Odontodactylus scyllarus er mantisreker. Mantis er en kneler. Kneler er et insekt. Reke er et krepsdyr. Krepsdyr er et marint leddyr som (stort sett) lever i havet. Disse navnene er til tider så forvirrende at det ofte kan være vanskelig å lære om, eller huske, hva det egentlig er snakk om. Mantisreker blir også omtalt som harlekinreker, klovnereker, regnbuereker og påfuglreker. Bare velg et navn, så er du uansett sikker på forvirring om du snakker om dem i plenum.
Sjøknelere (Stomatopoda) er et annet navn, men det er hele gruppen av storkrepser. Påfuglreke (Odontodactylus scyllarus) er én art av hele gruppen sjøknelere som er hjemmehørende på havbunnen over hele Indo-Stillehavet, fra Marianene til Øst-Afrika, og så langt sør som Nord-KwaZulu Natal i Sør-Afrika. Den er en av omtrent 480 arter av mantisreker, som er godt kjent for sine rovklør, eksepsjonelle syn og sin unike måte å samhandle med andre marine arter på.
I handelen med marine akvarier er den både verdsatt for sin attraktivitet og ansett av andre som et farlig skadedyr.
Påfuglreke er en av de større, mer fargerike mantisrekene som ofte sees, og varierer i størrelse fra 3–18 cm. De er hovedsakelig grønne med oransje ben og leopardlignende flekker på den fremre ryggskjoldet. Deres evne til å se sirkulært polarisert lys har ført til studier for å bestemme om mekanismene som øynene deres fungerer med kan replikeres for bruk i lesing av CD-er og lignende optiske lagringsenheter. Hahaha.. ja nå snakker vi avansert..
Øynene deres har 12 typer fotoreseptorer, det største antallet hos noe dyr. Disse fotoreseptorene lar disse sjødyrene skille mellom farger og lineært og sirkulært polarisert lys. Med disse lever denne arten i korallrev, da de er fulle av farger. Påfuglrekens øyne består av ventrale og dorsale regioner som er atskilt av et midtbånd. Dette midtbåndet inneholder 6 rader med ommatidier (individuelle enkeltøynene som utgjør et fasettøye). Rad 1–4 involverer fargebehandling, mens 5–6 involverer sirkulært og lineært polarisert lys.
Påfuglreker har et kølleformet rovdyrvedheng som brukes som våpen. Denne reken er et smidig og aktivt rovdyr og foretrekker snegler, krepsdyr og muslinger som mat. Den vil gjentatte ganger utøve stump kraft på byttedyrets eksoskjelett inntil den kan få tilgang til det underliggende bløtvevet for å spise. Det er rapportert at den har et «slag» på over 80 km/t, det raskeste registrerte slaget av noe levende dyr. Akselerasjonen er lik den i en 22 LR-kule avfyrt fra en pistol.
Hastigheten på rovdyrvedhengets støt forårsaker kavitasjonsbobler. Når disse boblene sprekker, frigjør de en stor mengde varme, noe som midlertidig øker temperaturen og svekker byttedyrets rustning. I tillegg er overflaten på hammerkloen laget av ekstremt tett hydroksyapatitt, laminert på en måte som er svært motstandsdyktig mot brudd og kan knuse vanlige glasstanker. Høres helt vilt ut spør du meg..
Noen saltvannsakvarier holder påfuglreker i fangenskap da den er spesielt fargerik og ønsket i handelen. Dere ser bildene ikke sant?! Helt utrolig hva som lever på denne planeten!!
Mens noen akvarister verdsetter påfuglreker, anser andre dem som skadelige skadedyr fordi de er glupske rovdyr som vil spise andre ønskelige innbyggere i akvariet. Noen av de største eksemplarene kan knuse akvarieglass ved å slå på det og kan gjøre ytterligere skade ved å grave seg ned i levende stein (marine organismer som koraller).
Levende stein med påfuglrekehull anses som nyttige av noen i akvariebransjen, og samles ofte inn. Det er ikke uvanlig at et stykke levende stein bærer med seg en levende reke i et akvarium. Når de er inne i tanken, kan de spise fisk, reker og andre innbyggere. De er notorisk vanskelige å fange igjen når de først har etablert seg i et velutstyrt akvarium, og det finnes beretninger om at de har knust glasstanker og skadet koraller når de ønsker å slå seg ned i dem.
