I flere timer i kveld har det smelt raketter utenfor dørene her, og det får fritt pågå til terror og skrekk for dyrene både ute og innendørs. I tillegg så er det nok en del mennesker også som føler på dette, for det er jo helt tydelig at det er faenskap på gang, og politiet får jo ikke gjort en dritt, for de sammen med brannvesenet har brukt kvelden til å kjøre skytteltrafikk mellom en rekke ulike branner i søppelcontainere i nærheten av skolene i byen her.
Så langt har det brent to steder ved Galterud ungdomsskole, i Lauritz Grønlands vei på Fjell, to steder ved Hallermoen skole, samt ved Svensedammen ungdomsskole på Konnerud. Her på Fjell har politiet anholdt en gruppe ungdommer etter mistanke om at de har en forbindelse til brannene på Galterud.
Snuppen min var ute tidligere i kveld med jentene da møtte han på et gjeng. Kebabnorsk med svarte finlandshetter. Jeg trenger ikke be noen gjette tre ganger om hvilken gruppe i samfunnet de tilhører. Jeg håper bare ingen hjem brenner ned i natt eller at noen blir skadet.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
For noen år tilbake siden var jeg på en demonstrasjon hvor Lily Bandehy holdt appell. Bandehy forteller om islam, hun er flyktning fra Iran og har virkelig måtte føle på ideologien islams umenneskelighet. Hun har levd med trusler og i fare helt siden hun kom til Norge og begynte å skrive om islam og innvandring. Nylig ga hun ut en ny bok, en bok som bokforlagene ikke ville ta i, berøringsangsten er stor i Norge, men etter flere runder så fikk Bandehy utgitt boken sin «Kvinner i islam» som er hennes 5. utgivelse. Bandehy er eks-muslim, har en homofil sønn, artisten Tooji, hun er skribent, lærer, blogger og psykiatrisk sykepleier som har mottatt «Født Fri»-prisen.
Min respekt for Lily Bandehy er stor, for det hun gjør, og med den fare hun setter sitt eget liv, i kampen mot islam, den er stor og bør tas alvorlig av enhver. Det er synd at nordmenn flest har har så tungt for dette, at man ikke tar til seg hvor skadelig det er med en voksende sådan ideologisk klankultur som det islam er. Det er noen aktører som står på for bevisstgjøring om dette, som Hege Storhaug og Human Rights Service, Ex-muslims of Norway, den mye omtalte organisasjonen SIAN og Bunny Trash da, på en måte.
At folk ikke ser alvoret i at mennesker som Lily Bandehy, en 72 år gammel dame må ha politibeskyttelse når hun lanserer en bok eller beveger seg i samfunnet synes jeg er opprørende. At folk og media ikke tør og si imot importen av klankultur i Norge, berøringsangsten og feigheten, det er besynderlig og svakt. Men denne 72 år gamle damen tør der andre tier, er det ikke ironisk?
Men nå har det gått så langt for Bandehy at hun bryr seg egentlig ikke mer. Hun forteller selv til Nettavisen:
– «Jeg er 72 år og barna mine er store, så jeg bryr meg ikke. Jeg er ikke redd for å bli knivstukket i morgen. Hvis min død kan åpne øyne og avsløre islamistens ansikt tar jeg imot døden med glede. Hvis min død kan bidra til mer ytringsfrihet for individet tar jeg imot døden med et smil. Det er ikke viktig hvor lenge jeg lever, det er viktig at mitt liv eller død kan påvirker andre liv på en positiv måte».
Igjen, all respekt for Lily Bandehy, for meg er hun en inspirasjon, tøff, og et forbilde!
For to dager siden skrev jeg et innlegg om min nære og gode venninne Roja som ble tvangsgiftet bort til en mann da hun var 12 år gammel og ble mor til 3 før fylte 18 år. Innlegget er om livet hun har levd og kampen for friheten. Hvis du ikke har lest dette innlegget, så synes jeg virkelig du bør gjøre det nå.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mens Kjerringtanker er som terroristorganisasjonen Hamas i Palestina som bedriver stadige angrep på Israel i påvente av det skal komme et større attentat-angrep derfra som virkelig smeller, for å forsvare seg, og som da resulterer i sympati og støtteerklæringer til Palestina, merkelig nok, så har håndarbeidblogger Vibbedille havnet i en liten krig selv.
Med å lage flotte perlearmbånd av god kvalitet og markedsføring av disse har Vibbedille gjort et ærlig arbeide hvor hun selger disse armbåndene for å kunne betale for nødvendige tannhelsetjenester. Og vi vet vel nesten alle hvor dyrt det er å få behandling hos tannleger i dette landet.
Vibbedille har postet sine blogginnlegg i en strikkegruppe på Facebook som hun var medlem av. Det resulterte i at hun ble uthengt som tigger faktisk, for å selge disse armbåndene. Må sies at både samboeren min og jeg har kjøpt perlearmbånd av Vibbedille, og det må sies at ikke bare er de kule og av kvalitet, men Vibbedille stiller med kundevennlighet og rask og god service også. Hyggelige hilsener som gir glede i hverdagen.
For meg er det helt idiotisk at noen kunne finne det i sitt hjerte å henge henne ut som tigger for noe som er et ærlig og redelig arbeide som hun har lagt sin ære i. Attpåtil stiller jeg meg med respekt bak hennes påfunn om å selge perlearmbånd, det var smart, disse armbåndene har faktisk trendet på grunn av henne, rett og slett.
Vibbedille er ikke redd for å ta bladet fra munnen og konfrontere de som hengte henne ut, og i denne strikkegruppen det her var snakk om var det ikke et hvilket som helst medlem i gruppa som hengte henne ut, men en administrator. Konfrontasjonen endte med at Vibbedille ble suspendert/utestengt fra gruppa. Vibbedille tok saken videre ytterligere steg og fikk da melding fra en annen administrator at det var ikke de i gruppen som hadde utestengt henne, men Facebook selv, så tok de henne inn i gruppen igjen.
Særlig at Facebook stenger én person ute fra én gruppe og da gir administrator i gruppen mulighet til å oppheve utestengingen. Jeg biter ikke på den løgnen, og jeg vet med meg selv at det gjør ikke Vibbedille heller.
Jeg støtter Vibbedille i hennes lille krig, men den er over nå, så da får vi håpe at freden vedvarer, hahaha.. men det som er litt morsomt i denne saken er at dette var en strikkegruppe, it kills me 😂 men slik er livet på internett og sosiale media.
