Ute på oppdrag

I dag har jeg vært på innspilling i Holmenkollen. Det er andre gangen jeg er med på opptak til denne serien. Første gang var sentralt i Oslo sentrum for noen uker siden. Den gang ble opptakene gjort inne i varmen, denne gang er jeg ute i kulda.

Vi er rett ved hoppbakken, det begynner å bli mørkt, det er kaldt, og det blåser. Jeg er godt kledd i mitt kostyme. Jeg ser nok 25 kilo tyngre ut enn jeg er.

Beklager at jeg har måttet forandre dette innlegget totalt, produksjonen krevde det. Men kan fortelle at det hele gikk smertefritt for seg, og at jeg hadde det fint under hele innspillingen. Det var/er et oppdrag som skulle ta et par timer. Trodde det skulle ta lengre tid ut fra at ting virket til å gå litt sakte i begynnelsen, men teamet holdt akkurat tidsskjema. Det hadde uansett vært NO problem, der var lunsjbord med masse sunn og god mat, i tillegg til kaffe, Pepsi og kakao.

Morsomt oppdrag dette også, ha en fin kveld alle sammen!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#holmenkollen #innspilling #tvserie #statist #vekter #oslo

Vi sees snart Ozzy Osbourne!! 😈

Jeg har bare vært to ganger tidligere på noen av Ozzy Osbournes konserter. Men begge gangene var fantastiske opplevelser, gode minner som jeg husker som om det var i går.

Nå skal Ozzy feire sin imponerende karriere som rockens største ikon med en siste avskjedsturne; THE FAREWELL WORLD TOUR. I går ble det avgjort, og billetter ble kjøpt og betalt, en kompis og jeg skal på Ozzy-konsert i juni 2018.

Jeg gleder meg sjukt allerede, my prince of darkness, dette blir råbra!!

Fem tiår, 18262 dager og mer enn 2500 konserter. Karrieren til Ozzy er imponerende og myteomspunnet. Siden 70-tallet har han herjet på scener verden rundt blant annet som frontfigur i legendariske og geniale Black Sabbath som er verdens første og største heavy metal band.

Ozzy er selve Gudfaren av heavy metal har hatt enda større suksess med solokarrieren sin enn i Black Sabbath som startet det hele, og han har tilsammen som soloartist solgt over 120 millioner album på verdens basis. Han er beæret Rock & Roll Hall of Fame og mottatt flere Grammy. Han er en utmerket sanger og låtskriver som nå vil feire mer enn 5 tiår som liveartist. Turneen og konsertene vil inkludere både sanger fra hans solokarriere og som frontfigur og sanger i Black Sabbath.

Turneen skal ta Ozzy rundt hele verden og forventes og vare til 2020. -«People keep asking me when I’m retiring,» sier Ozzy. «This will be my final world tour, but I can’t say I won’t do some shows here and there.»

Ozzy har med seg gitarlegenden Zakk Wylde (gitar), Blasko (bass), Tommy Clufetos (trommer) and Adam Wakeman (keyboards). Turnestart er lagt til Mexico i 2018 før den fortsetter til Sør Amerika. Deretter seks uker i Europa som headlinere for solokonserter og festivaler.

Onsdag 20. Juni headliner gudfaren av Heavy Metal Tons of Rock på festningen i Halden her i Norge. Og jeg er bare sååå klar!!!

Noen anbefalte smakebiter til dere:

Link: Dreamer (YouTube)

Link: Dreamer (Spotify)

Link: See you on the Other side (YouTube)

Link: See you on the Other side (Spotify)

Link: Mama I’m coming home (YouTube)

Link: Mama I’m coming home (Spotify)

Link: Road to Nowhere (YouTube)

Link: Road to Nowhere (Spotify)

Link: Crazy Train (YouTube)

Link: Crazy Train (Spotify)

Link: I just want you (YouTube)

Link: I just want you (Spotify)

Link: Let me hear you Scream (YouTube)

Link: Let me hear you Scream (Spotify)

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#ozzy #ozzyosbourne #osbourne #theprinceofdarkness #blacksabbath #gudfarenavheavymetal #heavymetal #hardrock #festningen #halden #tonsofrock #tonsofrock2018

Førjulsminner fra barndommen.

