kun 76 kroner. Dette inkluderer visdomsord/spådom, personlig hilsen og frakt! Altså, nesten gratis for en så fin pakke som dette!!

 

Væren (21. mars – 19. april)

Tyren (20. april – 20. mai)

Tvillingene (21. mai – 20. juni)

Krepsen (21. juni – 22. juli)

Løven (23. juli – 22. august)

Jomfruen (23. august – 22. september)

Vekten (23. september – 22. oktober)

Skorpionen (23. oktober – 21. november)
Skytten (22. november – 21. desember)

Steinbukken (22. desember – 19. januar)

Vannmannen (20. januar – 18. februar)

Fiskene (19. februar – 20. mars)

Dette er jo også kjempefine halskjeder å gi som gave til en venn, et vennskapssmykke!!

Det er bare å kontakte meg og fortell hvor mange halskjeder dere ønsker, og hvilke stjernetegn. Husk at for å få visdomsord/spådom bør Klarsynte Kathinka få best mulige opplysninger om tidspunkt om når du, eller dine venner, ble født.

Prisen er uansett kun 76 kroner med frakt. Ved flere halskjeder i samme sending blir det +52 kr for hvert kjede og det som følger med. Dere vippser med adresse og halskjedene sendes fortløpende som brevpost.

Dette er ganske så begrenset, har ikke så veldig mange halskjeder, og jeg har ikke Kathinka tilgjengelig så veldig lenge, men hun er er nå. Så ikke nøl, ta kontakt hvor du måtte ønske. Jeg er lettest å nå her på blogg, men dere kan sende email: [email protected], jeg er også på messenger, og om dere har mitt mobilnr, send gjerne sms. Hva dere selv synes er best.

Smykkene er som sagt skjøre og vakre, de bringer god energi, men de er ikke for barn, og ingen garanti iht nikkelallergi. Dette er enkelt, ikke edelt metall, men jeg tror dere vil elske dem likevel. Vi tastes!! – Bunny 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#stjernetegn #halskjede #visdomsord #spådom #klarsyntekathinka #bunny #bunnytrash

Aborten alle skal mene noe om.

Ingrid Olina Hovland (KrFU) fra Stavanger har satt fart på debatten om abort etter voldtekt. Kanskje er det en bra ting?

Det er liksom overalt nå, denne diskusjonen om abort etter voldtekt. Det er et sårt tema som jeg har lite lyst å involvere meg i, jeg mener det handler om omstendigheter, og jeg mener det er kvinnen selv som bestemmer. Jeg har også våget meg å si at tre måneder for å utføre aborter bør være en grense, dette med 16 uker og så videre, da har det utviklet seg til å bli et lite menneske. Men selvsagt det er liv før det, men den som skal bære frem er også et liv, så det er jo komplekst. Likevel, en får jo mange tanker når debatten står på og en ser argumentene til folk.

En kommentar jeg leste var fra en operasjonssykepleier, hun skriver at hun har innsyn i denne problematikken både fra sin tid som operasjonssykepleier på en Kvinneklinikk ved et universitetssykehus, og som jordmor. Hun skriver at dette skal overhodet ikke diskuteres politisk, dette skal kvinnene bestemme 100% selv. Hun mener at når politikere skal mene noe om dette er det betenkelig. Hun forklarer videre at ikke alle kvinner reagerer likt på å bli gravide etter voldtekt, noen klarer å snu blikket innover og tenke at barnet er uskyldig, og at de etter mye støtte og mange samtaler velger abort eller å føde barnet. Andre kvinner hater virkelig hver time, hvert minutt de har et uønsket foster i magen. Noen har vært utsatt for incest fra bestefar, far, bror eller onkel. De er helt ødelagt av det de har vært utsatt for. Hun sier at selvsagt skal kvinnene selv bestemme hva de gjør. Å mene noe om en slik situasjon når man ikke aner hvordan det er, er rett og slett ikke mulig. Menn som voldtar har en adferd og innstilling til vold som er uønsket. Hun avslutter med å si at vi må også ta det med i vurderingen at slik tilbøylighet kan nedarves.

