Som mange av dere har fått med dere så synes jeg Halloween er morsomt, men da i henhold til å kle seg ut, ha skumle kostymer, ha en liten fest, lage Heksegryte og denslags.
Når det kommer til ‘knask eller knep’ så er jeg ikke like begeistret, faktisk synes jeg det er en uting å sende barn rundt på dørene til andre for å tigge. Å kalle det ‘knask’ blir for dumt, det ER tigging. Altså, om dine barn skal ha godterier, så kjøp det du, gi dem det du, ikke send avkommene til meg, det er utidig. Uforskammet!!
Enda verre er det med ‘knep’, for hvorfor skal det være greit å smashe egg på dørene til folk hvis man ikke får godterier? Bruke toalettruller med dritt på inngangspartier? Hvorfor kunne de ikke kjøpe godterier i stedet for egg og toalettruller? Dette er for dumt for meg. En annen ting er disse som ikke greier å begrense ‘knepene’ sine og opptrer som vandaler og gjør direkte hærverk.
Nei, jeg støtter ikke den siden av Halloween. Fest og moro ja, tigging og hærverk nei. Nytter ikke at dere kaller det trick or treat eller knask eller knep. En spade er en spade, så greit er det med det. Hold avkommene deres med godterier selv!!
Så over til noe annet. Ei jeg kjenner la ut en videosnutt på SnapChat. Der mente hun at det er dumt at det ikke er noen norske Halloween-sanger. Og hun utfordret norske artister til å lage en Halloween-sang. Jeg måtte sjekke på YouTube, og jeg fant en hel haug. Så der ser man, dama har to barn og har ikke fått med seg dette, men sende barna på døren til andre folk for å tigge, det har hun fått med seg å gjøre. Må nevnes at samtlige av disse Halloween-sangene var helt rævva, de sugde skrumpeballer alle sammen. Men det er vel meningen det skal være grusomt. Haha..
Så poppet faktisk denne opp: «This is Halloween». En sang fra Tim Burtons film «The Nightmare Before Christmas» også kjent som «Tim Burtons The Nightmare Before Christmas». Har dere sett den?
Dette er en amerikansk animert mørk musikalsk fantasifilm fra 1993. Handler om Jack Skellington, kongen av «Halloween Town» som snubler over «Christmas Town» kidnapper julenissen og planlegger å gi skumle julegaver til alle barna og å ta over jula. Da denne filmen kom, da den var ny, tok det sin tid før jeg så den, dukkefilm liksom, jeg synes det hele virket dumt. Jeg var fordomsfull. Filmen er faktisk et genialt mesterverk!!
Så den kan dere se, og si meg hva dere synes!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå har jeg litt av et prosjekt på gang her. For noen uker siden så bestilte jeg meg en weekendtur i november, og i morgen starter november. Tiden raser avgårde, det er liksom helt spinnvilt.
Turen ble til grunnet et arrangement til støtte for en sak som har gradvis engasjert meg mer og mer. Så hadde jeg en del poeng på et kredittkort som gjorde at reisen ble gratis, det var ikke noe å tenke på to ganger, det var bare å hoppe i det, og jeg kunne unne meg å ta inn på flott hotell også. Jeg tror det er flott, sentralt og så er det med frokost og litt sånn.
For sånn 18 år siden hang jeg mye med ei flott dame som er fra det området jeg skal til. Vi var veldig nære venner og gjorde mye sammen. Støttet hverandre i tøffe tider og i det hele tatt. Den gang bodde vi i Harstad. Hun hadde bodd der 5-6 år tenker jeg da hun innså at det ble for tøft å bo der, miljøet var for hardt, hun pakket pikkpakket sitt og flyttet tilbake til området hun er fra. Helt plutselig bestemte hun seg. Nok var nok!
Jeg syntes det var dritkjipt at hun flytta, men hadde full forståelse. Hun trengte å få orden på livet sitt. Hun dro, og hun kuttet alle kontakter, hørte aldri mer fra henne. Alle disse årene og jeg tenker på henne titt og stadig. Ble livet bedre? Hvordan har hun det? Mange spørsmål.. ingen svar.
Hun byttet mobilnummer og er ikke registrert. Da sosiale media kom for fullt, og alle laget seg profil på Facebook rundt 2007 så håpet jeg hun ville dukke opp der. Hun gjorde ikke det. Noen år etter dukket det opp en profil i hennes navn, men den ble aldri aktiv. Bare fire-fem venner i vennelista, og en venneforespørsel som aldri ble godkjent.