Dette er en hendelse jeg aldri glemmer, og etter å ha tilgitt så mange ganger føles det nå viktig å huske dette. Ikke fordi at jeg vil være bitter, eller hate. For slik er det ikke. Men å huske hvorfor jeg har valgt å holde han ute av livet mitt. Jeg har tilgitt og lagt bak meg mange ganger fra jeg var en liten gutt og til for tre fire år siden. Det handler om faren min. Det siste han gjorde mot meg var å true snuppen min, true med å slå han ned, og da jeg konfronterte han og hans elskede som var med på det, endte det med at han truet meg også. Ikke at han skremmer meg, for det gjør han ikke, men mellom det og den hendelsen jeg nå skal fortelle så er det vel lett å skjønne at jeg ikke vil ha faren min i livet mitt igjen.

Det var førjulstid i Harstad, ikke spesielt mye snø enda. Mesteparten kom kanskje etter jul, eller kansje på nyåret. Ikke vet jeg, dette var på midten av 80-tallet, jeg husker ikke detaljene om været. Jeg var 9 år. Vi skulle ha en koselig kveld mamma og jeg. Sammen med nabodama og sønnen hennes som er tre år yngre enn meg. Dem bodde vegg i vegg med oss hjemme i borettslaget. De årene dem var naboer med oss fikk dem vel oppleve litt av hvert tenker jeg. Kanskje ikke så rart at den familien med tiden trakk seg mer og mer unna. I dag er der veldig liten og ingen kontakt. Vi hilser alle på hverandre når vi tilfeldig treffes, det er det.

Det var mørkt ute, tidlig kveld. Vi fire dro til byen, på Castello Restaurant og Nattklubb. Vi skulle ut å spise. Det var veldig sjeldent den gang, så jeg synes det var stor stas. Vi fikk oss et bord innerst i lokalet. Det var ikke mye folk der den kvelden, men mamma hadde sine forhåndsregler. Hun lå i skilsmisse, og ville ikke at mannen hennes, faren min, skulle dukke opp. Det skjønner jeg godt. Og var man i byen var det atskillig større sjanse for å møte på han. Men satt man innerst inne på Castello reduserte man sjansen igjen. Ikke var det min fars type sted, og mamma brukte sjelden og aldri gå på restaurant eller sånt noe. Kom han tilfeldig gående forbi så kunne han ikke se oss.

På andre siden av gata for Castello lå det på den tid en videokiosk som het Candy. Altså det var byens største videoutleie og godtebutikk. Store lange rader med masse masse løsvektgodt. Nabogutten og jeg var begge aktive gutter, etter vi hadde spist så klarte jo ikke vi bli sittende i ro. Vi ble liksom løpende mellom Candy og Castello. Vi hadde vel fått noen få mynter som vi kjøpte et og et godteri med. Det var en fin kveld, jeg husker vi hadde det gøy. Det måtte jo bare endre seg.

Det var moro til vi møtte mannen i gata. Den fulle mannen i gata som jeg ikke kom meg unna. Plutselig var han bare der. Det var min far. Jeg prøvde løpe vekk fra han, men situasjonen var uheldig og han fikk fort tak i meg. Han satte seg på meg, fortalte hva han skulle gjøre med meg, hva han skulle gjøre med mamman min. Uten å si noe mer om det, for det forbigår grusomt. Jeg kjempet for å komme meg vekk, men jeg hadde ikke sjans. Nabogutten sto innenfor glassdøra til Castello og så på. Han sa ikke ifra til noen. Det plaget meg da, men i ettertid tror jeg gutten fikk sjokk. Han bare sto der med redsel i øynene. Jeg tror faktisk han fikk sjokk.

