Nodee åpnet dørene for første gang for 20 år siden, og siden da har har det bare gått én vei. Oppover! Fra den første sushibiten de serverte til noen få kunder bare vokste det til å bli et smakfullt sted for par som ønsket en romantisk middag, til bursdagslag og feiringer. I hjertet av denne historien er en person som har vært med helt fra starten, Yat Fai Cheng. Med sin lidenskap for mat og sans for detaljer, var det han som utviklet flere av de aller første deilige signaturrettene på Nodee.
For 15-16 år siden tok et vennepar snuppen min, og meg, med til en helaften på Nodee, og vi elsket det fra første munnfull. Når min mamma og samboer kom på besøk fra Nord-Norge tok vi dem med hit. Plutselig nå har det blitt en hel del år siden vi var her sist, uten å kunne forklare helt hvorfor. Bare ikke blitt slik. Men i år fant jeg med meg selv at snuppen min og jeg skulle spise her på bursdagen min, og bord ble bestilt for uker og måneder siden.
Ekstra fint er det at Nodee nå har tatt frem de gode gamle signaturrettene som Yat Fai Cheng utviklet den gang, og at vi nå har fått oppleve disse igjen i anledning deres 20-årsjubileum og min bursdag.
Laks tosazu (sashimi) + Hirsmasa sashimi
Temaco snøkrabbe
Wonton tunfisktartar
Dim sum
Crispy duck
Grillet okseindrefilet med søtpotet
Sjokolademousse med karamellisert popcorn
Den gang vi brukte å spise på Nodee «back in the days» så var det på den første restauranten som ligger på Majorstua. I dag var vi på den som ligger i Trelastgata 15. Da jeg bestilte leste jeg meg ikke opp om nøyaktig hvor restauranten var, så da vi kom dit ble vi henvist til en heis, en glassheis, som tok oss på skrått med opp til 13. etasje på yttersiden av bygget. Snuppen min ble nesten rasende på meg, haha.. dere skulle sett han. Turen opp ble jo en opplevelse for seg selv.
Kjempeflott restaurant, alle rettene var helt fantastiske, det «knullet i munnen», beste retten var definitivt snøkrabben, deretter Dim Sum og desserten sjokolademousse med karamellisert popcorn. Terningkast seks for service, og terningkast seks for maten. Beste måltidet jeg har spist på bursdagen min på mange år. Må hit igjen og igjen! Helt himmelsk, superfantastisk!!
Nå er det hjem og åpne pakker og kose oss hjemme. En perfekt dag, og i morgen fortsetter feiringen med Rockefredag, da er det ut på tur igjen, takk til alle som har sendt hilsninger, vippset, sendt pakker og bidratt til at feiringen min bare er kaninkonge. Jeg digger dere, takk igjen, riktig god kveld!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går var det statsministerduell. Eller var det statsministerduell?? Jeg kommer tilbake til dette spørsmålet litt lengre ned i innlegget.
I går kveld møttes Jonas Gahr Støre og Sylvi Listhaug til statsministerduell på puben Carls i Oslo. Debatten ble arrangert av partiene selv som følge av at NRK ikke ønsker ta inn Sylvi Listhaug inn i statsministerdueller fordi hun selv ikke har offentliggjort at hun er statsministerkandidat.
Debatten startet 19:30 og varte vel én time og et kvarter, deromkring. Jeg fulgte med, og det de diskuterte var i hovedsak økonomi, næringsliv, skole og ungdoms- og gjengkriminalitet. Jeg merket meg at på noen områder har Arbeiderpartiet lagt seg nærmere Fremskrittspartiet i politikken, og det er jo bra, men det hjelper lite tenker jeg. Støre er ikke en mann til å stole på, det har han vist utallige ganger med å vise at lover og regler ikke gjelder for han.
Noen eksempler: Jonas Gahr-Støre har blitt filmet i trafikken hvor han bryter trafikkregler bevisst. Når han bruker kollektiv trafikk så betaler han ikke. Han er avslørt i å ansette arbeidere på egen eiendom og betale svart. Han har smuglet verdigaver fra utlandet, altså ikke betalt de tollavgifter han selv mener andre skal betale ved å holde på denslags politikk. Han var en del av tvangsinnleggelsen av Synnøve Fjellbak som i den tid kom med avsløringer vedrørende EØS-avtalen. Støre er tatt utallige ganger for, ikke bare snakke seg bort, men direkte lyve om hans forbindelser med terrororganisasjoner som Hamas. Listen er lang, nå såvidt skraper jeg i overflaten..