Fantastisk flotte å se på, men det var da fanden til styrke??!! Har drevet med akvarium i mange år og ikke hørt om påfuglrekens styrke før. Tenke seg til å komme hjem til et knust akvarie og flere hundre liter vann utover leiligheten, og en krakilsk reke «flyvende» rundt med en hammer!! Hahaha.. jeg dævver!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Blogg.no har ikke vært snill med meg i dag. Får ikke postet innlegg (Edit: før nå). Like greit, jeg er fåmælt i dag og har sovet en time på sofaen og har bare lyst på melk. Var på middag og fest i går, var utpå byen i natt, kranglet med ei venninne. Eller kranglet og kranglet, hun ble litt usaklig på slutten da og sa jeg kunne skrive i bloggen. So here it goes.. hun puler på eksen sin, som er sammen med en annen dame, og de har nettopp fått baby. Jeg synes det er stygt, hun medvirker til å ødelegge en familie. Jeg mener hun bør kutte det ut.
Hun forteller at det var hun som gjorde det slutt og kasta han ut i sin tid. Jeg mener at hun har ikke gjort det slutt, hun holder jo på med han enda. Det eneste hun gjør nå er å legitimere utroskap og «flerkoneri». Samtidig så er det vel en reell sjanse for at svinet ligger med andre også. Det er jo slik at en ligger med alle den en ligger med også, ikke bare den éne, men alle. Her lurer det stygge sykdommer tenker jeg, som vil komme for en dag krypende inn i underlivet. En annen ting, enhver med respekt for seg selv ligger ikke med noen som er i et forhold. Bare loosers gjør sånn. Og dette går jo også på den psykiske helsa løs, for flere parter. Kvinner som nettopp har født barn, jeg tenker, man skal ikke tulle med det. Hva mener dere folkens?
Dette har vært en rar uke alt i alt, naboen døde, helt tragisk, ung mann. Men vi har greid å kose oss litt likevel. Var og spiste på Mirawa Restaurant en av dagene etter å ikke ha vært der på mange år. Veldig koselig der. Anbefales. Og Lizzi’s Pizza er jo alltid fantastisk, der var vi på torsdag. Har dere forresten lest innlegget mitt i morges om «Heksebrenningene i Drammen»? Det må dere jo!! Flaxloddene har nå endelig skiftet farge, de rosa var dårlige, men nå ser det bedre ut. Kjøpte lodd i går og skrapet nettopp nå. Dere ser jeg vant!! Millionen nærmer seg. Nå skal jeg drikke melk og sløve. «Sees» i morgen!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I 1624 ble en kvinne brent i Gamle-Hokksund, det er den opprinnelige tettbebyggelsen i Hokksund som ligger på nordsiden av Drammenselva. Kvinnen ble brent fordi folk i Hokksund mente hun var en trollkvinne, eller heks. Hun het Ingrid Engelsdatter og var alenemor. Hun hadde et barn, en datter med navn Helle, som hun hadde med en storbonde og vertshuseier på Efteløt, en bygd som ligger i Ytre Sandsvær i Kongsberg, der hun kom fra.
Ingrid fortalte selv at hun var blitt mishandlet og voldtatt av storbonden, og at det var derfor hun hadde flyktet til Hokksund-området nesten ti år før hun ble brent på bålet. Hun hadde hverken noe yrke eller et sted å være, så hun levde, sammen med datteren, som bostedsløs. I et dokument som finnes om henne, en form for epikrise, så fremgår det også at hun var en krøpling, det vil si at hun hadde en fysisk funksjonshemming.
Ingrid Engelsdatter som hun het, levde som en omreisende tigger. Noen bønder jaget henne bare videre, mens andre forbarmet seg over henne, slik at hun og datteren Helle fikk overnatte i staller og fjøs i Hokksund og områder rundt.
Så kom året 1624 hvor hun ble tiltalt for trolldomskunstner. Tiltalen kom først etter at hun i 11 uker hadde sittet i arresten til lensmannen i området, Christoffer Stenshorne, da på Stenshorne gård. Lensmannen og retten dokumenterte, de avga faktisk ed på, at Ingrid var «lutfattig, stygg og fillete og mest til pest og plage i bygda». Hennes situasjon, og muligens i desperasjon, gjorde også at hun «kjeftet og smelte» og var «ufin i munnen» mot enkelte som avviste henne, eller ikke behandlet henne som en kvinne burde bli behandlet. Det var det som var hennes forbrytelse, hun var fattig, dårlig kledd og høylydt, og det ble da årsaken til en tidlig og smertefull død.
På denne tiden var det et 30-talls kvinner i Oslo-området som ble brent på bålet som trollkvinner eller hekser. Det skyldtes at myndighetene ville skjerpe inn kampen mot sataniske krefter hundre år etter reformasjonen.
Sommeren 1624 ble Ingrid bundet fast til en stige som så ble heist opp, slik at hun befant seg 3-4 meter i høyden, og deretter tippet inn i et stort bål. En stor folkemengde var til stede i Hokksund da bålbrenningen fant sted. En bøddel, eller skarpretter som var datidens begrep, ble hentet fra hovedstaden, han ble kalt Mester Jon. Der var de samlet rundt skrikene til en enslig mor. Hva som skjedde med datteren vet jeg ikke?!