Så der lå jeg da, full av smerter, både psykisk og fysisk. Det var helt urealistisk for meg som barn og "våkne" opp å se pappan min for hvem han egentlig var og hva han var i stand til. Dette var altså mange år før jeg virkelig våknet. Dette var i lille tomme byen Harstad. Episoden pågikk en stund før det dukket opp noen til å hjelpe meg. Jeg gråt og ønsket jeg var et hvorsomhelst annet sted i verden. Fra intet kom der endelig noen. En eldre mann, han kom helt bort til oss og sa at pappa måtte la meg være eller så skulle han gå til politiet. Min far besvarte så med å slenge ut at jeg var hans sønn og at han kunne gjøre hva han ville med meg.

Jeg husker jeg tenkte der og da: "han er pappaen min, han kan gjøre hva han vil med meg", men likevel, når mannen hadde gått noen meter opp gata satte jeg i å rope, skrike og brukte den energien jeg hadde igjen i et håp om hjelp. Mannen svingte da inn første gate til høyre, da var det lett å tro at han var på vei til politistasjonen. Så da plutselig, slapp faren min meg og forsvant…. borte!

Det er vel ikke vanskelig å forestille seg hvordan jula var det året.

Det er viktig å sette pris på det man faktisk har. Mange har dårlig råd når det nærmer seg jul, noen har ikke råd i det hele tatt. Noen må klare seg uten dyre pakker, noen får ikke pakker i det hele tatt. Noen har ikke råd til julemat og godtestrømpe, og noen sitter alene i jula. Det er mange der ute som har det tøft og vanskelig på forskjellige måter, så jeg tenker at jula er tiden for å virkelig se hverandre, inkludere og stille opp for hverandre. Jula er samhold og kjærlighet og nå er jeg lykkelig her med #minlillefamilie ❤

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#jul #familie #kjærlighet #mylittlefamily

Litt vinnerlykke på uventet territorium.

Rett før start av årets «fotballsesong» ble jeg med i en tabellkonkurranse der vi skulle rangere fotballagene i den rekkefølge vi trodde dem ville havne på ved endt sesong.

Hvis jeg bruker feil ord i forhold til fotball så er det fordi jeg har null peiling på sporten i det hele tatt, og aldri sett (en hel) fotballkamp i mitt liv. Men jeg leverte en «liste» der jeg blant annet hadde satt opp Rosenborg på førsteplass i den tro at de ble de endelige vinnerne. Vålerenga nummer to, Molde nummer tre og Strømsgodset nummer fire.

De tre siste, nummer fjorten, femten og seksten hadde jeg Lillestrøm, Tromsø og Kristiansund.

Vi var 83 stykker med på leken, de åtte øverste var gevinstplasser. De åtte nærmest endelig resultat. Underveis har jeg holdt meg hele tiden over midten, men var et par uker på 3. plass. Forrige uke var jeg nummer 24.

Etter endt sesong i helga fikk jeg i dag vite at jeg havnet på 5.plass. Gevinstplass. Fem-seks ganger innsats (noe sånt). Og over alle jeg kjenner som var med på leken (fotballentusiaster som bruker skjorter og skjerf og drar på kamper).

Hahaha..

Bare synes dette var mest morsomt fordi jeg har som sagt null peiling, er ikke interessert, synes egentlig denne idretten, eller ballspillet er bare tull – masse folk som løper etter en ball. Hallo liksom!!

Og all kranglingen, hånet, volden og elendigheten som ofte følger med.. uff!!

Men jeg vant jeg vant, og bare vent neste år 😜

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#tabellkonkurranse #fotball #vinner

NAV – det norske folks fiende nr 1

For ikke så lenge siden fikk jeg et brev i posten som viste seg å være en del av en spørreundersøkelse fra NAV. Hvordan vi «brukere» opplever NAV, og hvordan dem kan bli bedre.