Jeg var selv med i en akvariegruppe som jeg meldte meg inn i etter å ha kjøpt et lite 60-liters hvor jeg da hadde en kampfisk og noen røde Platy. Jeg la stolt ut bilde av dette i gruppa hvilket resulterte i fordømmelse og stygge kommentarer fra administrator. Jeg fikk høre at jeg var fullstendig idiot osv fordi jeg hadde blandet to type fisker som ikke lever i samme farvann opprinnelig. Min mening er at lenge det funker, at fiskene ikke skader hverandre, så er det greit, jeg hadde selskapsskvarium og ikke artsakvarium. Jeg ble blokkert fra den gruppa.
Tilbake til Vibbedilles små perler. Et av armbåndene som snuppen min kjøpte hos henne hadde fått en skade under frakt, og ble slitt i to. Det var ikke låsen, men selve strikken som var slitt rett av. Vibbedille perlet et nytt med én gang og sendte til snuppen min, det tok to dager så var det her, så det skal jeg si, jeg kjøper heller slike ting av Vibbedille enn av noensomhelst nettbuttikk eller andre butikker!
Og én ting er at Vibbedille faktisk gjør et ærlig arbeide, men det er faktisk arbeid med disse perlene og armbåndene. Jeg prøvde å tre disse perlene fra det ødelagte armbåndet. En perle, to perler, da jeg kom til tredje perla var jeg allerede irritert og kastet det hele. Hahaha.. ikke for meg det derre der!!
Men jeg har et par smykker og armbånd jeg har perlet selv (se bildet rett over ☝🏾). Disse laget jeg på jobb i barnehagen. Denne type perler passer meg bedre å lage, langt fra samme jobb som med Vibbedilles perler, og ikke like kule. Men litt kule likevel. Har faktisk brukt de noen ganger til bestemte antrekk som matcher. Vibbedilles armbånd bruker jeg stort sett hele tiden.
Legger ved en link her hvis noen er interessert i Vibbedilles armbånd. Dere kan også kontakte henne så lager hun til dere etter ønsker, hun har laget Bunny Trash-armbånd til meg, hun er ikke vond å be. Ikke bare er armbåndene kule og av kvalitet, men pengene går til en god sak: tannhelse!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ja, haha Anne.. dette synes du er rasende festlig og bruker samme metode som Kjerringtanker og fremstiller det hele som noe annet enn fakta. Disse to mannfolka du henviser til tåler å bli omtalt, hellige måne, vi må jo bare tåle det, for det er jo hva hele bloggen til Kjerringtanker handler om. Å omtale andre bloggere.
Jeg er ganske sikker på at ordet «Kokkejævel» er det mest brukte ordet i Kjerringjæv.., jeg mener Kjerringtankers blogg. Det ordet som er nest mest brukt vil aldri kunne ta igjen «Kokkejævel».
Noen som vil påstå at jeg tar feil?
For over et halvt år siden cirka og kanskje litt til så gjorde jeg et googlesøk, da dumpet jeg tilfeldigvis over et blogginnlegg som har tittelen «Et åpent brev til en rasist». Dette innlegget hadde Kjerringtanker skrevet til og om meg over et halvt år før jeg leste det. Jeg var rasisten hun viet et langt innlegg til. Og dette var ikke den eneste gangen. Det jeg ikke skjønte den gang var ordbruken. Tittelen og innholdet sa at innlegget var til meg, men jeg mottok aldri beskjeden. Når jeg skriver et brev til noen så sørger jeg for at vedkommende faktisk mottar brevet. Hvis jeg ikke hører noe så bruker jeg faktisk spørre «har du fått brevet fra meg».
Så dermed fikk brevet stå i over et halvt år med sin omtale, med hennes tolkning og analyse av meg. Offentlig og uimotsagt!
Veldig hyggelig. Not!
Slik jeg ser det så var aldri dette brevet til meg, det var baksnakking, en sådan uting som jeg husker klanen av såkalte populære håndballjenter bedrev med den gang vi var fjortiser. De som hevdet seg selv med å mobbe de andre litt mindre «populære» jentene, de snille og greie jentene. Det er vel mange som kjenner igjen scenarioet der disse førstnevnte mobbe-jentene hadde utvalgte offer som de frøs ut, mobbet og pratet drit om bak ryggen på.
Det som er så forvridd her er Kjerringhelv.., jeg mener Kjerringtankers oppfatning, hvor hun mener alle skal og må lese den blekka hun driver, som er oppbygd på omtaler av andre. Det er som om det er vår fordømte plikt, på samme måte som hun mener det er hennes fordømte plikt å daglig skrive omtaler om sine medbloggere.
Men det er ikke vår fordømte plikt, jeg liker ikke lese Kjerringfa.., jeg mener Kjerringtankers blogg. Fra den gang jeg fant noen innlegg om meg, så tok jeg opp saken i egen blogg, da med visshet i at Kjerringgnålet faktisk leser min blogg. Hun synes faktisk Bunny Trash er en av de beste bloggene som er. Det var noe med substans og innhold, bra skrivestil som får en til å tenke, og en lærer av innleggene.. noe sånt. Det var helt til hun ble sur nå nylig, da skrev hun at Bunny Trash var gått fra kvalitet til kvantitet over natta. Og på samme tid jeg tok opp saken om disse innleggene fra henne var jeg tydelig på at hennes blogg kom jeg ikke til å lese, jeg liker den ikke, jeg liker ikke sluheten og måten hun gjør ting på.
Med det vet vi alle at hun har kommet med karakteristikker og utsagn myntet på BunnyTrash hist og her som har fått stått uimotsagt fra min side. Men jeg har tålt det, jeg har visst om hele tiden, men ignorert det. Ikke brydd meg, ikke gitt kjerringa klikk og belønning for utidighetene, for det er faktisk hva det er. Konstruerte virkeligheter, vrir og vender slik at det blir løgner, rett og slett.
Det er mange som ikke ser dette, det er som om våre medbloggere bare skumleser innleggene hennes for å finne sin egen omtale, sånn just in case hun har skrevet om dem. Og med skumlesing får man faktisk ikke med seg hva hun faktisk skriver. Man må jo følge med hver dag for konseptet endrer seg jo med vinden, men det endrer seg sldri at det handler om oss andre. En tid var konseptet å skrive om den som ligger på toppen, så endret det seg til omtale av noe hun kalte «bunnbloggere», nå er det de som ligger med høyere plassering enn henne på listen. Det har sikkert vært flere endringer underveis, jeg vet ikke, jeg har som sagt valgt å ignorere henne og bloggen så godt jeg kan.
Så disse to mannfolka, Kokkejævel og meg, vi har tålt dette. Ikke alltid likt, men tålt har vi. Det er ingen som vet hvor mange ganger man er blitt omtalt, nettopp fordi det er veldig mange ganger. At jeg nylig gikk i fella og klikket meg inn på Kjerrjæ.. jeg mener mannehat.. jeg mener Kjerringtankers blogg var fordi flere kommenterte til meg, sendte meg meldinger om at denne gangen var det et langt innlegg om meg, og selve tittelen var «Bønnerop fra Bunny Trash».
At Kjerringtanker støtter islamske bønnerop som traumatiserer og ødelegger andres liv var på ingen måter uventet eller kom som noen bombe. Det var bare nok et skudd i min retning. Det jeg reagerte på var vridninger og løgnene i tillegg til hennes meninger. Å konfrontere henne er jo nytteløst da hun ikke svarer på det hun faktisk blir konfrontert om. Hun lager heller et nytt innlegg med andre vinklinger.
Jeg tåler å bli omtalt, men jeg liker ikke karakteristikkene, hvordan hun diskrediter personer ut fra mine innlegg, jeg liker ikke villedningene, og jeg misliker sterkt løgnene.
For løgner er hun. Under konfrontasjonsrunden skrev hun selv flere ganger at hun omtaler bloggene som ligger høyere enn henne på topplisten, og da det siste innlegget til disse vedkommende. Det neste hun gjør er å atter omtale Bunny Trash, altså meg, og da skriver hun at jeg har mobbet en medblogger til å slette bloggen sin. Hun håpet jeg var fornøyd med meg selv. Hun var ihvertfall fornøyd med å komme med ytterligere karakteristikk av meg. Det hadde ikke noe med mitt siste blogginnlegg å gjøre.
Der bloggere som Vibbedille og Mamma på hjul får hyggelige, litt humoristiske, noen ganger medmenneskelige omtaler, så er det enkelte av oss andre som får mer latterliggjøring, diskreditering av troverdighet og i mitt tilfelle karakteristikker som: rasist, mobber og en som synes alle andre er teite. Det er bare ord, who the fuck cares, men sier litt om Kjærringa da…
I tilfellet hvor hun beskylder meg for å ha mobbet en medblogger til å slette bloggen sin brukte hun mitt utsagn om at jeg personlig synes det er unødvendig å spamme bloggsiden med å legge ut 5 blogginnlegg samtidig. Det var hva jeg hadde gjort, haha, det var det hun mente var mobbing.
Kjerringa selv er den største mobberen på hele plattformen!
At hun sier hun omtaler fra det nyeste innlegget til de hun omtaler, ren løgn, for den spamkommentaren var fra et flere uker gammelt innlegg som hun selv kommenterte 3 ganger, uten å stå opp for denne vedkommende som hun plutselig fant ut i sitt «lille» hode at jeg mobbet. Hun nevnte det det ikke med et eneste ord! Hun er en hykler og eier ikke moral.
Videre med i historien så er det slik at denne vedkommende jeg skulle ha mobbet med min lille spam-kommentar, vedkommende så aldri den kommentaren, for hun slettet bloggen sin flere dager før det, og hadde vurdert å faktisk slutte med blogging over lang tid. Men det var nytelse for Kjerringtanker å få sine lesere til å tro på nok en konstruert historie om andre bloggere. Innlegget ligger ute..
Siste dagene har jeg fått flere screenshots fra noen av våre medbloggere, og noen av mine egne lesere om hva Kjerringtanker skriver om meg. Det er altså slik hun får lesertall. Folk er nødt til å følge med om man blir baksnakket. Det er så sykt, virkelig en slu metode.
Nei folkens, slutt å sende meg om hva denne røde politikeren skriver, jeg er ikke interessert. Det blir så dumt å lese utsagn som at hun har «slått meg» på blogglista. Barnslig. Som om det er en fuckings konkurranse. Jeg har jobbet flere år som pedagogisk medarbeider i barnehage, og som pleier på lukket sykehjemsavdeling. Jeg har ikke vært borti makan.
Mamma på hjul var den eneste av alle medbloggere som aktivt gikk inn i kommentarfeltet i min og Kjerringhelv.., jeg mener Kjerringtanker sin blogg og uttalte at en bloggkrig burde vi unngå fremfor å skape.
Med all respekt Mamma på hjul, men denne krigen har stått på lenge. Les hva Kjerringa skriver, det er jo skudd rettet mot medbloggere og lesere ustanselig, hun har skutt etter meg utallige ganger, det er hva hun og bloggen hennes handler om. Og når dere klikker dere inn på disse innleggene, så er det dere som gir henne ammunisjon. Plasseringen på Topplisten vises for oss alle om nøyaktig hvor mye ammunisjon dere beærer henne. Nøyaktig hvor mye dere støtter. Det er dere som sørger for at krigen vedvarer!
Fortell meg gjerne hvor fæle karakteristikker jeg bruker her, at jeg gjør det samme som jeg kritiserer Kjerringa for og bla bla, da svarer jeg bare som Kjærringa, det er min fordømte plikt, dette er konseptet, dette er Bunny Trash!
Takk for at dere kommenterer.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går ble en vellykket Halloweenfest, vi hadde det veldig moro, gjestene fant 4 av 7 edderkopper i Heksegryten jeg lagde. Jeg vet ikke om de tre resterende ble svelgt, men mye tyder på at gjestene synes gryta var god. Folket dro forhekset hjem, selv er jeg ikke helt edru enda, på tross av egentlig nok timer søvn. Snuppen min lager frokost nå, eggerøre og røykalaks. Da går alt seg til. Ha en riktig fin dag alle sammen! 🎃
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå sist torsdag ble det kjent at Porsgrunn kommune ønsker å anmelde den islamkritiske organisasjonen SIAN etter et forslag fra Trond Ingebrigtsen i Arbeiderpartiet. Dette etter et SIAN-arrangement på Rådhusplassen i Porsgrunn tidligere denne måneden.
