Krim fra virkeligheten: Bonnie og Clyde!

Bonnie og Clyde (Bonnie Elisabeth Parker og Clyde Chesnut Barrow) er det mest kjente paret i kriminalhistorien. Mellom 1932 og 1934 sto de bak utallige ran, biltyverier og minst 15 mord, sammen med varierende mengde medskyldige.

Bonnie ble født 1.oktober 1910 i Texas. Hun levde under fattige kår sammen med sin mor og to søsken etter hennes far døde da hun var kun fire år. I oppveksten ble hun beskrevet som en intelligent og sjarmerende, attraktiv ung kvinne med egne meninger og vilje. Hun giftet seg 15 år gammel, men ekteskapet ble kortvarig da ektemannen hadde for vane å forsvinne i lange perioder. Hun forlot han og kort tid etterpå ble han dømt til fem års fengsel. De tok aldri ut skilsmisse, og Bonnie bar gifteringen til fram til sin død.

Clyde ble født i 1909 i en annen del av Texas, sør for Dallas. Han var det femte av åtte barn i en fattig jordbrukfamilie. Clyde ble første gang arrestert da han var 17 år. Han stakk av da han ble konfrontert av politiet med at en leiebil ikke var levert tilbake innen avtalt tid. Den andre arrestasjonen skjedde kort tid etterpå, da han sammen med sin bror ble tatt med stjålne kalkuner. Etterhvert var kriminell adferd en del av hverdagen, innbrudd i butikker, mindre ran og biltyverier. Han ble etterhvert mest kjent som bankraner, men han foretrakk mindre jobber som ran av matbutikker og bensinstasjoner som han gjorde betydelig flere av enn de 10-15 ran av banker som han antas å ha vært med på å utføre. Ifølge de som kjente Clyde var ikke hans målsetning å bli berømt og rik av å rane banker, men å hevne seg mot fengselsystemet i Texas for de skadene han var blitt påført da han ble misbrukt mens han sonet der. Til tross for det inntrykket Warren Beatty skaper i sin tolkning av Clyde i spillefilmen fra 1967, følte Clyde i virkeligheten skyld for personene han tok livet av.

Ingen vet helt sikkert om når og hvor Clyde og Bonnie møttes, men det skjedde. Fra tidlig i 1930 møttes Bonnie og Clyde jevnlig, og politiet holdt hennes mors hus under oppsikt i håp om å pågripe Clyde. Han ble arrestert der og sendt til fengsel i to år for innbrudd og biltyverier. Han satt to år i fengsel, rømte en gang i mellomtiden, men ble tatt igjen. Det heter seg at det var der han for første gang tok livet av et menneske, en medfange ved navn «Big Ed» som var en serievoldtektsmann som var beryktet for sine voldtekter på mindre fanger. De seksuelle overgrepene som Clyde ble utsatt for i fengselet, kan ifølge visse historikere ha gitt ham varige psykologiske mèn og ført til at han utførte voldsomme handlinger senere i livet. Clyde knuste skallen på «Big Ed».

Etter løslatelsen i 1932 begynte Clyde å samle sammen folk, penger og våpen for å kunne gjennomføre en ny operasjon som inkluderte Bonnie. Herfra dannet det seg et mønster for Bonnie & Clyde som fortsatte frem til deres død: desperat flukt i høy hastighet på dårlige veier i stjålne biler og med stadig bytting av stjålne registreringsskilt.

Til tross for Clydes kjøreferdigheter og evne til å unngå lovens menn gikk noe en gang galt. Clyde kom seg unna, men Bonnie ble tatt. Hun hevdet at hun var blitt kidnappet, og juryen frikjente henne. Etter å ha tilbrakt to måneder i arresten var hun like fort tilbake på veiene sammen med Clyde.

Mens Bonnie satt i varetekt, hadde Clyde deltatt i drapet på en butikkeier under et ran. Offerets hustru så et fotografi av Clyde på politistasjonen og pekte ham ut som en av de som hadde skutt. Da sheriffen og visesheriffen fant Clyde og hans medskyldige og skulle arrestere dem, åpnet Clyde og co ild og drepte visesheriffen. Dette var det første drapet på en politimann.

Mellom 1932 og 1934 kidnappet Barrow-gjengen som Bonnie og Clyde samarbeidet med, ved flere anledninger, enten lovens voktere eller ransofre som de senere satte fri langt fra utgangspunktet.

Det finnes ikke noen klare bevis på at Bonnie og Clyde drepte eller skjøt noen med kaldt blod, men de nølte aldri med å skyte hverken politi eller sivilpersoner om de eller bandens sikkerhet var truet.

I januar 1934 utførte Bonnie, Clyde og to andre et vellykket raid mot Eastham fengsel og fikk frigjort fire kamerater. En vakt ble drept og en annen skadet. Deretter ble to unge trafikkbetjenter drept og fem dager senere, enda en politimann.

Bonnie og Clyde ble overfalt i et bakhold og drept 23. mai 1934 på en øde veistrekning nær skjulestedet sitt i Louisiana. De ble skutt av en politistyrke på fire menn. Da klokken var ti over ni om morgenen den 23. mai var styrken, som hadde ligget gjemt i buskene hele natten, på vei til å gi opp da Bonnie og Clyde plutselig dukket opp. Politimennene åpnet ild med automatvåpen. De tømte flere magasiner og Bonnie og Clyde ble skutt og drept. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring for å få dem til å overgi seg. De skulle drepes!

Clyde døde momentant, Bonnie døde ikke like raskt. I ettertid har de som var med, fortalt at de hørte hennes siste lange skremte skrik mens kulene slo inn i bilen. Det er usikkert om det fantes juridiske grunner til å drepe Bonnie Parker, som sannsynligvis ikke hadde drept noen, men de som her representerte myndighetene var klar på det punktet, de hadde til hensikt å drepe også henne.

Link: Bonnie & Clyde (Wikipedia)

Link: 84 historier krim fra virkeligheten.

Det var kortversjonen om Bonnie og Clyde. Og historien som ble utgangspunkt for en film fra 1967 med Warren Beatty og Faye Dunaway. Hva tenker dere? Var dette rettferdighet?


Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#bonnieelisabethparker #clydechesnutbarrow #parker #barrow #bonnie #clyde #bonnieandclyde #warrenbeatty #fayedunaway #texas #usa #historie #krim #bunny #bunnytrash

4 kommentarer
    1. De av oss som har levd noen år, har nok sett filmen om Bonnie and Clyde med Warren Beatty og Faye Dunaway i hovedrollene. En ganske romantisert versjon av livet deres. Selv så jeg den på skolekino da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg kan tenke meg at årsaken til at politiet ville ta livet dem, var rett og slett hevn noe som var helt innafor den gangen.

      1. Romantisert ja, men samtidig noen feilaktige fremstillinger som nevnt i innlegget. For det har fremkommet at Clyde hadde ikke noe ønske om å drepe noen. Alt var i bunn og grunn i «selvforsvar». I Beatty-filmen fremstår han som en som kaldblodig.

        1. Ja det har du rett i, men å ta det inn i filmen var nok ikke innafor. På den tiden satte man seg ikke opp mot politiet og offentligheten (når filmen ble laget), det kunne nemlig få konsekvenser.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg