Sent i går kveld la Dagbladet ut en artikkel om influenser og TV-profil Nora Haukland som har delt med sine mange følgere på Snapchat at hun har gått til innkjøp av en ny, svindyr veske. Nemlig en Birkin, som er fra luksusmerket Hermès.
Nora Haukland har skrevet følgende på SnapChat «Hallo jeg ER I SJOKK!!! Dette var egentlig ikke fargen jeg så etter, men jeg tror jeg ELSKER den. Tenk jeans og en hvit t-skjorte, casual and quiet». Hun har også delt noen videoer fra Hermès-butikken.
En Birkin skal være vanskelig å få tak i og prisen ligger på cirka 150 000 kroner og oppover. Haukland forteller på egen side at det har vært en lang prosess før hun fikk kjøpe veska og at hun blant annet satte seg opp på en ønskeliste for «en stund siden», og at hun har hatt møter med Hermès
«Jeg er sååååå happy!!! Har ønsket meg denne siden 2012, TENK DET. Da var jeg bare 14-15 år».
Responsen fra Dagbladets lesere er kommentarer som følgende:
«Helt blåst og så overfladisk» skriver Aud-Inger Berget 68 år fra Stabekk.
«Jeg har en, uten å ha gått til Dagbladet med det» skriver Aud Denise Holstad 65 år fra Råholt.
«Går det an å bli kvalmere selv for en influenser?» skriver Anne Sofie Karlberg 64 år fra Molde.
«Må være helt blåst» er kommentaren fra Kitty Alvilde Nordvoll Lauritsen 69 år fra Leknes.
«Hvordan går det an å være så pr kåt? Hun gjør jo ingenting uten å gå til media» skriver Layla Haugen 67 år fra Nevlunghavn.
«God bedring! Skaff deg en samfunnsnyttig jobb!» skriver Reidun Lunden 70 år fra Grimstad.
«Det er så tomt oppi topplokket på de fleste influensere…» er kommentaren fra Kirsten Ellingsen 67 år fra Kristiansand.
Ja, de er ganske surmagede disse kommentarene fra bestemødrene rundt om i landet. Men jeg må stille noen spørsmål iht til disse uttalelsene. En av kommentarene er «skaff deg samfunnsnyttig jobb». Jeg lurer på hva som er samfunnsnyttig med å rakke ned på en ung dame som har vist fram på sin egen konto på Snapchat noe hun gleder seg over?
Det er jo faktisk hva Nora Haukland på den ene siden gjør, hun viser fram noe som har gjort henne glad, noe som gleder henne. Og det er jo hva de fleste gjør i sosiale media når man poster på egne sider. Man viser noe man gleder seg over, folk poster at de er på dyre feriereiser, har kjøpt ny flott bil, spiser på restauranter og så videre.. og ja, det er ikke uvanlig å poste nye antrekk og flotte håndvesker. Om dette blir tolket som overfladisk, javel, men dette er hva Nora Hauklands følgere liker, dette er hva slags content de ønsker. Hun er da vel ikke mer overfladisk enn resten av oss som poster dyre restaurantbesøk og reiser på våre kontoer?!
På den annen side, i motsetning til de fleste av oss, så tjener Nora Haukland ganske mye penger på å legge ut ting som dette. Hun ville nok tapt en hel del om det hun postet var en oppbrukt håndveske fra Adelsten arvet etter ei gammel tante. Ikke sant?!!
Disse bestemødrene går langt for å kalle Nora Haukland både kvalm, PR-kåt, overfladisk og helt blåst! Hvem er blåst? Nora Haukland som faktisk tjener inn hva vesken hennes koster bare ved å legge ut disse innleggene?! Er det hun som er blåst? Noen påstår at Haukland har løpt til Dagbladet med saken, når Dagbladet selv skriver at de har hentet alt fra Hauklands Snapchatkonto.
Folk som ikke evner å lese, eller forstå hva dem leser, som skriver at andre er blåst, hahaha.. Rakker ned på en ung dame som faktisk har fått til å gjøre karriere og tjene penger på å promotere seg selv. Om noen av disse surmagede hadde blitt tilbudt 150 000 kroner for å poste bilde av sin nyeste handveske, tror dere ikke dem hadde gjort det? Jo!! Den som påstår noe annet, det vil jeg påstå er både hyklersk og løgn. Jeg hadde postet bilde av vesken min for langt mindre. Ærlig talt!
Misunnelse og sjalusi.. et kjedelig liv som har gjort disse kvinnene som rakker ned på unge kvinner, bitre. Det er mitt inntrykk. Sjalusi og bitterhet! Rakker ned på noen som viser glede over noe. Det er disse som er blåst i hodet, mener nå jeg. Det er også helt blåst å rakke ned på Haukland for hva Dagbladet publiserer. Jeg er enig, dette blir for dumt av Dagbladet å legge ut som nyhet, dette har ingen nyhetsverdi for andre enn Hauklands følgere, men det er jo da Dagbladet og deres lesere som er de dumme, ikke Haukland. Disse bestemødrene klikker seg inn på disse artiklene og kommenterer, det er jo det som skaper disse artiklene. Gjør at det blir mer av dem. Algoritmene går til himmels!! Disse grinete kjerringene er årsaken til at Dagbladet poster dette, så hvem er blåst i hodet!??
Hele Norge vet at Haukland har hatt en tøff tid, hun ble huggstabel for hele Norge etter bildet sammen med Sophie Elise, hun ble utsatt for vold og trusler av sin ekskjæreste Marius Borg Høiby og har etter det måttet gjenoppleve disse traumene igjen og igjen etter saken nådde dagens lys for cirka et år siden. Og når hun viser glede, noe som gleder henne, da blir hun tråkket på! Fuck dere – Nora er mindre blåst enn dere!!
Legger ved et bilde av min nyeste håndveske, ikke en Birkin fra Hermès, men en Karl fra Karl Lagerfeld!! Ha en fin dag!!🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Reinrose (Dryas octopetala) er en fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn. Planten har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-perioden. Den tilhører til rosefamilien og bladene er bukttaggede og ligner på små eikeblad.
Årsaken til at Reinrose ble planten å skrive om i dag er at en fast leser av bloggen gjennom en rekke år, nå er på Svalbard, og han har sendt meg en del bilder derfra av diverse små planter der, og akkurat denne synes jeg er så yndig og fin.
Reinrose er en liten busk. Den har nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Jeg har lært nå at det kan gå opptil 10 år fra Reinrose starter å vokse til den blomstrer. Det er en stund, haha..
Bladene er tykke og læraktige med en mørkgrønn overside. Undersiden er hvit og hårete. De hvite blomstene sitter på 3–5 cm lange stilker. De roterer 360 grader, slik at de hele døgnet vender mot solen. Den har til vanlig åtte kronblad, men det kan og være flere. I Finnmark vokser det en variant med små, nesten gule kronblad.
Foto: Bernt Vingen.
Reinrose blir som oftest pollinert av insekter, men selvpollinering kan også forekomme. Etter avblomstring vokser stilken. Det utvikler seg da mange nøttefrukter. Griffelen faller ikke av, slik den gjør på de fleste andre planter. I stedet vokser griffelen til et stort fjørlignende spredningsorgan som lett lar seg føre med vinden.
