Vi har vasket bilder som har hengt på veggene i mange år. Vasket klær, stoltrekk, gardiner, sengetøy og pledd.
Vi har redd opp senger, skiftet gardiner, vannet blomster, vasket møbler. Hatt fremme sofaene og vasket under dem. Vi har ryddet, kastet, handlet, ordnet
Sugga har gått over gulvene flere ganger. Vi trodde ei venninne med hundeallergi skulle komme i kveld. Men hun måtte kansellere da hun har blitt syk. God bedring til deg snuppa!!
Men det blir kremen av kremen i kveld, venner kommer rullende fra Fjell og med tog fra Oslo. Min «søster» in crime fra oppi bakken kommer, og venninna ved gatekjøkkenet. Vi har fikset påskemat og påskequiz til i kveld.
Og myyyye mer.
Og den som vinner quizen får et fylt påskeegg. I påskeegget er det litt av hvert 😜
Neida, jeg er ikke religiøs, har ikke noe forhold til påsken. Men alle unnskyldninger for fest og feiring er jeg med på. Jeg liker å være sosial, henge med venner. Og slik er snuppen min også, så vi åpner gjerne hjemmet vårt for litt kos og moro.
En kan vel si at det er på grunn av oppveksten min, valgene jeg har tatt og miljøene jeg har vært innom, at jeg gjennom livet har hatt mange bekjente og venner som har flyttet inn på et evangeliesenter for å bli nykter, altså rusfri. Den dag i dag kjenner jeg flere enn jeg kan telle på en hånd som er på evangeliesenter.
De fleste er meget forandret når de kommer ut fra et slikt senter, men sjelden rusfri.
I 1983 ble stiftelsen pinsevennenes Evangeliesenter grunnlagt av Lise og Ludvig Karlsen. De var selv rusmisbrukere før de "møtte" Jesus og ble "frelst og fri". Snart fant de ut hvordan å tjene penger på samfunnets utslåtte og ulykkelige mennesker med rusproblemer og åpnet det første Evangeliesenteret på Roa (nedlagt i 2008) på Lunner på Hadeland i Oppland. I mars 2004 døde Ludvig, og Lise overtok som daglig leder.
Jeg opplevde at stadig kom venner og bekjente tilbake til hjembyen. Altså byen jeg ble født og vokste opp i, Harstad. De hadde vært på et slikt evangeliesenter og blitt frelst og rusfrie. De snakket mye om Jesus, og kunne ofte si til folk de hadde rundt seg: "Jesus elsker deg!". Greit nok, men hva hvis man svarte at man er homofil, ville de da sagt: "Jesus elsker deg uansett!"?
Det er også ufint å slenge slikt til ikke-troende eller til mennesker som har en annen tro. Respektløs propaganda.
I juli 2010 ble Lise Karlsen delvis pensjonert, og da overtok hennes datter Monika Johansen Evangeliesenteret sammen med Trond Eriksen og David Filtvedt, noe de tjener grovt på i dag.
Til eksempel: året 2005 ble det registrert over 2000 innleggelser fordelt på ca 800 enkeltpersoner. Totalt antall beboerdøgn var 82320, 45 prosent av beboerdøgnene ble dekket helt eller delvis ved fakturering basert på lovgrunnlag. Det vil si ved støtte fra kommuners sosialavdeling eller ved egeninnbetaling fra klientene. I dag er Evangeliesenteret over hele landet, rusproblematikken høyere enn noensinne, og med støtte fra kommuner og stat sier det seg selv at Evangeliesenteret er en gullgruve for de som driver det.
I dag er det største senteret Østerbo ved Halden i Østfold. "Tilbudet" inkluderer hospits, avrusning, motivering, omsorgsplasser, arbeidstrening, utdanning og ettervern. Andre sentre er Varna i Østfold, Sandvik i Mosjøen (Nordland), Granlien i Nes (Hedmark), Fjordtun på Hadeland (Oppland), Brubakken i Drangedal (Telemark) i tillegg til "Mottak og kontaktsenteret" i Oslo.
Evangeliesenterets ledelse skriver selv at "gjennom årene har hundrevis fått et nytt liv. De er fri fra rus, har møtt Jesus som sin frelser, og mange familier er blitt gjenforenet. "Ennå er det håp" er deres motto. Mennesker blir aldri oppgitt. Hver dag får noen en ny start på et verdig og samfunnsnyttig liv".
Øyet som ser..
En bekjent av meg skrev følgende på Facebook etter at han fikk vite at den nye paven, Frans I, er mot ekteskap mellom homofile: "Veldig trist, tenk på de unge jentene og guttene som tror at det er noe galt med dem bare fordi de er homofile. Selv er jeg oppvokst med en far som var predikant i pinsemenigheten. Jeg har slitt mye med anger og følt at det var noe galt med meg. Min far og min mor kunne ikke skjønne hvorfor jeg var homo og de ville frelse meg, hvis ikke ville jeg komme til Helvete. Jeg er den jeg er, og jeg har tilgitt dem. Jeg var heldig, det er mange som ikke holder ut livet ved å bære den byrden! Jeg sier som Jesus: "tilgi dem fader for de vet ikke hva de gjør".
Med de ord så kommer det vel tydelig nok frem det Evangeliesenterets ledelse ikke skriver på sine sider, hvor mange hundre som gjennom årene har fått sitt liv ødelagt av pinsemenigheten og evangeliesentrene, hvor mange som har fått et verre rusproblem etter å ha vært på evangeliesenter og blitt dømt for sin legning og for å være den de er, hvor mange familier som er blitt ødelagte, og hvor mange som etter "rehabilitering" på evangeliesenter kommer ut i samfunnet og dømmer homofile og lesbiske for hvem de er og ødelegger livene deres med noe som skaper fordommer og mobbing, som igjen skaper angst, mer rusproblematikk og selvmord.
Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde, og dermed også en av de største kilder til fordommer mot homofile og lesbiske. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt Evangeliesenteret, er en diakonal kristen frivillig organisasjon (med kommunal og statstøtte) som driver arbeid mot rus, hjelp med avvenning og hjelp til å begynne "et nytt liv". Men er det riktig å redde et liv på bekostning av en annens? Er et menneskeliv mindre verdt enn en annens?? Etter å ha lest dette så er det sikkert flere som trekker på skuldrene og tenker "hva så?", og det er sikkert enda flere som rister på hodet og nekter for at situasjonen er som jeg beskriver. Men dessverre slik er det!