Jeg vil også legge til at i verste fall kan det også være slik at et tankesett hvor kvinner ikke skal få bestemme selv, faktisk på en måte kan legitimere voldtekt. Det finnes jo også kulturer hvor kvinner ikke har rettigheter, og hvor de faktisk blir voldtatt på «lovlig vis». Jeg kjenner kvinner som er blitt tvangsgiftet og misbrukt og har måttet føde flere barn før de var ferdig med tenårene. Det er voldtekt det også. Vi har importert mange med slik «kultur» til Norge, og det virker skummelt om dette skal bli et slikt land hvor voldtektskultur er greit, at kvinner ikke skal kunne ha samme frihet som menn, men være undertrykkede, tildekkede, husslaver og fødekasser.

Noen mener at dette med abort etter voldtekt burde være et ikke-tema. Der er jeg ikke enig. Fordi det er store mørketall på overgrep, og det burde snakkes mer om hvem som begår disse voldtektene. Det er mange som slipper unna straff etter å ha voldtatt. Skal disse voldtatte kvinnene i tillegg til å føde barn etter voldtekt også være nødt til å forholde seg til voldtektsmannen i over 18 år, eller resten av livet?

Vi må aldri akseptere denslags, vær så snill!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#voldtekt #incest #islam #tvangsekteskap #ukultur #kvinnersrettigheter #bunny #bunnytrash

Meksikansk salvie.

Meksikansk salvie (Salvia Mexicana)) er en urteaktig, buskaktig staude som er hjemmehørende i et stort område av det sentrale Mexico, og vokser i høyder fra 800 til 2600 meter. Den vokser i tropiske områder i sør og tørre subtropiske habitater i nord, ofte i skogkanten.

Salvia mexicana blir 0,9 til 2,7 meter høy og 0,9 til 1,2 meter bred i dyrking, med blader som varierer fra mellomgrønne og snauhårede til grågrønne med korte hår. Blomsterstandene varierer også i lengde og størrelse på blomsten. Fargen på blomster og beger varierer fra midnattslilla til lillablå. Blomstene blomstrer på sensommeren i kranser som produseres rikelig i flere måneder.

De tidligste registreringene av Meksikansk salvie i hagebruk begynner på 1970-tallet i flere botaniske hager. En populær kultivar er ‘Limelight’ (det er den på bildene), samlet i delstaten Querétaro, som har fiolettblå blomster med store chartreuse-grønne beger. ‘Lollie Jackson’ er en kompakt kultivar; ‘Ocampo’ er en oppreist kultivar som vokser til 2 meter, begge selges ofte i planteskoler.

Meksikansk salvie trives best i fullt sollys, så plassér den på et sted der den får minst 6 timer med sol hver dag. Bruk en veldrenert jordblanding. En kan bruke avløpsbedret pottejord eller lage en blanding med sand for å sikre god drenering. Vann moderat. La jorden tørke lett ut mellom vanningene, da for mye fuktighet kan føre til råte. Vann planten grundig, men unngå å la den stå i vann. Mexicansk salvie foretrekker varme temperaturer, men kan tåle temperaturer ned til 0 °C. Beskytt den mot frost.

Beskjær planten etter blomstring for å oppmuntre til ny vekst og bedre form. Fjerning av visnede blomster kan også hjelpe til med å forlenge blomstringsperioden. Bruk en balansert, vannløselig gjødsel hver 4-6 uke i vekstsesongen for å understøtte sunn vekst. Denne salvien kan formeres via stiklinger om våren eller ved frøsåing.

Med riktig stell vil Mexicansk salvie blomstre rikelig og være en vakker tilføyning til hagen eller på terrassen. Blomstrer hele sommeren fra juni til september.

Andre salvier: «Praktsalvie» og «Høstsalvie»

Sjekk gjerne ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#meksikansk #salvie #bunnytrash #bunny

Har du sett disse??