I 1627 ble så Ingeborg Stensdatter Kiøsterud levende brent som trollkvinne på Muusøya her i Drammen. Muusøya er området hvor det mye omtalte Landfalløya kapell ligger, den lille kirken som ble kuppet av muslimer og omgjort til moské i 2016. Den grusomme henrettelsen av Ingeborg Stiansdatter (navnet hennes er forskjellig skrevet i forskjellige kilder) rystet Drammen så ettertrykkelig at den vil nok bli husket og omtalt etter min tid er over også.
Det en kan tenke når en først hører om dette, så er det vel at Ingeborg sikkert var nok en lutfattig, dårlig kledd kvinne som var høylydt og var til bry for andre. Men det er så langt ifra hvordan det faktisk var. Ingeborg var gift med Amund Sørensen fra Lille Landfald gård. En respektabel mann, og det var også Ingeborg, en respektabel kvinne. Og langt mer en det, hun var vakker, veltalende og like velstående.
Ingeborg Stensdatter var faktisk meget velstående. I boet etter henne står det at hun eide 15 dundyner og sengetøy for mer enn 200 daler. Hun hadde et hollandsk sengeteppe av silke som alene var verdt ti daler. Det er er bemerkelsesverdige beløp når en samtidig kunne se at hesten på gården og en god melkeku til sammen ble taksert for det samme beløp, og at et vanlig hus den gangen gjerne ble taksert til rundt 300 daler. Og på gården hadde ikke ekteparet bare én hest og én ku, men hele seks griser og åtte ungsvin, fire sauer og fire små lam, sju kalver, fem hester og en okse, samt to kviger. Vi snakker mengder med sølvtøy og hva det måtte være. Ingrid hadde smykker og vakre kjoler. Hun hadde også et magebelte med sølvbrosjer, festet på et brunt fløyelsklede. Hun hadde to barn, var ca 30 år, gift med en kjekk storbonde, en kvinne mange misunte.
Ingrid ble faktisk brent som heks på grunn av ondsinnete rykter, rett og slett. Det var en sammensvergelse. Det vet vi nå, og det visste sikkert mange allerede den gang. Selve tiltalen var formulert slik: «trolddomskunster hun har været beskyldt at have omgået». Altså skulle hun ha drevet med trolldom, angivelig. Selv i tiltalen heter det at intet var bevist, det var bare løse beskyldninger.
Disse ryktene var så løse og spekulative at noe ondskap var umulig å få øye på. Hva dokumenter i saken viser er at det kunne ha noe med beskyldninger om husdyr å gjøre. Slike anklager var ganske vanlige når en ønsket brenne kvinner som hekser.
Bakgrunnen for slike anklager var gjerne at dyr, og da særlig viktige og kostbare dyr som melkekuer, brukshester eller sådan, ble funnet døde av tilsynelatende uforklarlige grunner. For bondene var selvsagt slike hendelser svært alvorlig. Brøt det ut en smittsom sykdom som førte til flere døde dyr, kunne det ta livsgrunnlaget fra den som ble rammet. Siden det den gangen ikke var noen veterinærer som kunne stille diagnose, så trodde folk flest at døde dyr måtte være en form for Guds straff eller at onde krefter hadde vært på ferde. Det betydde i praksis at de trodde fanden selv, Satan eller Lucifer, måtte ha sendt sine djevler på jorden for å lage helvete. Da tilkalt av mørkets kvinner, nemlig trollkvinner og hekser.
Hvem mistanken rammet, var gjerne ganske tilfeldig. Som oftest var det jo kvinner. Kvinner var assosiert med hjemmet, barneoppdragelse og pleie og hadde gjerne begrenset utdannelse. Kvinner som avvek fra forventninger, eller som hadde kunnskap om f.eks. medisin og vitenskap kunne derfor bli anklaget for hekseri og trolldom. Det kunne også skje når kvinner tok egne valg eller utfordret autoriteter. Dette for å holde en type sosial kontroll. Det er heller ikke til å komme forbi at religiøse og kulturelle faktorer historisk sett har linket kvinner som kilder til ondskap. Så har man maktfaktoren som menn gjerne ønsket opprettholde. Hvis noen hadde hørt en kvinne banne, for eksempel ved å si «dra til helvete» eller «måtte fanden ta deg», så kunne det være bevis for at hun var besatt av onde krefter.
En kvinnes utseende kunne selvsagt også ha betydning. Var hun frastøtende eller til bry for folk, kunne et bål være en effektiv måte å bli kvitt henne, slik som med Ingrid Engelsdatter i Hokksund. Var en vakker, så kunne det være fristende for presten og fogden å gjennomføre de kroppsundersøkelser som ofte fulgte med om noen var mistenkt for å være heks. Akkurat dét handlet blant annet om å finne ut om den anklagede kvinnen hadde føflekker på kroppen. Hvis føflekkene var plassert slik at de var synlige, var det ikke noe å bry seg med. Føflekker var jo noe nesten alle var i besittelse av. Var føflekkene derimot plassert på et usynlig sted, i nakke, bakhode, på rygg eller rumpe, så kunne det derimot være et djevlemerke, det vil si en hilsen fra Satan selv.