I fjor var jeg i området der. Jeg oppsøkte steder som ville vært typisk henne. Prøvde å spore henne via bekjente og familie, men det førte ingensteds hen. Ironisk nok, bare få dager etter jeg dro derfra dukket det opp en ny profil i hennes navn. Jeg sendte melding, og det tok bare et par dager så fikk jeg svar. Hun hadde det bra sa hun, og hun var så glad for å høre fra meg. Så ble det stille igjen. Ikke noe mer aktivitet på profilen hennes mer. Når det nå for noen uker siden ble avgjort at jeg skal tilbake til området der igjen, så sendte jeg melding. Etter noen dager fikk jeg faktisk svar, da fortalte hun hvor hun bor, og sendte meg mobilnummeret sitt. Så da skal jeg kontakte henne litt i forkant av at jeg reiser. Hun gleder seg masse var det siste hun skrev.
Nå er jeg fryktelig spent. Hvordan vil dette gå? Får jeg kontakt med henne når tiden er der? Eller forsvinner hun som dugg i solen igjen? Med hva jeg vet, så er oddsene 50/50. Så jeg håper, håper, håper..
Dere som leser dette tenker kanskje at hun ikke vil ha kontakt med meg, at det på en måte sier seg selv. Nei, det er en omfattende historie her som ikke er min å fortelle. De som kjenner meg, de som har fulgt bloggen min over tid og kjenner litt til min bakgrunn vet at jeg levde et helt annet liv før jeg flytta fra nordnorge til Drammen. Det livet angrer jeg ikke på, det har vært med på å gjøre meg til meg, og det var min vei til hvor jeg er i dag, det livet jeg lever nå. Veien hit kunne jeg ikke vært foruten, for her skinner solen!
Min gode venninne fra fortiden har også en historie, den er lengre og bredere, og jeg vet hva som har skjedd og hvorfor ting ble som de ble, og hvorfor hun holder seg så anonym som hun gjør. Hvorfor hun ikke ønsker tiltrekke seg oppmerksomhet og ikke har profiler på alle plattformer i sosiale media som de fleste oss andre. Så nei, at hun «forsvinner» har ikke med meg å gjøre, det er ikke meg hun prøver unngå. Ikke det at jeg vet om hun prøver å unngå noen. Det eneste jeg vet med hundre prosent sikkerhet: vi er hjertevenner.
Det jeg derimot ikke vet noe om er disse 18 siste årene. Hva har skjedd? Det er tydelig at veien fortsatte å være bred og kronglete. Men nå har jeg altså funnet ut hvor hun bor, og jeg har et mobilnummer.. la det bli som jeg håper!!
Sånn ellers så skal jeg jeg på dette arrangementet som jeg nevnte. Så har jeg planer om å besøke et par steder der som er meg anbefalt, som jeg har hatt lyst å besøke i lang tid, men aldri blitt til. Så er det å kikke litt og se om det blir noe shopping, når jeg kommer hjem igjen er det jo straks bare en måned til jul.
Er jeg riktig heldig så finner jeg kanskje noen å ta en pubrunde med også. Er et bra uteliv der jeg skal. Jeg skal uansett spise masse digg mat, kose meg, og så har jeg en avtale med en medblogger om å møtes. Så ja det hele er veldig spennende, sommerfugler i magen og jeg gleder meg masse.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hei og god morgen alle sammen, i går så jeg en ny film på NetFlix som heter «The Good Nurse», og filmen var bra nok den.
Da filmen startet kom det opp at den var basert på en sann historie. Da filmen var ferdig så måtte jeg gjøre søk og sjekke hvor mye som var sant og ikke sant. Denne filmen hadde ikke overdrevet noe, eller lagt til hendelser for underholdningsverdi. Alt var sant, og heller for å hause opp historien med oppdiktede hendelser, så skulle det vise seg at handlingen har blitt tonet mange hakk ned, mange mange hakk.
Filmen er ikke i nærheten av å vise hvor ille det faktisk var. Jeg tenker at var nok for å sette fokus på sykepleieren som fikk gjort en ende på denne tragiske historien, at det skulle handle om henne, hva hun gjorde, og ikke denne gale Cullen.