Reinrose vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275 meter over havet i Jotunheimen. I Nord-Norge og på Svalbard vokser reinrose helt ned i strandkanten. Det finnes også spredte lavlandsforekomster i Sør-Norge, blant annet ved Langesund i Telemark.
Reinrose tilhører et artskompleks som er nesten sirkumpolart utbredt i nordlige strøk utenom Nord-Amerika øst for Mackenzie. Det er å forstå slik at den kun vokser i Europa og Nord-Sibir. Nærstående arter finnes i resten av Sibir, Øst-Asia og i vestlige Nord-Amerika, der de vokser langt sørover i Rocky Mountains.
Reinrose vokser som fjellplante i Alpene, Appenninene, Karpatene, på Balkan og i Kaukasus. I Storbritannia vokser den i Wales og i Nord-England. I det skotske høylandet er den vanlig. Den finnes også på Island, Færøyene, Novaja Semlja, Severnaja Zemlja og Øst-Grønland. På resten av Grønland er hybrider mellom reinrose og slektningen ‘Dryas integrifolia’ vanlige.
Nøttefrukter.
Siden reinrose er en lav busk som ofte lager teppe langs bakken, er den med på å gi liv og varme til andre planter som ellers ikke kunne vokse på så krevende steder. Den er sterk og livskraftig og kan derfor konkurrere ut andre arter.
Omkring røttene til reinrose kan det vokse mykorrhiza, et nettverk av sopptråder. Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av nitrogen og vann. Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planten kan ta opp vann selv fra frossen jord.
Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, var reinrose en av de første plantene som koloniserte de avsmelta steppelandskapene. Etter som klimaet og næringsgrunnlag ble bedre, ble reinrose, til likhet med andre planter i dette plantesamfunnet, noe fortrengt av mer kravstore arter.
Foto: Bernt Vingen.
Samene og islenderne har tradisjonelt brukt Reinrose som medisin mot flere sykdommer. Den heter seg å være generelt styrkende, blodrensende og god mot diaré. Vanligste bruksmåten var te av knuste blad. Mot snue ble et pulver av tørket og knuste blad av Reinrose og smørblomst snust inn i nesa, haha..
Mot alvorlig hoste ble Reinrose lagt på bålet, og røyken innhalert av den syke. Saften av friske blad ble brukt mot vorter. Lengre sør i Europa har Reinrose blitt brukt mot betennelse i munn og hals. Planten inneholder garvestoff og flere viktige mineraler, som kalsium og kiselsyre. Kiselsyre er med på å styrke slimhinnene og gi motstandskraft mot betennelse. Garvesyra er virksom mot diaré og slimhinnesår. Det har også vist seg at Reinrose virker appetittvekkende og stimulerer fordøyelsen.
Videre er planten blitt brukt til farging av garn, det blir gule og brune nyanser av Reinrosen. Reinroser blir av flere gjerne plantet i hager, særlig i steinbed, men vær obs, hovdyr synes planten er god som snacks.
Det originale navnet, Dryas, har den fått etter dryadene, små skognymfer som etter gresk mytologi bodde i eiketre. Octopetala kommer av octo, «åtte», og petala, «kronblad».
Reinrose ble utnevnt til fylkesblomst for Sør-Trøndelag i 1989 og for Trøndelag i 2020. Den er Islands nasjonalblomst. Den blomstrer tidlig, gjerne i mai til juni, og utfra at jeg har fått tilsendt bilder av denne fra Svalbard nylig, så blomstrer den litt senere eller lengre der og på Island.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Alle vet hvem Sonja Henie (1912–1969) var?? Kort sagt, hun var en norsk kunstløper, OL-vinner, filmskuespiller og kunstmesén. Hun vant gull i tre OL. Hun vant også ti verdensmesterskap og seks europamesterskap på rad (1927–1936 og 1931–1936). På høyden av sin karriere var hun Hollywoods best betalte filmstjerne.
I dag har jeg besøkt Henie Onstad Kunstsenter som er et kunstmuseum på Høvikodden i Bærum sørvest for Oslo. Det ble åpnet av Sonja Henie og hennes mann, skipsreder Niels Onstad i 1968. Dette er deres private samling av samtidskunst, i alt 100 bilder, pluss pluss.
Ekteparet ga også penger til bygging og drift av senteret da Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser ble opprettet i 1961. Nå er samlingen på fantastiske over 8000 verk. Den har vokst enormt!
Jeg fartet meg ned til Drammen sentrum og togstasjonen. Litt kjedelig disse greiene denne måneden at man ikke får ta toget fra Drammen stasjon. De holder på å gjøre ferdig den nye togstasjonen, derfor blir man fraktet med buss derfra og over til Brakerøya stasjon. Så ble det toget videre til Sandvika.
Denne gangen tok jeg riktig buss videre fra Sandvika stasjon, bare måtte nevne det for de av dere som fikk med dere at jeg skulle egentlig til dette kunstsenteret for noen dager siden og havnet midt i Rykkinn.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor Sandvika har to busser som er nummerert med 160. Hva er vitsen med det?? Isåfall, for å komme til kunstsenteret fra Sandvika må man ta buss 160 som skal til Nationaltheatret, ikke buss 160 som kjører til Rykkinn. Turen tar bare noen få minutter, man går av på stoppet som heter Høvikodden. Derfra er det 600 meter til senteret, og det er godt merket så en kan ikke unngå det.
På dette senteret er det flere utstillinger, omvisninger og arrangementer, det er egen skulpturpark, stor kafé, et par relaterte butikker med bøker, souvenirer, dill og dall. I underetasjen er Labben der man kan ta del i å lage kunst, morsomt for ungene, som da får utfolde seg med materialer sponset av Panduro (kvalitet). Labben er åpen på søndager fra 1100 – 1500.
Jeg orker ikke fortelle om alle kunstnerne som har malt bildene her og laget skulpturene og så videre. Jeg har egentlig ikke selv fått prosessert alt enda. Det var mye å ta inn, mye og lære. Mye kjedelig, mye flott, en del som vekket litt underfundige følelser, og noe var rett og slett helt fantastisk.
Helt klart mye farger og mye forskjellig. Noe for enhver tenker jeg. Se til eksempel på bildet under her, jeg kan ikke gjengi det på mitt bilde, må sees i virkeligheten, for det er litt 3D. Legg merke til flammene og denim-klærne. Det heter «Regner i en tåre» (Rains in a tear) og er laget av Korakrit Arunanondchai.
Nevnte bilde er laget av denimklær, akryl og blekk. Det fascinerte meg rett og slett.
Bildet under her igjen er enormt stort. Jeg har vel bare én vegg hjemme det kunne hengt, hahaha.. det heter «After Eight» og er malt med oljemaling av Wangari Mathenge.
Maleriet har en undertittel: «There is a moment fleeting, when one returns to self, and feels, as if for the first time, alive / Det er et øyeblikk, flyktig, når man vender tilbake til seg selv og føler seg, som for første gang, i live».
Det neste bildet under her er cibachrome print av Nan Goldin. Bildet heter «Jimmy Paulette and Tabboo! In the bathroom!!»
Noen som vil dele med meg om dere får noen reaksjoner på bildene, så del gjerne, gøy å høre hva andre synes.
