Judastre (Cercis siliquastrum) er et vakkert løvfellende tre som tilhører familien Fabaceae. Treet har sin opprinnelse i Sør-Europa og Vest-Asia, men har også blitt introdusert og dyrket i andre deler av verden på grunn av sin vakre blomstring.
Judastre tilhører erteblomstfamilien (fabaceae) og blir mellom 5 og 9 m høyt. Barken har fine furer. Bladene er enkle, helrandede, håndnervede og avrundede med hjerteformet basis. Blomstene sitter på eldre greiner men i hovedsak på selve stammen. Blomstringen begynner før eller samtidig med løvsprett om våren. Blomstene er purpurrosa, noen ganger, men mer sjeldent blir de hvite. Blomstene er 15–20 mm lange, begeret er klokkeformet med butte «tenner».
Treet har en rund og tett krone, og barken er gråbrun og glatt når det er ungt, men blir mer furet med alderen. Bladene er hjerteformede og glinsende, og er omtrent 7-12 cm lange. Frukten er en rødbrun, flat belg som er 7–10 cm lang og 1,5 cm bred.
Etter blomstringen produserer arten langstrakte, flattrykte frukter som er ca. 10-15 cm lange, og som modnes om høsten. Fruktene har en flat og rund form, og inneholder vanligvis 6-10 frø. Judastre trives best i en godt drenert, kalkrik jord, og bør plantes i full sol eller delvis skygge.
Judastreet vokser i steinete åssider og kratt. Det forekommer naturlig i det sentrale og østlige middelhavsområdet, men er vanlig dyrket og naturalisert i Spania, Portugal, Kaukasia og Krim. Det kan plantes på gode steder i Danmark og Sør-Sverige, men er for lite hardført til å brukes i Norge. Det finnes selvfølgelig unntak, det har noe med at den som intet våger, intet vinner!
Judastre elsker full sol til delvis skygge, dyrkes lett i godt drenert jord. Fungerer best i moderat fruktbar jord med jevn fuktighet. Den beste blomsterproduksjonen oppnås i full sol, men delvis skygge er best i varmt sommerklima. Trenger en vinterkuling før blomstene setter seg skikkelig.
Navnet judastre kommer fra myten om at Judas Iskariot hengte seg i et slikt tre og at treet derfor rødmer av skam.
Noen sier også ‘Orientjudastre’. Har dere noen gang sett dette treet i Norge? Flott altså!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Tiden bare suser avsted når en har det gøy, koser seg og lever. Nå snakker jeg om å LEVE, ikke bare eksistere. Eksistere gjør vi jo alle, leve er jeg usikker på om vi alle gjør.
Dette er siste ferieuken til snuppen min i sommermånedene. Han har delt opp ferien slik at vi kan finne på noe ekstra gøy sammen senere i år. Reise et sted. Kanskje et nytt sted? Vi får se, fokuserer på her og nå, og som sagt, siste sommerferieuke for denne gang.
Hellige kaninmåne hvor vi har koset oss, og mest kos og moro har det vært å være i Alanya, Tyrkia, igjen. Og en tur til Montebello Camping ved svenskegrensen. Men et siste høydepunkt skal det bli, og det blir kommende helg. Pride-paraden i Oslo.
I dag har vi vært på Gulskogen senter, gått til og fra, passerte 20 000 skritt, det vil si 1,4 mil. Der har vi handlet litt småtterier til helga. Snuppen min tar helt av på disse greiene her, han elsker å kle seg ut og påta seg karakterer, så han blir nok et skue for seg selv neste helg. Pride i fjor sommer så var det utallige mennesker som stoppet opp og ville bli avbildet med han. Flere aviser og tv-kanaler var også veldig på og ville avbilde og filme han.
Vi kan jo ikke kle oss likt i år som i fjor, så da har han både bestilt diverse, og kjøpt masse ting og tang på senteret i dag. Jeg har også handlet litt, og dere ser på øverste bildet hva. Jeg har kjøpt Mac’n Cheese med fire oster, hårbleiking, hårfarge, rosa hatt med paljetter, en svart singlet som er hullete, altså den ser ut som den er heklet eller sådan. Og jeg har kjøpt glitrende sølv-neglakk.