Jeg hadde en samtale med en som er på et av de største Evangeliesenterene, dette er hva han fortalte meg:
"Vi var på møte-tur hos en menighet i Egersund. På møtet sto en predikant i èn og en halv time og skrøt så fint av Jesus og fortalte at Jesus likestiller ALLE… Jeg sa til han at det syntes jeg var fint, og at jeg gledet meg til å møte mine fargerike homofile venner i himmelen. Da ble predikanten som er ansatt som sangleder hos Evangeliesenteret og er evangelist i Betania i Rakkestad kraftig irritert og kunne fortelle meg at det kom aldri til å skje! Homofile er uønsket i denne sammenhengen sa han, for det stod skrevet i Bibelen. Dette greide han å avslutte møtet med etter at han først hadde stått over en time og sagt at i Jesus øyne var vi alle like verd…"
Er dette noe å si på et møte for unge narkomane som ønsker hjelp til å bli rusfrie? Er dette medmenneskelighet? Er dette riktig måte å gjøre ting på? Er homohets nødvendig for å rehabilitere narkomane? Finnes det ikke bedre ting å bruke skattepenger på?
At kommuner og stat støtter rehabilitering av narkomane er veldig bra, men å støtte Evangeliesentrene som bruker metoder som dette er jo helt forferdelig. Å hjelpe et liv på bekostning av en annens liv er jo galskap. Dette leder jo ingen andre veier enn å vedlikeholde problemene. Hvor mange homofile blir ikke narkomane med slike holdninger i samfunnet?! Og når de da blir sendt til et senter der de sier at man kommer til Helvete fordi en er homofil, hvorfor skal en gidde bli rusfri da??
Nei hør folkens, det må ryddes opp i Evangeliesentrene! Ledelsen og de ansatte må skiftes ut. Inntil da må kommuner og stat må kutte ut støtten de gir til disse sentrene og opprette en bedre måte for rus-rehabilitering.
Så kjære medmennesker, del dette innlegget, spre det til alle! La det komme foran de rettes øyne og ører slik at mennesker som trenger hjelp får hjelp uten at det går på bekostning av andre. Unngå at enda flere liv blir ødelagt på grunn av dette!!
Pingviner er morsomme og fasinerende dyr synes jeg. Det er noe med dem som gjør at en bare må like dem. Det at de skiller seg veldig ut fra andre dyr. Det at de skiller seg ut fra andre fugler. Måten de går på, mange mener de ser ut som hovmestere. Noen liker dem fordi de virker menneskelige, vi kjenner oss igjen i dem, og at de pussig nok synes å trives på det kanskje mest ugjestmilde stedet på jorden.
Pingviner er tøffe og uredde fugler som går oppreist!
Pingviner er også søte og sjarmerende, pingvinkjærester kysser hverandre med nebbene, gir hverandre småsteiner i gave og leker torpedoer i vannet.
Det eneste pingvinforeldre krangler om er å få passe barna. Det er beundringsverdig i og med at det kan være veldig strevsomt. Ofte vinner far.
Det er 17 eller 18 pingvinarter og vi regner pingviner som monogame fordi de aller fleste er det, noen arter er seriemonogame.
Pingviner hekker gjerne på samme plassen hele livet i enorme kolonier. De legger ett eller to egg. Både hannen og hunnen bidrar med ruging og ungepass. Eggene eller ungene blir passet på av den ene mens den andre finner føde. De har en utrolig kjærlig omsorg for barna, ingenting er viktigere enn dem.
Pingviner kan også fungere som mindre familier, som homofile par. Selv om de er homofile, kan de ta til seg, altså adoptere pingvinbarn som trenger foreldre.
Det er mye en kan fortelle om pingviner, mye som interesserer og fasinerer, ihvertfall for min del. Jeg har enda ikke sett en pingvin på ordentlig i levende livet. Det er et av mine største ønsker. Se pingviner i levende livet, kanskje ta på en, gi han en fisk og fortelle han hvor tøffe og kule jeg synes dem er. Gjerne pingviner av forskjellige arter, siden dem er då mange og ulike.. men..
Jeg kan ikke dø uten å ha hilst på én pingvin!
Pingviner lever i Antarktis. Like fullt som dem lever i Afrika, Sør-Amerika, Australia og New Zealand i kalde havstrømmer med utspring fra nettopp Antarktis. I tillegg er det noen som lever i diverse dyreparker rundt om i verden.
Det burde jo da være en sjanse for at jeg får ønsket mitt oppfyllt…
Fra lenge før middelalderen har enkelte mennesker hatt evnen til å utføre ganding. En må vite hva ganding er, kunne gå inn i seg selv og deretter utføre den. På den tid ville en ikke kalle ganding for hverken trolldom eller hekseri, men åndeutsending. I dag kan vi si det som det er, det er ingen som blir brent på bålet.
For de som ikke vet hva ganding er så kan jeg forklare med å si at det er en måte å tilkalle, gjøre skade på, heale, skaffe opplysninger og så videre bare med tankens makt. En som har denne evnen kan også bruke en gjenstand som forsterker "trolldommen". Gjerne en stav, en "tryllestav" om du vil!
Ikke mange som har denne evnen bruker den i dag, oftest fordi de ikke vet. Denne type handlinger er trolig i dag kun ivaretatt av enkelte eskimoer og nordlendinger.
Fra 1500-tallet trodde man gjerne at ganding bare kunne brukes til noe som gjør skade fordi de som hadde evnen gjerne brukte sine "tryllestaver" (forheksede pinner, kvister, piler, hårballer, (gand)fluer) til å "skyte" eller sende etter mennesker for å ramme dem med ulykker sykdom og død.
Slik er det hos mange i dag også, blant de få som har hørt om ganding, og vet hva ganding er. Men de som kan det vet at denne evnen kan brukes til både det ene og det andre.
Jeg har lekt meg litt med ganding i min fortid, effekten det hadde var magisk, men det kommer an på øyet som ser. Slik jeg ser det må en være i full kontakt med sitt indre seg, og ha kontroll.
Som mange vet er jeg i en intens prosess med terapi og selvransakelse. Jeg er noen ganger så «inne» i meg selv at jeg holder på å vrenges. Når alt med tid og tålmodighet har roet seg skal jeg finne ganneren i meg selv igjen.
Ha en riktig god natt alle sammen, og en fin påske!
Det var søndag 18/3, altså for ti dager siden at jeg gikk innom den lokale puben for å møte ei venninne. Vi skulle på demonstrasjon i Oslo for Sylvi Listhaug. Utenfor puben møtte vi på en kar som vi begge kjente. Vi pratet litt og fortalte at vi skulle på demonstrasjon. Han sa tydelig at han likte hverken FrP eller Sylvi Listhaug, men han understreket at man må jo likevel kunne være venner og ikke la politiske meningsforskjeller ødelegge det. Vi alle var enige der!