En kan bare gjette om Ingeborg Stensdatter Kiøsterud, gift Sørensen, gjennomgikk den slags ydmykende undersøkelser. Hvem vet? Det man derimot vet er at den kampen hun kjempet for å bli frikjent for ryktene, mislyktes. Rettssaken mot Ingeborg oset av korrupsjon. Hun ble anklaget for å være djevelens redskap i 1626, samme år som hun og hennes mann kjøpte Lille Landfall gård. De eide gården Kjøsterud fra før, men Lille Landfall hadde en bedre beliggenhet, der lå det både en mølle og et sagbruk. Det var også perfekt med tanke på handel med nederlendere, dansker, engelskmenn og tyskere som etterspurte tømmer og plank.
Det visste naturlig nok Amund og Ingeborg, men det visste selvsagt også andre storbønder, ledet av Trygg Dramdal fra Eiker. Han mente at gården var hans, fordi han var svigersønn til en tidligere eier. Trygg Dramdal hadde gode kort på hånden og stevnet Amund for retten, samtidig som han hadde bred støtte av andre storbønder i området.
Det var under denne bitre striden at påstandene mot Amunds vakre kone kom. Anklager som det var umulig å beskytte seg mot. Hvem som framsatte ryktene kom aldri for en dag, men årsaken var åpenbart for å ramme Amund som befant seg midt i en bitter, rettslig strid.
Dommen mot Ingeborg var like grusom som den var meningsløs. Hun skulle ha vært i besittelse av trolldoms kraft som skal ha ført til at dyr har stupt døde. Dommeren mente at hun faktisk stod i ledtog med djevelen selv.
Ingeborg ble brent på bålet tidlig på året 1627. Enda verre, tenker jeg, at hun ble brent levende på Muusøya, på den gården hun selv hadde kjøpt. Vi kan ikke en gang forestille oss hvordan det var for hennes mann å høre skrikene fra sin elskede kone, på plassen ved elva der de skulle bygge en felles framtid.
Folk kom langveis fra for å være vitne til de bålbrenninger som var. Smertehylene ble tolket som en bekreftelse på at ondskapen forlot kroppen, at smertehylene var en slags renselse og dermed Guds vilje. Jeg tenker, hvilke tanker har disse såkalte kristne gjort seg i ettertid, når man kjenner til denne historien?
Illustrasjon: Eli Bentsen og tyvfingeren, Drammen 1684
Det skulle gå 54 år før den neste trolldomssak kom opp for tingretten, før neste «heks» skulle brennes. Dette ved en gammel tollbod ved nedre sund, altså omtrent der Skutebrygga ved Bragernes Torg ligger i dag. Amund Bentsen, en strandsitter, var nabo til denne såkalte rettsbygningen. Begrepet strandsitter betydde at han leide et hus ved sjøen, på offentlig grunn, og levde av fiske. Amund var gift med Eli, og det var ytterligere to personer i husstanden. Der bodde også tjenestepiken Rasine Erlandsdatter og en hybelboer med hollandsk opphav, Rennel Jansdatter.
I kjelleren lagret ekteparet Bentsen øltønner, og det var slik trolldomssaken mot Eli Bentsen begynte. Hun hadde skaffet seg en såkalt «tyvfinger». En tyvfinger var en avkappet finger fra en tyv som enten var henrettet eller hadde fått kappet av fingre eller en hånd som straff for tyveri. I følge gammel overtro kunne en slik finger stjele selv etter at den var kappet av tyvens hånd.
I et svært ubetenksomt øyeblikk, eller fordi hun hadde behov for å gjøre seg interessant, hvem vet, så fortalte Eli Bentsen om denne tyvfingeren til en bekjent. Hun fortalte en historie om at hun plassert denne tyvfingeren slik som ble fortalt i overtroen, og da hadde denne fingeren gjort akkurat det som gammel overtro fortalte. Allerede neste dag var tønna full av det beste øl. Tyvfingeren hadde stjålet øl til tønna! Noe sånt…
Historien fortalte hun til en ‘Helge Skytter’, det var det han ble kalt, han var en jeger som levde av å skyte vilt i skogen. En mann som pratet med alt og alle, en hele byen kjente. Hun burde selvsagt ha forstått det, men i løpet av veldig kort tid kjente halve Bragernes til denne historien. Det gjorde også tjenestepike Rasine og hybelboer Rennel som bodde hos henne. Og disse to jentene listet seg ned i kjelleren til ekteparet Bentsen. Der fant de tyvfingeren, blodfattig og svart. Den lå forsiktig pakket inn i et lite blåstripete klede av silke, med en hyssing rundt.
I saken mot Ingrid Engelsdatter 57 år tidligere, ble hun dømt som heks og brent på bålet pga at hun ble sett på som en byrde. Tre år etter ble Ingeborg Stensdatter dømt uten noen bevis, bare rykter. I saken mot Eli Bentsen derimot, var det nok av faste bevis. Eli ble arrestert, fingeren beslaglagt og det fantes til og med flere vitner, ‘Helge skytter’ og de to unge kvinnene i kjelleren der de fant tyvfingeren. Det var også et fjerde vitne, Tallak Bjørnsen, som de to unge kvinnene i huset hadde vist fingeren til.
Eli ble stilt for retten 28. april i 1684. Det så veldig mørkt ut for henne en stund. Å bli dømt som heks hadde en strafferamme på å bli brent til døde på Holmen, i munningen hvor Drammenselva renner ut i fjorden, som den gang var retterstedet som kunne ses over hele byen.
Men dette var i en tid da samfunn i Norge var under endring. I løpet av 1600-tallet kom det skip fra hele Europa til Drammen for å kjøpe tømmer og plank. I kneiper og på vertshus satt det hollendere, engelskmenn, germanere og andre tilreisende som syntes folket her langt mot nord var håpløst gammeldagse, og overtroiske. Disse handelsmennene kom fra moderne byer og metropoler som Amsterdam, København og London. Det var mange av dem som var rystet over nordmenns tankesett. Det kom også universitetsutdannet engelsk adel til byen her, for dem var hekser og trolldom noe som tilhørte en svunnen tid.
Noen mener at det var derfor byfogden selv ikke dømte i saken mot Eli Bentsen. Han ville ikke bli latterliggjort i en sak om overtro. Han sendte istedetfor sin underfogd Anders Hansen i ilden, en som omtales som en beskjeden kar som knapt visste verken ut eller inn av en låvedør. Han våget heller ikke å dømme Eli, og endte opp med å sende hele saken til Christiania. Heller ikke der ble hun dømt.
Eli Bentsen ble en fri kvinne, og med det ble Ingeborg Stensdatter den siste kvinne brent som heks i Drammen. Uskyldig og skrikende foran mann og barn. Dette på Muusøya, noe jeg sikkert kommer til å tenke på hver gang jeg går der, i lang tid fremover.
Illustrasjon: Bloggeren Bunny, Drammen 1684.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag er det lørdag 15.11.25 og jeg må ærlig innrømme at jeg ser allerede fram til vår og sommer igjen, hahaha.. til våren vil jeg publisere flere blomsterinnlegg enn jeg gjør nå i disse dager. For tiden er mange av de daglige blomsterinnleggene erstattet med innlegg om eksotiske dyr som blant annet «Orkidékneler», «Blødende hjerteduer», «Rosa empusa-mantis», «Flygende rever» og «Rosa beltemus».
I dag skal snuppen min og jeg på fest til ei venninne i Krokstadelva, men før vi steller oss og reiser avgårde så skal det nå skal handle om blomster. Konseptet «velg din blomst» fortsetter hver helg og nærmer seg 1års jubileum. Men først tar vi for oss denne helgen midtnovember og jeg håper dere har to minutter å avse til denne helgens «velg din blomst».
«Velg din blomst» er et konsept som jeg poster hver lørdag, et konsept som handler om at du som leser kan velge den blomsten som appellerer mest til deg/dere. Her poster jeg vanligvis 10 vakre og noen ganger rare og spesielle blomster, som jeg har hentet inne på siden «Bunnys Blomster», så velger du den av de du liker best, den ene som tiltaler deg mest uansett årsak.
Forrige helg så det først ut til at «Novemberkaktus» skulle gå av med seieren, men plutselig flommet det inn med stemmer på «Mandeltre» som dermed vant. Denne helga blir det veldig fruktig!! Og det gjenstår å se hvilken blir denne ukens blomst?
Under ser dere bilder av 10 blomster, og ved å klikke på navnet til hver blomst så kan dere lese om hver enkelt av dem. Gi din stemme til den du liker best!! Det kan være av egenskaper eller utseende, nostalgi eller whatever. Bli med på moroa!! Her har dere alternativene:
Tusen takk til alle dere som deltar og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰 Ønsker dere en alle tiders opplevelsesrik helg, måtte havdronningen og modergudinnen være god mot dere, og dere mot hverandre!! Takk for at dere er innom, leser, liker, deler og deltar, det gjør det verdt å fortsette.