I tillegg til å nekte SIAN muligheten til lignende arrangementer i fremtiden, vil også kommunen at organisasjonen tar regningen på 172.000 kroner.
Nå har stortingsrepresentant for Telemark, Mahmoud Farahmand i partiet Høyre og som tidligere har sittet i kommunestyret i Porsgrunn gått ut og sagt han er veldig kritisk til å sende regningen til SIAN. Han mener dette vil være å nekte enkelte grupper i samfunnet sin ytringsfrihet. Ytringsfriheten skal være for alle!
Han sier at han skjønner at ordføreren i Porsgrunn er sur for at de ble «påført» 172.000 kroner i kostnader fordi byen er full av voldstilbøyelige kriminelle (islams følgere) som måtte avledes fra å være til stede i byen den dagen.
Videre sier Mahmoud Farahmand at han kjenner ikke noen som liker budskapet til SIAN, men at dette er feil vei å gå, han stiller spørsmålet «er det sånn at vi nå skal kunne sende regning til alle som benytter sin ytringsfrihet om noe andre ikke liker?
Vel, jeg applauderer Mahmoud Farahmand for at han står opp for ytringsfriheten, den må vi verne om og beskytte, for den er viktig for at samfunnet vårt skal fungere. Ytringsfriheten er den viktigste verdien i vårt norske samfunn og landet Norge!
Jeg applauderer også at han tar bladet fra munnen når det gjelder akkurat denne saken som omhandler SIAN. For folk kan si hva dem vil, men for SIAN handler dette om å stå opp for Norge og forhindre at vårt samfunn blir ødelagt av en grusom ukultur. Det de gjør er å opplyse om islam, hva islam er, hva islamisering innebærer og konsekvensene av sådan islamisering.
SIAN har faktisk gang på gang bevist hvordan islam og islams følgere er. De har aldri sagt at mørkhudete har mindre verdi, de har ikke sagt at alle muslimer og ikke-vestlige er uverdige og uvelkommen til Norge. De kjemper for å stoppe islamiseringen av Norge, de ønsker ikke voldelige klankulturer her. De ønsker at Norge skal være et trygt land hvor man kan bevege seg fritt uten frykt for islamsk ukultur.
Det er ikke til å legge mellom to stoler at den økende voldskriminaliteten i Norge øker i takt med ikke-vestlig innvandring og oppslutning rundt islam.
Når SIAN har stand, eller demonstrasjoner har disse temaer som «Avskaff islamproblemet, før det avskaffer deg» og «Adidasriddernes herrefolkatferd og dominanskrim må opphøre. Kom og hør hvorfor de må deporteres til opprinnelsesland».
Hva er problemet med å lytte til hvorfor dominaskrim må opphøre? Hvorfor skal det være et problem at noen mener at noen som kommer til Norge og begår slike grusomheter, dominanskrim (overfall, voldtekt, knivstikking, macheteangrep etc) skal sendes tilbake?
At Mahmoud Farahmand ikke kjenner noen som liker budskapet til SIAN synes jeg er merkelig rart, for jeg kjenner mange. Jeg vil også stanse islamiseringen av Norge, jeg vil også stanse dominanskrim og vold i Norge, jeg tenker også at de som kommer til Norge og ødelegger landet vårt på slik en grusom måte skal deporteres. Jeg tenker at man må jo være temmelig ødelagt innvendig hvis man ønsker at dette skal fortsette. Hvem ønsker vel for seg selv eller andre å bli et offer for dette?
Nei, det å si at man ikke støtter budskapet til SIAN er blitt en politisk korrekt greie i berøringsangstens navn, tar man avstand fra SIAN så slipper man å snakke om de reelle faktiske problemene. Media og politikere har jo tatt avstand fra SIAN på en sådan måte at organisasjonen, både frontfigurer, medlemmer og de som støtter budskapet skal henges ut som hatefulle onde mennesker. Folk tør ikke si at de innehar disse meningene. Og når da folket er kneblet i frykt får islam og dominanskulturen vokse.
At SIAN skal ta regningen for at det bedrives en uvettig innvandringspolitikk her til lands som lar farlige kulturer få mer og mer feste, det er jo helt bak mål. At SIAN skal betale for at staten tillater en voksende gruppe som er mot ytringsfriheten skal bestemme andre folks meninger om rett og galt, det er galskap. Noen skulle vært lagt inn slik jeg ser det.
Folk må bare hyle og skrike om disse såkalte hatefulle ytringene til SIAN, men også det blir for dumt, for disse som kommer med sådanne ytringer har ikke hørt på SIAN. De er påvirket av andre, det være politikere, kamerater, islamister eller media. Hva med bare heller holde kjeft hvis du ikke vet hva du prater om? Hva med å faktisk lytte til hva som blir sagt?
Jeg har vært og hørt på SIAN. Det de sier om hva som står skrevet i Koranen, i Hadith-versene, Sunna. De hendelsene de refererer til, historien, det er sannheten. Det er bare å sjekke selv. Som de sier: les Koranen, les Hadithene. Lær om Allah og Muhammed. Se på hva som skjer rundt oss, grusomhetene som blir begått, og se hvor dette har utløp fra.
Det er noe med at hvis SIAN bare hadde kommet med løgn og fanterier så hadde de vært borte for lengst, organisasjonen hadde opphørt. De hadde blitt ledd bort. Men det vi ser er at de uintegrerbare blir voldsomt provosert, bokstavelig talt. Noen forteller sannheten, og det vil de ikke ha noe av. Derfor ønsker de å drepe SIAN.
Flere hundre av islams følgere stilte på Strømsø Torg her i Drammen da SIAN var her. Dette er én av «SIAN-konsertene» jeg har vært vitne til. Tre-fire personer holder en stand hvor de «opplyser om islamproblemet». Allerede før medlemmene i SIAN hadde sagt et eneste ord hadde flere hundre av islams følgere posisjonert seg, bevæpnet seg, med egg og stein. Egg for å krenke og ydmyke, stein for å skade og drepe.
I media het det seg at disse potensielle drapspersonene bare var ungdommer. Det er for meg veldig urovekkende at vi har så mange ungdommer i Norge som er villige til å drepe noens søster, bror, datter, sønn, noens foreldre, fordi man ikke liker hva dem har å si.
Hellige måne, jeg kunne ha vært massedrapsmann om jeg skulle steinet alle mine meningsmotstandere.