Charles Cullen ble født 22. februar 1960 i New Jersey som en del av en en irsk katolsk arbeiderfamilie. Han var den yngste av åtte barn. Faren døde syv måneder etter fødsel og Cullen selv har beskrevet barndommen sin som «elendig». Han ble konstant mobbet både i skolen og hjemme.
Da Charles Cullen var 9 år gammel, gjorde han det første av mange selvmordsforsøk ved å drikke kjemikalier fra et kjemisett. Det er ille.. 9 år..
Hans mor, Florence, ble drept i en bilulykke desember 1977, i en alder av 55 år. Cullen husket morens død som «ødeleggende» og har fortalt at han var opprørt over at sykehuset ikke umiddelbart informerte om hennes død og at de kremerte kroppen hennes i stedet for å returnere den til familien.
Etter å ha droppet ut av videregående skole vervet Cullen seg til den amerikanske marinen, hvor han tjenestegjorde ombord på ubåt. Cullen steg til rang som underoffiser andre klasse som en del av teamet som opererte med Poseidon-missiler. Men her bød det også på problemer, for Cullen ble visstnok plaget og mobbet av sine medbesetningsmenn i marinen.
Etter en episode ved missilkontrollene i ubåten iført en kirurgisk maske, hansker og skrubber i stedet for uniformen, ble Cullen forflyttet. Sjøforsvaret fikk ikke noe svar på hvorfor han gjorde dette, og de overførte han til en jobb med lavere trykk. Da forsøkte han nok en gang selvmord og ble innlagt på marinens psykiatriske avdeling. Noe han ble flere ganger i løpet av de påfølgende årene.
Etter å ha blitt utskrevet fra psykiatrisk og ferdig i marinen begynte Cullen på sykepleierskole. Der gjorde han det veldig bra og ble uteksaminert i 1986. Han begynte å jobbe ved brannsårenheten på et medisinsk senter. Samtidig møtte og giftet han seg i 1987 og fikk etterhvert to døtre.
Imidlertid ble Cullens kone stadig mer forstyrret over hans uvanlige oppførsel og hans misbruk av familiens hunder. I 1993 søkte hun skilsmisse og la inn et besøksforbud mot ham basert på hennes frykt for deres liv. Hun hevdet at Cullen hadde tilsatt tennvæske til folks drinker, brent datterens bøker og forlatt døtrene hos en barnevakt i en uke. Cullen benektet disse påstandene og sa at kona hans overdrev. Likevel fortsatte hun å insistere på at Cullen var farlig psykisk syk.
I mars 1993 brøt Cullen seg inn i en kvinnelig kollegas hjem, han forfulgte henne og hun kontaktet politiet. Cullen erkjente skyldig i dette og fikk ett års prøvetid. Dagen etter arrestasjonen gjorde han et nytt selvmordsforsøk og ble innlagt to måneder på psykiatrisk.
I september samme året ble Cullen innrapportert av en pasient. En 91 år gammel kreftpasient fortalte at Cullen hadde kommet inn på rommet hennes og injisert henne med en nål. Dagen etter døde hun, hennes sønn insisterte på at hennes død ikke var naturlig. Sykehuset ordnet da en løgndetektortest til Cullen og flere andre sykepleiere, som han besto. Han fortsatte å jobbe på stedet ytterligere et halvt år, så begynte han jobbe et annet sted, en intensivavdeling hvor han forble i tre år.
Cullen har i ettertid innrømmet å ha myrdet fem pasienter der fram til september 1996. Så byttet han jobb igjen og startet på et sykehus. Det ble kortvarig da han etter kort tid fikk sparket, visstnok for dårlig ytelse.
I februar 1998 ble Cullen ansatt på et rehabiliteringssenter med respiratoravhengige pasienter. Der ble han anklaget for å ha gitt pasienter medikamenter til uforutsette tider og fikk sparken etter å ha blitt sett komme inn på et pasientrom med sprøyter i hånden. I november 1998 ble han ansatt på enda et sykehus hvor han ble mistenkt for å ha myrdet han enda en pasient. En rettsmedisinsk blodprøve viste dødelige mengder digoksin i pasientens blod, men en intern undersøkelse ved Easton Hospital var ikke entydig; bevis pekte ikke definitivt på Cullen som morderen. Så da slapp han unna igjen.