Tusen takk igjen, ha en fortsatt fantastisk bra helg og en fortsatt fin siste halvdel av november måned!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag kom jeg meg avgårde til et kjøpesenter for å ordne bursdagsgave til en medblogger og god venninne. Det har blitt utsatt til siste liten, og jeg hadde bestemt meg for at i går skulle jeg få det gjort, for da kunne jeg ved å sende gaven i norgespakke kanskje rekke å få den fram i tide. Så skjedde det en tragedie her i går morges, dagen ble ødelagt, og jeg hadde ikke ork til å dra noen steder. Dermed ble det i dag, og det får bare stå seg til. Om gaven kommer fram etter bursdag, så har jeg ihvertfall ikke glemt fødselsdagen.
Jeg fikk gjort det jeg skulle, og sendt avgårde. Da jeg skulle dra hjem igjen så ringte snuppen min og spurte om jeg ville bli med på Lizzie’s pizzarestaurant. Sier aldri nei takk til sånt jeg. Lizzie’s har knallgod pizza som en ikke får andre steder. Et spesielt sted som er helt unikt for Drammen. Så det må jeg bare si at når jeg postet innlegget her om dagen der jeg skrev at snuppen min og jeg kun brukte dra på Mirawa Restaurant når vi var i Drammen før vi flyttet hit, det er ikke helt sant. Vi brukte innimellom å dra til Lizzie’s, jeg bare glemte det i farten. Vi har alltid brukt å dra til Lizzie’s innimellom. Det er et superkoselig sted som jeg kan anbefale alle.
Etter restaurant og pizza var det innom Mester Grønn og kjøpe perlite. Nå får jeg satt stiklinger i jord før det blir helt mørkt og vinter. Da klarer de overvintringen bedre. Jeg får også tatt med meg en liten China Rose til ei venninne vi skal til utenbys i morgen på middag og vorspiel, før vi returnerer hit til Drammen igjen for å plante hæla i taket og kanintenna i tapetet på byens utesteder. Da ble det i det minste middag og fest denne uka, for jeg har jo mikset dato og trodde det skulle bli julebord i borettslaget denne uka, men det er jo neste uke.
Enda godt at julebordet skal være neste uke, hadde garantert ikke blitt moro hvis det skulle vært i dag, etter det som skjedde her i går morges. Satser på at folk har fått bearbeid det hele litt fremover til julebordet skal være. Jeg er bare glad det blir julebord på meg. Snuppen min foreslo jo å holde et julebord for bloggere her, men som dere ser her, så er nok ikke det noe å satse på.
Har kost oss i dag, nå er vi hjemme hos jentene igjen, og når vi fire er sammen er noe av det jeg verdsetter mest her i livet. Så dette er bare digg!! Og så er det helg, og snuppen min har frihelg, så da blir det digg mat og full rulle hos ei venninne i morgen aften. Så her er det bare å nyte. Livet er kort, viktig å leve mens en kan. Med familie, venner og kjærlighet kan det ikke bli bedre 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Pinsekaktus er dette. Den bærer det vitenskapelige navnet Rhipsalidopsis rosea, som er et gammelt navn på denne arten, men det er også et nytt! Planten ble overført fra slekten Rhipsalidopsis til slekten Hatiora i 1987, men nyere analyser har antydet at den faktisk ikke er spesielt nært beslektet med den Hatiora-arten. Så den har nå blitt satt tilbake i Rhipsalidopsis, sammen med sin nære slektning Rhipsalidopis gaertneri, på norsk: Påskekaktus.
Uansett hva du vil kalle den, er dette en veldig pen kaktus. Nå snakker jeg om Pinsekaktus: Den har små, flate stilkseksjoner, vanligvis 3 til 5 cm lange, og produserer en kompakt, forgrenet plante. Den produserer mange rosa blomster på tuppen av stilkene, rundt mai (på den nordlige halvkule). Blomstene er traktformede og 3–4 cm i diameter. Det finnes flere kloner i dyrking, alle litt forskjellige. Hos noen kloner er blomstene duftende, som en ekstra bonus!
Pinsekaktus (Rhipsalidopsis rosea) er hjemmehørende i Brasil, hvor den vokser epifytisk på mose på trestammer i tåkeskoger. I dyrking kan den dyrkes i mose, eller i en åpen organisk blanding av f.eks. hakket kokosfiber og finhakket bark. Den foretrekker litt skygge, og i likhet med mange andre epifytter liker den ikke å bli for mye vannet.
Mange opplever at plantene deres vil vokse godt når de er unge, men så plutselig faller fra hverandre etter at de har vokst seg større. For å minimere sjansene for at dette skjer, er det best å unngå overoppheting (spesielt fra direkte sollys) og sørge for tilstrekkelig fuktighet i luften rundt plantene. Å spraye dem regelmessig kan hjelpe.
Hvis det skjer, at kaktusen faller fra hverandre, vil du i det minste ha mange stiklinger! Små biter av én eller to stilkseksjoner roter lett, og disse kan dyrkes tilbake til sunne nye planter på kort tid.