Neste bilde (under) er malt og tegnet, eller vice versa, det er brukt akryl og blyant. Kunstneren heter Caroll Dunham.
Bildet har to titler: «Wrestlers/Orange sky» som betyr «Brytere/Oransje himmel».
Dette under her syntes jeg var helt fantastisk, flotte farger og er laget i akrylglass. Kunstneren heter Berta Ficher og kunstverket har fått navnet «Xurla».
Under her har jeg bare fotografert samme verket nærmere, på tettere hold i en annen vinkling, i et tappert forsøk på å være litt kunstnerisk selv.Disse neste verkene er av polsk-romske Małgorzata Mirga-Tas som skrev kunsthistorie da hun i 2022 ble den første romen som representerte et land på Venezia-biennalen, Polen.
Her får publikum oppleve deler av det storslåtte tekstilverket «Re-Enchanting the World», sammen med andre arbeider, i hennes første solo-utstilling i Norge. Disse er enorme, det ligger MYE jobb i disse. Helt fantastisk å se ‘in real life’! Jeg må si at det var skikkelig gøy å besøke dette stedet i dag. Noen utstillinger skiftes ut, så det dukker stadig opp noe nytt og spennende. Dette neste bildet under er laget av Jaqueline de Jong, det heter «Boule de neige» som betyr «Snøball» på norsk, tror jeg ihvertfall, hehe.. Oljemaling. Meget spesielt, synes dere ikke? Jeg tenker at dette også må sees i virkeligheten. Formene kommer ikke helt fram her.. Under er Sonja Henies pokaler og medaljer, alt av hva hun har vunnet. Et skikkelig multitalent denne dama!! Dette er ikke lite akkurat, ihvertfall ikke sammenlignet med mine få diplomer og noen stykker medaljer for å ha fullført Bruløpet her i Drammen noen år. Berømte antrekk og accessories som Sonja Henie brukte, og litt annet. De var ganske fjonge i den tiden.. Dere har lagt merke til alle disse bildene med alle kulene? Tøft sant??!! Det er en speilinnstallasjon laget av den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f. 1929) og dette var helt fantastisk. Da jeg gikk inn i dette rommet mistet jeg følelsen av å være på bakken, og fikk et par sekunder høydeskrekk. Speilene gjorde som om en ikke var på bakken lengre, et slags sansebedrag eller en illusjon som gikk raskt over. Det var utrolig kult, artig å ta bilder og selfier. Kusama finner sine motiver i sin indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst. Installasjonen heter «Hymn of Life» og det er speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i.
Dette ble høydepunktet for min del!! Hva den skulpturen over heter, og hvem som har laget den, aner jeg ikke. Den står nå der, og dere ser den på vei til og fra kunstsenteret. Et sted jeg anbefaler dere besøke, en ordentlig severdighet, spesielt speilinnstallasjonen til Yayoi Kusama.
Takk for at dere ble med på ferden, i morgen tar jeg turen til et annet sted, i motsatt retning. Ha en fortsatt fin kveld alle sammen, og riktig god natt når den tid kommer 🐰 Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Pussig nok dukket det opp en artikkel fra Nettavisen, et debattinnlegg fra Shemal Omar som først var publisert i Bergens Tidende, skrevet av Shemal Omar, drosjesjåfør i Bergen. Grunnen til at jeg synes dette var pussig, fordi i en samtale i går snakket jeg med en nabo om min erfaring med nettopp drosjesjåfører i Bergen.
Shemal Omar skriver at han har jobbet som taxisjåfør i Bergen i snart ti år. Han forteller at han kjenner bransjen godt, og at han vet én ting helt sikkert: De som blir mest påvirket av useriøse sjåfører, det er han og de sjåfører som gjør jobben ærlig. Shemal klager på at likevel er det de ærlige som gang på gang må tåle hets, fordommer og mistenkeliggjøring og fortsetter med å peke ut mediene som årsak til å forsterke inntrykket av at drosjesjåfører er uærlige, heller enn å forklare hvordan situasjonen faktisk er.
Siden 2020 har staten endret reglene for drosjenæringen kraftig. Først åpnet de opp for fritt løyvemarked, hvem som helst kunne få kjøre taxi, uten krav om tilknytning til taxiselskap eller kjennskap til byen. Det åpnet dørene for flere useriøse aktører, og det er disse som har ødelagt ryktet til hele bransjen påstår Shemal. Resultatet er at ærlige sjåfører sliter – mens de useriøse fortsetter som før, nesten uten konsekvenser.
Nå har staten innført makspristariffer og krav om tilknytning til taxiselskap igjen, og prisforskjellen mellom selskapene er i dag veldig liten. I dag er det staten som bestemmer maksimalprisene, og de fleste selskaper følger nøyaktig samme takster.
Shemal sier at han likevel opplever at mange kunder fortsatt ikke vet dette. Og han mener det er ikke så rart, for det får nesten ingen omtale i mediene. I stedet blir det stort oppslag hver gang én useriøs sjåfør lurer en kunde. Han sier at han forstår godt at kunder blir frustrerte når prisen blir høy. Men det er viktig å forstå hvorfor. Ofte skyldes det stengte tunneler, lange omveier eller køer, ikke at sjåføren prøver å lure noen.
Haha..
Videre påstår han at de fleste drosjesjåfører jobber ærlig og følger de reglene som faktisk gjelder. At de ønsker selv at de som gjør feil blir tatt, men det er staten og fylket sitt ansvar å føre kontroll, ikke drosjesjåførene, påpeker han, i tillegg til å si at media har òg et stort ansvar her. Når media gang på gang løfter fram enkeltsaker med dramatisk vinkling og lar kommentarfeltene stå åpne, uten å forklare helheten, så skaper dere mer frykt og hat, og mindre tillit mener han og sier at akkurat det gjør ikke bare bransjen verre. Det gjør også at flere ærlige sjåfører gir opp og slutter, og da står vi igjen med de useriøse. Hvis dette fortsetter, risikerer man at tilliten til hele bransjen forsvinner, og det vil ramme både kunder og sjåfører, avslutter han.
Først vil jeg si at jeg stiller meg undrende til at Shemal i det hele tatt orker å ta dette til media om det faktisk er slik at han kjenner bransjen godt. For da vet han jo at det er omfattende at kunder blir lurt av drosjesjåfører, og at det foregår mye annet som ikke er bra i denne bransjen. At han mener det er feil av media å omtale dette blir helt bakvendt, hvis han mener dette så er han jo faktisk delaktig i å lure kunder. Hvordan kan han da påstå at han er en ærlig sjåfør?
Jeg selv har skrevet mange innlegg her i bloggen om drosjesjåfører. Det er få ting som irriterer meg mer enn buss- og drosjesjåfører i byen her. De er som oftest uærlige, og mange av dem har en uakseptabel adferd.
Veldig mange drosjesjåfører er svært aggressive og voldelig, både mot kunder og hverandre.