Listhaug på sin side er mer troverdig, hun har gjort sine feil, men hun har aldri løyet om dem, det er kommet mange anklager mot henne, men hun har faktisk stått rak i ryggen hele veien.
I media i dag står det at under statsministerduellen angrep Listhaug og Støre hverandre (VG), Dagbladet skriver at de «barket sammen», TV2 skriver at det var «høy temperatur» og så videre. Selv merket jeg ikke noe til hverken høy temperatur, angrep eller noe slikt. De kom begge med noen små stikk til hverandre, thats it. Elles diskuterte de på en voksen måte..
Sosialist-media har trillet terningene, 6 til Støre, 5 til Listhaug. Selv syntes jeg de var helt jevne, og veldig snille med hverandre faktisk. Det jeg tenker er at om de er like gode i debatt, så er det troverdigheten som teller mest, og Støre har ingen troverdighet. Støre er en bløff, og blir det fire nye år med han så signaliserer vi, folket, at han kan fortsette som han har gjort. Noe som er farlig, meget farlig.
Men nå er det ikke politikken folk virker mest opptatt av etter denne statsministerduellen. Tolv ganger ble Sylvi Listhaug spurt om hun er statsministerkandidat. For Fremskrittspartiet er ikke dette et ja/nei-spørsmål. For hver gang dette spørsmålet blir stilt svarer Listhaug at avtalen med eget parti er at de er enige om at det største partiet får statsministeren og at da er det opp til velgerne hvem statsministeren blir.
I kommentarfelter er det enkelte som har litt tungt for dette og skriver kommentarer som: «dette er for dårlig av Listhaug. Vi har i mange herrens år slitt med politikere som ikke svarer på spørsmål. Trodde hun ville være bedre en dette. Det er lett å svare ja eller nei. Det virker det nesten som om hun har noe å skjule. Skuffende».
Dette spørsmålet om Listhaug er statsministerkandidat eller ei er en strategi, det er hennes egne ord, og hun sier at dette er det noe partiet er enige om at hun skal svare, som hun gjør når hun får dette spørsmålet. Svaret er jo helt tydelig, det er velgerne som bestemmer!!
Til og med Jonas Gahr-Støre har skjønt svaret til Listhaug. Om han har blitt forklart dette med teskje av en sekretær eller rådgiver vet ikke jeg, men det ser ut til at en del på den politiske venstresiden ikke evner å skjønne, inkludert media. Jeg tenker det sier mye om intelligensnivået til disse, og da blir det fordummende å stemme Arbeiderpartiet eller noen av dems røde støttepartier. Hvem vil vel bli assosiert med en gruppe som ikke ser ut til å forstå et slikt tydelig og klart svar som Sylvi Listhaug har gitt så mange ganger? Unnskyld, men man må jo være temmelig dum, ikke bare fordi dem ikke skjønner svaret, men fordi dem faktisk igjen og igjen stiller spørsmålet.
Meningsmålingene etter statsministerduellen viser at hele 52 prosent av velgerne ønsker Sylvi Listhaug som statsminister. Ikke at jeg tar slike målinger så veldig høytidelig og seriøst, men det er slike resultater jeg håper på i år. At et borgerlig parti til høyre for Høyre får et faktisk flertall. Disse samarbeidsregjeringene representerer ikke den norske folkeviljen. Vi trenger at et parti styrer, et parti som flertallet av folket har stemt frem. Det er da jeg ser for meg at politikken deres blir gjennomført.
Her i Norge har det vært to tilfeller der et parti har vunnet stortingsvalget med over 50 prosent av stemmene, såvidt jeg har fått med meg. Arbeiderpartiet i 1936 fikk 55,8 % av stemmene. I 1948 fikk de 50,3 % av stemmene. Det kan også nevnes at i 1945 fikk Arbeiderpartiet 45,6 % av stemmene, men de fikk da 80 mandater.
Det som er viktig å reflektere over er at nå lever vi ikke på 40tallet lengre, vi er i 2025 og Norge har vært styrt i feil retning lenge. Vi trenger en forandring så det monner, vi må ta tilbake skolene våre, gatene våre, vi må sette eget samfunn først og sørge for overlevere dette landet i bedre stand til neste generasjon. Husk å stemme!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Vakre som disse er, og vannliljer blant mine favoritter, så er det likevel orkidéer som er mine yndlingsblomster, derfor må jeg legge til en orkidé her også. Da velger jeg denne:
Nydelige, ikke sant?!! Bare å klikke på link/navn hvis dere ønsker lese om disse og se flere bilder.
Har nettopp hatt ei venninne på besøk med sin lille Louis mops, nydelig liten tass som fikk lekt med Ariel, minstejenta vår. Ella som er eldst orket ikke denslags, hun vil helst bare slappe av på sofaen. Dem hadde med seg Aperol Spritzer og en stor vakker blomsterbukett til meg, det var ikke forventet, derfor ekstra hyggelig!
Ariel og Louis + Ella og Louis.
Nå er det ut på en liten luftetur med jentene, så skal jeg etterhvert ordne meg for å dra utenbys sammen med snuppen min. En liten bursdagstur for kos og nytelse. Tusen takk til dere som har vipset meg og tenker vipse meg utover dagen og helga, haha.. Takk for at dere bidrar til en alle tiders feiring. Tenkte jeg skulle feire hele uka, og det koster, så vips gjerne 48 kroner eller hva du måtte ønske til 99 53 59 09. Husk å sende hilsen, jeg elsker bursdagshilsener. Ha en nydelig dag alle sammen, og tusen takk for oppmerksomheten 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Labubuen på bildet over er en Secret-ID Labubu som en kan være heldig og få om en bestiller seg en sådan «Blind Box» fra den tredje serien med Labubu. Det vil si at en bestiller en boks uten å vite hvilken Labubu esken inneholder, det er 1/72 sjanse for å få akkurat denne.
En Labubu koster normalt 500-700 kroner. Prisene varierer litt da markedet bestemmer og i tillegg er det jo noen nettbutikker som ser snitt i å skru opp prisene litt ekstra.
Disse labubuene er kule, de vekker harme hos surmagede mennesker som finner sitt snitt å stigmatisere og latterliggjøre de som kjøper seg en Labubu. Det skrev jeg litt om her om dagen: «Labubu viser deg hvem du er».
Akkurat det at folk faktisk reagerer på den måten når de ser at andre mennesker gleder seg over noe, gjør at jeg blir litt trassig. Jeg kan ikke skjønne hvorfor man absolutt må tråkke på andres gleder. Lete med lykt å lupe for å finne noe ved andre å tråkke på. Når jeg ser folk oppfører seg slik, så tenker jeg «slik vil ikke jeg være, jeg vil være en som unner folk å glede seg over noe, og jeg vil være med på det hele». Så derfor bestemte jeg meg for å kjøpe meg en Labubu.
Jeg skulle bestille her om dagen, men nettbutikken jeg bestiller fra driver og forflytter lageret sitt og holder derfor stengt noen dager. Jeg bestiller kun der, for da vet jeg at det er ekte Labubu. Mens jeg venter så..
Jeg har kikket litt på de 3 seriene som selges her til lands nå, og jeg finner at jeg liker serie 3 best. Det er de 6 som er under her, de er skikkelig lekre, og jeg klarer ikke bestemme meg hvilken jeg liker best. Derfor vil jeg at dere forteller meg hvilken dere synes er kulest!!
Serie 3 heter «Big into Energy» og under hver enkelt ser dere navnene på hver og en av dem? Hvilken synes dere er kulest?
Serien under her igjen er serie 2 som heter «Have a Seat». Der er det ikke vanskelig å finne favoritt. Jeg liker at Labubu har øyne åpne, så da er det bare 3 og velge mellom. Og da blir det jo selvsagt den rosa «Dada». Denne kjøpte jeg til snuppen min for noen måneder siden. Ser dere at den har hjerter i øynene? Skikkelig skjønning!!
Første serien «Exciting Macaron» ser dere under her igjen. Denne serien er mer «ullete», som sauer. Derfor liker jeg bedre de to nyeste seriene der de er mer pelslignende. Men om jeg hadde måttet velge i serie 1 så hadde jeg igjen valgt den rosa «Lychee Berry».
Det er mange uekte Labubu på markedet, «Lafufu», og folk spør hvorfor må man ha ekte? Hvorfor ikke kjøpe uekte som er mye billigere?
Jo, det skal jeg si dere. Lafufu går raskt i oppløsning, man kan ikke bruke dem som accessories da, noen går opp i sømmene, bomull tyter ut, tennene og smilet går opp i hodet på dem, noen er usymmetriske, ørene er forskjellige, det mangler en tå på noen og i det hele tatt. Det er da vitterlig mye dyrere å kjøpe ting som blir ødelagt etter kort tid enn ekte produkter som har kvalitet og holdbarhet. Disse er samleobjekter også, og øker i verdi på samme måte som pokémonfigurene jeg hadde som barn, og playboybladene mine som noen har tilbudt 10k for. Altså 10 000 kroner for et blad som opprinnelig kostet 3,5 dollar.