Pinsekaktus har blitt krysset med sin oransje/rødblomstrede slektning Rhipsalidopsis gaertneri, noe som har resultert i hybrider med en rekke farger fra blekrosa via oransje til magenta og mørkerød. Avl fra disse har gitt plantene kalles av mange for ‘påskekaktus’, og selges i tusenvis om våren, men det er altså Rhipsalidopsis gaertneri som er den ekte Påskekaktusen, og denne dere ser på bildene her er altså Pinsekaktus.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I morges våknet jeg av at leiligheten var helt blå innvendig, og alt blinket. Da skjønner man lite. En ser ut og der stod det utallige biler fra politi, brannvesen og ambulanse. I mørket kunne jeg ikke se om det brant eller om det var noen knivstikkere på gang, eller i det hele tatt. Det skjer jo så mye galskap her for tiden at det er ikke greit å vite. Forsøkte sjekke lokalavisene, men det tok sin tid før de kunne fortelle hva som var skjedd. Ble ikke mer søvn på meg. Dette var før klokken 06:00 i morges.
En alarm begynte å hyle, og politiet ble tilkalt. De forsøkte gjentatte ganger å få kontakt med de som er registrert på adressen, men endte med å måtte bryte seg inn i leiligheten da dette ikke lyktes.
Inne på et av rommene var det masse røyk, mens det i resten av leiligheten var mindre røyk. Ingen åpne flammer, bare røyk. Så fant brannvesenet en mann i 30-årene, død i leiligheten. Naboen.
Jeg leser at kommunens kriseteam er varslet, at politiet etterforsker hva som har skjedd, at styreleder i borettslaget her tenker å samle oss beboere for å snakke sammen.
Hos brannvesenet forteller vaktleder Martin Slevigen ved Sørøst 110-sentral at det var en enkelt røykvarsler som var utløst, og ikke det sentrale brannanlegget i blokka. Dermed ble det heller ikke utløst noen automatisk brannalarm hos brannvesenet, og heller ikke foretatt noen evakuering av andre beboere så langt Slevigen er informert om.
Dette plager meg litt, for da styret innkalte til brannsikkerhetsmøte oktober 24 var det nesten ingen beboere som møtte opp. Kun snuppen min og jeg fra blokka vår. Jeg selv antok at når alarmer går så blir det automatisk brannalarm hos brannvesenet. Men snuppen min var så lur og stilte spørsmål om dette. Da ble vi fortalt at det koster mye mer, derfor er det ikke automatikk i dette. Man må tilkalle brannvesenet selv. Derfor reagerer jeg på fremstillingen om at «fordi det ikke var det sentrale brannanlegget som var utløst, så ble det heller ikke utløst automatisk brannalarm hos brannvesenet». De fremstiller det som om det ville skjedd om det var det sentrale brannanlegget som var utløst..
Jeg får ta den biten med styret etterhvert.. først må dette bare synke inn, så får vi vel vite etterhvert nøyaktig hva som har skjedd. Kriminalteknikere er der enda. Et liv endt etter bare 30 år.. Kondolerer til pårørende, dette er virkelig trist.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Babysalvie (Salvia microphylla) har flere navn/synonymer, deriblant Salvia grahamii, Salvia lemmonii, Salvia neurepia, Grahams salvie, Dvergsalvie, Småbladet salvia og Solbærsalvie. Dette er en eviggrønn busk som finnes vill i sørøstlige Arizona og fjellene i østlige, vestlige og sørlige Mexico.
Dette er en svært kompleks art som lett hybridiserer, noe som har resultert i en rekke hybrider og kultivarer som er blitt brakt inn i hagebruk siden 1990-tallet. Det spesifikke epitetet microphylla, fra gresk, betyr «småbladet». I Mexico kalles den mirto de montes, eller «fjellenes myrt».
Babysalvie vokser til 1 til 1,3 m høy og bred, blomstrer i sitt første år og vokser til full størrelse i sitt andre år. Bladene er ovale, i varierende størrelse, og glatte eller lett dekket med hår. Når bladene knuses, har de en sterk duft, som har blitt beskrevet som behagelig og mynteaktig, men også som lik solbær, noe som har ført til bruken av «blackcurrant salvie» som et engelsk navn for denne arten. Den sprer seg noen ganger under jorden og produserer tette flekker.
Sammen med sine kultivarer og hybrider blomstrer Babysalvie (S. microphylla) kraftig sent på våren og igjen om høsten, med sporadisk blomstring året rundt under milde forhold. Blomstene er arrangert i kranser, med et bredt spekter av farger: magenta, rød og rosa.