Jeg kan nevne episoder som kort tid etter jeg flyttet hit til Drammen. Jeg kunne ta drosje fra sentrum og hjem, og når jeg steg inn i drosjen sa jeg at jeg skulle til Aabysgate. Drosjesjåførene kjørte i flere tilfeller motsatt retning, og når jeg påpekte dette eller stilte spørsmål, så feide de meg gjerne bort med at de hadde hørt feil, var usikker på adressen, at de ikke visste hvor adressen var.. dette var altså Drammen Taxi som har kontorer i nettopp Aabysgate. Drammen Taxi var faktisk naboene mine, i samme gate. Og så visste de ikke hvor det var??!! De kjente ikke adressen??
Flere ganger har sjåfører kjørt omveier, når jeg har påpekt så begynner de heller å krangle, bli sinte istedet for å beklage og kjøre riktig vei. En ting er at de skal bestemme over kunden når det er kunden selv som faktisk betaler for denne tjenesten som en del av et serviceyrke, en annen ting er at de blir aggressive. Jeg har klaget sjåfører inn flere ganger, hvor selskapet har sjekket ruten sjåføren har kjørt, og dermed måtte refundere penger til meg som jeg har betalt for mye.
Listen er lang og lengre enn lang, en gang hoppet jeg ut av en drosje i fart. En gang ba jeg sjåfør å sette meg av da han nektet å skru ned Allah-sang som han spilte meget høyt underveis. Jeg har blitt utsatt for homohets av drosjesjåfører, og en gang i Oslo ble en venninne av meg kalt for hore av sjåføren, og bedt om å holde kjeft fordi han ikke tok imot ordrer fra kvinner. Vi ble begge målløse, dette faktisk i Norge. I Oslo benytter jeg ikke drosjer, og her i Drammen blir det bare sjeldnere og sjeldnere. Det verste er ikke å bli lurt for en 50-lapp under en tur, det verste er oppførselen.
I kommentarfeltet til det nevnte debattinnlegget i Nettavisen er det i skrivende stund hittil ikke kommet en eneste positiv kommentar om drosjesjåfører, så overveldende ødelagt er bransjen av ukultur, og det startet ikke i 2020 på grunn av endrede regler i drosjenæringen slik denne sjåføren Shemal Omar påstår. Det verste med drosjesjåførene er den elendige servicen og uakseptable oppførselen. Jeg sier ikke at dette gjelder absolutt alle sjåfører, men majoriteten. Og dette slo meg hardt allerede da jeg flyttet hit for 18 år siden, fra Nord-Norge, hvor jeg aldri hadde opplevd slikt. Der hadde vi norske hyggelige sjåfører som kjørte kundene på enkleste vis dit man skulle.
Les her hva leserne i kommentarfeltet til Nettavisen skriver, hva erfaringer de har, hva de har opplevd. Dette er bare eksempler, men hele kommentarfeltet er preget av slike kommentarer hele veien. Det burde si sitt. Les:
«Det ikke rart det jeg tok taxi fra flyplassen og til ett hotell ca 8 min og måtte betale 900kr og noen andre som tok samme tur betalte 150 kr så mye svindel i Oslo, så neste gang jeg skal ha bil så blir det av norske folk, men fant også ut att hotellet hadde egen buss».
«Før i tiden var Taxi trygt å ta… I dag er det stor risiko for ubehag».
«Bruk kun drosje fra de store taxi-selskapene. Helst med en nordmann bak rattet».
«Har vel vært og kanskje er, for mange uærlige slabbedasker i bransjen. Til og med voldtekter av passasjerer har jeg lest».
Til slutt hva jeg nevnte i begynnelsen av innlegget, drosjesjåfører i Bergen. Vi har to små hunder, og de få gangene vi har måttet ta dem med oss i drosje oppstår det stort sett konflikter. En gang vi hadde vært utenbys ankom vi Strømsø Torg her i Drammen hvor drosjene står. Det var laaaang rekke av drosjer, men ingen ville kjøre oss hjem, samtlige sjåfører var «allergiske» mot hundene. Tror dere virkelig på dette folkens, og er det akseptabelt? Det samme i Bergen. Vi hadde reist med tog fra Drammen tidlig på morgenen, underveis til Bergen ble toget stående i mange, mange timer pga solslyng. Vi kom fram på natten og kunne ikke ta buss eller noe til hotellet. Det måtte bli drosje, men sjåførene nektet oss pga hundene. De var «allergiske». Det ble både krangling og skummelt. Til slutt ble vi kjørt til hotellet, men måtte betale ekstra. Skjønner dere?!
Drosjebransjen er ødelagt av importert ukultur fra andre land hvor kvinner undertrykkes og homofile blir regnet som søppel. Hunder blir regnet som skitne og er ikke ønsket. Tar man drosje må man regne med en dårlig opplevelse, slik er det bare. Når en som påstår at han kjenner bransjen sutrer i media, da blir det for dumt for meg. Snuppen min og jeg er medlem i en gruppe utenom drosjebransjen, som benytter kun norske sjåfører da er vi trygge. Om vi en sjelden gang benytter drosje, da er vi mange som deler den drosjen, det reduserer sjansen for å bli lurt eller utsatt for ubehag eller overgrep.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Prydkongslys (Verbascum densiflorum) og Purpurkongslys (Verbascum phoeniceum) er ikke norske planter som Mørkkonglys og Filtkongslys som jeg har skrevet om tidligere. Disse to derimot er importert og brukt som hageplanter. Det er jo nemlig slik at slekten Verbascum totalt inneholder rundt 460 arter. Av disse er to arter viltvoksende i Norge, Filtkongsslys og Mørkkongslys. De 7-8 andre artene av kongslys som tilfeldig er funnet på avfallsplasser og lignende steder er innvandrere. Deriblant Prydkongslys og Purpurkongslys. Fiolkongslys er et annet navn på Purpurkongslys.
Prydkongslys er lik Filkongslys i utseende. Men merk dere at Filtkongslys er viltvoksende norsk og har en tett, filtaktig behåring på bladene, derav navnet. Prydkongslys er en dyrket variant, og selv om den også har en filtaktig behåring, er den generelt mindre i vekst og har mer kompakte blomsterstander.
Prydkongslys inneholder saponiner, slim, glykosider, gult pigment og garvestoffer. Disse stoffene gir urten en slimløsende, mykgjørende, krampeløsende, svettedrivende og mildt urindrivende egenskap. Blomstene av ulike kongslysarter har i århundrer vært brukt mot bl.a. forkjølelse og hoste. Prydkongslys har tilsvarende medisinske egenskaper som Filtkongslys (Verbascum thapsus).
Purpurkongslys og Fiolkongslys er synonyme navn. Slektsnavnet Verbascum er av latin barbascum, som kommer av barba = skjegg, og som muligens sikter til de lodne bladene. Artsnavnet phoeniceum = purpurrød (blomsten). Det norske navnet kongslys kommer av at planten er høy og staselig og kan ligne på en lysekrone eller en kandelaber. Det er også slik at kongslys ble i eldre brukt til praktiske gjøremål. Ullhårene på bladene og stenglene ble gnidd av og tørket, og anvendt som knusk ved opptenning av ild. Av bladene ble det skåret ut strimler som ble tørket og brukt som lampeveker. De høye, hårete stenglene kunne smøres inn med tjære, talg eller nyrefett for så å anvendes som fakler. Det kan også være årsak til navnet Kongslys.