Altså uansett, om de ikke øker i verdi så er ikke det noe jeg bryr meg med. Jeg synes de er flotte og de gjør meg glad. De er små monstre, men hvis dere ser ekstra godt etter så er dem monster-kaniner. Det er jo nesten som de er mine avkom, haha.. de gleder meg ekstra mye nå for tiden fordi jeg har lagt merke til at surmagede folk blir irriterte og sier at man er idiot for å kjøpe disse, kaller folk med Labubu for barnslige, latterliggjør og skriver at man går i barndommen. «Nå må folk se å bli voksne!!»
Nei, ikke faen!! Om det er slik å være voksen så vil ikke jeg være med på den reisen. I mitt hode er man ikke voksen hvis man ikke evner eller tør å være barnslig innimellom. Man er heller ikke voksen når man kritiserer andres små gleder. Så igjen folkens, den øverste serien dere ser i innlegget her, «Big into energy», hvilken synes dere er kulest? Eller er det slik at dere synes en Labubu i de to andre seriene er mer tiltalende? Hvilken?
Kom igjen nå, vær litt barnslig sammen med meg og gi meg ditt svar i kommentarfeltet under 👇🏽 🐰 Tusen takk på forhånd, jeg digger dere!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Håkon Ingvald Bleken var en norsk billedkunstner. Han ble født 9. januar 1929 og døde tidligere i år 21. januar 2025, 96 år gammel.
Bleken var utdannet fra Statens kunstakademi (1949–53), der han studerte under professor Jean Heiberg. I 1950 deltok han i radér-klassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Chrix Dahl. Videre arbeidet han fra 1960 til 1972 som førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH.
Latskap – Håkon Bleken.
Hans definitive gjennombrudd som kunstner kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt «Fragmenter av et diktatur». Videre er Bleken kjent for å bruke litterære verker som utgangspunkt for sine bilder. Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer.
Han vant konkurransen om det offisielle signingsbildet av Kong Harald V og Dronning Sonja, bildet henger i dag i Stiftsgården i Trondheim. Bleken har portrettert flere kjente skikkelser, blant andre Kong Olav V og Wenche Foss. Han laget illustrasjoner (i form av malerier) til plateomslaget til Åge Aleksandersens utgivelse «Snöharpan».
Som en av Norges fremste samtidskunstnere har han siden debuten i 1951 hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier, blant annet Nasjonalgalleriet og Henie-Onstad Kunstsenter, samt i Galleri Ismene i Trondheim, Galleri Haaken, og Galleri Brandstrup i Oslo.
I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det kongelige hoff kunngjorde 4. september 2009 at kongen hadde forfremmet han til kommandør av St. Olavs Orden «for hans virke som billedkunstner».
«Flukt» – Kirsten Kokkin.
Kirsten Kokkin (født 23. august 1951 i Oslo) er en norsk skulptør. Hun har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens kunstakademi i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Kokkin er førsteamanuensis i figurative fag på Kunsthøgskolen i Oslo.
I Norge er Kokkin mest kjent for portrettbyster og skulpturer, blant annet skulpturene av kronprinsesse Märtha utenfor Norges ambassade i Washington, D.C. og ved Slottet som gave til kong Harald V på hans 70-årsdag.
«Flukt» – Kirsten Kokkin.
Kokkin har også arbeidet med legemsstore portrett skulpturer av fremstående kvinner; Fru Ingegerd Løvenskiold Stuart, for Bærum Værk, Signekona Anna Brannfjell ved Ekeberg skole Oslo, og dronning Sonja i Slottsparken i Oslo i anledning dronningens 80-årsdag. Hun er enda aktiv kunstner.
Bildene dere ser i innlegget her er fra utstilling på Torget Vest (kjøpesenter ved Bragernes Torg) i Drammen. Dette er kunst av billedkunstner Håkon Bleken og skulptør Kirsten Kokkin. Disse to anses som blant Norges mest kjente kunstnere. Utstillingen har siste dag i morgen 31. juli 2025. Men hvis interesse kan dere også kontakte gallerist Svein Erik Bakken på telefonnummer 91 65 51 56.