Har du sett tredje sesong av serien «Monster» som er «historien om Ed Gein»? Jeg hadde såvidt begynt på serien da jeg fikk melding fra ei venninne som lurte på om jeg hadde sett den. På daværende tidspunkt hadde jeg bare sett halve første episode. Hun fortalte at hun hadde begynt, men tatt pause, at hun kunne bare se litt om gangen.. hun «fikk sånn ekkel følelse» og klarte ikke spise når hun så på.

Jeg vet ikke jeg, men jeg måtte le litt. Hvem tenker i det hele tatt på å spise noe som helst når man ser en serie som handler om en beryktet seriemorder som i tillegg til å drepe, stjal lik fra graver og brukte delene til å lage masker, klær og møbler? Han lagde også belter av brystvorter, og brukte hodeskaller som suppetallerkener. Altså, jeg mener..

Nå har jo jeg faktisk hatt en lang serie av innlegg med krim fra virkeligheten hvor massemordere, seriemordere, voldtektsforbrytere og kannibaler var en del av det. Deriblant har jeg skrevet om Edward Theodore Gein. De fleste gangene snuppen min og jeg er på kino sammen, så er det skrekk, grøss, blod og gørr som er på skjermen. Ikke fordi det er hva jeg foretrekker, men fordi det er hva snuppen min liker å se på kino, mens jeg er mer allsidig. Men jeg er ganske herdet nå. Og jeg liker biografier, dokumentarer og denslags. Jo mer galskap, desto mer fascinerende. Derfor også interessen for ideologien islam, sekter og kulter. Intet er mer grusomt enn islam, og det er jo ikke grenser for hva Muhammed gjorde, hvor bestialsk og grusom han var, og hvordan dette har påvirket menneskeheten.

Ed Gein påvirket mange nok han også, der var seriemordere som kopierte han, og det er en hel rekke filmer inspirert av han. Jeg har skrevet litt om det i innlegget «Sannheten om Nattsvermeren».

Men tilbake til serien på Netflix, «Monster: Historien om Ed Gein» med Charlie Hunnam (Sons of Anarchy, Cold Mountain, Queer as Folk) i hovedrollen, og Laurie Metcalf (Jakten på Susan, Roseanne, Big Bang Theory) som hans mor. Jeg ble litt skuffet, det gikk litt for tregt for meg. Når jeg ser en serie så ser jeg flere episoder etter hverandre, men underveis i denne sovnet jeg av flere ganger. Eneste som var skikkelig ekkelt kom ikke før i episode 6, og det er 8 episoder. Jeg synes første sesong av Monster, som handlet om Jeffrey Dahmer var mye bedre, samme med sesong to som var om brødrene Menendez. Det som reddet denne tredje sesongen var skuespillerprestasjonene til Metcalf og Hunnam. Det må jo vanke noen gjeve priser etter dette, for fy faen de presterte! Terningkast 4.

Så vil jeg nevne «Hacks» en serie med to sesonger på Netflix som jeg bare begynte å se fordi jeg ble rådløs, jeg fant ikke noe annet å se, jeg er en liten serie-hore skjønner dere. Så da ble det «Hacks» som handler om en verdensberømt stand-up komiker som har hatt stor suksess hele sitt liv, som nå på grunn av sin alder gjerne blir sett på som en «has-been» som burde pensjonere seg. Utsatt for aldersdiskriminering i sine beste år etter å ha vært utsatt for kvinnediskriminering da hun startet sin karriere, så har ikke denne damen noen intensjoner om å kaste inn håndkleet. Hun leier inn en yngre kvinne til å hjelpe seg skrive gode vitser til et nytt stand-up show, og sammen reiser de rundt for å få dette opp og gå. Jean Smart spiller hovedrollen som Deborah Vance i denne serien, og det kommer etterhvert to sesonger til på Netflix. Koselig serie – terningkast 4.

Men så til serien jeg virkelig vil anbefale. Den er norsk, og den overrasket meg. Etter 5 sesonger med «Pørni» på Netflix har nå Henriette Steenstrup inntatt ny rolle som eldst i en søskenflokk på 5, hvor hun selv er, «syk i hodet», slik jeg ser det. Vet ikke jeg.. er jo bare 1 sesong, men en sesong nummer 2 kommer, det er bekreftet. Men om Steenstrup er narsissist, psykopat eller whatever, er opp til dere å bedømme. Yngste jenta i søskenflokken spilles av Vivild Falk Berg, som spilte Steensrups eldste datter i «Pørni». Begge disse har bedre karakterer og gjør enda bedre prestasjoner i denne serien enn i «Pørni».