I mange år nå har jeg vært i konflikt med NAV da de har bagatellisert mine sykdommer og diagnoser. Nektet å se alvoret, og jobbet imot meg istedet for å prøve å hjelpe. Noe som koster alle parter særdeles mye mer enn om dem faktisk i det minste hadde forsøkt å hjelpe. Det endte med at jeg gikk på veggen med et smell som hørtes over berg og daler.

Psykiske helsetjenester, psykiater, DPS og diverse spesialister ble involvert, og jeg har siste året og litt til, vært i ukentlig samtaler hos terapeut som i tillegg har vært med meg på alle møter med NAV, psykiater, leger osv – til og med hos politiet. Dette fram til oktober i år, da ble hun sykemeldt.

Det siste i min sak var at NAV ga meg «medhold», de uttalte at de nå har fått så mange opplysninger og endelig forståelse at de skulle gjøre alt de kan for å hjelpe meg, og også få meg ut av «systemet» slik at jeg endelig kan få fred.

Da spørreundersøkelsen kom opplevde jeg at jeg endelig hadde blitt hørt, og behandlet som jeg skulle blitt fra begynnelsen, med forståelse og medmenneskelighet. Så jeg var mao en anelse positiv.

Som sagt så ble min store støttespiller og gode hjelp syk, hun ble sykemeldt ut oktober, så november. Og nå ut året.

Og derav har det tullet på seg. Nå i november sluttet min saksbehandler hos NAV jobb, og min saksbehandler på NAV sosial er byttet ut.

Jeg har vært i samtale siste to ukene med fire forskjellige fremmede saksbehandlere. Og i dag fikk jeg brev fra dem som tydeliggjør at de går bort fra all framgang siste året og at vedtak som skulle gjøres ikke blir til likevel.

En gang tidligere «forsvant» et års dokumentasjon i min sak (samtaler og avtaler etc) fra NAV sine systemer. Det fantes ikke noe dokumentasjon på hvem som var min saksbehandler der den perioden engang. Og jeg måtte begynne på ny «scratch» noe som forverret min situasjon betraktelig.

Nå ser det ut til at det skjer igjen. Utfra nylige samtaler, og brevet jeg fikk i dag kan det se ut som saken min er satt tilbake flere år.

NAV fortjener ingen gode ord i sine brukerundersøkelser, for makan til mangel på medmenneskelighet, forståelse, og pålitelighet finnes ikke ellers. De sier de er der for å hjelpe, men jeg opplever ikke at det er andre enn nye landsmenn som får «god» hjelp. Som en nabo her fra et muslimsk land som brukte lønnen sin på tull og tøys og ikke betalte husleia siste halve året og litt til. Når huseier kom med oppsigelsen gikk han til NAV og dem betalte all husleiegjelden hans.

Så mao gir NAV han gratis leilighet slik at han kan bruke sin lønn på whatever.

Jeg har gått skole, tatt studielån, jeg har jobbet og stått på. Betalt skatt og i tillegg gjort frivillig arbeide i veldedighetsorganisasjoner. Jeg kjenner andre som har kommet i vanskelige situasjoner, etnisk norske. Vi må ta ting på avbetaling, og eier vi noe som har den minste verdi så får vi beskjed fra NAV om å selge før dem yter ei krone for å hjelpe.

Angst og depresjoner bare øker og øker i samfunnet i tillegg til andre psykiske plager. Jeg tenker at NAV er en av årsakene til at det er blitt slik. Norge skal være slikt et bra land, vi betaler masse skatt for å ha velferdstjenester for at alle skal ha det bra i dette landet. Men når vi trenger det mest så får vi dritt, dritt, og mer dritt.

Nå er det snart jul, så nå er dem igang med å planlegge hvordan dem skal skape nervesammenbrudd og suicidale tendenser. Leste nylig om noen som hadde klikket inne på et NAV-kontor og kommet med drapstrusler.

Ja jeg har forståelse for at noen kan bli sinnsyke.

FUCK YOU NAV!!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#utblåsning #nav #velferd #velferdstjenester #norge #sykdom #samfunnsfiende

Vel overstått bursdagsfest 😊

I går feira vi snuppen min sin bursdag. Det tok av kan man si. Det var moro, han fikk mye fint, og det var veldig underholdende.