Har sånn halvveis en plan om hvordan jeg skal se ut til helga i Oslo. Blir nødvendigvis ikke rosa hatt med paljetter, vi får se. Måtte bare kjøpe den fordi jeg liker de hattene. Jeg har den samme fra før i svart, sølv, gull og mørk lilla. Så.. men nå skal jeg bleike håret, alt håret, ikke bare på toppen, men hele kroppen.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Rødflangre (Epipactis atrorubens) er en orkidé. En orkidé med en ganske lang blomsterstand av purpurrøde blomster som finnes spredt over store deler av landet. Arten finnes i tørr skog og berg på kalkrik grunn. I går skrev jeg om orkidéen Bredflangre her i bloggen, i dag er det den veldig like, men purpurrøde slektningen som står for tur.
Rødflangre har en kort, krypende jordstengel. Stengelen er 20 til 50 centimeter og har en rekke smalt eggerunde blader i to rekker. Blomsterstanden har smale støtteblad som er tydelig kortere enn hos slektningen Bredflangre. I blomsterstanden er ofte tett besatt med korte hår.
Blomstene hos Rødflangre er nærmest åpent klokkeforma fordi blomsten ikke åpner seg særlig vidt. Fem av blomsterbladene er ganske like i form og samles over det sjette, leppa. Alle blomsterbladene er purpurrøde. Leppa er som hos andre arter i flangreslekta delt i en ytre og en indre del. Den indre delen hos Rødflangre er imidlertid ganske liten og danner en dyp bolle. Overgangen mellom indre og ytre leppe er en smal spalte. Rødflangre avgir en sterk vaniljelignende duft og produserer nektar.
Rødflangre finnes i tørr furu- og bjørkeskog. I tillegg kan den finnes på berg og rasmark med grunt jorddekke. Arten er knyttet til kalkrik jord.
Arten finnes på Østlandet, mens i mesteparten av Hedmark ser man veldig lite til den. Rødflangre finnes i det en god del av Telemark, men mangler i mesteparten av Sørlandet. Arten finnes videre i fjordstrøk i Rogaland og Vestlandet og er ganske vanlig fra Trøndelag og nordover til Finnmark. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.
Rødflangre pollineres av humler og honningbier. Det er observasjoner som viser at de mer lukka formene i hovedsak oppsøkes av humler, mens de mer åpne besøkes av honningbier. Arten er trolig ikke i stand til å sjølpollinere.
Veldig lik Bredflangre i størrelse og form. Blomstrer samtidig: juli-august. Har dere sett denne orkidéen der dere bor?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg vet enda ikke hvor jeg skal begynne når det kommer til vårt opphold på Montebello Camping i helga. Dette var jo et impulsivt innfall fra snuppen min sin side, og plutselig hadde vi booket en hytte for på en av Norges mest harry campingplasser.
Vi pakket hver vår ryggsekk, en liten trillekoffert, så tok vi med oss jentene og dro alle fire. Buss til sentrum, tog til Oslo, byttet tog der og så nytt tog til Kongsvinger, og deretter buss til Montebello Camping. Hjemover var det buss for tog fra Kongsvinger til Lillestrøm, men det er en historie for en annen gang.
Inn i resepsjonen og hentet nøkler og sengetøy. Gikk til hytten vi hadde leid og ble positivt overrasket. Ei lita hytte med to rom. Et soverom og et kjøkken kan man si. Jeg synes hytta var superkoselig jeg, og i hytten ved siden av hadde to damer «flyttet inn» under en halvtime før oss, og i løpet av 10 minutter var vi venner med dem. De var altså så superhyggelige at ord blir fattige, hun ene pratet med hele «nabolaget» og ordnet og styrte for alle. Om noen manglet eller trengte noe, så hadde hun stålkontroll og visste hvem som hadde hva og hvem som kunne hjelpe hvem med ditten og datten. Disse hadde jo også med seg isbitmaskin, og sørget for å få flyttet stoler og benker i nabolaget til mellom deres hytte og vår. Så det var altså utenfor våre hytter «alt» skjedde hele helgen.