Serien er selvsagt «Nepobaby», man kan se den på TV2 Play. Den handler om Emma (Vivild Falk Berg) som får livet snudd på hodet når hun går fra å være en helt vanlig jente til å bli arving i en av Norges eldste og mest formuende rederifamilier. Hennes ukjente far viser seg å være en av Norges rikeste redere, og som på dødsleiet bestemmer seg for å innlemme henne i sitt testamente. Men hun arver mer enn aksjer: Hun arver en helt spesiell familie. Terningkast 5, en sterk sådan. Og jeg gir ikke femmeren fordi jeg har jobbet med Steenstrup i filmen «Barn», den filmen er ikke i nærheten av så god som «Nepobaby». Slik jeg ser det.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#serie #monster #edgein #netflix #hacks #tv2play #nepobaby #undeholdning #bunny #bunnytrash

Når en gutt blir oppdratt jente, da Bruce ble Brenda.

Under påvirkning fra USA blir transideologi mer og mer diskutert her i Norge, og jeg selv har bekjente som har startet såkalte «kjønnskorrigeringer» på sine barn, med det mener jeg å la sine barn starte prosessen for å endre barnets kroppslige og/eller juridiske kjønn. Ofte påstår foreldre at det er barnet selv som ønsker denne kjønnskorrigeringen fordi barnet føler seg ikke vel i egen kropp, at barnet identifiserer seg ikke som det kjønnet det er født som.

Personlig mener jeg at barn ikke skal kunne ta avgjørelser som dette, at slike inngrep må en selv være voksen for å ta for seg selv, og at foreldre som tillater dette gjør en stor feil. Men det er min mening, alle er rett i å ha sin mening. Jeg har likevel respekt for den/de det gjelder som har endret kjønn, og jeg har gjennom årene hatt flere gode venner som er transpersoner.

Med det sagt så ble jeg sittende i formiddag å se på en kort dokumentar som startet i 1966 da det canadiske ekteparet Janet og Ron Reimer tok med seg tvillingguttene sine Bruce og Brian til sykehuset for å få dem omskåret. Det var ikke på grunn av noe religiøst at denne avgjørelsen ble tatt, og det var ikke noe uttrykt ønske fra barna, det var de for unge til, de var bare babyer. Men tvillingene led av fimose, som innebar at forhuden var så trang at de blant annet hadde problemer med å tisse. Avgjørelsen ble tatt etter rådføring og konsultasjoner med helsepersonell. Det var altså en lege som hadde anbefalt omskjæring, og dette var en vanlig praksis der på den tiden.

Operasjonen skulle skje på St. Boniface, som var et anerkjent sykehus som den gang hadde eksistert i nesten 100 år den gang allerede. Vanligvis ville inngrepet bli gjort av en erfaren lege innenfor omskjæring, men av en eller annen grunn var ikke denne personen tilstede. Det ble istedenfor en allmennlege som måtte gjennomføre inngrepet.

Det er mange uklarheter i hva som skjedde under inngrepet, men at noe gikk veldig, veldig galt er helt sikkert. Penisen til Bruce ble brent under inngrepet, og legene turte ikke å omskjære Brian.

Skadene var så store at de ikke kunne rettes opp igjen. Legene ønsket å gi Bruce en kunstig penis en gang rett før han skulle begynne på skolen. Forskningen var ikke kommet så langt på dette området den gangen. Operasjonene ville bli mange, og det kosmetiske og funksjonelle var lite lovende.

Nesten ett år senere så Ron og Janet et tv-program hvor en av gjestene var Dr. John Money, en av de mest respekterte kjønnsforskerne i verden. Han fremsto som en svært karismatisk person og snakket om den fantastiske utviklingen Johns Hopkins Hospital i Baltimore hadde hatt når det gjaldt kjønnsskifte. En transperson var også blant gjestene.