Dette er en mann som jeg har kjent litt over flere år. For fire år siden fikk jeg kull på eldste mopsejenta vår. Jeg registrerte kennel hos Eukanuba, og denne mannen laget bilder og design til kennelsiden.
I ettertid har han sendt meg Madonna-bilder som han har laget. Han visste at jeg er stor fan av henne. Så jeg har jo hele tiden oppfattet mannen som en hyggelig kar. Det var bare cirka en uke før Listhaug-demonstrasjonen at jeg plutselig fikk venneforespørsel fra han på Facebook. Som sagt, jeg har alltid oppfattet mannen som en hyggelig kar, så jeg godkjente han som venn. Tenkte at det var jo trivelig.
Når mennesker ikke kan stå for sine meninger og ytringer så mener jeg at det er noe galt. Jeg er veldig for ytringsfrihet. Jeg mener at det er greit at folk har sine meninger, at folk har andre meninger enn meg. Valgmuligheter. Det er greit å diskutere, noen ganger er det bare moro. Det har til og med vært greit å krangle, det kan være sunt innimellom. Jeg har ofte befunnet meg i situasjoner der jeg og en annen bare har sagt oss enige om å være uenige. Og jeg har også kommet i situasjoner der vi bare har måttet droppe tema og ikke ta det opp igjen, altså begynne på ny scratch. Alt dette synes jeg er helt greit!
Så til poenget. Denne mannen hadde jeg aldri på noen måte diskutert eller kranglet med engang. Det bare kom opp tilfeldig da venninnen min og jeg skulle på demonstrasjon at vi har noen forskjellige politiske ståsteder. Jeg vet ikke hvor han står, men det er visst veldig venstrerødt. Det var likevel han som sa til min venninne og meg at man «må da kunne være venner og ikke la politiske meningsforskjeller ødelegge det». Likevel hadde han kort tid etter slettet og blokkert min venninne og meg på Facebook.
En skjønner jo sammenhengen..
Fra jeg gikk på grunnskolen som guttunge har jeg fått høre at det er viktig å engasjere seg. Ikke le nå, Joda bare le. Som ungdom satt jeg på valgliste for MDG og gikk i tog og på demonstrasjoner i regi av dem. Så flott at du engasjerer deg hørte jeg hele tiden. Jeg var litt grønn-rød politisk – lenge. Og alt jeg hørte var at det var så bra at jeg engasjerte meg. «Stå på».
Jeg gikk i rosetog etter Utøya, det var jo så medmenneskelig og flott av meg.
Så stemte jeg FrP, og det var jo litt fy. Så holdt jeg med Sylvi Listhaug i å føre en streng innvandringspolitikk, og det var litt mer fy. Så sendte jeg henne blomster når hun ble mobbet og trakassert til å si opp jobben sin. Da ble jeg kalt rasist og nazist. Så møtte jeg opp på en demonstrasjon for Sylvi Listhaug og ytringsfriheten, som et medmenneske. Da ble jeg ropt etter og psykologisk spyttet på. Og nå har jeg opplevd å bli blokkert på Facebook av et menneske jeg kun har hatt god relasjon med og moro.
Er det flere som har opplevd dette?
Er dette det «røde hatet»?
Vel, det er i hvertfall ikke jeg som skal føle meg dum når vi tilfeldigvis møtes igjen. Jeg står for hva jeg sier og gjør, og jeg er stolt av det også!! Som en veldig god venninne av meg en gang skrev:
"Å ikke stå for hva en mener på grunn av andre mennesker… det er en form for slaveri!!!"
Jeg kjente nakkehårene mine reiste seg. Jeg visste ikke hvem denne «Farmen-kvinnen» var, men jeg måtte finne det ut.
«Farmen-deltaker ble avslørt som hundesvindler»
Det var overskriften til Lena Andreassens blogginnlegg rett før julen 2017. Jeg har to mops selv, jeg elsker hunder. Jeg elsker dyr. Og jeg opplevde en gang over en periode å bli utsatt for et forferdelig kvinnemenneske som drev med hundesvindling og mye annet fælt.
Jeg ble umiddelbart interessert i Lenas innlegg. Det var det ikke bare jeg som ble.
Lena skrev i innlegget sitt:
«Jeg håper virkelig å advare hele verden mot denne dama og hennes skitne business!»
Mange mange tusen leste innlegget. Og vi følte avsky mot kvinnen som hun skrev om, rett og slett. Innlegget har nærmere 200 kommentarer som beviser det.
Så la Lena ut et nytt innlegg: «Farmendeltaker kastet hundevalper som grisefor», og det gjorde ikke saken noe bedre. Jeg tenkte at denne farmen-deltakeren skulle fått en real omgang med juling før livstid fengsel.
I dette innlegget forteller Lena at hun har vært i samtale med noen som via via har blitt utsatt for «Farmen-kvinnen» og vedkommende fortalte:
«Der fikk jeg høre at «Farmen-kvinnen» blant annet har kastet valper som grisefor fordi hun ikke fikk solgt dem og ikke var interessert i å fostre dem opp selv».
Bloggen «Forbipolene» av Helene Dalland publiserte et blogginnlegg «Rystet over ondsinnede rykter» bare få dager før jul. Der kom det frem at «Farmen-Kvinnen» det var skrevet om var Line Suomalainen fra Farmen 2017.
Helene Dalland tok «Farmen-Line» kraftig i forsvar etter å ha snakket med henne. Hun siterte henne i blogginnlegget sitt på følgende:
«Jeg er rystet og såret, og jeg er en dyre-elsker. Ikke en dyremishandler. Jeg har aldri hatt døde hester, og aldri har jeg mishandlet dyr. Plettfri vandel har jeg, og det må alle ha for å slippe gjennom Farmen-nåløyet!»
«Farmen-Line» benektet alle anklager, og ifølge blogger Helene Dalland har farmen-deltakeren anmeldt blogger Lena Andreassen som omtalte denne saken først.
«Jeg synes det er svært så freidig at denne kvinnen som har så mange saker på seg av vold mot dyr, svindel og bedragerier som er dokumentert, kan anmelde en som engang ikke har nevnt navnet hennes».
Hun skriver også at hun står for sine ord, og at hun ikke frykter anmeldelsen.
Helene Dalland legger så ut et nytt innlegg om saken i bloggen sin «Forbipolene». Overskriften bekrefter at blogger Lena Andreassen er blitt anmeldt av «Farmen-Line». Og igjen siterer hun farmenkvinnen:
«..mine dyr har det helt fantastisk. Det som skrives om meg er ville fantasier. Jeg har anmeldt saken. Å skrive noe sånt for å dra meg ned i driten, det vitner om uvitenhet og lite antenner for norsk folkeskikk. Jeg har fått nok, det går ikke an å gjøre sånn. At dette rettes mot meg etter at jeg var med i Farmen, det er baksiden av medaljen».