To hytter bortenfor ankom et ungt par som kom langveisfra, og vi seks ble da kjernen i helgas festligheter. Men der var mange flere som var med på festlighetene. (Joda, vi var på harryshopping i Charlottenberg). Så da ble det rusbrus, øl og drinker både fredags kveld og lørdags kveld. Vi snakker, breezere med hvit te, aperol spritzere, mimosa cocktails, baileys, irish, bunny drinks og så mye greier for enhver. Masse musikk og latter. Vi har grillet og skravlet. Vært på dans i gapahuken, kjøpt lodd og snakket om de underligste ting alt fra toalettpapir og våtservietter til damer med rosa handlekurver.
Alle disse folkene vi møtte, alt fra eldre menn med cowboyhatter og boots, samedrakter av grønn filt, hårreisende parykker og faen veit hva. Jeg nevnte i går hun damen med lille baby Vanessa i sin rosa handlekurv. En skal høre mye før ørene detter av er det noen som sier, og det kunne nesten ha skjedd i helga. Det var så mye på én gang at jeg begynte å le som en hakkespett, Woody Woodpecker. Og dere skulle sett når det kom kjørende inn over plassen flere Van biler farget i metallic orange, hvis innhold var av ganske så originale personligheter med lilla hår og øyenvipper så store at hvis en ikke holdt meteren så kunne man føle vinden når de blunket.
Jada, og dere kan jo forestille dere musikken også, med alt mulig innenfor danseband- og køntrisjangeren, drita full på drøbaksund, Billy Boy, Staysman, Plumbo og da så plutselige innslag med hardrock for å så skli over til Dolly Parton og Willie Nelson igjen. Noe av dette kommer jeg ikke til å høre igjen før vi er på Montebello igjen. Det er ganske rock’n roll harry..
Lørdag stod det på diverse vær-apper at det var meldt noen dråper regn, og ut fra en av disse van-bilene ble det dratt ut både parasoll og en ti meter presenning som disse van-folka festet i treet på plassen og i hyttetakene. Alle stod og holdt i denne presenningen mens den skulle festes hist og her. Alle utenom meg da, jeg valgte ta drinken min og stille meg litt bortenfor og se på dette gjenget som styrte. Jeg prøvde forklare at det ville ikke bli regn, det kom fire dråper, altså noen drypp innenfor et lite tidsrom på fem minutter, kan ikke kalles for regn. Men jeg er glad de satte opp presenningen, for jeg ler enda av skuet..
Jentene har også kost seg på tur, de var flittige under benkene når sånn 15-isj mennesker hadde grillet både pølser, flintsteike, svinekoteletter, og der var potetsalat, fløtegratinerte poteter, spekemat, tyttebærrømme, alt mulig av snacks og så mye forskjellig god drikke at man kunne se i øynene på enkelte at de var på svømmetur.
Nei det er umulig å gjengi hvor moro dette var, og for en herlig gjeng vi 6 i den innerste kretsen var, vi tre parene i hyttene på rekke. Helt ukjente for hverandre, men likevel som om man hadde kjent hverandre hele livet. Jeg må spesielt nevne hun vi først møtte da vi kom, hun var så boblende energisk, hadde den beste humoren, var så inkluderende og generøs, blid og observant og ordnet for at alle skulle ha det bra. Og at hun hadde med seg isbitmaskin, haha, jeg dævver. Den var ikke hennes engang, hun hadde lånt den for å ens ærend ta den med seg på camping. Jeg digger den dama. Og kaffen hadde hun klar når jeg stod opp på morningen.
Jupp, så da er tanken at vi gjengen, samler oss på Montebello igjen, neste år på Montebello, samme helg og samme hytter. Det blir crazy as fuck!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Bredflangre (Epipactis helleborine) er en plante i orkidéfamilien (marihåndfamilien). Noen skriver også Breiflangre. Bred- eller breiflangre er et navn laget av botanikere og henspiller på de brede bladene. Et eldre norsk navn på arten er Langflangre. Som dere vet elsker jeg orkideer, derfor følte jeg det var på tide og skrive litt om orkidé her i bloggen, og da ble det denne.
Bredflangre er en grovere orkidé enn sin nære slektning Rødflangre (Epipactis atrorubens). Bredflangre og Rødflangre kan være veldig like, spesielt om en bare finner dem med blad eller i frukt. Bredflangre har brede, grønne blader som er plassert alternerende oppover en kort krypende stengel. Bredflangreplanter kan bli ganske høye, vanligvis 30-70 cm, men under gode forhold nå meterhøyde. Den har en rekke eggerunde blader med tydelig bua nervatur. Blomsterstanden har lange bladlignende støtteblad ved de nederste blomstene, men størrelsen avtar oppover.