Dikt av Håkon Bleken.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg oppdaget tilfeldig at det er omvisninger i Bragernes kirke her i Drammen i disse dager. Hver dag fra klokken 13:00 til 14:00. Dette har pågått fra 2. juli og fortsetter til og med 13. august 2025. For de interesserte er kirken også åpen tirsdager og torsdager fra klokken 12:00 til 17:00, onsdager klokken 12:00 til 15:00 og 19:00 til 22:00, og fredager til søndager klokken 12:00 til 15:00.
Selv tenkte jeg at å dra på denne omvisningen i dag så kunne jeg kanskje få med meg detaljer man kanskje ikke finner ellers. Ved slike omvisninger er det jo en person som har kunnskaper om feltet som forteller, og man blir gitt mulighet til å stille spørsmål.
Jeg ga raskt opp både og lytte og spørre. Denne dama som ledet omvisningen bare mumlet og pratet så lavt at jeg hørte faktisk ingenting. Dette selv om hun stod bare noen få skritt framfor oss, vi var jo bare en liten forsamling på åtte stykker. Dama bevegde såvidt på leppene, ergo kunne jeg ikke lese på leppene hennes heller. Ikke et arrangement for hørselshemmede med andre ord.
Turen var likevel ikke bortkastet. Her er man jo gitt muligheten til å gå rundt i kirken og se detaljer en normalt ikke ser ellers. Jeg har vært i Bragernes kirke i forbindelse med bryllup og begravelser. Ikke konfirmasjon eller andre arrangementer. Jeg liker kirker, arkitekturen og kunsten i det hele. Religiøs praksis er ikke for meg, selv om jeg er fascinert av kunnskap rundt det hele, historikk og sådan.
Bragernes kirke er en langkirke fra 1871 i Drammen kommune i Buskerud. Den er en del av Den norske kirke og er prostikirke i Drammen og Lier prosti i Tunsberg bispedømme.
Kirken ble innviet 12. juli 1871 og er tegnet av Ernst Robarth Dalin Norgrenn i nygotisk stil. Altertavlen «Oppstandelsen» er malt av Adolph Tidemand. Den er kopiert i mange andre norske kirker. Døpefontenen i marmor ble hugget 1871 i Roma av Christopher Borch og forært av kunstnerens bror rittmester Jacob Borch. Kirkens orgel er på 38 stemmer og bygget i romantisk stil av den den danske orgelbyggeren Carsten Lund. Lund har også bygd kirkens kororgel på 12 stemmer.
Ernst Norgrenn (1839-1880). Døpefont i marmor, hugget 1871 i Roma av Christopher Borch og forært av kunstnerens bror rittmester Jacob Borch. 1871, «Oppstandelsen» av Adolph Tidemand.
Bragernes kirke ligger ved enden av Kirkegata nord for Bragernes torg i sentrum av Drammen. Altså den er rett over Bragernes Torg, og er byens blikkfang, kan ikke unngå å se den. Adressen er Cappelens gate 9, 3016 Drammen.
Tårnet er 64 meter høyt. Den gamle Bragernes kirke, bygd i 1708, stod på det som senere ble kalt Gamle Kirkeplass vest for Bragernes torg. Den brant ned under bybrannen i Drammen i 1866.
Det går bare ikke å fange helhetsinntrykket av kirken på bilder. Hverken utvendig eller innvendig. Men den er fantastisk flott, et virkelig kunstverk, ikke noen tvil om det.
Det er masse glassmalerier som vinduer, og de er helt spektakulære. Jeg blir alltid sittende å se på disse når jeg er i konfirmasjoner, begravelser og bryllup. I Svelvik kirke er det et glassmaleri som får huden min til å krølle seg, just saying. Men i Bragernes kirke er det litt morsomme glassmalerier med en homofil Jesus.
Altså, legg merke til den halvnakne Jesus over alteret. Jeg har jo hele oppveksten min og enda i dag får jeg høre at man er ekle homser om man kler seg halvnakent og viser seg offentlig.
Legg også merke til glassmaleriene hvor Jesus er kledd i rosa kjole. Det var også en del av oppveksten, og lang tid før jeg ble født, og enda i dag. Gutter skulle ikke være kledd i rosa, ikke babyer engang, for da kan de bli homo, og voksne menn i rosa og lilla er homo. Dette gjerne ifølge kristne selv. Så da er det slik å tolke at Bragernes Kirke hyller en homo Jesus.
Jeg tviler ikke på at Jesus var homo, gjennom all lære som eksisterer om han så var det tydelig at han likte menn best, han tilbrakte ikke bare all dagtid sammen med menn, men også nettene.