Alt dette skjedde bare få dager før jul i fjor. Det er nå passert 3 måneder siden. Etter dette har blogger Lena Andreassen vært veldig stille i sin blogg.
«Forbipolene» av Helene Dalland derimot er meget produktiv med sin blanding av personlige innlegg og offentlige saker. Hun har nå siste uka vært konsekvent på blogglisten topp 30, og har hatt gode plasseringer over tid.
Lena Andreassen har kun levert to innlegg hittil i år. Og jeg venter på at hun skal komme med en uttalelse om hva som skjer. Kan hun fremlegge beviser i form av dokumenter og vitner på alt det hun har skrevet i bloggen sin om Line Suomalainen?! Eller vil hun bli dømt for å ha bakvasket og laget ondsinnede rykter om farmenkvinnen? Hvis sistnevnte, vil det da komme en offentlig unnskyldning på bloggen?
Uansett sannhet, så er hele greia forferdelig. Både det å være en grusom dyremishandler, og å bli uskyldig anklaget, er helt forferdelig. Men jeg vil vite sannheten, er Lena Andreassens anklager sanne bør folket få vite det så man kan unngå å bli lurt opp i stry og svindlet. Og ikke minst få stoppet mishandlingen. Er «Farmen-Line» uskyldig så bør det også bli offentliggjort så hun kan bli renvasket en gang for alle!!
Jeg har omtalt denne saken en gang tidligere, det var 20.12.17.
Jeg er en av dem som er på Facebook «hele tiden», og tidlig i dag fikk jeg opp på «news-feeden» min at arbeiderparti-politiker Lise Christoffersen hadde kommentert på en venninnes Facebook-status. For de som ikke vet hvem Christoffersen er, så ble hun innvalgt på Stortinget fra Buskerud i 2005 og gjenvalgt ved stortingsvalget 2009. Hun var ordfører i Drammen fra 1995 til 2003 og varaordfører i perioden 1992-95.
Som vi alle vet er det en stor andel innvandrere i Drammen. Både Christoffersen og jeg bor i Drammen. Legg merke til hvor forskjellig vi opplever samfunnet og utviklingen i den byen vi bor i. Nå skal ikke jeg gjengi hele tråden mellom Christoffersen og min venninne. Men jeg skal gjengi to ting som jeg «hengte» meg opp i. Den første kommentaren om Sylvi Listhaug, og den andre om «godt integrerte» muslimer.
Christoffersen skriver:
1). «Listhaug falt for eget grep. Vi i Arbeiderpartiet var, helt fram til hennes opptreden i Stortinget torsdag 15. mars, klare til å akseptere en unnskyldning for det grove facebookinnlegget og begrense oss til å stemme for kritikk, men mot mistillitsforslaget denne uka. Vi endret syn etter hennes opptreden, der hun snakket seg (og regjeringen) inn i mistillit. Listhaugs kontinuerlige spill på fremmedfrykt er ikke svaret."
2.) Mitt største ankepunkt mot Listhaug er at hun bruker motstand mot sosial kontroll som en brekkstang for å stemple norske muslimer som gruppe. Det blir helt feil. Norske muslimer flest er godt integrert i det norske samfunnet. #metoo viste også en form for sosial kontroll. Det er de samme mekanismene som ligger bak kvinneundertrykking, uansett utspring, men når det gjelder våre egne, lar vi kritikken gjelde enkeltpersoner, ikke hele befolkningsgrupper. Når Listhaug får kritikk for sine standpunkter, er det, etter noens oppfatning, mobbing. Når hun kritiserer sine meningsmotstandere er det, etter de sammes oppfatning, helt greit, og noe de må finne seg i. Jeg savner konsistens».
Jeg klarte ikke la være. Kanskje ikke så velformulert, jeg bare måtte kommentere hennes utsagn:
«Til Lise Christoffersen. Listhaug brukte metoder i sine uttalelser for å få folk til å reagere. Det er ofte for mye prat og snikk-snakk i politikken, og ord uten handling, men ikke med henne. Hun understreket at temaene er alvorlige, fikk folk til å tenke. Personlig mener jeg at det berømte Facebook-innlegget var fullstendig legitimt og berettiget. Det var langt mer grovt å uanstendig å dra 22.juli inn i saken. Mistillitsforslaget var tydelig for mange av oss et maktspill. Ikke noe annet. Et unødvendig sådan, og ikke bare Listhaug som tapte på det. Men de som taper mest på det er det norske folk, men det er det ingen på tinget som bryr seg om!
Men nok om det, det jeg lurte mest på her er..
Hva angår norske muslimer så lurer jeg på hva som menes som «godt integrert»? Jeg opplever ukentlig, og noen ganger flere ganger i uken å bli ropt «jævla homo» og «soper» etter. Jeg har blitt stoppet og skjelt ut for å være homofil. Da jeg ved et tilfelle svarte at vedkommende kunne reise tilbake til hjemlandet sitt med de holdningene fikk jeg «jævla rassist» tilbake. Jeg har en gang blitt overfalt av fem stykker hvor en av dem trakk kniv mot meg. En annen gang kom en sølvgrå Mercedes kjørende, og ut av den kom en muslim med slagvåpen og truet oss og vår noen få måneder gamle mops-valp. Er det disse muslimene som er «godt integrert»? Eller er det alle de som går med diverse østlige politiske plagg og sender et signal til alle muslimer i Norge og Europa "Ikke aksepter vestlige verdier, vi støtter et islamsk samfunn! Vi har vårt eget mål, vår egen agenda!" Er det de som er godt integrerte? Eller er det den gjengen som voldtok hun jenta utenfor Beverly Pub i Stavanger nylig som er «godt integrerte».
En skole i Salangen avlyser påsken. Brandenga eller hva den heter, en skole her i Drammen i mitt nabolag blir kalt for Halalskolen. De klassetrinnene som har matfagundervisning har kun halal. Egg med bacon, juleribbe, julesylte, matretter som har med norsk kultur og levemåte å gjøre er fjernet. Er det det som menes med «godt integrert»? Jeg kan fortsette i det uendelige med faktaer som dette…
Det virker som de fleste som mener at innvandring- og integreringspolitikken i Norge har vært god er i hovedsak mennesker om kjører bil fra A til B, naive mennesker som ikke beveger seg ute i det virkelige samfunnet. Jeg beveger meg ute i samfunnet, jeg går fra A til B, og det er vel derfor jeg har opplevd alle disse overgrepene og får med meg alt som skjer. Er det greit? Er det slik det skal være? God integrering? Eller er god integrering at etnisk norske muslimiseres? Skal kvinneundertrykkelse, dyremishandling og homohat aksepteres? Er det det som er å ta vare på norske verdier og føre en god integrering?