I tillegg må jeg si, som øyenvitne. Det var ikke bare ungdommer. På første rad sto de eldre av islams følgere og ristet i gjerdene for å få opp aggresjonen, hisse opp stemningen, før de så løftet opp gjerdene for å la sine ungdommer gå til angrep på andre mennesker, for å skade og potensielt drepe. Legg merke til at jeg har selv tatt bilder av dette, ikke akkurat ungdommer som løfter gjerdene. Hvis en av disse steinene hadde gått rett i panna på eksempelvis Anna Bråten, så vet vi alle hva det utfallet kunne blitt.
Jeg selv har vokst opp i Norge, gått på søndagsskole, som er en kristen greie, samme med speideren og konfirmasjonskole. Vi har måttet stille i gudstjenester til høytider som en del av grunnskolen. Og jeg har fint kunnet kritisert Kristendommen og sagt den imot uten at noen har forsøkt å drepe meg.
Jeg har vært på pride-parader med tusenvis og deltakere, og noen få motdemonstranter fra kristne miljøer og religiøse sekter har stilt opp og kalt homofile for alt mulig stygt fra djevelens barn til perverse pedofile. Virkelig såret og krenket på det groveste og mest emosjonelle. Men ingen prøvde da å drepe disse demonstrantene. Tvert imot så snudde man ryggen til dem og ignorerte dem. Noen viste dem kanskje midtfingeren, men det var det.
Om jeg hadde stilt meg i sentrum her i byen og brent en bok, det være bibelen, så tviler jeg sterkt på at noen kristne eller nordmenn hadde prøvd å drepe meg, skade meg, steine meg til døde. Kanskje noen hadde slengt kommentarer, kalt meg dum og idiot, kanskje en hadde dyttet meg og bedt meg oppføre meg. Men jeg tror ikke noen hadde prøvd å drepe meg. De fleste hadde nok bare ignorert meg, og disse som stilte opp og skulle drepe SIANs profiler, de ville nok stått og applaudert.
Til slutt, hvorfor i all verden skal SIAN betale for at staten fyller landet vårt med potensielle drapsmenn, en dominanskultur av farlige mennesker som ødelegger landet vårt? Hva med heller å stille opp med nok politi og hva det måtte være og luke ut disse samvittighetsløse farlige muhammedanerne, arrestere dem, deportere dem og bli kvitt elendigheten?!
Skal vi ha hundrevis og tusenvis av mennesker flyvende løs her klar til å drepe mennesker de «ikke liker» eller drepe de som sier noe de «ikke liker»?
Hva med å beskytte egen befolkning, Norges barn og landet vårt? Hva med å endre denne uvettige og farlige innvandringspolitikken og begynne sette Norge først!!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er dagen her. Har gledet meg en stund til dette. Utkledningsfest og greier. I fjor vet vi jo hvordan stemningen var på denne tiden. Så da ble det ikke helt som det skulle være. Snuppen min og jeg kledde oss ut og gjorde det beste ut av det, men ellers var det dårlig stemning rundt oss for en Halloween-fest. Ikke for det, vi hadde det jo moro den kvelden. Vi endte med å dra til en kollega av snuppen min, hun hadde «venninnefest», så da vare det bare oss som var i kostymer, hahaha..
Den gang dette Halloweenstyret kom for fullt hit til Norge så var jeg veldig imot. Tigging på dørene, ungdommer som kaster egg på vinduer og sviner til rundt omkring og bruker Halloween som unnskyldning for å vise hvor dårlig oppdratt de er.
Husker dere i 2016 da det poppet opp klovner over hele landet som ikke bare gjorde såkalte rampestreker, men de angrep folk og terroriserte?! Det skjedde også her i Norge, over hele landet poppet drittsekkene opp.
Så nei, tigging, knask eller knep og alle de greiene der, det byr meg imot. Det er typisk slike ting som eskalerer uansett faen, og da er det ikke moro. Barn sluttet å gå julebukk, i dagens samfunn ligger det gotterier i godteskuffen i nesten alle hjem til enhver tid i dette landet, så å tigge gotterier hos andre er bare tull. Og disse knepene, når folk ikke har oppdragelse nok til å skjønne forskjellen på en spøk, en rampestrek, en practical joke og hærverk, vold og traumatisering av andre mennesker, da vil jeg ikke ha det.
Men utkledningsfester er moro, sammenkomster med et tema der venner, enten det er barn, ungdom eller voksne hygger seg med god mat, drikke, noen leker, musikk og dans. Det er jo bare moro og bra både for det sosiale liv, vennskap, glede, og folkehelsa rett og slett.
Som sagt ble det så som så i fjor. Og året før var det likeså. Og dette tenker jeg ofte på, og spesielt i dag. Fordi utkledning og Halloween var begynt å bli en tradisjon snuppen min og jeg hadde med et vennepar. Henne en venninne av meg, en av mine nærmeste, og han hennes mann og da etterhvert en god kompis. Men i 2019 da Halloween var så lå hun på sykehuset med leukemi, blodkreft som hun hadde fått av cellegiften de ga henne mot brystkreft. I november 2019 døde hun, og jeg savner min kjære Kari-Anne hele tiden.
Det er Kari-Anne på bildene. Fra Halloween 2018. Hun elsket temafester og utkledninger. Kjempemoro. Så i år har snuppen min og jeg invitert venner hit til oss. Og her blir det Heksegryte, kostymer, drinker, musikk og moro. Så får Kari-Anne være med oss i ånden. Hun hadde likt dette!
Nå skal jeg sette på litt livlig musikk, så er det i gang med litt rydding, gulvvask, pynting, matlaging og utkledning. Ha en kjempemoro lørdag alle sammen!! 🎃
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dagen i dag har bare vært rolig. Med unntak av et par runder med jentene her i nabolaget så har jeg vært innendørs og hjemme i hele dag. Jeg lader til morgendagen, da blir det Heksegryte og Halloween 😈
Bunny Trash blir aldri kvantitet over natta, alltid kvalitet, ingen vet hvor kaninen hopper.