Det er tydelig forskjell på de tre ytre blomsterbladene og de indre. De tre ytre er grønne og ofte noe brunlige utenpå. Disse tre danner en trekant. To av de indre blomsterbladene står på skrå opp mellom de ytre, og disse to er gjerne rødlige. Det siste av de indre blomsterbladene er leppa. Som hos alle artene i flangreslekta er leppa delt i en indre og en ytre. Den indre delen er mørkt brun eller olivengrønn og koppforma. Den ytre delen av leppa er mye lysere, men med stor variasjon i fargene fra grønnlig, hvit eller rødlig.
Blomstene hos bredflangre har ikke veldig spektakulære farger, som regel får de en slags skittenrosa farge. De er allikevel vakre, på grunn av den spesielle formen og det store antallet.
Bredflangre er en velkjent skogsplante, men den krever likevel at det er en del kalk i grunnen som gjør den litt uvanlig ift skogsplanter. Derfor er denne en typisk lavlandsart, med en svak kysttilknytning. Trives best i steinete edelløvskog, men finnes også i skogkanter og en sjelden gang på myr. På tross av sine faste trivselsområder ser den ut til å line seg veldig godt på Holleia i Ringerike av en eller annen grunn. Den er også observert et stykke inn i innlandet, faktisk helt inn til Stor-Elvdal. Langs kysten går planten nord til Karlsøy, helt nord i Troms.
Bredflagre er ikke unik for Norge men finnes også rundt om i Europa, Asia og Nordvest-Afrika. Det finnes også to underarter. Skogbredflagre (Epipactis helleborine ssp helleborine) og Dyneflangre (Epipactis helleborine ssp. neerlandica) som tidligere ble kalt Jærflangre). Sistnevnte er nesten utryddet, så man er veldig heldig om man ser en.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snuppen min og jeg hadde ganske nettopp kommet frem til hytten vår som vi hadde leid for helga på Montebello Camping Området som ligger i naturskjønne omgivelser i Hedmark fylke, nærmere bestemt i Magnor og har riksgrensen til Sverige som nærmeste nabo.
I hytten nærmest oss hadde to veldig hyggelig damer også nettopp ankommet og vi overhørte ei av dem som kom i prat med ei dame som sammen med sin mann var en av de som bruker bo fast på campingen på sommeren. Hun nyankomne spurte denne «fastboende» kvinnen om det var en baby hun hadde. For i en rosa handlekurv lå Vanessa, som dere ser på bildet. Helt nydelig lite vesen som plutselig vår nyankomne nabo da ble barnevakt for noen timer.
I all verden er det som skjer her? Altså disse to damene hadde aldri møtt hverandre før, og på null tid var hun nyankomne blitt barnevakt for lille Vanessa i denne rosa kurven, det var altså slik at hun fastboende hadde tenkt å drikke noe alkohol og feste litt utover ettermiddagen og kvelden, så da tenkte hun at det var greit med barnevakt.
For meg ble dette bare helt rart. Man overlater ikke en baby til noen helt fremmede som man aldri har sett før, og ikke har vekslet mer enn fem setninger med??!!! What the actual F?!!! Men det skjedde, den nyankomne damen i hytten ved siden av oss tok imot kurven med lille Vanessa, og der var bleier og alt på stell.
Snuppen min og jeg tuslet oss bort, og kikket ned i den rosa kurven. Og der lå hun, helt stille. Ikke en lyd, ingenting. Ikke en bevegelse, øynene lukket. Kunne ikke se henne puste engang. For hun pustet ikke, for hun var en dukke.
Jeg har lest og hørt om dette fenomenet. Men aldri møtt noen selv, som har kjøpt slik en dukke som ser helt ut som en nyfødt baby. De kjøper altså disse dukkene til mange mange tusen og tusler rundt med dem i armene, eller i en vogn, eller i dette tilfellet- en rosa handlekurv, og behandler dukken som sin egen lille ekte baby.