Purpurkongslys/Fiolkongslys har sin naturlige utbredelse i Sentral-Europa, Sentral-Asia og Vest-kina. Planten er også naturalisert i områder av Canada og USA. Flere navnesorter er i handelen, men disse er de mest vanlige.
Dette er en 50-120 cm høy, bladfellende staude med en små flate bladrosetter ved basis, den har mørkegrønne eggrunde, hele blad med en glatt overside og myk håret underside som ligger flatt mot bakken. Fra bladrosetten vokser det opp en bladrik blomsterstengel med rosa, fiolette eller hvite, 2-3 cm brede blomster, som sitter i en aksformet klase, i juni-august.
Blomsten har en kort, flat krone med 5 fliker, beger med 5 fliker og 5 pollenbærere. Frukten er en kapselfrukt.
Verbascum phoeniceum ‘Album’ (Fiolkongslys).
Purpurkongslys trives best i en veldrenert, sandholdig, tørr, næringsrik jord på en solåpen plass. Det trives dårlig i fuktig jord. Purpurkongslys er god rabattstaude og en vakker solitærstaude både i fjellhagen og i stauderabatten.
Purpurkongslys formeres med fradeling av siderosetter, frø eller rotbiter. Planten har også lett for å selvså seg på vokseplassen, men blir ikke ugrasaktig.
Verbascum phoeniceum ‘Album’ har hvite blomster. Verbascum phoeniceum ‘Densiflorum’ har gule blomster i store greinete, aksformete klaser. Verbascum phoeniceum ‘Gainsborough’ er en 120 cm høy sort med bleke svovelgule blomster i store pyramideformete klaser. Verbascum phoeniceum ‘Pink Domino‘ er en 100 cm høy sort med rosa blomster.
Blomstrer i juni til september.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går kveld «åpnet» himmelen seg og det regnet som jeg ikke har sett det gjøre på lenge. Det var så massivt og falt så hardt at jeg så for meg hjernerystelse og skallede hårløse flekker på toppen om jeg hadde gått ut, så derfor fant jeg det best å holde meg innendørs, haha..
Jeg var litt i villrede om hva å finne på, orket ikke lese noen bok, jeg holder ikke på med noen tv-serie for tiden, ryddet i heimen gjorde jeg før helgen, og de siste dagene har jeg vel egentlig skrevet mer enn nok innlegg her på bloggen. Det er jo de som mener at uføre som benytter mer enn 2-3000 tastetrykk i sosiale media er så arbeidsføre som de kan få blitt, og derfor bør kastes under bussen. Ikke at jeg bryr meg så voldsomt, men jeg er i en periode hvor jeg ikke orker bli hetset for å være uføre. Det er bare noen dager siden jeg flatet ut, og jeg er stygt redd for at det er et forvarsel på en dårlig periode. Ikke for å være negativ, men på seg selv kjenner man.. seg selv.
Anyways, det jeg gjorde i går var å klikke inn på filmen Super Mario Bros Filmen, som ble laget i 2023 og nylig lagt til på NetFlix. Jeg følte for litt barnslig moro!
Dette er en amerikansk dataanimert film basert på videospillserien Super Mario Bros fra Nintendo produsert i samarbeid mellom Illumination og Nintendo.
Handlingen er som sådan, brødrene Mario og Luigi har nylig åpnet en rørlegger-virksomhet i Brooklyn, til hån fra deres tidligere arbeidsgiver Spike og misbilligelse fra faren deres. Etter å ha fått høre om en betydelig vannrør-lekkasje på nyhetene, drar Mario og Luigi for å fikse den. Nede i kloakkrørene blir de blir sugd inn i et rør som er koblet til en annen verden, og de blir separert fra hverandre.
Luigi havner i «Det mørke riket» og tas til fange av den onde kjempeskilpadden Bowser, mens Mario lander i Soppriket og møter den omtenksomme og snille prinsessen, Peach. Peach og Mario går sammen for å stoppe den onde Bowser fra å ødelegge Soppriket og redde Luigi. Filmen var faktisk kjempefestlig, godt laget, og veldig spennende mot slutten, haha.. så om noen ønsker litt herlig barnslig underholdning, så er denne å anbefale.
Det begynner å bli kveld, og jeg takker for meg her på bloggen. Om dere føler for å lese flere innlegg fra Bunny så har jeg tidligere i dag postet innleggene «Inspirasjon og severdigheter i naturen» som handler om flotte fugler og orkidéer på Vestlandet, og «Voldskulturen brer seg i Norge» som handler om utspillene til norske politikere etter bussbrannen i Enebakk. Det er bare å klikke på linkene for å lese.
Nå skal jeg lage en feit fiskesuppe med fløte, rømme og masse laks til kveldsmiddag før snuppen min kommer hjem fra jobb. Deretter skal jeg se film eller serie og bare slappe av. Har dere noen filmer eller serier og anbefale på Netflix eller TV2 Play? Takk på forhånd og riktig fin kveld ønskes dere alle 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Lørdag kveld satte en tenåring på 15 år fyr på en buss i Nordre Follo, flere personer ble skadd og en 75 år gammel kvinne døde, den unge mannen er nå siktet for bussbrannen i Enebakk, og varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud.
Jeg hadde i går bare fått med meg overskrifter om denne saken, og visste lite og ingenting om det hele inntil min kjære nevnte at han hadde lest saken. Jeg måtte spørre hvor gjerningspersonen kom fra, for bussbrann er jo ikke akkurat noe man hører ofte om, derimot her vi bor hører vi hele tiden om 14-15 åringer med kniv som har innvandrerbakgrunn, gjerne fra islamdoktrinerte land. Denne gangen tenkte jeg at kanskje var det ikke noen med islamske holdninger og adferd, men min kjære sa at det ikke stod noe om bakgrunnen til vedkommende, og da skjønner man jo.
I dag leser jeg at den unge mannen har tidligere blitt tatt for rundt 40 lovbrudd bare i Oslo sentrum. Videre leser jeg flere artikler hvor Arbeiderpartiets politiker Eivor Evenrud etterlyser sterkere tiltak mot unge gjengangere, spesielt de under 15 år, og mener dagens frivillige tiltak ikke er nok. Det høres jo bra ut at Arbeiderpartiet begynner å våkne og foreslår tiltak for å få bukt med problemene, men så leser jeg hva Eivor Evenrud og Arbeiderpartiet faktisk foreslår, og jeg får hakeslepp, det blir bare dummere og dummere.. mer om dette litt lengre ned.
Justiskomiteens leder Helge Andre Njåstad fra Fremskrittspartiet fordømmer hendelsen og kritiserer dagens politikk for å beskytte kriminelle fremfor ofrene, og mener strengere straff og oppfølging må til. Dette er jo helt klart, og Fremskrittspartiet har jo i en rekke år vært frempå med forslag som å doble straffer i utsatte områder og så videre, men det er jo slik at de andre stortingspartiene alltid stemmer ned FrPs forslag når det kommer til innvandring- og integrering. Noe som for meg er uforståelig, da jeg personlig mener at ikke engang FrP er strenge nok iht dette.