Natta folkens!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her om dagen ble jeg atter en gang kontaktet, og fikk da tilbud om koronavaksine dose 3. Jeg er frisk jeg. Orker ikke være med på denne propagandakarusellen mer. Hvis staten mener at dette er et reellt livsfarlig virus for hele den norske befolkning, og ikke bare noen få unike som innehar et spesielt gen, en slags sykdom eller whatever, så har de virkelig hatt tid på seg til å bringe på bane medisiner og alternative behandlinger for de eventuelle som skulle bli syke. Ruste opp sykehusene med gode ordninger og i det hele tatt. Slik jeg ser det har det vært ensidig fokus på vaksiner, skremmeri og en ordning som bringer penger til en kynisk industri. Og disse greide dem jo å legge på bordet på rekordtid. Den medisinske behandlingen, opprustingen har uteblitt. Nå ser vi hva som skjer.
FHI anslår at helsevesenet klarer seg godt gjennom vinteren dersom antallet innleggelser ved luftveisvirus ikke går særlig over 60 innleggelser i døgnet. Men dersom flere virusbølger slår til på samme tid, kan det bli vanskelig for sykehusene.
Her er det mye om, men, hvis, muligens, dersom, kanskje, tilsynelatende, synsing og spekulasjoner som ikke har noen verdi i media. Igjen ser vi at det skal påføres et psykisk stress uten vitenskap.
Det å ha 60 innleggelser per dag har man tidligere klart under den ordinære influensasesongen i 2017/2018. Enda ble det mestret neste sesonger, for influensa hadde vi i 2019 også. Hvor den influensaen ble av i 2020/2021 vites ikke, men da landet Norge begynte å bli «fullvaksinert» mot covid-19 koronavirus skjedde det noe. Etter en magisk forsvinning var den like magisk kommet tilbake.
Nå heter det seg at om og hvis det koker seg opp med en hard influensasesong, RS-virus og eventuelle andre luftveisvirus, som gir, eller kan gi, sykehusinnleggelser, så har Norge et stort problem.
Tallene har haglet mot meg angående sykehusinnleggelser pga RS-virus de siste dagene. Var det 50 barn som har blitt innlagte her i Drammen pga dette siste halvannen uken?
I tillegg er koronasmittetallet gått opp i taket!
Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland er full og det er IKKE pga korona, 3 nyfødte babyer ligger i respirator. Det vi ser nå allerede før vinteren er flere alvorlig syke barn av RS enn av covid-19 på snart to år. Det opplyses at i tillegg til de 3 nyfødte i respirator er det 5 barn som avventer prøvesvar. Med disse vil det altså bli 30 RS-positive barn kun på Haukeland sykehus. Totalt 74 barn er innlagt i hele Norge med RS-virus. Tosifret antall i respirator.
RS-virus er noe vi har hatt jevnlig i samfunnet i lang tid unntatt i 2020 da regjeringen valgte å stenge ned og barna ble skjermet fra hverandre. I år har RS-virus eksplodert blant små barn og de fyller opp sykehusene. Hva tror dere? At dette skjer pga restriksjonene og nedstenging i fjor eller at Covid-19 rett og slett er langt mindre farlig for barna enn RS virus?
Camilla Stoltenberg sier det blir avgjørende å hele tiden følge med på det samlede smittebildet i samfunnet. Noen av dem som ligger på norske sykehus nå er ikke vaksinert mot coronavirus, altså det er ganske få som er uvaksinert, så blant dem som er innlagt på sykehus nå, er det flere som er fullvaksinert enn uvaksinert. Noen vil vel le dette unna med å si at det er jo ikke så rart når det bare er en liten brøkdel som er uvaksinert, men var ikke meningen med vaksinering at en skulle unngå å bli syk og havne på sykehus?
Koronavaksinerte voksne blir syke av RS-virus og uvaksinerte barn blir syke av RS-virus.
Medfører covidvaksinering ytterligere problemer?
Hva gjør egentlig vaksinene?
Så hva tenker folket nå?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Noen tilbakemeldinger fra enkelte som har lest/leser bloggen min sitter igjen med et sterkt inntrykk av at jeg er en person som misliker alt som er annerledes, at jeg hater innvandrere, muslimer og er rasist. Det stemplet vil nok alltid vedvare da jeg alltid vil være sterkt imot den uvettige innvandringen til Europa og Norge. Jeg kommer alltid til å kritisere religion og da særlig ideologien islam som jeg anser som farlig både for mennesker og samfunn. Men uansett hvilket stempel folk måtte gi meg, uansett hva andre måtte mene, så vet jeg med meg selv hvem jeg er, hvorfor jeg mener så sterkt om dette. Jeg vet at selv om jeg kommer fra en øy i Nordnorge, så har jeg selv valgt å flytte til Drammen som er kjent for sin høye innvandring og det flerkulturelle. Faktisk har jeg/vi kjøpt leilighet i en bydel som er av de mest kjente og mest tettbebodde bydelene i landet hva innvandrere angår. I 15 år har jeg bodd ved siden av en moské, og i dag er halvparten av mine venner innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn. Mennesker fra Korea, Italia, Chile, Jamaica, Danmark, Hellas. I det hele tatt. Og da også land som Iran, Pakistan, Tunisia, Marokko, Irak og Tyrkia, for å nevne noen.
Denne historien som kommer her nå er om en venninne fra Tyrkia, denne historien handler om et helt liv, så jeg håper dere vil lese videre, for dette er en historie om islam, barnebruder, overgrep, mishandling, voldtekt, samtidig om frihet, kjærlighet og kampen om det frie liv.
Snuppen min og jeg bruker ofte reise til Tyrkia, før pandemien reiste vi mye til mange land, ikke bare for å ligge på stranda, feste på kveldene og bedrive shopping. Men også for å oppleve og lære om andre kulturer. Det har vi også gjort, på små reiser ut av turismens områder. Inn i moskeer, ut i landsbyer og ørkenområder. Før jeg ble sammen med min nåværende hadde jeg en liten periode et forhold til en en flott kjekk mann, tyrkisk muslim. Men med de skremmende holdninger som er i muslimske land og islam sier det seg selv at dette var et forhold som ikke kunne overleve. Hans familie og venner kunne ikke vite noe. Vi måtte være for oss selv i utkantene. Selv ble jeg også arrestert av politiet i Tyrkia for å være homofil, jeg satt på en pub sent på kvelden, på en sådan homofil pub hvor regnbueflagget hang over døren og politiet hadde blitt oppmerksom på stedet og da fant det som en misjon å «terrorisere». Så ja, jeg arrestert, presset inn i en politibil og tatt med på en kjøretur jeg aldri glemmer.