I mars 1999 fikk Cullen nok en jobb, på enda et nytt sykehus, hvor han myrdet en pasient og forsøkte å myrde en annen. Så byttet han jobb igjen etter å ha sagt opp selv. Nok et sykehus og mer enn fem drap til. Igjen ble han innlagt på psykiatrisk etter et selvmordsforsøk, men ble skrevet ut dagen etter.
En skulle tro at det hele skulle stoppet nå, hvor mange ganger kan en slik ustabil psykisk belastet mann få jobb på diverse helseinstitusjoner?
Ny jobb, nytt sykehus. Der ble Cullen tatt for å ha stjålet medisiner. Han ble eskortert ut av sykehuset i juni 2002. Syv av kollegene hans der varslet senere distriktsadvokatens kontor om deres mistanker at Cullen hadde brukt narkotika for å drepe pasienter. Etterforskerne gransket aldri Cullens fortid, og saken ble henlagt ni måneder senere på grunn av mangel på bevis. Kan dere begripe?
I september 2002 begynte han igjen å jobbe i intensivavdelingen på et medisinsk senter. En pasient der la merke til at Cullen «behandlet» pasienter han ikke var tildelt, og meldte dette. Sykehusets datastyrte legemiddelutleveringsskap viste at han bestilte medisiner som pasientene ikke skulle ha. Det ble stadig flere mistenkelige dødsfall av «overdoser» og først nå begynte noen å reagere sånn smått. Ledelsen på senteret meldte dødsfallene til politiet og etterforskning ble startet. Da hadde Cullen drept minst fem pasienter til og forsøkt å drepe en annen.
Ytterligere én pasient til døde på dette senteret på samme vis, deretter ble Cullen sparket. Dette var 31. oktober 2003, begrunnelsen for oppsigelsen var at Cullen skulle ha løyet i jobbsøknaden sin. De prøvde dekke over sannheten.
En sykepleier med navn Amy Loughren hjalp politiet som på daværende tidspunkt ikke klarte komme noen vei med etterforskningen. Ledelsen på de sykehus og sentre Cullen hadde jobbet ville rett og slett ikke samarbeide ned politiet, men heller forsøke dekke over at de hadde ansatt en psykisk syk mann som drepte flere pasienter. Sykepleier Amy Loughren skaffet dokumentasjon og hun påtok seg avlyttingsutstyr hvor hun oppsøkte Cullen og fikk han til å tilstå til henne. Slik fikk politiet endelig beviser mot Cullen og kunne arrestere han.
Cullen ble arrestert på en restaurant 12. desember 2003. Han fortalte etterforskerne at han hadde myrdet så mange som 40 pasienter i løpet av sin 16 år lange karriere. I april 2004 erkjente Cullen seg skyldig for en domstol å ha drept 13 pasienter og forsøkt å drepe to andre ved dødelig injeksjon mens han var ansatt på siste arbeidsplass. En måned senere erkjente han straffskyld for drapet på ytterligere tre pasienter et annet sted. I november 2004 erkjente Cullen seg skyldig for å ha drept ytterligere seks pasienter og forsøkt å drepe tre andre. Den 2. mars 2006 ble Cullen dømt til elleve livstidsdommer.
Den 10. mars 2006 ble Cullen brakt inn i rettssalen nok en gang, for en straffeutmåling. Han hånet dommeren og begynte synge en sang. Cullen ble så kneblet med klut og gaffatape og ytterligere seks livstidsdommer. Etterhvert har det kommet fram at Cullen har myrdet cirka 400 personer.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her bor Vibbedille, bildet knabbet fra bloggen hennes uten tillatelse, men sikkert med tilgivelse. Tas bort hvis Vibbe ikke synes dette var ok. Jeg vet man skal spørre først, men det ødelegger overraskelseseffekten.
Helluuu igjen.. nå er det tid for kåring av ‘Ukas blogger’. Som noen av dere sikkert har fått med dere så er det kåring av ukas blogger hver søndag frem til nyttår. Altså 12 kåringer, dette blir nummer 4, så da gjenstår 8. Denne gangen er det som det også var forrige søndag, en veteran på blogg som får tittelen ‘Ukas blogger’! Nemlig Vibbedille!!