Hvor er alle disse godt integrerte? Joda jeg vet de er her, men jeg ser dem ikke. Hvor er de? Er det de som sitter hjemme i leilighetene sine og verper unger, snakker et språk jeg ikke skjønner og tar jevnlige turer innom NAV og sier «penger». Joda, de er VELDIG godt integrerte!!
Dere skulle latt Listhaug fortsette gjøre en god jobb!»
I dag har jeg vært på mitt første møte med DPS. Jeg har møtt «teamet» som skal jobbe med meg. Der jobbes tverrfaglig, og jeg hadde i dag en times samtale med en psykiater som da er den personen jeg skal forholde meg til og ha ukentlige samtaler med fra 12. april.
Det føltes ukomfortabelt å komme inn der. Bygningen er «kald», både utvendig og innvendig. Mest innvendig. Lange ganger, like dører. Lukket. Fikk rett og slett en «institusjonsfølelse».
Psykiateren min var/er veldig ung. Men var som en «grå mus». Vasket halvlangt hår som ikke var ordnet på noen måte. Det bare hang der. Hun hadde på seg en ullete genser med en slags lys brun jordfarge. Grått skjørt som gikk nedenfor knærne. Når jeg tenker på det nå så minnet hun meg i klærne om en australsk barnehjemsansatt i en film «The Delinquents» der handlingen var på 50-tallet. Men det første jeg tenkte var at den dama trenger sikkert å komme seg ut litt, ta seg en fest.
Anyways.. hun virket hyggelig. Men det sluttet ikke være ukomfortabelt. En del standard spørsmål ble stilt. Det som gjør det så ukomfortabelt er at dette er et fremmed menneske en er nødt til å åpne seg for for å kunne oppnå resultater og faktisk få hjelp. En må tvinge seg til å fortelle. Det er grusomt, for det er ikke meg å bare fortelle. Man «ripper» opp i vonde minner. Traumaer. For det er jo det det handler om. Og det er jo samtidig hendelser en helst skulle glemt, fortrengt og kastet i elva. Fokuset ligger jo ikke på det som har vært godt i livet. Og plutselig føler en at hele livet bare er fælt. Det gode forsvinner i det vonde. For alt handler jo bare om det vonde. Det vonde som har skapt problemene som er.
Mine reaksjoner, og hvorfor jeg har gjort de tingene jeg har gjort her i livet, vært som jeg har vært, er resultater av hva jeg har opplevd. Jeg er mer enn klar over det, men jeg kan ikke endre noe. Jeg er et resultat av mitt eget liv, et resultatet av ikke å bare å ha følt meg misforstått og alene, men faktisk vært misforstått og alene.
Siste året har dette vært meget intenst, og jeg hadde ikke taklet det uten noen få enkeltpersoner som bare varmer hjertet mitt når det har begynt å «ise seg til».
Også jentene mine da!
Året har handlet så mye om alt dette vonde. Om hendelser i barndommen og ungdomstid. Relasjoner jeg har til familie, bekjente, folk jeg møter, folk jeg omgås. Og ikke omgås. Møter med autoriteter og det offentlige. Terapeuter, politi, advokater. Virkelighetens mareritt.
Jeg føler at jeg nå må kjempe for å ta vare på gode barn- og ungdomsminner. Skrive ned i dagbok eller her i bloggen om da mamma tok vare på julen for meg. Jeg var bare noen få år og hadde ligget på sykehuset noen måneder. Over julen. Et par måneder inn på nyåret kom jeg hjem. Der sto et «brunt» juletre med få barnåler igjen på. Og et par pakker under. Jeg husker pakken med den orange bitetingen i som laget lyd. Jeg synes det er et søtt minne.
Eller minnene om min mormor og meg. Jeg brukte være på besøk hos henne. Satt på fanget hennes og så hørte vi på musikk. Kassetter med Dolly Parton og Kenny Rogers.
Slike ting..
Det er mye som ligger vondt og tungt i meg. Min forrige psykiater sendte en epikrise til min lege, NAV, advokat og så videre at jeg «har etablert en psykisk sårbarhetsfaktor, den virker ikke formildende på konsekvensen av traumene, men heller forsterkende».
Jeg er en god lytter. Jeg ønsker å være en som er tilstede for mine venner. Men for å kunne oppnå gode vennskap må der være tillit.
Jeg reagerer for eksempel meget sterkt på å ikke bli trodd, eller ikke bli hørt. Det viser mangel på tillit.
Jeg har en del «sterke» personligheter rundt meg. Når jeg skriver «sterke» så mener jeg at de prater, de vil og skal høres. Personer man deler noe fra hjertet ditt til, og i stedet for å lytte, ta til seg og prøve vise noen form for omsorg, forståelse eller medmenneskelighet, så skifter de tema. Dem selv.
At alt skal handle om hva dem mener og føler, også i situasjoner som handler om meg. At dem vet bedre enn meg om hva jeg for eksempel har opplevd eller gått gjennom. Det kan fort bli for meget for meg.
Slike mennesker har jeg nå skjønt at jeg må velge bort. Jeg kan ikke ha dem i livet mitt.
Noen har løyet på meg og snuppen min og beskyldt oss for å stjele. Noe jeg reagerer MEGET STERKT på, og tar VELDIG AVSTAND fra. Det i seg selv er utrolig sårende. Og det er enda mer sårende at venner og bekjente er venner med de som står bak. Utrolig sårende!
Ei jeg kjenner har over tid motsagt meg i disse anklagene og laget sin egen virkelighet av hendelsene, og dermed trigget meg gang på gang med å stemple meg som løgner.
I går fikk jeg nok og sa klart ifra at jeg ønsker henne ikke i livet mitt mer. Stay away!!
Og vet dere hva. Helt uventet. Det føltes godt!
Det kan være at jeg reagerer på en litt annen måte enn det kanskje folk uten traumer gjør. Det er slik at mennesker med traumer er mer sårbar og vil da automatisk reagere litt annerledes, sterkere, eller mer dramatisk.
Sorry folks, men slik er det! Take it or leave it! But don’t play with it!!!
Det er uhyre viktig for meg at jeg kan stole på mennesker rundt meg. Jeg er hundre prosent ærlig, det er det viktigste for meg. Jeg er inkluderende. Jeg gir av meg selv, jeg holder alltid ord og avtaler. Driver ikke med løgn, bryter avtaler, eller leker med folk.