I dag hvor kjønnskifte er et relativt vanlig tema, kan det være vanskelig å forstå hvor fjernt dette tv-programmet var på 1960-tallet. For Janet og Ron var imidlertid programmet så overbevisende at de skrev et brev til Dr. Money. Kort tid etter kom et optimistisk svar med beskjed om at de måtte reise til Baltimore straks.

Dr. Money mener selv at han brukte ikke-tekniske ord, diagrammer og fotografier av barn som hadde blitt kjønnsoperert, da han møtte Ron og Janet for første gang. Han forklarte at deres barn kunne få en helt funksjonell vagina. Han forklarte også at Bruce, hvis han ble gjort om til en jente, ikke ville kunne få barn, men at han ville utvikle seg psykologisk som en kvinne og bli tiltrukket av menn. Det han mente var at barn ikke identifiserer seg naturlig med sitt kjønn, men at det blir lært. Sier du til et barn, uansett kjønn, at det er en jente, så vil barnet identifisere seg som jente. Selv om det er et biologisk guttebarn. Og sier du til et jentebarn, at det er gutt, så vil barnet identifisere seg som gutt.

Leger ved Johns Hopkins Hospital hadde tidligere utført kjønnsoperasjoner på tvekjønnede barn, altså barn født med både hannlige og hunnlige kjønnsorganer, men aldri på noen barn som var født gutt med normale kjønnsorganer og nervesystem. Ut fra Dr. Moneys skriftlige uttalelser fra disse møtene med ekteparet Reimer, er det uklart om de forstod at en slik prosedyre bare var på et eksperimentelt nivå.

I ettertid har Ron og Janet Reimer uttalt at dette var noe de ikke skjønte fullt ut der og da. De husker i hovedsak Dr. Moneys overbevisning om at prosedyren ville bli en suksess. At legen «pushet» for å få dette gjennomført.

Oppdratt som Brenda til venstre – David til høyre.

Eksperimentet innebar at Bruce som toåring måtte gjennomgå en klinisk kastrering og kjønnsorganoperasjon. Deretter ville det følge et tolv års program med sosial, mental og hormonell tilpasning for å gjøre forvandlingen fullstendig, både fysisk og psykisk. Foreldrene fikk streng beskjed om å aldri fortelle noen om operasjonen, ikke en gang til barnet som ble utsatt for eksperimentet.

Ved hjelp av guttebarnets eneggede tvilling gav eksperimentet en innebygget kontroll- funksjon. Det kunne ikke bli bedre: genetisk lik, med penis og testikler intakt og oppdratt som en gutt. John Money ville en gang for alle kunne påvise at kjønn var så flytende at endringer i barneoppdragelsen, samt noen operasjoner, kunne gjøre en gutt til jente, samtidig som tvillingbroren utviklet seg som gutt. Hvis Dr. Money kunne bevise dette, ville det dele den psykologiske verdenen innenfor kjønnsforskning i to.

Etter at guttebarnet, som opprinnelig het Bruce ble operert, fikk han navnet Brenda, og foreldrene fikk som nevnt streng beskjed om å aldri fortelle noen om operasjonen, ikke engang til Brenda selv. Derfra begynte ting å gå galt nesten umiddelbart. Brendas mor Janet forteller om en episode hvor hun skulle prøve å kle på Brenda en kjole, men Brenda reiv den av seg i trass. Brenda ble mobbet på skolen, hun ble også truet med kniv av noen gutter.

Både Brenda og broren måtte også gå i terapi hos denne Dr. John Money som hadde pushet foreldrene til å være med på eksperimentet om å endre guttebarnet Bruces kjønn, til å bli jentebarnet Brenda. Ifølge dokumenterte kilder så utviklet disse terapitimene seg til å bli dypt traumatiske opplevelser for de to barna. De måtte blant annet se på seksuelle bilder, kle seg nakne og utføre seksuelle rollespill. De skulle læres at Brian var gutt, og Brenda var jente.