Vibbedille er Gro Vibeke Najèm, og slik jeg ser det så er hun en av de kuleste damene i bloggernes verden i dag, og kanskje muligens den som har driftet en blogg lengst av oss alle. Tror hun har driftet blogg siden 2006. Husker da jeg selv begynte å blogge, da la jeg merke til en blogg som het «Tante er fortsatt gal», hun var liksom overalt, og jeg gadd aldri å lese den bloggen. Gale tanter var ikke mitt interessefelt. Etterhvert fant jeg ut at det var en strikkeblogg, og da ble det enda mer uinteressant. Strikkeblogg for meg var synonymt med mammablogg, og er det noe jeg aldri har likt så er det mammablogger der alt handler om barna og en enorm eksponering av disse. Jeg synes sånt noe er fælt, helt ærlig!
Anyways, «Tante er fortsatt gal» het bloggen til Vibbedille før i tiden, og her snakker vi ikke bare en strikkeblogg. Jeg var fordomsfull, haha.. Dama sitter såvisst ikke bare og strikker og deler strikkeoppskrifter. Neida, Vibbedille er bare SÅÅÅ mye mer, vi snakker en enorm personlighet som har så mye greier og ting og tang for seg at det er tidvis ganske umulig å henge med. Jeg sliter litt med det, men jeg prøver. Det jeg liker best med å stikke innom denne bloggen er alle disse figurene hun lager på forskjellig vis, strikker, hekler, perler, steiker og så videre og så videre. Jeg elsker figurer, og Vibbe som jeg kaller henne driver og diller med sånt HELE tiden (virker det som).
Vibbe er ingen ungdom, men veldig langt fra gammal kjærring, akkurat der hun skal være, uten alder og tidløs. Gift i 30 år, to voksne barn. Hun har vært i krigen, hun har sett, hørt og opplevd. Men alltid like blid. Selv i tider når ting er bare rævva så deler hun blogginnlegg til sine lesere og er helt Vibbe, rett og slett! Når hun avslutterbloggen for kvelden, så ønsker hun oss en ‘god kwell’.
Denne dama bare klør etter å skape noe, hun er kunstner og grafisk designer, at hun liker det hun driver med og at hun er blitt en av de lengstlevende bloggene i dag, over 16 år med blogging faktisk, det kan man skjønne. Strikkeglede, hobbykos og garngalskap er typiske Vibbedille-ord, sammen med ord som inneholder W. God kwell. Også *ler* hun mye! Muligens bloggerverdenens mest kreative og mest generøse, både med ord, ting og tang.
Vibbe har bein i nesa, hun tør å si fra, eller tør og tør, hun sier fra når hun føler noen må, ingen poeng å legge et tørkle over saken. Ikke slik å forstå at hun blander seg i alt mulig, men hun holder ikke tilbake for være den som slår et slag for den gode sak. Her scorer hun mange poeng hos meg, for jeg liker sånt.
Engasjert, allsidig og et forbilde. Bedriver veldedighet og gjør mye for andre menneskers livskvalitet og hverdag, hun gjør virkelig det hun kan for og bidra og spre glede hos og for andre. Hun har stått opp for meg, og hun har min fulle respekt. Vi har ting på gang så i løpet av 2022 så treffer jeg Vibbedille in real life faktisk, dét blir moro det!
Nylig har det vært noe sånn handarbeidsmesse eller noe i Stavanger, og etter messen har Vibbe masse kult stæsj og selge på bloggen, hjemmelaget kult stæsj, blant annet DISSE som kan brukes til nøkkelknippe, veskepynt og så videre. Det har vært veldig mye moro fra Vibbedille i det siste, så gratulerer Vibbedille, du er ‘Ukas blogger’!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er dagen derpå, og tid for å gruble på helt ubetydelige ting og tang. Ligger på sofaen her og kikker på nyheter og det som hendte Sør-Korea der de siste tallene viser 154 døde, det er helt uforståelig, helt vanvittig. Den første store folkefesten på over to år, så skjer dette. En direkte konsekvens av lockdown og restriksjoner. Folk er så ivrige på friheten at man ble rett og slett en fare for seg selv og andre.
En annen ting som poppet opp i nyhetsbildet her er en pressekonferanse med president Joe Biden hvor han refererer til å ha reist i 2018 gjennom alle USA’s stater. Gjett hvor mange stater det var?!
Jeg måtte Google statene i USA, og da gjorde jeg noen interessante funn.
Overraskende mange nordmenn tror det er 52 stater i USA, men det er helt feil. Hvor kommer det fra at nesten halve Norge tror at det er 52 stater i USA?