Høyre foreslår raskere rettsprosesser og tett individuell oppfølging av unge lovbrytere, og mener den grove ‘ungdomskriminaliteten’ har økt under Støre-regjeringen, noe som krever umiddelbare tiltak. Høyre har nok rett i at innvandringskriminaliteten har økt under Støre, men det er jo ‘naturlig’, innvandringskriminaliteten har jo økt hver dag siden 70-tallet da importen av islamske til Norge begynte. Fremdeles benytter Høyre begrepet ‘ungdomskriminalitet’, stigmatiserer norsk ungdom, og dekker over det vanvittige innvandringsproblemet her til lands, og dermed kan vi ikke stole på dem heller til å ordne opp.
I denne saken popper den ene etter den andre opp og ytrer seg etter bussbrannen, men tilbake til Arbeiderpartiets Eivor Evenrud som nå har lagt frem hva som, i mine ører, er det dummeste hittil i denne saken. Hun skal har kred for uttalelsen til Nettavisen der hun sier «Vi alle vet jo hvor mange det er, at det er unge gutter og at mange er fra minoritetsbakgrunn», for da dekker hun ikke akkurat over, selv om hun bare kunne sagt rett ut at stort sett alle har innvandrerbakgrunn, og verstingene er fra mena-land og islambeltet.
Berøringsangsten er der likevel, det er bare såvidt politikerne tør. Den unge mannen, gjerningspersonen, har bakgrunn fra islamhelvetet Syria (i noen alternative media står det Albania) som er et av landene hvis importerte folk skaper problemer over hele Europa. Altså, hele Europa sliter med det samme, men det vi ser i Norge akkurat nå er at ukulturen, kriminaliteten og elendigheten har tatt fullstendig springfart. Og det Eivor Evenrud foreslår er at det offentlige skal fotfølge disse kriminelle gjengangere 24 timer i døgnet, fram til de er myndige. Hva tenker hun at samfunnet Norge skal betale for dette?
Eivor Evenrud, Arbeiderpartiet.
Kostnaden økonomisk for et slik prosjekt må være hinsides de fleste sin fatteevne. Og ikke bare det, men å beholde disse her, fortsette å la de bo i Norge, det påvirker og koster dyrt. Det går på folks helse løs at disse rabiate voldskriminelle får gå i våre gater og bli tatt for grov kriminalitet flere titalls ganger uten å bli sendt ut av landet, uten at noe i det i det hele tatt blir gjort. Det koster oss dyrt at myndighetene ser til at potensielle drapspersoner bare skal leve fritt iblant oss.
Nevnte representant fra Arbeiderpartiet presterer ytre at over 100.000 mennesker rammes hvert år av kriminalitet fra unge innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn og mener løsningen må være å fotfølge disse fram til de er 18 år.
Denne 15 åringen har altså begått over 40 ran og overfall som han er blitt tatt for, i tillegg er det alle de kriminelle handlingene han IKKE er blitt tatt for. Dette er ikke etterpåklokskap, for dette har vi sett igjen og igjen, at han ville ende opp med å drepe noen eller ødelegge noen for livet, det både skjønte og visste de som kjente til han, at den dagen ville komme.
Det er intet mindre enn hårreisende å se hvordan politikere omtaler denne saken. Hvilke tiltak og løsninger de kommer opp med for å «stanse» denne farlige utviklingen. Jeg får ikke inntrykk av at de tenker på nordmenns ve og vel. Jeg får ikke inntrykk av at de tenker på barna som vokser opp i dette samfunnet. Hvordan kan jeg få inntrykk av det når alt jeg ser er at når hendelser som dette skjer, så stakkarsliggjøres gjerningspersonen, og befolkningen straffes. Dette koster på alle måter, på alle plan, og forslagene om at her skal det påkostes mer, er helt absurd. Fotfølge??!! Hva faen?? Politikerne svikter gang på gang, det er psykt og råttent, det er en skam!!
Denne unge mannen og hans familie skulle vært sendt ut av landet forlengst. Det er på tide å stenge ned alle moskéer i dette landet, forby islam i det offentlige og gjøre landet vårt fullstendig uattraktivt for kulturene som stammer fra islamske land. Det er mer enn for mange i Norge nå, det er tid for full stans av innvandring fra disse områdene. Kriminelle innvandrere må returneres til hvor de kom fra, uansett årsak som gjorde at de kom hit, det skal ikke gå på bekostning av vår helse, vårt samfunn og våre liv. Nok er nok nå. Jeg spyr av disse håpløse forslagene og «løsningene» til slike som Eivor Evenrud og hennes slag.
Igjen vil jeg også kritiserere sosialistmedia hvor det ikke er til å skjære under en kam at de følger forsvareren til den 15 år gamle drapsmannens perspektiv. Jeg driter i om 15 åringen er «preget av situasjonen», det er vi alle, jeg vil bare ikke ha han og slike som han her til å drepe bestemødre og skade barn. Folkens, begynn å støye, skrik ut at nok er nok. Post innlegg i sosiale media, del gjerne dette innlegget. Drit i om dere blir kalt rasister, men tal høyt til alle og enhver og si at vi vil ikke ha disse i landet vårt. Si fuck media, og stem til høyre for Høyre. Gjør alt hva dere kan komme på, for å gjøre samfunnet bedre for nordmenn nå, og de som skal måtte vokse opp her i framtiden!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går kveld leste jeg i bloggen til Vibbedille at hun ikke har helt fått med seg de ville og nydelige orkideene som «visstnok» er over det meste av Jæren. Det er ganske ironisk når man tenker over det, for Vibbedille er faktisk vaskeekte Siddis bosatt i Tananger som er i starten av Jærkysten og de fantastisk flotte og berømte jærstrendene.
Jæren har en orkidé som tidligere gikk under navnet Jærflangre, i dag er det offisielle navnet Dyneflangre, men jeg tipper mange siddiser og folk i området fremdeles bruker det gamle navnet. Her i Norge vokser den kun på Jæren!! Orkidéen Islandsgrønnkurle er også en sjelden plante i Norge, og er bare funnet i fjellet i Ryfylke og på kysten av Jæren.
På Jæren finner man også orkidéen som er regnet som en av landets vakreste, den blomstrer nå, Myrflangre som er knyttet til kalkrik myr, samtidig som den er varmekjær og finnes i næringsrike myrer og sumpmarker. Denne fant jeg på min hittil siste orkidéjakt, og den er helt nydelig.
Videre er det slik at i Stavangerområdet ellers kan man finne blant annet orkidéen Blekmarihand som trives best i fuktige enger og skogsbryn. Dette inkluderer begge underartene Flekkmarihand og Skogmarihand. De er helt utrolig flotte! De hvite orkidéene med de fantastiske duftene, Nattfiol og Grov Nattfiol kan man finne i fuktige områder og skogkanter. Brudespore er også å finne i området, da overalt på steder fra tørr skog til søkkvåt myr. Orkidéene Knerot og Korallrot finnes i sumpskog, myr og våte deler av eng og beiter. Rødflangre kan finnes i fjordstrøkene i Rogaland og Smågrønnkurle finnes i skogen i Ryfylke.