Det var koselig å besøke Nragernes kirke i dag. Jeg liker atmosfæren, roen der, dette er ikke en kald kirke, men en kirke med sjel. Alle burde ta seg en tur innom en gang om man har muligheten.
Etter kirkebesøket forsvant skyene over Drammen og solen kom frem. 21 grader og stigende er alle tiders synes jeg. Det er ikke vind, så da er det perfekt. Dermed satte jeg meg her på uteserveringen på Backstune og tar for første gang spist pizzasmultring. Jeg skal kose meg ekstra masse ute denne uka, feire bursdagen min ordentlig, så om noen vil bidra til bursdagsfeiringen min, vips gjerne 48 kroner (eller hva dere måtte ønske) til 99 53 59 09 og ønsk meg en fantastisk feiring. Takk for titten alle dere flotte 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Paul Shirville» stilkrose (Rosa ‘Paul Shirville’) er en tehybrid som ble foredlet fram av firmaet Harkness Roses, i Herforshire, i England, i 1981. «Paul Shirville» er en krysning av rosene «Compassion» og «Mischief»
«Paul Shirville» er en 80-100 cm høy, opprett stilkrose med en busket vekst, tornerike greiner og mørkegrønne, blanke blad. Bladene er ofte bronserøde/laksrosa som unge, men vokser til store, inntil 8 cm brede, fylte, rosa blomster med et gult skjær over undersiden av kronbladene. «Paul Shirville» har en svært sterk søtlig duft. Blomstene sitter enkeltvis eller i klaser på fem og har veldig god gjenblomstring.
Stilkroser trives, som mange av oss vet, best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Stilkroser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel, dvs «Hagegjødsel». Andre gjødselslag kan også brukes, det viktigste er at det blir tilsatt næring.
Stilkroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt, noe veldig mange liker. Dessverre har «Paul Shirville» en tendens til å råtne i vått vær, vil helst stå under tak, men likevel ha mye sol.
Stilkroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og definitivt lengre blomstring.
«Paul Shirville» har kultivarnavnet: ‘HARqueterwife’. Et synonymt navn er ‘Heart Throb’.
«Paul Shirville» formeres med poding, mest okulasjon (knoppoding). Tilrås plantet til klimasone H3 i kalkfattig jord da kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker). Den er også lett mottakelig for stråleflekk. Den blomstrer fra juni til oktober og er en veldig god snittrose.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her om dagen leste jeg et lite eventyr skrevet av Hanni Afsar, og jeg fant med meg selv at jeg ville dele dette her på bloggen da jeg følte at historien er verdt å tenke på. Bildet jeg har brukt her i innlegget heter «Velsignet hus» av en tidligere leser og anerkjent kunstner, Tor Rafael Raael. Men dét til side, håper dere leser eventyret om det lille røde huset:
«I en idyllisk dal i Norge, der fjellene kysset himmelen og elvene sang sine evige melodier, lå en klynge med røde hus som glødet i sollyset. Midt blant dem bodde familien Solberg i sitt lille røde hus, et hjem fylt av varme, latter og duften av nybakt brød.
Mor Anna, far Erik og deres to barn, Lille-Sigrid og Vesle-Olav, levde et enkelt liv, preget av rutiner, arbeid og fellesskap med naboene i de andre røde husene.
En vakker sommerdag, mens bløt vind strøk over engen, banket det på døren til det lille røde huset.
Utenfor sto en familie på fire, med slitne øyne og tunge sekker. De fortalte at de het familien Hassan, at de hadde reist langt over fjell og daler, og nå trengte hvile.
Anna og Erik, med hjerter fulle av gjestfrihet, bød dem inn uten å nøle. De dekket bordet med rømmegrøt, spekemat og flatbrød, og familien Hassan spiste med takknemlighet. Timene fløy mens latter og historier fylte rommet, selv om språket var en utfordring. Anna og Erik nikket høflig, selv om de ikke alltid forsto gjestenes ord.
Men da kvelden kom, og klokken tikket mot midnatt, begynte vertsfamilien å kaste blikk mot uret.
Gjestene viste ingen tegn til å reise. De ble sittende, snakket høylytt og gjorde seg hjemme. Anna hvisket til Erik: «Kanskje de bare er slitne?» De tilbød gjestene å sove i gjesterommet for natten, og familien Hassan takket ja med brede smil.
Dagen etter var gjestene fortsatt der. Og dagen etter der igjen. Uker ble til måneder, og familien Hassan slo rot i det lille røde huset. De begynte å ommøblere, først subtilt, så tydeligere. De ba om at badet ble delt i to – ett for menn, ett for kvinner.