Jeg fant en gammel artikkel fra Aftenposten hvor de den gang hadde tatt opp denne samme saken. De hadde gjennomført en spørreundersøkelse hvor 46 % av de 52 000 som deltok svarte at er 52 stater. Det er jo ganske vilt, tatt i betraktning at det aldri har vært 52 stater. Har det vel?
Så viser det seg altså å ha blitt store diskusjoner om dette flere steder, blant annet Kvinneguiden, Nettavisen, BlogSpot, VG og så videre. Diverse forum på Facebook og i mange kommentarfelt. Ofte kommer det fram at folk har lært på skolen at det har vært, er eller var 52 stater i USA. Mange mener altså at skoleverket i Norge har skylden for denne vranglære.
I en artikkel fant jeg at noen hadde tatt for seg å undersøke påstanden om at det i gamle skolebøker var vranglære, de oppsøkte da Norli Antikvariat i Oslo. Nordli Antikvartiat hadde da seksten tusen bøker på lager, men ingen av disse viste tegn på at det noen gang har vært mer enn 50 stater i USA. Anders Kvernberg, referansebibliotekar ved Nasjonalbiblioteket har også gjennomgått samtlige geografibøker som er brukt i skoleverket helt tilbake fra 1959. Der var ingen skolebøker som kom med noe annet tall enn 50.
Greit, jeg sjekker selv, altså ikke skolebøker, men nettet. Prøver å finne ut om det noengang har vært 52 stater. For vet dere hva, jeg har også i min tid på skole lært at der en gang var 52 stater. Det var ikke slik at jeg leste det i en skolebok, men det er slik at jeg husker akkurat når jeg ble fortalt det, hvilken lærer, jeg husker klasserommet vi satt i og i det hele tatt. Dette var 5. klasse og læreren stod der fremme ved kateteret og fortalte hvorfor det amerikanske flagget hadde alle disse stjernene. Det var 52 stjerner og hver stjerne representert hver stat. Så med det gikk jeg i mange år og trodde at det var 52 stater.
Spinnvilt!!
For å ta faktaene: Frem til 1959 var det 48 stater i USA. Så kom Hawaii og Alaska med, og da ble antallet 50. Det er 50 stater i USA!!
Så har vi president Joe Biden da, som står på live TV og forteller at han i 2018 reiste gjennom alle de 54 statene i USA. Presidenten selv, hahaha.. Da var det plutselig ikke så flaut lengre at jeg tidligere, over en lang periode trodde det var 52. Jeg er ikke presidenten i USA. Jeg er bare Bunny på Fjell i Drammen i det lille landet Norge, smartere enn presidenten, hahaha.. skakke mye til.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er det igjen søndag, haha.. Grunnen til at jeg påpeker akkurat dét er fordi, som forrige søndag og søndagen før, og søndagen før der igjen, og før dét, og før dét, så er det nå igjen tid for oppsummering av de korte, noen frekke, noen absurde, og en del av de, morbide og ekle faktisk, krimhistoriene fra virkeligheten som jeg har delt med dere her på bloggen 10 uker nå. Til varierende begeistring..
Forresten er det Halloween-helg også, det har dere fått med dere vel? Masse gufne masker og fake blod, hehe..
For de av dere som ikke har fått med dere dette ‘krim fra virkeligheten’-konseptet, så har det seg altså slik at hver morgen i uken deler jeg en slik historie. Hver historie har noe spesielt med seg. For noen er dette interessant og fascinerende, for andre er det ekkelt og frastøtende, men det er også lærdom og kunnskap, det er historie, kriminelle historier fra virkeligheten. Noen av historiene er faktisk morsomme, noen irriterende, men de er alle bemerkelsesverdige.
Det har som nevnt gått 10 uker, første uka delte jeg 4 slike historier, etter det har det blitt delt 6 historier hver uke fom mandag tom lørdag. 10 uker med krim faktisk, tiden flyr og historien er full av kriminelle som har brukt og bruker sine hjerner på måter som jeg aldri vil kunne forstå ‘hva skjedde inni der’ liksom..
Nesten hvert innlegg er det link til Wikipedia eller annen kilde om den enkelte person eller sak. Ved å klikke der kan dere lese mer hvis dere er interessert. Dere kan også søke på internett ellers om dere vil vite enda mer. Noen av historiene er det skrevet bøker om, noen er filmatiserte.