Det er sikkert flere arter av orkidéer i området der, eller rundt, og nok en gang så må jeg påpeke hvor gøy det er å dra på orkidéjakt og finne disse. I bloggmiljøet siste tiden har det vært skrevet mye om severdigheter. Jeg mener at viltvoksende orkidéer i Norge er absolutt severdigheter, det er en sann opplevelse og finne dem, disse små vakre. Har man med seg lupe i ryggsekken anbefaler jeg å kikke nærmere på orkidéene. Da kan dere se at flere av disse blomstene imiterer insekter og fugler, noen ser ut som små dansende damer, duer, engler, små menn og alver. De er helt fantastiske!!
Heldig er jeg som bor her jeg bor, i kommunen i Norge med flest orkidéarter. 26+ arter. Det er ikke funnet like mange arter i Stavanger-området, men de har altså som nevnt et par arter som ikke vokser andre steder enn der, slik som orkidéene Hvit Skogfrue og Rød Skogfrue bare finnes i og rundt Buskerud, men ikke i Rogaland, såvidt jeg vet. Men heldig er også Vibbedille som bor der hun bor med så flotte områder hvor det er et fantastisk fugleliv, flott natur, masse blomster og planter, nydelige orkidéer, deriblant noen svært sjeldne også.
Vibbedille skriver som sagt at hun ikke har helt fått med seg disse orkidéene, men nå tenker hun begynne utforske, og hun skal starte på Hestholmen, en holme der er det både sand, skog, myr – der er det sikkert orkidéer! Jeg føler jeg har inspirert Vibbedille til dette, hehe.. og det er gøy!! Jeg vet om en annen blogger som også har latt seg inspirere. Flotte Connie som drifter bloggen FruensVilje skrev til meg 1. juli at da hadde hun vært på Orrestranda i Jæren på orkidéjakt og funnet hva hun mener var Stortveblad og hun fant den fantastisk flotte og svært sjeldne Purpurmarihånd!! Hun syntes det var spennende og morsomt å gå på orkidéjakt. Ikke sant!! Det er så kult!!
Jeg blir jo også inspirert, for i innlegget til Vibbedille skriver hun om Lunde, altså ute på Kjørholmane, rett utenfor Tananger hvor hun bor hekker denne fuglen som nasjonalt også kalles både lundefugl og sjøpapegøye. Dette er en pelagisk dykkende sjøfugl som kommer inn til kysten for å hekke i kolonier.
Lunde er/har vært Norges vanligste sjøfuglart og en nøkkelart for økosystemene i havet utenfor kysten vår. Jeg har ikke sett denne fuglen siden jeg var barn, og har ikke noe minne om den annet enn bildet som sitter som limt på netthinnen min. Min far som var pirat, sjørøver og kaptein holdt en lundefugl i hendene sine over rekka på skipet. Både han og fuglen ser i samme retning utover havet, begge i sideprofil, et utrolig bra og heldig bilde, og alle år har jeg selv hatt lyst å komme nært lundefuglen i virkeligheten. Den er en praktfull og kul fugl utseendemessig og med en virkelig sjarmerende personlighet. Den har egenskaper jeg setter stor pris på og den er nesten like fascinerende som jeg synes pingviner er.
Dessverre er det sterk tilbakegang på lundefugler, på norsk rødliste for arter hadde den status som sårbar i årene 2010-2015 langs norskekysten, og verre ble det, i 2021 ble den ført opp som sterkt truet! Det samme over hele Europa, den er sterkt truet og fredet. Kun på Svalbard er den livskraftig, en av bloggens faste lesere er på Svalbard nå og sender meg bilder fra naturen der, kanskje snart kommer det bilder av lundefugler?!
Toppskarv.
Status for Svalbardbestanden er uendret, mens de fleste lundekoloniene i Norge og Europa er i drastisk tilbakegang, spesielt i Lofoten har tilbakegangen vært stor. Da overvåkingen startet i 1979 ble antallet hekkende lunder estimert til cirka 1,4 millioner par på disse øyene, Røst i Lofoten, men i januar 2021 viste det seg en nedgang til kun cirka 250 000 hekkende par igjen der. Og av fuglene som var igjen var ingen yngre enn 16 år, noe som demonstrerer at lunden ikke har fått fram unger i disse hekkekoloniene på svært lang tid.
Lunden blir cirka 26–29 cm lang og veier normalt 310–550 g, avhengig av underarten. Fuglene har et vingespenn på cirka 47–63 cm, og med opp mot 400 vingeslag i minuttet kan toppfarten komme opp i cirka 85 km/t. Føttene har svømmehud mellom tærne og brukes som ror når fuglen dykker, og fuglene kan dykke ned til omkring 70 m dybde. Lunden har en lubben og kompakt kroppsbygning og hodet er fuglens mest karakteristiske kroppsdel. Fuglene har et kraftig, svært høyt og meget flattrykt nebb, som i hekketiden har svært karakteristisk utfarging og er selvlysende når det illumineres med UV-lys. Det karakteristiske nebbet i hekkedrakt er naturlig nok også opphavet til betegnelsen sjøpapegøye.
Lunden lever normalt til den blir omkring 20–25 år gammel. Verdens eldste kjente lunde var ringmerket i Norge og ble 40 år og 10 måneder gammel. Lunder er monogame og har samme partner livet ut. Pardannelsen skjer til havs. Hannen forsvarer alltid hunnen mot andre individer, hvis man på havet kommer innenfor cirka to meter nært hunnen, så vil hannen angripe/forsvare. På land vil begge forsvare hverandre og det umiddelbare området rundt reiret sitt. Det er også observert at individer av samme kjønn har dannet par, også de er monogame.
Det er kjærligheten og lojaliteten som fascinerer meg mest, mennesker har mye å lære.
Vibbedille skriver at alt plante- og dyreliv på Jærstrendene er fredet. Man har ikke engang lov til å ta med seg en liten stein som souvenir. Det er strengt forbudt. Hun skriver også at Kjørholmane der lundefuglene hekker, også er fredet. Men jeg vil jo dit å se lundefuglene, for dette er jo nærmeste beliggenhet for meg, og Stavanger er blitt min norske favoritt ferieby, altså flotteste området i landet etter Lofoten, vil jeg påstå. Så jeg måtte jo bare lese meg opp om disse områdene..
Kjørholmane er altså det sørligste området i landet for lundefugler. Dette er rett sørvest for øyen Rott i Sola kommune. Kjørholmane er fra 1982 erklært naturreservat og sjøfuglreservat og ble opprettet ved kongelig resolusjon. Fra 2003 er det erklært fuglefredningsområde, og fra 2011 er hele fuglefredningsområdet også ramsarområde.
Dette er et viktig hekkeområde for sjøfugl og tilholdssted for sel, især havert, altså gråsel. På Kjørholmane finnes den største toppskarvkolonien i Norge sør for Runde. Her er også hekkende bestander av krykkje, teist, alke, lomvi og havhest. Også kolonier av gråmåke, sildemåke og svartbak, og selvsagt toppskarv og lunde.
Jeg er ikke særlig opptatt av disse artene innad måkeslekten, nødvendigvis ikke alle disse alkene heller. Måker er grådige, støyende og lite hyggelige, sorry ass, men nei.. men toppskarv er gøyale, og lundefugler er utrolige. De er kjærlighetsfulle, lojale og de bråker ikke, de er stille og fredelige fugler.