Jeg må ærlig talt si at jeg syntes dette var creepy as fuck!! Obviously var det noe med denne dukke-mammaen… og drita ble hun utover kvelden. Og slik startet snuppen min og meg sitt opphold på Montebello Camping..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Olavsstake (Moneses Uniflora) heter denne lille søte planten som er en lav, flerårig urt med jordstengel og vintergrønne blader. De lysegrønne bladene er runde til ovale i formen, tannete, motsatte og ofte grunnstilte. De sitter samlet tre og tre i en krans, men er så tettsittende at det ser ut til å sitte i rosett. Bladene har stilk.
Det vitenskapelige navnet ‘Moneses uniflora’ kommer av det greske ordet ‘monos’ som betyr enslig, og ‘hesis’ som betyr å skynde seg. ‘Uniflora’ betyr énblomstret og viser til at det sitter bare en blomst på hver stengel.
Det var noen som postet denne i blomstergruppen min (Blomster, hage, inspirasjon og ideer) her om dagen og jeg bare måtte lese meg litt opp om den. Syntes den var så yndig. Den blomstrer i juni-juli med hvite (13-22 mm) enkeltvise, nikkende, vidt åpne, toppstilte hvite blomster med rett griffel som er helt rak og stikker rett ut i luften.
Blomsten er velduftende, nikker (bøyer seg ned) og har fem tydelig utspredte kronblader, som en femtakket stjerne. Siden det er blomstens bakside som vender oppover, er både begerbladene og kronbladenes bakside hvite for å tiltrekke bestøvende insekter. Etter blomstringen retter stilken seg ut, slik at den 5-8 mm lange fruktkapselen blir opprett, og den slipper ut de små frøene gjennom fem spalter. Etter frøsettingen dør skuddet.
Olavsstake er 5-15 cm høy, den er en flerårig plante med et underjordisk skuddsystem av tynne tråder. Fra disse dannes det skudd med bladrosetter og seinere en blomsterstengel. Bladene, som er samlet ved grunnen, er 10-15 mm i diameter, nesten runde og tannete. Olavsstake har bare én blomst på hvert av de overjordiske skuddene. De gule støvbærerne ligger parvis på kronbladene. Griffelen er helt rak og stikker rett ut i luften.
Blomstens femdelte arrskive kan minne litt om en lysestake og dette er bakgrunnen for de norske navnene ‘Olavsstake’ og ‘St. Olavs lysestake’. Navnene øyenblomst og augneblom viser til at urten har vært brukt til omslag eller øyenvann ved såre øyne, mens navnet ‘Kains øye’ henspeiler på at blomsten vender nedover, akkurat som blikket til Kain gjorde da han hadde slått i hjel sin bror Abel.
I riktig gamle dager ble olavsstake brukt som et kjerringråd mot øyensykdommer hvor man tygde på bladene og la den moste urten på røde og rennende øyne. Folk mente også at øynene ville bli vakre av det. Siden den friske urten kan gi blemmedannelse, frarådes det nå å bruke olavsstake på øynene. Blomsten har også blitt brukt mot forkjølelse og prostataplager. Man laget ‘stygnbrennevin’ gjennom å legge tørkede blomster i sprit. Man tok en spiseskje av dette når man kjente seg forkjølt eller snufsete.
Indianere i Nord-Amerika brukte også Olavsstake medisinsk hvor bladene ble lagt på byller og blemmer for å trekke ut puss, og for å dempe smerter. Med andre ord, planten vokser ikke bare her i Norge..
Olavsstake vokser på sur jord i naturlig, uforstyrret barskog. Den finnes i det meste av Europa, i Sibir og Nord-Amerika. Den er utbredt over hele Norden, men sees sjelden i Danmark. I Norge er Olavsstake vanlig på Østlandet og finnes mer spredt videre nordover til Finnmark. Planten er karakterplante for moserike barskoger og bare sjelden finner man den i løvskoger, men den overrasker stadig med å dukke opp på uventede steder.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Rakettblomst (Kniphofia uvaria) er det navnet jeg hører folk flest bruke, men Korallrakett er ganske vanlig. Jeg synes den har et kult utseende og vet at den er begynt å blomstre flere steder nå.
Navnet ‘Kniphofia’ er etter botanikeren Johann Jeremias Kniphof og ‘Uvaria’ er av uva = drue. Rakettblomsten tilhører Aloefamilien (Asphodelaceae).