Anna og Erik, som alltid hadde delt badet som familie, syntes det var underlig, men de ville være høflige og sa ja. Så kom kravet om at alt kjøtt i kjøleskapet måtte være halal. Spekepølsen og juleribben, som var Solbergs stolthet, ble skjøvet til side, og snart var kjøleskapet fullt av mat som familien Hassan godkjente.
De ba om tid til bønn fem ganger om dagen, og rommet de hadde fått, ble gjort om til et bønnerom med tepper og bilder som Anna og Erik ikke kjente igjen.
Lille-Sigrid og Vesle-Olav begynte å lure på hvorfor de ikke lenger kunne leke fritt i sitt eget hjem. Gjestene hadde sterke meninger om hvordan jentene skulle kle seg og hvordan guttene skulle oppføre seg.
Anna prøvde å snakke med fru Hassan om det, men samtalen endte i taushet eller misforståelser. Erik, som alltid hadde vært stolt av sitt arbeid som snekker, dro tidlig til jobben hver morgen, mens Anna leverte barna i barnehagen. Familien Hassan ble hjemme, uten arbeid, uten planer om å dra videre. De levde på vertsfamiliens godhet, men bidro lite til fellesskapet.
Huset, som en gang var ett, ble etter hvert delt i to. En usynlig linje gikk gjennom stuen, kjøkkenet og hagen. På den ene siden levde Solberg-familien sitt liv, på den andre hadde Hassan-familien skapt sitt eget.
Det var som om det lille røde huset ikke lenger var ett hjem, men to verdener som kolliderte.
Til slutt ble situasjonen uutholdelig. Anna og Erik, slitne av å føle seg som fremmede i sitt eget hjem, bestemte seg for å søke hjelp. De banket på dørene til naboene i de andre røde husene, fortalte om gjestene som aldri dro, om hvordan deres liv var snudd på hodet. Men naboene, som en gang hadde vært så vennlige, møtte dem med kalde skuldre.
Da Solberg familien søkte hjelp hos naboene i de røde husene, ble de møtt med kalde ord. «Dere bærer fordommer,» sa en nabo og knep øynene sammen. «Lær å leve med andres skikker,» sa en annen, med stemmen skarp som vintervind. Noen kastet til og med navn som sved, og kalte dem rasistiske troll fra gamle sagn.
Dørene, som en gang sto åpne for vennskap, lukket seg med et dunk, og Anna og Erik sto alene i dalens stillhet, med hjertene fulle av tap – både av hjemmet og naboskapets varme.
Med sorg i sinn bestemte Solberg-familien seg for å dra. De samlet sine eiendeler – klær, leker og minner fra det lille røde huset – og la dem i kister. Med Lille-Sigrid og Vesle-Olav ved sin side sa de farvel til hjemmet som en gang var deres. De dro over åsene, mot en ny by, et nytt liv, der de håpet å finne ro.
Familien Hassan ble igjen i det lille røde huset. De tok det i besittelse, malte veggene i sine farger og gjorde det til sitt hjem. De røde husene i dalen sto som før, men noe var forandret. Der tillit og samhold en gang bandt naboene sammen, lå nå en taushet, som om hjertene hadde glemt hverandres språk.
Slik endte sagnet om det lille røde huset – en fortelling om gjestfrihet, om grenser som ble brutt, og om et hjem som gikk tapt i tidens gang».
Slutt.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Troika» stilkrose (Rosa ‘Troika’) er en hybrid/krysning av rosene «Super Star», «Baccara», «Prinsesse Astrid af Norge» og «Hanne». Denne ble foredlet fram av det danske firmaet Poulsen Roser A/S, i 1971 og ble straks en meget populær stilkrose.
«Troika» er en 80-100 cm høy, opprett stilkrose med en kraftig, busket vekst og mørkegrønne, blanke blad. Den har store, 12 cm brede, fylte, orange blomster med røde og gule fargenyanser (skifter farge mellom bronze, oransje, grenadine og rosa) som har en kraftig søtlig og behagelig duft. Blomstene sitter enkeltvis på lange stilker og har veldig god gjenblomstring.
Stilkroser trives som kjent, best, i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Stilkroser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel, kjent som «Hagegjødsel». Andre gjødselslag kan selvsagt også brukes, det viktigste er at de blir tilsatt næring.
Stilkroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. «Troika» er en rose som tåler regn godt. Denne er veldig vakker og har ingen allergifare.
Stilkroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Det er lurt og først fjerne alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil helt klart gi en bedre og lengre blomstring.