Jeg tenker at jeg må ut til de holmene, men Vibbedille har jo skrevet at der er fredet, man kan ikke gå i land der.. men jeg tenker, der MÅ jo være en løsning!! Jeg bestemmer meg for å lese forskriftene: «I tiden fra og med 15. april til og med 1. august er det forbud mot ilandstigning og ferdsel på øyer og holmer (herunder Kjørholmane) og i en 50 meters sjøsone omkring. I resten av året skal ferdselen foregå slik at plante- og dyrelivet minst mulig skades og forstyrres».
Høres greit ut for min del, da er det bare å være klar når datoen er 2. august. Her kommer en utfordring til Vibbedille, vi må ha båt, du må finne noen som kan få oss ut til de holmene på satte dato eller nærmest erlik etter 1. august. Dette bør jo ikke være et problem for en vaskeekte siddis!! Og båtturen er jo bare 8 km fra hvor du bor, hehe.. da blir det både toppskarv, lundefugler og orkidéer tenker jeg.
Takk til alle som har latt seg inspirere av innleggene mine til både å dra på orkidejakter og andre severdigheter. Jeg synes det er kjempehyggelig å påvirke positivt, og tusen takk til alle som inspirerer meg, da spesielt du Vibbedille. Vi har vært høyt over havet sammen, nå er det snart tid for bøljan blå, jeg tenker neste år, for i år på denne datoen skal jeg HIT!
Meg på Jæren.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Filtkongslys (Verbascum thapsus) tilhører slekten Verbascum, som totalt inneholder rundt 460 arter. Av disse er to arter viltvoksende i Norge, Filtkongsslys og Mørkkongslys (Verbascum nigrum) som jeg har skrevet om tidligere. Det er også funnet 7-8 andre arter tilfeldig på avfallsplasser og lignende steder. Når vi finner slike utenlandske arter, har nok disse oftest spredt seg fra kongslysplanter som har vært dyrket som hageplanter. Kongslys er kraftige planter med stor prydverdi og derfor attraktive hageplanter, til tross for at de er toårige og dør etter blomstringen.
Filtkongslys er en toårig plante som dør etter blomstring. Første året kommer en bladrosett med lansettformede blad. Andre året utvikles blomsterstengelen, som kan bli opp til 2 meter høy, men den er som oftest noe lavere. Hele planten er dekket av filthår som både hindrer sterk fordampning ved intens soleksponering og beskytter mot lave nattetemperaturer. De femflikete blomstene er gule, 1,2-3,5 cm i diameter, og de sitter noen få sammen i små knipper, som igjen sitter i en tett, lang, spydformet klase som kan være greinet nederst.
Blomsterstanden er klaselignende, men er ikke en ekte klase i botanisk forstand. Hos planter med ekte blomsterklaser vil blomstene normalt springe ut nedenfra og oppover, men hos Filtkongslys springer det ut blomster på ulike steder til forskjellig tid, og hele den blomsterbærende delen av stengelen vil således kunne ha nyutsprungne blomster samtidig. Hver enkelt blomst er åpen bare én dag. Frukten er en 7-10 mm lang eggformet kapsel som inneholder hundrevis av små frø.
Filtkongslys er opprinnelig viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, samt i Vest- og Sentral-Asia, fra Asorene til Sibir og Himalaya. Arten er innført til både Sør- og Nord-Amerika, hvor den stedvis er naturalisert og anses som et ugras. I Norge finnes Filtkongslys på Østlandet nord til Alvdal og Skjåk, og i kyst- og fjordstrøk nordover til Trøndelag. Planten er imidlertid sjelden på Vestlandet. Filtkongslys vokser på tørre steder, og man finner den på steinete, solåpne bakker, i ur og kratt, i bergrevner og grustak.
Filtkongslys har blitt brukt som en tuberkulosemedisin i tillegg til medisin mot hoste, astma, bronkitt, halsbetennelse, sår hals, halskatarr, betente slimhinner, forkjølelse, lungesykdommer, emfysem, forkjølelse, sår, verkefinger, hemoroider, urinveisinfeksjoner, mellomørebetennelse, eksem i øregangen, melkeutslett og flass.
Det er primært blomstene (Verbasci flores) som benyttes, men bladene og rota har også anvendelse. Lukten av blomstene er som av honning, og smaken er søtlig. De gule blomsterkronene samles inn i solskinnsvær når de er nyutsprungne, og tørkes først et par timer i solen, så i skygge og oppbevares deretter mørkt. Ved plager i luftveiene brukes gjerne en te laget på bladene, og denne må siles godt for å fjerne eventuelle irriterende hår. En tinktur kan lages av friske eller tørkede blomster.
De gule blomstene har også blitt brukt til hårfarging for å gi et blondt hår, og å vaske håret med et uttrekk av kongslys gjorde det langt og fyldig. Jentene brukte ellers de lodne og myke bladene til å gni på kinnene. Den svakt irriterende virkningen forårsaket rødme og fungerte som rouge.
I Sverige har det ellers blitt sagt at hvis det vokser opp et kongslys på en grav, var dette et tegn på at den dødes sjel fremdeles befant seg i skjærsilden og at man derfor burde foreta en forbønn for vedkommende. India regnes kongslys som den kraftigste beskytteren mot onde ånder og magi, og planter blir hengt over døren eller i vinduet. Den brukes også til å forbanne demoner og all negativitet. Filtkongslys ble i eldre tider også brukt til praktiske gjøremål. Ullhårene på bladene og stenglene ble gnidd av og tørket, og kunne anvendes som knusk ved opptenning av ild. Av bladene ble det skåret ut strimler som ble tørket og brukt som lampeveker. De høye, hårete stenglene kunne smøres inn med tjære, talg eller nyrefett for så å anvendes som fakler. Derav Kongslys!!
Filtkongslys er som tidligere nevnt, en toårig plante, det betyr at den blomstrer andre året etter at den har spiret. Blomstrer vanligvis fra juli til september.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Igjen glemte jeg nesten skrapeloddet. Hellige kaninmåne.. dette er det siste loddet som ligger her klart til å bli skrapet, så da er det bare å gyve løs..
Denne uken har gått veldig fort, men uten at jeg har gjort noe særlig. Dagene har vært veldig preget av at minstejenta vår, Ariel, har hatt vondter på det ene øyet sitt, og derfor har man måttet gi forskjellige dråper og medisiner flere ganger om dagen. Siden snuppen min begynte å jobbe denne uken så har jeg vært mest hjemme for å få gitt vesla medisinene sine til riktige tider..
Men litt har jeg jo da fått sett, gjort og vært med på. Fredag var jeg en tur i Sandvika, det kan dere lese om i innlegget her —> «Severdigheter». Og mandag var jeg på en helt fantastisk orkidéjakt, og dere kan se de flotte bildene mine fra jakten her —> «Min tredje orkidéjakt». Som dere ser ble det skrapet fram mange nuller i dag, men ble ingen gevinst, så denne kommende uken må jeg levere inn loddene jeg faktisk har vunnet på, så får vi se om det er neste søndag jeg skraper fram millionen. Nå skal jeg lage søtpotetsuppe som «kveldsmiddag» til snuppen min kommer hjem. Søtpotetsuppe med scampi og chilli, det blir kaningodt!! Fortsatt fin kveld og god natt alle sammen!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