Rakettblomst er en 70-100 cm høy flerårig plante, en staude, med en kraftig jordstengel og tallrike, opprette, lange, 2-5 cm brede, stive, spisse, eviggrønne grunnstilte blad som danner tette rosetter. Stenglene er bladløse og bladene har en tydelig kjøl og ru kanter. Den har røde og gule, rørformede blomster i et rakettlignende aks, derav navnet.
De rørformede blomstene er 3-4 cm lange, litt hengende blomster med en 6-fliket krone som er samlet i et tett aks på et høyt, opprett, kraftig blomstersalget. De øvre blomstene i akset er korallrøde, mens de nedre blomstene er gule.
Rakettblomst trives best i jevnt fuktig, veldrenert, dyp, godt sandblandet, leirholdig moldjord på en solrik, varm og vindskjermet vokseplass. Plantene må beskyttes mot fuktighet om høsten og vinteren.
Normalt bruker jeg ikke skrive klimasone i innleggene mine, for jeg vet at i mange tilfeller så får folk til diverse planter selv om de normalt ikke skulle kunne overleve klimaet. Jeg liker at folk prøver likevel, og ser hva som skjer. Men altså, rakettblomsten tilrås plantet til klimasone H3-4. Om mulig kan plantene tas opp om høsten og overvintres inne.
Rakettblomst plantes gjerne i rabatter og ofte ved vann. Planten er en god snittblomst. Veldig fin! Den kan formeres med deling og med frø. Plantene kan så seg selv. Denne er viltvoksende i Sør-Afrika og kom så til Europa i 1707. Flere navnesorter er i handelen og blomstrer helst i juni-august.
Kul sant??!!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ja nå er vi på Montebello Camping, sjekka inn her tidligere i dag. Snuppen min sitt påfunn, hahaha.. vi har vel egentlig aldri vært noen campere, ihvertfall ikke han..
Jeg har campet en del i oppveksten. Da var vi mye på Målselvfossen Camping og leide hytte der, samt at vi hadde campingvogn ved Steinsåsvannet utenfor Harstad.
Jeg har også bodd på hytte på Bevø Camping ved Fredrikstad. Det var før jeg møtte snuppen min, så det er blitt en del år siden nå. Men jeg likte meg veldig godt der.
Jeg kan jo nevne Christiania i København, Danmark også da. Ikke akkurat camping, da jeg faktisk bodde der over tid. Men camping likevel da jeg bodde i et telt gjemt i sivet på vannet. Det var ei fin tid i Fristaden.
Eneste gangen snuppen min og jeg har tatt inn på camping sammen var Utne Camping, sammen med jentene våre og et vennepar. Det var koselig nok der, men jeg har et bedre inntrykk av campingen vi er nå. Skikkelig koselig lita hytte, ikke sant?!
Vi har også vært på Ramton Camping, men det var på besøk og i forbindelse med tv-underholdning..
Den gang vi var på Ramton Camping ble vi med i sesong 5 av reality-serien «Ja vi elsker Camping», og de hersens reprisene går enda på TV nå.. er det 6 eller 7 år etter? Jeg vet ikke. Det ble ikke vist første gang før det hadde gått 2 år. Har tatt sin tid for meg å slå meg til ro med dette, bli komfortabel med det. Men den gang var det tøft å se seg selv på TV etter å ha redusert kroppsvekten med 30 kg. Det har noe med det mentale selvbildet å gjøre. Men slik så jeg altså ut da vi var med i den serien: «Ja vi elsker…» 🤪
Anyways, nå er vi på Montebello Camping, hahaha.. og vi skal IKKE være med på TV. Tror jeg, høhø.. vi skal ha det veldig morsomt ihvertfall. Vi ble kjent med gjengen i nabohytta med en gang, så nå er vi i gang og koser oss med grillmat og breezere..
Takk for at dere titter innom alle sammen, og riktig god helg, kos dere masse!!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag 21. juni er det «Internasjonal dag for Amyotrofisk lateral sclerose (ALS)» og jeg har bitt meg merke i at ALS NORGE ofte bruker fargen lilla i sine logoer, og gjerne også syrinbusker i fargen lilla når de poster bilder. Derfor har jeg i dag valgt å skrive litt om Syrin (Syringa vulgaris) som er en slekt av 12 anerkjente arter av blomstrende treplanter i olivenfamilien eller Oleaceae kalt Lilac.