Men nå til historien, denne historien er om barnebruden Roja, min venninne gjennom mange år og enda i dag. Det er henne dere ser på bildene, i tillegg til hennes datter og andre venner av oss.
Med sotede øyne, knallrøde lepper, kort skjørt og lærjakke kan hun sitte sammen med meg på en hvilken som helst bar i den tyrkiske badebyen, Alanya. Det kommer lange blikk fra felles landsmenn idet hun hever rødvinsglasset. De ser på henne og tror hun bare er en dum dame i 40-årene som ikke vet om annet enn det frie, europeiske livet. Men de aner ingen ting om hvilket liv hun har levd. Hun dømmes, men bryr seg ikke lengre. Det har skjedd mang en gang vi har tatt taxi hvor hun har blitt kjørt hjem først, og jeg videre til hotellet mitt, hvor taxisjåføren har fått seg til å kalle henne hore, for å se ut som hun gjør, og for å ha de vennene hun har.
Roja har for lengst kastet den svarte niqaben som bare viste øynene. Den er erstattet med antrekk som beskrevet, dyp utringning og litt rocka stil. For hennes foreldre fremstår det nedverdigende. For noen fremstår det som selvopptatt og falskt. For henne er det bare frihet. Full frihet — fra det som en gang var.
Roja var bare 11 år første gang hun prøvde ta sitt eget liv. Hun var dypt ulykkelig med å leve under islam og den kulturen islam medbringer. Hun har vært veldig åpen om hvordan faren hennes brukte ta henne inn på badet og piske henne. Den gang hadde Roja et annet navn, hun het Fatima , oppkalt etter profetens datter som han fikk med sin første kone, som det heter seg at var den eneste Muhammed viste kjærlighet for..
Dødsangsten sitter fortsatt i kroppen til Roja. Alt hva hun opplevde sitter fremdeles i kroppen. Hun ble banket lilla og blå. Hun var livredd for at han skulle drepe henne, men samtidig orket hun ikke tanken på å leve én dag til. Den gang som 11-åring, hennes første selvmordsforsøk kom hun seg opp på et hustak på flere etasjer. Hun var klar til å hoppe og la den mørke stillheten omfavne henne helt da noen skrek ut. Det var lillesøsteren, Dicle. Fatima, min kjære Roja overlevde, men uskylden i henne døde.
Roja hadde ingen barndom. Hun var deprimert og redd hele tiden, og var plaget med skjelvinger.
Rett før Roja fylte 13 år ble hun ikledd en hvit niqab som skjuler skjulte den mishandlede blå og lilla kroppen hennes. Hun fikk en ring på fingeren som da skulle vise at hun var forpliktet til en fetter hun aldri har møtt. Det eneste hun visste var at han var nærmere 10 år eldre enn henne og bodde da på andre siden av landet, landsbyen Siirt i de øst-tyrkiske fjellene.
Fakta er at hele 1 av 3 ekteskap i Tyrkia involverer mindreårige, ifølge den tyrkiske helse- og befolknings undersøkelsen fra 2014. Mørketallene er trolig store, siden mange gjør som Rojas familie og gjennomfører seremonien privat i fjellene med en imam til stede.
Roja ble oppdratt med i en kultur hvor hun ble overbevist om at hun kunne bli voldtatt for å si imot eller ikke underkaste seg. Hun fryktet å bli voldtatt bare fordi noen kunne se hvor redd hun var, frykten måtte skjules, det var hennes oppgave som barnebrud. Dette er hennes ord, og Roja er fortsatt er gift med sin mann i dag, passerte 35 år senere.
Roja har gjort det til sin misjon i livet at folk skal få vite hva som foregår bak «de lukkede dørene» i kulturen hun er oppvokst, islamsk kultur, islamsk «religion». Dette må vi fortelle til alle sier hun. Roja har stått fram til alternative medier rundt om i verden, også i Norge. Der sammenligner hun forholdene i lokalsamfunnet hun kom fra med Den islamske stat (IS).
Roja vokste opp med 24 søsken til hun ble giftet bort rett før hun ble 13 år. Bryllupsnatten glemmer hun aldri. Hun gråt hele tiden og var livredd. Han overså at kroppen hennes var slått lilla og blå. Det var da hun lovet seg selv at en dag skal hun fortelle alt, også til dem som ikke vil høre.
De låste Roja inn på et rom og banket henne da hun nektet å gifte seg. Faren slo hardest av alle. Det gjorde han alltid. Derfra ble det en bratt læringskurve for et jentebarn som enda ikke var blitt kvinne. Hun kunne ikke lage brød en gang, svigerfamilien hennes var helt forferdet, de var tydelig misfornøyd med henne, de lot henne virkelig få kjenne på det da hun ble tvunget til å være en slags husslave. Alt husarbeid måtte gjøres for hånd. Elektrisitet og innlagt vann fantes ikke i mils omkrets.
Roja flyktet fra virkeligheten gjennom musikk. Sanger om glede, kjærlighet og det frie liv. En av hennes yndlingssanger Opus «Life is life» ble med henne fra Alanyas strender på 80-tallet og helt opp og inn i de øst-tyrkiske fjellene. Mange år etter fikk hun førsteutgaven av denne vinylplaten hos meg, den har hun hengende på veggen sin. Roja nynnet på musikk for å få tankene vekk, musikken tok henne ofte med tilbake til den varme sanden i Alanya. Hennes nye familie mente hun gjorde skam på hele familien med disse sangene. De kontrollere alt hva hun gjorde, hva hun spiste, hva hun drakk, hva hun hadde på seg. Musikken.. alt!!
For Rojas ektemann begynte det å bli veldig ubehagelig. Familien var sinte for at han ikke hadde kontroll over denne innflytter-jenta som snart skulle gi ham en sønn. Roja ble gravid raskt etter tvangsekteskapet var fullbyrdiget. Slik fikk de hennes mann til å mishandle henne.
I følge rapporter fra det tyrkiske familiedepartementet oppgir nær 50% av kvinner Tyrkia å ha blitt fysisk eller seksuelt misbrukt i løpet av livet. Det er alltid mørketall i et samfunn hvor en blir mishandlet til taushet forklarer Roja.
Svigerfamilien presset hennes mann, ydmyket han og fikk han til å gjøre grusomme ting mot henne. Han svidde henne, stumpet sigaretter på huden hennes. Enda i dag har hun arr etter brennmerker på brystet og magen.