Midt oppi dette la denne legen, John Money frem studien som en stor suksess. Saken ble omtalt i den medisinske litteraturen som en ubetinget suksess. Times Magazine rapporterte at studien ga sterk støtte for at konvensjonelle mønstre for maskulin og feminin atferd kunne endres. Enda i dag eksisterer støtte til denne kjønnsodeologien, en overbevisning om at barns kjønn er så flytende at endringer i barneoppdragelsen kan gjøre gutt til jente, og jente til gutt, etter hva man ønsker. Lærebøker innenfor medisin og samfunnsfag begynte faktisk etter inngrepene og behandlingen av Reimer-tvillingene å inkludere studien. Kjønnsskifte på barn ble standard behandling, standard prosedyre, for nyfødte med skader eller uregelmessigheter kjønnsorganene.

Men virkeligheten var en helt annen enn hva som ble fremstilt i medisinsk litteratur og lærebøker, hva som ble skrevet i Times Magazine og denslags. Brenda hadde prøvd å begå selvmord allerede før hun nådde tenårene og hun nektet å gjennomgå flere operasjoner. Det kom til et punkt hvor hun sa, og foreldrene skjønte at hun mente det: «one more time and I’m going to kill myself».

Legen bak eksperimentet, John Money, forsvant gradvis ut av livene deres, men Brenda fortsatte å gå til psykiatrisk behandling. Hun var så forvirret, traumatisert og i psykisk villrede, at foreldrene kunne ikke blitt mer bekymret. Etter en av disse behandlingstimene hos psykiater fortalte Brendas far henne hele historien. Dette var i 1980, tvillingene var født i august 1965, så Brenda var med andre ord blitt 15 år da hun endelig fikk sannheten.

Fra den dagen Brenda fikk vite sannheten begynte hun å bli gladere, hun forstod seg selv bedre. Utviklingen som hadde funnet sted innen peniskirurgi, gjorde det også etterhvert mulig for Brenda å få en penis som fungerte som normalt, og Brenda byttet navn til David. Ikke Bruce som var navnet da hun ble født, men David, og da han var 23 år, møtte han Jane som han giftet seg med kort tid etter. I 2000 gikk han ut offentlig med historien sin. Men gleden, oppturen skulle vise seg å være kortvarig. Plutselig gikk alt galt igjen..

Broren til David, Brian tok livet sitt med en overdose av medisiner i 2002. Dette som direkte årsak til familiens bakgrunn og at historien var blitt offentlig allemannseie. David følte seg ansvarlig for brorens selvmord siden det var han som hadde gått offentlig ut med familiens historie. Dette medførte depresjon og problemer i hans ekteskap, og det endte med at Jane og David skilte seg. Det var enden på Davids liv.

Med sin brors selvmord på samvittigheten og et havarert ekteskap, tok også David sitt eget liv, to år etter sin bror, og to dager etter han mottok skilsmissepapirene. Han skjøt seg selv, kun 38 år gammel. To år senere igjen døde John Money, legen som ødela denne familiens liv med sitt grusomme eksperiment, etter sin transideologi hvor han mente at barns kjønn er så flytende at en kan oppdra barn til å bli det kjønnet man ønsket. Han uttalte seg aldri om David etter at David gikk ut med historien.

Rart at enda i dag bedrives og gjennomføres slike eksperimenter på barn, med foreldres påvirkning og tillatelser. Jeg står med min mening, det er to kjønn, gutt og jente, og du er hva du blir født som. Barn har rett til å vite hvem dem er, og en skal ikke tulle med eller forsøke endre det naturlige. Man skal elske barna sine som dem er og oppdra dem til å elske seg selv som dem er, akseptere sitt eget kjønn og legning. Å eksperimentere med barn på denne måten kan, som historien viser, få langt verre utfall enn det man hadde sett for seg, eller ønsket seg.

Jeg mener, når det kommer til egen kropp, det å skifte kjønn, det er en avgjørelse en selv må ta, som et modent voksent menneske. Ingen voksne skal bestemme slikt for noe barn, og intet barn skal kunne ta en slik avgjørelse for seg selv. Hva mener du?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#trans #bunnytrash #bunny