Vet du hvem alle disse er? Hvorfor ikke?
Følg med i morgen for et helt nytt innlegg i serien om ‘Krim fra virkeligheten’! I mellomtiden: Happy Halloween!!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her er Heksegryta!Med noe attåt!Godt var det, blink blink..Her er gjengen!Snuppen min og meg – ta vare på dere selv alle sammen – galskapen når nye høyder!
😈
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snuppen min bare MÅTTE kjøpe gresskar og skjære ut, er han ikke flink? Haha.. Se de skumle jentene i bakgrunnen! Bøøøøø..Disse figurene har vi tatt vare på, kommer en hvert år i en slik «Flink Bisk»-eske som leveres på døra her en gang i måneden til jentene. Det er vanligvis 5 poser med snacks og én leke hver gang. Før jul kommer en juleleke, før Halloween kommer en halloween-leke og så videre. Dem har SÅ masse leker at disse kan være pynt denne ene helga i året istedetfor. Mohahaha..Disse to gresskarene er også egentlig jentene sine, jeg synes de gjør seg bedre oppå barskapet.Det begynner å bli litt «stæsj» rundt omkring her inne. Så det blir nok Halloweenstemning i år også. Flaggermus og greier..Denne er ekkel, fikk den hos ei venninne for noen år siden, den veier 15 kilo og er gjemt i skapet hele året unntatt Halloween..Snuppen min har stæsja TVn 🤪Jentene vet ikke helt hva dem skal mene.Dette bildet er tatt et tidligere år. Har ikke fått på meg kostyme enda skjønner dere. Så nå skal jeg dusje, kle meg og lage Heksegryte. Vær forsiktig i kveld alle sammen – nå slippes galskapen løs!!
😈
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hei, «god» morgen og «happy» Halloweeen. Det er nå blitt 29. oktober og 11 år siden det grusomme Halloween-drapet i Oslo, om noen husker..
Natt til 30. oktober 2011 hadde en vennegjeng hatt halloweenfest i en leilighet på Bislett. Flere dro på byen, men en av kameratene, en 21 år gammel mann, ble igjen. Han drakk alkohol og røyket marijuana sammen med tredjemann som bodde der.
Etter et par timer på byen dro Andreas Nilstad (22) og kameraten Marius Løken (25) tilbake til leiligheten. Nilstad bodde i en leilighet på Grünerløkka, men skulle sove over hos Løken. De to gikk og la seg. Så våknet de brått av å bli angrepet av den 21-åringe kameraten som hadde vært igjen der, han var besatt i en akutt psykose og gikk til angrep med kniv.
Nilstad ble drept og Løken kom seg unna i en drosje, etter sitt livs slåsskamp og 20 knivstikk mot overkroppen. Etter 3 operasjoner og 11 dager i koma på Ullevål sykehus, våknet han.
Den aktuelle natten fikk politiet melding om husbråk med personskade i en bygård i Pilestredet på Bislett. I en leilighet i tredje etasje fant politiet 22 år gamle Andreas Nilstad drept. Hans da 21 år gamle kamerat ble pågrepet av politiet i bakgården med kuttskader. 21-åringen ble siktet for drapet på Nilstad, og drapsforsøk på kamerat Løken, som overlevde tross livstruende skader.
Gjerningspersonen erkjente å ha drept Andreas Nilstad og skadet kameraten, men erkjente ikke straffskyld. I september 2013 ble han dømt til tvungent psykisk helsevern for drap og drapsforsøk.
Noen måneder senere mente behandlingsinstitusjonen at mannen var ‘frisk nok’ til å kunne løslates.
Begjæringen om oppbud kom sommeren 2014, men den kunne ikke vurderes før ett år etter at dommen var rettskraftig (september). Påtalemyndigheten gikk imot at den da 25 år gamle mannen skulle slippes fri, derfor ble det opp til retten å avgjøre.
Vinteren 2014/15 mente Vestre Viken at 25-åringen var frisk, og begjærte han løslatt. Men i rettssaken som startet 10. mars 2015, kom det frem at de sakkyndige var uenige: De kunne ikke garantere for at han ikke ble psykotisk igjen. Drammen tingrett kom til at det fortsatt var nærliggende fare for at 25-åringen skulle begå nye alvorlige voldshandlinger, og at det derfor ikke var forsvarlig å slippe ham fri.