Når jeg opplever andre som opptrer på den måten. Lyver, bryter avtaler og leker med folk så «trigges» jeg. Da har vedkommende ikke vist noen forståelse for hvem jeg er som menneske eller venn. Vedkommende har i mine øyne ikke noen respekt, bryr seg ikke, og leker med andre folks liv og følelser. Det kan få meg til å reagere voldsomt og jeg kan miste kontroll. Det kan være meget farlig!
Jeg er veldig sosial. Jeg skulle ønske jeg var mindre sosial. Snuppen min og jeg søker hele tiden etter gode relasjoner med andre mennesker. Han er også en inkluderende person. Vi er begge gjestfrie og har et åpent hjem. Da er det intenst og ekstremt hvor tøft/vondt det er å bli kjent med falske mennesker. Når en reagerer som jeg gjør.
Dette er én av mange ting jeg jobber med nå. Jeg er under utredning for å få satt eventuell diagnose(r), og deretter kunne få «verktøy» til å kunne takle situasjoner som har med psykisk sårbarhetsfaktorer å gjøre. Som har med angst å gjøre. Panikkangst, ensomhet og depresjon.
Altså sterke reaksjoner.
I dag har jeg fått «hjemmelekse» også. CIP og SCL-90-R.
48 spørsmål som forteller hvem jeg er (cip).
Eksempel: «Det er vanskelig for meg å komme overens med mine slektninger», «det er vanskelig for meg å vise andre mennesker at jeg er glad i dem», «det er vanskelig for meg å stole på andre mennesker», «det er vanskelig for meg å føle nærhet til andre», «jeg er mistenksom ovenfor andre», «jeg forteller for mye om personlige ting til andre».
Her skal jeg krysse av 0-4 (ikke i det hele tatt, litt, moderat, ganske mye, veldig) på flest mulig spørsmål. Flere av spørsmålene kommer an på hvilken situasjon, relasjon osv, så da kan jeg ikke svare 0-4. Da må jeg begrunne det i samtale.
Så er det 90 spørsmål som beskriver hvordan jeg har det nå (scl-90–r): «I løpet av de siste 7 dager, hvor mye har du vært plaget av:»
-hodepine
-tap av seksuell lyst og interesse
-tanker om å ta ditt eget liv
-skjelvinger
-føler deg nedtrykt
-føler deg ensom
-pustebesvær eller problemer med å få luft
-har tanker som ikke er dine
-angst eller panikkanfall
Det er svært forstyrrende, personlig, privat og intimt å svare på, og gå gjennom. Men kanskje noen greier å «skru meg riktig sammen en dag»??
Jeg kjører på, jeg har ingenting å tape!
Jeg var ganske «forstyrret» når jeg gikk fra DPS i dag. Jeg glemte at jeg skulle på behandling etterpå. Irriterende, eneste dagen i denne uken der var åpning, og jeg trenger egentlig 2-3 behandlinger i uken..
Nå blir det tre dager i uken med terapi. Tre terapeuter. En dag på malekurs med psykiatrisk sykepleier tilstede. En dag i uken i samtale hos «min» faste terapeut. Og nå blir det i tillegg en dag i uken i samtale hos terapeut i DPS.
Dette i tillegg til 2-3 behandlinger i uka, diverse forhør eller avhør eller hva det heter, legebesøk, samtaler med spesialister, operasjoner, møter med advokat…
Jeg er veldig åpen om alt dette. Ikke for sympati, det trenger jeg ikke. På dager som i dag vet jeg hvor utrolig sterk jeg er. Jeg har har jo faktisk gått gjennom alt som er årsaken til alt dette, årsaken til alle møtene, behandlingene, terapisamtalene og så videre.
Det er ingen som trenger «å gå på tærne» rundt meg heller.
Jeg er åpen om dette fordi det er terapeutisk i seg selv, og jeg er åpen om dette for at folk i det minste skal vite, evt. prøve forstå hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er.
Men det må sies, det er faen ikke mange som bryr seg!
Det var spørsmålet en venninne hadde stilt i sin status på Facebook når det eskalerte fullstendig på sosiale medier om Sylvi Listhaug og hennes utspill i å få til en diskusjon om å frata mistenkte terrorister med dobbelt statsborgerskap sitt norske pass.
Altså saken handlet om at hvis noen med dobbelt statsborgerskap mistenkes av PST for å true nasjonal sikkerhet, skal de før saken deres blir gjennomgått i rettsak, få fratatt sitt Norske pass. Et pass som vil gi store fordeler i et eventuelt planlagt attentat.
I Aftenposten kunne en lese:
«Selv i et åpent og fritt land som Norge kan bruk av ytringsfrihet være problematisk. Den kompakte majoritet er fortsatt sterk. Uvelkomne ytringer kan medføre stigmatisering, latterliggjøring og utfrysning. Trykking av Muhammed-tegninger kan føre til fordømmelse og trusler. Opptrer man som gammeltestamentlig profet og tordner mot Israel, får man haterklæringer i ansiktet og henges ut som antisemitt. Selv om den formelle ytringsfriheten er på plass, kan prisen for å bruke den føles for høy for mange. Ytringsfriheten er fortsatt problematisk, omstridt og utfordrende. Derfor må den også forklares, kjempes for og begrunnes. Ytringsfrihetskommisjonen ga sin begrunnelse for Grunnlovens §100 om at "Trykkefrihed bør finde Sted". Samfunnet trenger det, skriver de i sin rapport. Vi trenger et stort, åpent rom hvor debatten kan være videst mulig, og selv de mest ufyselige meninger bekjempes best gjennom åpen debatt.»
Sylvi Listhaug ble kneblet for sin bruk av ytringsfriheten. Hun ble drevet ut av sin maktposisjon med trussel om ett mistillitsforslag alle skjønner ikke handler om tillit eller ikke tillit, men om et maktspill. At Sylvi reddet partier folk ikke har stemt frem fra og kuppe makten, er bare hennes fortjeneste siden hun heller gikk av.
Og dette etter et forslag som i mine ører høres ut som – fornuft!
Altså forslaget ville ikke ha medført brudd på rettssikkerheten for oss vanlige mennesker. De som ville mistet det norske passet før domstol er ytterst få personer som av PST er vurdert som potensielle terrorister. Og hvorfor skal disse miste passet før saken deres er gjennomgått av en domstol? Fordi i tiden mens en rettsak pågår kan de allerede ha rukket å gjennomføre et attentat!
Hallo!
Dette sa altså AP nei til, og derfor setningen «AP mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonal sikkerhet». At Arbeiderpartiet skulle være tverr på dette, det synes ihvertfall jeg var spesielt. Særlig med tanke på at for noen år siden foreslo Arbeiderpartiet ved Hadja Tajik dette selv.