Roja fødte sin førstefødte, Selim, før hun var 14 år gammel. Det var så vidt hun greide gjennomføre, hun var enda for ung og kroppen sent utviklet. I følge rapporter er svangerskap og fødsel den vanligste dødsårsaken blant tyrkiske kvinner i alderen 14-19 år.
Roja følte ikke noe omsorg for sitt nyfødte barn. Hun sier at hun var bare et barn som fikk ansvar for et barn. Det var ingen morsfølelse der. Heldigvis klarte hun å oppfostre gutten på et vis. Han er gift og lever i dag med datter og kone i Nederland. Rojas største ønske er å få sine barn vekk fra den islamske verden, fra islam. Dette har hun vært pådriver for i alle år.
Da Roja hadde fått barn dro mannen i militæret. Det ga henne frihet til å tøye grensene. Mer enn noen gang følte hun at hun måtte stå for prinsippene sine for å unngå at sønnen skulle bli som hennes svigerfamilie, som sin far, og som faren til barnet hennes holdt på å bli. Som menn som har underkastet seg islam stort sett blir.
Roja kastet niqaben, hun sa til svigerforeldrene sine at hun hatet den. Foraktet den. Virkelig hatet den. De prøvde tvinge henne, men hun nektet. Etterhvert fikk Roja overtalt sin mann til å være med å flytte tilbake til Alanya hvor hun er fra. Hun solgte gifteringen sin for å få til en ny framtid for den lille familien. Hun tok ikke med seg niqaben.
I skjul fra foreldrene, tilbake i hjembyen, begynte Roja å lese aviser og revolusjonære bøker av revolusjonære kurdiske feminister. Når hun var ferdig brant hun dem, i frykt både for myndighetene og familien. Kontrollbehovet til foreldrene hennes var like stort som hennes svigerforeldres. De trodde de kunne bruke mannen hennes til å banke «fornuft» i henne, men det gjorde henne sikrere på at hun hadde rett. For å få råd til å flytte ut fra foreldene sine søkte hun etter jobb, uten hijab ble hun avvist hver eneste plass hun søkte. Slik ble det til at Roja måtte gå på jobb med hijab og la den vekk så snart hun forlot jobben. Hun ble kritisert og fordømt i Alanya også, men der fikk hun et nettverk blant kurdiske feminister. Før fylte 18 år var hun blitt trebarnsmor.
Rojas mann viste seg til å ikke falle så dypt under islam og familiens kontroll, han valgte heller å følge Rojas kamp mot kvinneundertrykkelse og islam, og da foreldrene hennes innså at de verken kunne kontrollere henne eller mannen hennes begynte de på barna deres. Da var det nok for Roja, hun pakket og familien på fem flyttet til andre siden av Alanya. De kuttet kontakten, og det var da hun fant seg seg selv, det var da hun ble den vi kjenner i dag.
Det var da hun byttet navn fra Fatima til Roja, en markering på et nytt liv. Roja betyr «solskinnsdager» på kurdisk. Hijaben ble kastet, Hijab er et politisk symbol som indikerer støtte til den islamismen som det Ottomanske kalifatet var bygget på.
Slik ble vi kjent med flotte fine Roja. Hun har bevisst prøvd å få sine barn trygge, vekk fra islam og påføre dem gode verdier med å legge til rette for at de kommer i kontakt med vestlige turister. Pushet og oppmuntret dem til å dem til arbeid i turistindustrien.
Vi kjenner barna til Roja, de er voksne nå og vi har vært mye sammen. Roja og hennes datter Suzan er som familie for meg og snuppen vår. Vi har kontakt hele tiden, og har fulgt hverandre også nå gjennom pandemien når vi ikke har kunnet reise.
Den ultimate triumfen for Roja var da eldstesønnen og hans nederlandske kone ga henne et barnebarn, som får vokse opp i Nederland. Suzan har studert turisme og vært på utveksling i Latvia og også hatt en tids opphold her i Norge i forbindelse med utdannelse.
Siden 1923 så har Tyrkia vært en sekulær stat, og med det har det siden den gang vært forbud med burka, hijab, niqab i alle skoler og alle offentlige virksomheter. Men i lokalsamfunnene er det mye totalitær islam. Da Kemal Atatyrk la grunnlaget for Tyrkia etter nederlaget 1. verdenskrig, var det vesentlig at symboler som fremmet holdninger som støttet et såkalt «religiøst» definert samfunn, ikke kunne aksepteres. Men islam er tålmodig, får det litt innpass så vokser det og sprer seg, som det verste virus menneskeheten noengang har sett.
Fetteren til Roja fortalte en gang at familie og slekt så en gang på Roja som djevelen for å stå imot islam og islamske holdninger, levesett og kultur. I dag er det mange som ser på henne som en helt. Hun startet en revolusjon for kvinners rettigheter i deres familie. Hun og tre søstre har engasjert seg politisk for kurdiske og kvinners rettigheter. En av dem ble drept i krigen på 80-tallet. Med tiden så ting ut til å bli bedre i Tyrkia. Så kom Erdogan til makt, og gjør alt for å beholde den.
Nå vokser islam igjen i Tyrkia. Et virus som skaper frykt hos de som har kjempet mot så lenge for ytringsfrihet, kjærligheten og menneskelig frihet.
I 2016 ble det forsøkt gjøre kupp mot Erdogan, hvilket ble mislykket. Det medførte at han, uten lov og dom, men heller ved tvilsomme prosesser, fjernet over 100 000 personer fra sine stillinger, angivelig sine fiender i politiet, domstolene, hæren, på universiteter og i mediene. Dette inkluderte da vår Rojas søster, som da ble fengslet med kontaktforbud.
Roja og hennes familie, våre muslimske venner i tyrkia, andre islamland, også her i Norge advarer mot islam. Samtidig opplever vi her i Norge at det islamiseres, legges til rette for islam, det snakkes om at det kan bli bønnerop fra moskeene, vi har nå mellom 220-300 moskeer i Norge.
Erdogan har minst 9 moskeer og 15 imamer i Norge. I Oslo, Moss, Stavanger, Trondheim, Bergen og her i Drammen.
En annen venninne i Tyrkia sa en gang for 5-6 år siden til meg «dere i Norge, og flere med dere i Europa vet ikke hva dere gjør».
Slik jeg ser det så har disse kvinnene, våre venninner som har levd i fjellene i Øst-Tyrkia helt rett. Men hvem lytter?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