Bli med du også på isbøtteutfordringen for fokus på og støtte til ALS. Sjekk dette —> ALS ISBØTTEUTFORDRING!!
Vanlig syrin er en løvfellende busk med flere stammer eller et lite tre og kan bli 6-7 meter høyt. Treet har glatte, grålige greiner og furet stammebark som faller av i tynne flak. Knoppene er eggformede, grønne, og på kraftige skudd er de ofte over 0,5 cm lange.
De 4-8 cm lange, lysegrønne bladene har kort stilk, er glatte, eggformede med hjerteformet basis og tilspissede, og de skifter ikke farge om høsten. Bladene sitter i motsatte par eller noen ganger i grupper på tre stykker. Blomstene kommer i opprette, pyramideformede topper som er 15-25 cm lange. Hver blomst har 4 (3-7) kronblad som er vokst sammen til et rør. Blomsterfargen til den opprinnelige arten er lys fiolett, og blomstene har en kraftig duft som mange setter stor pris på. Frukten er en cirka 1 cm lang, tørr og brun kapsel med smalvingete frø. Vanlig syrin setter lett rotskudd og kan på den måten danne bestand, og arten forviller seg gjerne.
Det finnes en mengde kultivarer av syrin med ulike blomsterfarger, og med enkle eller fylte blomster. Kultivarene blir podet, vanligvis på arten. Mens de gamle, blekt blå sortene dufter sterkt, har nyere sorter med fylte blomster, sterke farger og lengre blomstringstid ofte liten eller ingen duft.
Blomstene kan brukes i matlaging, mens både barken, bladene, blomstene og fruktene har vært brukt som medisin, som febernedsettende (malaria), styrkende og ormemiddel. Og mot munnsår og revmatisme. Vanlig syrin kan knapt regnes med blant medisinplantene. Aktive virkestoffer i syrin er syringin og syringopicrin, et duftstoff som brukes i parfymer blir utvunnet fra blomstene.
Det vitenskapelige slektsnavnet Syringa kommer av det greske ordet for rør eller fløyte, syrinx, og viser til blomstenes rørlignende form eller at barken danner et rør når margen i greinene fjernes. Artsnavnet vulgaris betyr rett og slett vanlig.
Syrinblomster har normalt fire kronfliker, men de kan også ha tre, fem, seks eller syv. Finner man syrinblomster med fem fliker betyr det lykke, og disse blomstene kunne man spise samtidig som man ønsket seg noe. Å finne en syrinblomst med tre kronfliker betyr imidlertid ulykke. Ifølge myter og overtro så bringer det også ulykke å ta syrinblomster innendørs.
Vanlig syrin er svært hardfør så fremt plantene får nok sommervarme til at knoppene kan modnes. Plantene trives best i porøs, humusrik, næringsrik og veldrenert jord, som godt kan være kalkholdig, men syrin er lite kravfull og vil også klare seg i andre typer jord. For å få rikest blomstring og penest vekst, må buskene dyrkes i full sol, men de klarer seg også på skyggefulle lokaliteter. Syrin plantes ofte i hekker og hager, og her kan den bre seg utover ved hjelp av rotskudd.
Vanlig syrin er opprinnelig viltvoksende i Sørøst-Europa (Ungarn, Romania, Serbia og Lilleasia), men helt siden tidlig middelalder har den vært dyrket som prydbusk og er nå forvillet eller naturalisert mange steder i Europa. I Norge er syrin mye brukt i hager og arten har forvillet mange seder på Øst- og Sørlandet, med spredte funn nordover til Troms.
Som prydbusk finnes det en rekke foredlete kultivarer av vanlig syrin, over 1000 ulike navnesorter er registrert, gjerne med større og mer fargerike blomsterklaser, og disse kalles gjerne med et fellesnavn for edelsyriner. Til bruk i hager finnes det dessuten flere andre hardføre syrinarter som ikke sprer seg like lett som vanlig syrin, for eksempel ungarsk syrin (Syringa josikea), nikkesyrin (S. reflexa) og lodnesyrin (S. villosa).
Som nevnt i begynnelsen av innlegget, ALS Norge bruker ofte fargen lilla og syriner som symboler og i lover for å få fokus på denne grusomme sykdommen vi så sårt trenger en kur mot.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