Men siden det denne gangen var Listhaug..
Arbeiderpartiet greide utrolig nok å snu det hele på hodet og uttalte at det må få straff å spre usannheter om et annet parti, da de mener Listhaug har beskyldt dem for ikke å ville beskytte landet.
I tillegg dro de det hele enda lenger og inn i en helt annen retning, der debatten nå plutselig handler om at selve utsagnet kan fremme hat og fremmed frykt. Og de vet så inderlig vel at de har tatt en setning ut av kontekst med viten og vilje, og med det dratt debatten inn i et landskap som ikke har noe med saken å gjøre overhodet.
Shame on you! Dette er ikke seriøs politikk.
Virkelig dramatisk ble det da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre blandet Utøya inn i dette og dermed beskyldte Sylvi Listhaug for å være direkte ondskapsfull. Så ble det satt igang en blomsteraksjon der Sylvi Listhaug mottok et hav av blomster fra folk som støttet henne. Disse blomstene var fra oss, de samme menneskene som gikk i rosetog etter tragedien på Utøya. Bare at denne gangen ble vi, oss samme menneskene hengt ut som nazister og rasister fra politikere i Arbeiderpartiet og venstresiden.
Heksejakt!
Det heter visst å være modig og tøff om det å være ærlig i politikken i dag. Og så måtte altså Sylvi Listhaug trekke seg.
Hun ville beskytte meg og deg og landet vårt fra terrorisme. Hva som ble resultatet er skammelig og flaut å være vitne til.
Og vi som prøvde være medmennesker oppi alt dette ble hengt ut på det verste.
Sylvi Listhaugs neste post på facebook burde være:
«Arbeiderpartiet mener det er viktigere å være politisk korrekt enn å være ærlige medmennesker og snakke sant.»
Snuppen min og jeg tok oss noen drinker nå på lørdag (BOMBE!!). Så dro vi til Palmen pub for å ta noen øl og runde av kvelden. I baren satt en kar som er utrolig slitsom og prater masse uinteressant «ræl» og lar ikke folk være i fred uansett hvor mange ganger man ber om det. Jeg prøvde å ikke la det plage meg, gikk utenfor og røyket. Der traff jeg på en fremmed fyr som kommenterte om jeg var en av gutta som stjal en mobiltelefon på Strømsø Sportspub for en tid tilbake siden. Jeg husket ikke å ha sett han før, men han var tydeligvis på sportspuben den kvelden de ansatte nærmest anklaget snuppen min for å ha stjålet en mobil fra en gjest.
Så gikk jeg inn på Palmen igjen. Og der greide jeg bomme på stolen jeg skulle sette meg på. Og jeg gikk rett i gulvet. Det var ikke helt min kveld, og var vel litt irritert da jeg dro derfra.
Utenfor når det stengte kom jeg i prat med ei som satt ved samme bord som snuppen min og meg den kvelden for over et år siden da den berømte mobiltelefonen ble borte. Den kvelden de ansatte på Strømsø Sportspub fremstilte det som om at mobilen hadde forsvunnet sammen med snuppen min.
Jeg kommenterte til henne hvordan hun enda den dag i dag kan støtte anklagene og løgnene til de på Sportspuben. Da ble hun sur og snudde ryggen til meg. For hun skal ikke høre, bare prate, og får hun ikke prate – da går hun!
Hun ytrer at hun «oppfattet det slik, at det ble sagt at mobilen ble SIST SETT PÅ FILM da snuppen min passet på den». Og har sagt (gang på gang på gang) at det er løgn fordi dem kunne ikke se noe på film som ikke har hendt.
Snuppen min var aldri i nærheten av mobilen, han passet den aldri, det var det JEG som gjorde!!
Altså, den aktuelle kvelden, etter at snuppen min var gått, rett før stengetid, så spurte ei dame meg om jeg kunne passe mobilen hennes mens hun var på do. Plutselig kort etter sto hun midt på gulvet og var helt fra seg for at mobilen hennes var borte. De ansatte ser på videoopptak og bryter høyt ut slik at alle gjester kunne høre, at den var sist sett hos snuppen min (som var dratt en time tidligere og som aldri hadde sett mobilen eller noe). Hun løy. Hun antydet også til gjesten som savnet mobilen at snuppen min (en uten hår) muligens hadde tatt den.
Og dette var ikke første gang hun barkjerringen skulle henge oss ut. Og heller ikke siste. Første gangen kom jeg og tre stykker til inn på denne puben. Det var sent en lørdag kveld. Jeg kjøpte fire øl, en til hver i følget, så satte jeg meg ved et bord. Etter en stund kom hun i baren bort til bordet og skjelte meg ut, kalte meg idiot og verre ting. Skjelte meg ut på det verste, uten grunn, foran hele klientellet. Alle ved bordet ble helt tause og skjønte ikke hva som foregikk. Aller minst jeg. Alle øyner på stedet var rettet mot meg, og barkjerringa trampet rundt i lokalet og hengte meg ut som om jeg hadde gjort noe forferdelig galt. Det var første gangen.
Jeg prøvde å få en forklaring, men bartøsen hadde ingen å gi meg. Jeg dro dit en uke etter, en formiddag. Over en kopp kaffe prøvde jeg finne ut hva problemet var. Det skulle daglig leder finne ut av, og jeg skulle få en unnskyldning, sa han. Det var ikke akseptabelt at gjester ble behandlet slik fikk jeg medhold om.
Den gang visste ikke jeg at bardama var hans svigermor. Jeg fikk aldri unnskyldningen, men vi, snuppen min og jeg ble heller stemplet som mobiltyver. Jeg skrev om dette i bloggen min, og er deretter nektet servering på den puben.
De klarte ikke henge meg ut i den grad, eller mobbe meg til å holde meg unna, så da valgte de å nekte meg servering. I dag er det helt greit, for de er så motbydelige i sin oppførsel at jeg ønsker ikke å gi en krone til bedriften deres.
I ettertid har det vært flere episoder. En gang så satt snuppen min og pratet med en gutt på et annet utested. Da begynte denne bardama som var ute på livet selv, hun skulle få denne fyren som var en bekjent av henne vekk fra snuppen min. For slike som han omgås man ikke med mente hun. Skikkelig ufyselig!
Og nylig, det var faktisk nå i romjula som var. Da kom daglig leder for aktuelle Strømsø Sportspub bort til meg, kalte meg syk i hodet og gikk faktisk til fysisk angrep på meg. Slo meg i hodet, det var ikke brutalt og jeg ble ikke skadet fysisk, men slikt er veldig krenkende, og ikke hvordan man oppfører seg mot andre mennesker.