Her kommer det absurde: mannen var allerede fri. Han bodde allerede hjemme hos foreldrene sine!! I dokumentene kalte/kaller de det for «permisjon»! Permisjon??!! WTF!!?!
Da saken var oppe i tingretten igjen vedtok de å opprettholde det tvungne psykiske helsevernet. Men i 2021 skjedde det noe. En enstemmig Buskerud tingrett opphevet det tvungne psykiske helsevernet i desember like før jul. Som om det hadde noen betydning, men likevel så i januar 2022 valgte statsadvokaten å anke tingrettens opphevelse av det såkalte ‘tvungne psykiske helsevernet’.
Det er noe fullstendig galt med systemet. Det har alle involverte og pårørende uttalt etter de ble gjort bevisste at drapsmannen hadde «permisjon» på heltid. At straffen for å ha tatt et liv, og knivstukket en annen over 20 ganger og sendt han i koma med traumer for livet, at straffen skulle være et år på behandlingssenter, så hjem til mamma og pappa?!! Jeg tror de fleste vil mene at det høres vanvittig ut, jeg mener ihvertfall det. Det ER insane!!
Avdøde Andreas Nilstad hadde kjæreste og var nettopp blitt pappa til en liten gutt som aldri fikk muligheten til å bli kjent med pappaen sin.
Hva er poenget med at tingretten tar opp hist og her nødvendigheten med tvunget psykisk helsevern i denne saken? Det handler om én time i uka hos psykolog intet annet. Belønning. Jeg skulle gjerne hatt en psykologtime i uka på statens regning. Skulle vi ikke alle?
Ingen hadde anelse om at denne mannen kunne klikke når som helst den gang, men etterpå er man jo veldig bevisst over hva mannen er i stand til. Likevel var han fri mann etter et år på behandlingssenter, og koseprat hos psykolog en gang i uka.. skremmende!!
Noen som vet hvor Halloweendrapsmannen er i dag, ikke minst HVEM han er?
Nå er det Halloween igjen – ikke la noen overnatte!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Tidligere i dag skrev jeg om tåken som er her, den har lettet litt utendørs, men innendørs ligger den som et lokk enda. 6. Oktober var vi hos veterinær med Ella, vårt eldste sjarmtroll. Der ble det påvist at hun hadde en infeksjon, en urinveisinfeksjon. Hun fikk en kur med antibiotika som varte 10 dager. Etter 5-6 dager stoppet det å komme væske fra underlivet hennes, og Ella har hele tiden vært seg selv, frisk, rask, godt humør, spiser som hun bruker og i det hele tatt. Så det så ut til å ha gått bra da infeksjonen ble oppdaget tidlig. Så for noen dager siden så begynte det komme væske fra underlivet igjen, og jeg ordnet time hos dyrelege. I går spiste hun ikke frokosten sin, og hun kastet opp under morgenturen, men deretter var hun like fin og fresh som hun bruker være.
Kvart over ti i morges hadde vi time hos dyrelegen. Ella i knall form, skulle hilse på alle, tøyset og tullet, og var helt Ella. Så var det undersøkelse da, litt titting her og der, kjenne og lytte og ja hele den greia. Test av sekretet som kom ut nedentil og ultralyd. Nå er hun diagnosert ‘åpen pyometra’, altså livmorbetennelse, ikke kritisk, men vil bli det hvis intet gjøres. Alternativ er behandling nå, og da behandling hver gang etter hun har hatt løpetid, for dette vil nok visstnok komme tilbake hver gang hun har hatt løpetid. Så derfor er man anbefalt å operere ut livmor.
Ella og Ariel
Det er altså ståa, Ella er 10,5 år, har et godt hjerte og er sterk, men slike behandlinger vil være belastende, så avgjørelsen er å operere henne. Dette med operasjon, narkose er skremmende, for kortsnuter, som mops definitivt er, er høyrisiko ift andre hunder iht narkose og operasjon. De har bra utstyr til å gjennomføre dette, Ella har vært i narkose flere ganger for å trekke tenner. Dette går nok bra, men vi er nokså nedstemte i kveld, det vil alltid være noe med sammensetningen av ordene ‘operasjon’, ‘narkose’ og ‘mops’.
Jeg er så redd for Ellagull nå, mens hun selv ligger på sofaryggen og koser seg, lager lyder og aner bare fred og ingen fare 🥰
Ella, meg og Ariel.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