Botanikeren Carl Epling anså Salvia microphylla for å ha tre geografiske raser, selv om den store variasjonen fortsatt forårsaker forvirring i dag, og det er tenkelig mer enn tre raser. For å gjøre forvirringen enda større, blir Babysalvie (Salvia microphylla) ofte forvekslet med Høstsalvie (Salvia greggii), som den ofte hybridiserer med. Epling skiller mellom de to ved hjelp av S. microphylla-bladene, som har taggete kanter, sammenlignet med de smale, elliptiske og glattkantede S. greggii-bladene – og ved et par papiller inne i S. microphylla-kronen.
Det har også vært forvirring mellom Salvia microphylla og Salvia lemmonii, som ble navngitt av Asa Gray. Senere begynte Gray å kalle den Salvia microphylla var. wislizeni, da han anså den for å være en variant av S. microphylla. Fra april 2024 ble Salvia lemmonii ansett for å være et synonym for Salvia microphylla.
Noen kultivarer er hybrider med Høstsalvie/Salvia greggii (kjent som Salvia × jamensis) og andre Salvia-arter; samlet kan de kalles «meksikanske salvier». Teknisk sett er de eviggrønne busker eller underbusker, selv om de ikke er pålitelig hardføre og også kortlivede. De er imidlertid enkle å formere fra stiklinger.
Babysalvie (Salvia microphylla) dyrkes i det sentrale Mexico som en medisinplante og brukes til å lage te. Her hos oss fungerer den fint som prydplante.
Planten trives best i fullt sollys. Sørg for at den får minst 6-8 timer sol hver dag for optimal vekst og blomstring. Bruk en godt drenert jordblanding. Babysalvie liker lett, sandy eller leirholdig jord som ikke holder på fuktighet for mye. Vann moderat. La jorden tørke ut mellom vanningene. For mye fuktighet kan føre til rotproblemer, så unngå overvanning. Planten klarer seg godt i varme klima, men kan også tåle moderate temperaturer. Den er generelt ikke frosthardfør, så det er viktig å dekke den til eller ta den inn hvis det er fare for frost.
Beskjær Babysalvie om våren for å fremme ny vekst og for å fjerne døde eller visne grener. Du kan også fjerne visnede blomster for å oppmuntre til ny blomstring. Bruk en balansert, vannløselig gjødsel en gang i måneden i vekstsesongen for å støtte sunn vekst. Unngå overgjødsling, da dette kan skade planten. Denne salvien kan formeres ved stiklinger eller frø. Stiklinger tas best om våren.
Med riktig omsorg vil Salvia microphylla blomstre rikelig og gi farge til hagen din gjennom vekstsesongen. Blomstrer fra juni til august med blomstring som kan strekke seg lenger avhengig av sort og forhold. Blomstene er som skrevet vanligvis magentarøde, men kan også være lyserosa eller hvite.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
NRKs nyhetsarbeid har innrømt å tatt del i kryssklippingen av hva som skjedde under stormingen av kongressen 6. januar 2021 slik at det framstår på en misvisende måte. Innrømmelsen kommer etter at BBC har fått massiv kritikk for å ha klippet sammen sitater fra Trumps tale denne dagen.
BBC klippet bort 45 minutter med tale hvor Trump blant annet understreket at demonstrasjonene ved The Capitol måtte gå fredelig for seg. NRK siterte Trump i med å si: «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen. Vi vil kjempe til siste stund.» Sitater fra Trump som at alle måtte «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», ble ikke sitert av NRK.
NRK vil nå rette opp i arkivmaterialet som ligger ute slik at det fremkommer tydeligere at det er brudd i tid mellom sitatene. NRK går nå igjennom materiale fra dekningen av stormingen av Kongressen 6. januar i 2021. De sier de ser behov for å endre på dette nå, og at det skulle bli gjort i dag morges, onsdag 12. november 2025. Altså 4,5 år etter de faktiske hendelsene, og som etter dette har blitt gjentatt utallige ganger av alt fra store medier til små bloggere.
BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness i den britiske kringkasteren varslet søndag at de går av etter uredelighetene ved redigeringen av Trumps tale hvor de bevisst villedet seere ved å redigere talen til USAs president Donald Trump.
Avgangene kom etter at avisen The Telegraph publiserte detaljer fra et lekket internt BBC-notat der kryssklippingen av Trump fikk det til å fremstå som om han kom med en direkte oppfordring til Capitol Hill-opptøyene i januar 2021.
Jeg postet et innlegg om dette nylig som er verdt å lese: «Kringkastingssjefen og nyhetsdirektøren går av». Jeg undres bare nå om samtlige media som hhv Dagbladet, TV2 osv vil redigere sine artikler og ytringer i denne saken, og om det vil bli noen som også her til lands må gå som følge av dette?
Og vil personer som har gått hardt ut i offentligheten med disse påstandene om hendelsene 6. januar 2021 gå ut med noen beklagelser? Det er vitterlig på høy tid etter årevis med løgner. Synes dere ikke?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