Så i helga kom denne saken opp igjen da jeg møtte denne fremmede mannen utenfor Palmen, en som har stemplet meg og snuppen min som mobiltyver etter å ha blitt framstilt som det av de ansatte på Strømsø Sportspub. Og igjen konfronterte jeg denne dama vi satt sammen med den aktuelle mobilkvelden. Og hun står på sitt, at oppførselen til de ansatte er innafor. Selv om dem lyver.
Jeg har gjentatte ganger sagt at snuppen min var aldri i nærheten av den mobilen. Og hun kan ikke si at hun har sett han med den, for det vil være en stor løgn! Så i min frustrasjon i går skrev jeg en status på Facebook: «Sportspuben er en plass for søppelfolk, er det dit dere vil gå?» og da tok det ikke lange tiden før hun sendte meg melding om at jeg hadde kalt henne for søppelfolk.
Så dette innlegget er til deg HO!! Og dette innlegget har du bedt om selv!!
Jeg har bodd her i Drammen i 11 år. Mange bekjente og noen venner, gode venner bruker stikke innom Strømsø Sportspub innimellom. Og nå ønsker du å henge meg ut for å ha kalt dem søppelfolk? Hvor bedriten er du?
Venner og bekjente har hørt min historie om hvordan Strømsø Sportspub har vært mot snuppen min og meg. De vet at jeg er forbannet på de ansatte der etter alt dette. Og dette vet du også HO!! Men du velger altså å å gå ut med at jeg er en slik dritsekk som kaller mine venner og folk jeg omgås for søppelfolk??!!
Det sier mer om deg!!
Det er jo ikke første gangen du skriver stygge ting til meg og om meg. Jeg husker enda godt den gangen jeg møtte deg på Bragernes Torg. Jeg dro en spøk som du ikke syntes var like morsom, og da kunne du ikke finne nok dritt å slenge til meg. Husker du alt du sa?? All dritten du gulpet og spydde ut av deg som Linda Blair i den første exorsist-filmen!
Deretter gikk du så langt som å anklage meg for å ha hengt DEG ut i et blogginnlegg der jeg skrev at jeg hadde møtt en person ute på byen som var «negativ og hårsår». Noe som ingen satte i sammenheng med deg, jeg nevnte ikke noen navn, ikke engang kjønn. Men du ville bråke og fortsatte på sosiale medier å sende meg meldinger, for det var jo ikke måte på hvor stygt jeg hadde uttalt meg i mitt blogginnlegg.
Sannheten er at i innlegget kommer det ikke fram ti prosent engang om hvor stygg og ufyselig du var. Greit, jeg sa en dum spøk som «moren din må ha vært veldig glad i snurrebass», men den var ihvertfall ment som spøk, din reaksjon, dine uttalelser var ren ondskap!
I ettertid har du jo så flott drevet å kommentert negativt til meg når du ser jeg kommenterer i diskusjoner hos andre Facebook-brukere. I en diskusjon på en venninnes side skrev jeg: «Det er sant. Er veldig imot fosterordningen som barnevernet opererer med i dag – mange stjålne barn.»
Og så kommer du:
«Fosterforeldre har til dags dato ikke "stjålet" et barn i Norge. De stiller seg til rådighet for barn hvor vedtak allerede er fattet. Rett kritikken din den hører hjemme.»
Hverken i teksten eller annet sted har jeg påstått at fosterforeldre har stjålet barn. Jeg skrev at jeg er imot fosterordningen som barnevernet opererer med. Det ut fra egne personlige erfaringer og opplevelser.
Du ba meg rette kritikken min der den hører hjemme! Hørte du glassveggene dine knustes i millioner av skår nå??
Hva med å høre når folk snakker? Hva med å lese hva folk skriver? Hva med å bry seg om andre istedet for å hele tiden få alt til å handle om deg??!!
Hvordan du kan se på at folk du omgås blir stemplet som tyver og få det til å handle om DEG og DIN oppfatning er meg helt ubegripelig!! Det handler ikke om deg i det hele tatt!! Hvor selvsentrert og egoistisk er du??!!
Du vet at siste året for meg har vært så utrolig tøft og vanskelig. Jeg jobber hardt for å holde hodet over vannet. Du vet jeg er i stadige behandlinger, terapeuter, spesialister, psykiatere. Og du vet jeg ligger i forberedelser til en større rettsak som handler om seksuelle overgrep mot titalls barn hvor jeg var et av dem.
Du burde skjønne at jeg har mer enn nok enn at jeg skal slite med stempel, rykter mobbing og hets fra Strømsø Sportspub. OG deg!!
Men det er hensyn du ikke velger å ta. Så medmenneske er du ikke, for det er ikke deg. Og Gud forby at noe skulle handle om noen andre enn deg!!
Det kan være at jeg reagerer på en litt annen måte enn det kanskje folk uten traumer reagerer på. Det er slik at mennesker med traumer er mer på vakt og vil da automatisk reagere litt annerledes, sterkere, eller mer dramatisk.
Men hva er din forklaring på hvordan du opptrer??!
Når jeg skriver om min frustrasjon og mitt sinne mot et sted, og de ansatte der som gang etter gang har hengt meg og mine ut, så greier du å få det til at jeg kaller mine venner for søppelfolk??!! Og du påstår at jeg har kalt deg for søppelfolk?? Igjen skal det handle om deg..
Hvor våken er du i hodet?
Et menneske trenger ikke mye mellom ørene for å skjønne hvor min frustrasjon var rettet mot…
Jeg har fått så nok. Du har pratet dritt om mine venner, og folk du angir som dine venner. At hun «venninnen» din gadd å sitte ved samme bord som deg på lørdag er også noe som er meg uforståelig. Men hun vet vel ikke noe om hvordan kjeften din har uttalt seg om henne.
Du har selv sagt at du var en mobber da du vokste opp. Fint at du innså det. Men bare til opplysning, du er en stor mobber enda. Du er ufyselig, selvsentrert, nekter å høre på andre, alt skal handle om deg, du driver hersketeknikk, og igjen, du er en ondskapsfull mobber.
Dagene der jeg prøver å være hyggelig mot deg er over. Jeg har tenkt nøye over dette nå. Som du selv skriver er snuppen og jeg bare noen du har festet med. For oss er det annerledes. Vi inkluderer, inviterer til quiz, middag og fest. Vi spør folk om dem vil være med på turer, ut å spise, konserter, ferier, kino og hva det måtte være. Vi er vennskapelige og prøver bygge broer. Etter alt dette akter jeg ikke kaste bort mer tid på deg, for du er ei ufin, utakknemlig møkkakjærring som forsøpler med kjeften din, og jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre noensinne igjen.
Ikke hils på meg, ikke snakk til meg, ikke se på meg!