Noen steder omtales denne under navnet «Royal Dane» istedet for «Troika».
«Troika» er en sunn og frisk rose som formeres med poding, mest okulasjon (knoppoding). Eneste er at kalkrik jord kan føre til klorose, altså gule bladflekker, så da er det greit å holde jorden kalkfattig. «Troika» tilrås plantet til klimasone H3 og blomstrer fra juni til november. Er veldig fin og godt egnet som snitt plante også.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Som jeg skrev i mitt forrige innlegg så har jeg vært på to utstillinger i dag. Dette er den andre, og jeg var ikke her på grunn av utstillingen egentlig, for den var rett og slett en bonus. Jeg driver med noen investeringer for tiden, og jeg har et samarbeid på gang med de som driver verkstedet på dette galleriet. Skal fortelle mer om det en annen gang, nå for tiden er det litt slik at det er bloggere på plattformen som driver og tråkker på andres gleder, så da venter jeg litt med denne avsløringen.
Dette galleriet bodde snuppen min og jeg rett ved, et par steinkast unna i sånn 11-12 år tenker jeg. Suste forbi her flere ganger daglig uten å vite at dette var et galleri, at de kjøper, selger og stiller ut kunst her. Logoen over døra har liksom aldri sagt meg noe, jeg har sett rammer i forbifarten og tenkt rammeverksted. Ikke tenkt mer over det. Rammer er rammer, og de lager rammer og tilpasser til bilder og sådan. Så lite visste jeg, ikke helt oppdatert, og som jeg skrev her om dagen: rammer er noe komplekst.
Men nå er det jo engang slik at er det noe en ikke vet eller ikke kan noe om, så kan en lære. Er det intet å lære om her i livet så hadde det blitt monotont og drit kjedelig. Og hvem skulle trodd at rammer kunne være interessante?!!
Anyways, de som jobber og driver dette galleriet er superhyggelige og hjelpsomme, og da ble liksom hele prosjektet mitt enda morsommere. Men nå var det som sagt ikke dét jeg skulle skrive om. Planen med dette innlegget var å vise dere litt fra dette galleriet.
Her stilles det ut kunst fra litt mer anerkjente kunstnere, og det som jeg trodde skulle bare bli en kort samtale, et intervju på en måte, som ville vare noen minutter til et kvarter, ble plutselig to besøk og noen timer tilsammen. Dette var utrolig gøy!
Dere burde muligens ha fått hele historien, for å få satt dette i kontekst, men det får bare vente. Det jeg kan si er at hjertet mitt gjorde et lite hopp da jeg kikket på maleriene og bildene her inne. Fordi en kunstner som jeg har nevnt en del i det siste, en av mine favoritter og et forbilde.. stilles også ut her!!
Bildet under er ikke et trykk, det er et maleri av Tor Rafael Raael. Prisen på det er 50 000 kroner.
Jeg anbefaler virkelig å stikke innom dette galleriet om dere skulle være i nærheten, det er lite, men likevel spennende. Og det gir så mye mer å se dette i virkeligheten, enn å se bilder av bilder på en mobil eller laptop. Man ser forskjellige detaljer når en er nært og når en er på avstand. Ekstra moro når kunstnerne leverer magi!! Adresse Tollbugata 44, Drammen.
Bildene dere ser videre her minner mer om street-art enn hva jeg ellers ser på museum og gallerier, men de er fantastisk flotte de også. Nå digger jeg jo street-art, men fargebruken her er veldig kul, og «penslingen» virker random, selv om motivene er tydelige. Veldig gøyalt å se på!
Jeg fikk landet avtale med GOO, ble veldig fornøyd, tok meg en ekstra runde i galleriet for å knipse litt bilder og dele med dere. Kunst MÅ deles videre!!
Etter dette besøket dro jeg videre inn til sentrum og over til Bragernes Torg og møtte snuppen min, så gikk vi på restaurant og spiste en deilig pizza hver og nøt noe kaldt i glassene våre. Altså, dette er jo første dagen av bursdagsuken min. Og denne uka kan bli meget dyr og kostbar, men nå er det jo engang slik at, såvidt jeg vet, så lever vi bare én gang, man må leve og nyte. Derfor er det bare å «gønne på» og feire bursdag hele uka!
Hvis dere ønsker bidra til å gjøre bursdagsuken min helt kaninkonge, da er det bare å vippse til 99535909. Tusen takk for at dere stakk innom alle sammen, spre kunst og glede videre til alle dere kjenner, ja til kjærligheten og livet! 🐰Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