Jeg hadde laget spyd med sølvløk, kylling, scampi, champignon, paprika og kjøttboller. Alt piffet opp med forskjellige krydderblandinger à la Bunny Trash. Dette ble servert med nachos og to forskjellige rømmesauser og salsa.

Så med dette og alt annet som måtte gjøres så skjønner dere hvorfor jeg var fraværende her på bloggen i går.

Klokken 18:00 kom gjestene. Vi ble 14 stk. Først spiste vi og snuppen fikk åpne pakker. Så ble det quiz. Etter det tok det av. Masse god drikke, noen susset, noen klinte, mange danset, ei sovnet. Det ble knipset bilder og sunget bursdagssanger og allsang. Noen kranglet litt og én ble lugget og dratt etter håret.

Jeg spiste kaffe som en del av et veddemål og vant 500 kroner.

Vi er gærne ja – men det var mest moro.

De som holdt lengst dro en tur på byen.

Snuppen ble veldig fornøyd ❤

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#bursdagsfeiring #bursdagsfest #venner #moro

Ånder, spøkelser og uforklarlige hendelser

De som kjenner meg, snuppen min og huset vi bor i, Emmaus 1876, vet at den gang vi flyttet hit for åtte ni år siden opplevde vi mye rart her.

Det var veldig de første årene, nå er det «stille». Vi får kanskje «besøk» 3-4 ganger i året eller noe. Er usikker, husker ikke sist – så lenge er det siden.

Det er «Iselin» som bruker besøke oss.

Link: Det spøker i homohuset Emmaus.

Jeg er ikke klarsynt, men jeg er veldig «åpen». Gjennom livet har jeg opplevd visse ting som passerer merkelig.

Da jeg var liten brukte jeg å leke med et lite vann i skogen, en vanndam, en demning. Sånn 20 meter tipper jeg, oppafor vanndammen sto/står det et gammelt ubebodd grønt hus. Om jeg var 5 eller 8 år da dette skjedde husker jeg ikke, men jeg var guttunge.

Det var tidlig vinter. Snøen hadde lagt seg. Ny snø. Og jeg lekte som sagt ved dammen. Plutselig fikk jeg en følelse av å bli iakttatt. Grøsninger. At noen sto å så på meg. Jeg kikket opp mot huset og der sto det en svær svartkledd mann. Han hadde et hodeplagg som minner om en regnhatt. Kan minne litt om mannen på bildet. Men mørkere skjult ansikt.

«En stor sjømann i regntøy»

Jeg så mannen klart som dagen. Først reagerte jeg ikke og fortsatte med mitt. Men så syntes jeg det plutselig var rart, hva gjorde han der liksom. Som liten var jeg totalt uredd og nysgjerrig og tuslet rett opp til huset for å se etter mannen. Se hva han holdt på med. Jeg gikk rundt hele huset, der var ikke ett fotspor i snøen noen steder. Ikke fra eller til huset engang. Så dro jeg hjem og spiste middag og tenkte ikke mer på det.

I ettertid har jeg tenkt på det mange ganger.. det er liksom mer «guffent» nå enn det var da.

Neste gang jeg opplevde en slik «merkelig» ting (som jeg husker akkurat nå) var mange år etter. Jeg var mellom 20 og 25 år. Nærmere 25 enn 20. Jeg var på vei til Blåbærhaugen og gikk den lange kjedelige Skogveien fra Sama. Dette er i Harstad. Skogveien er en lang strekning rett frem, så kommer en lang sving. Jeg hadde begynt på svingen da jeg så for meg at rundt svingen ville jeg møte ei venninne den gang som heter Lisbeth. Hun var kledd "sånn og sånn". Og det skjedde. Jeg møtte Lisbeth, akkurat som jeg hadde "sett" rett før. Kledd "sånn og sånn". Det var creepy. Jeg ble nokså forstyrret og oppførte meg sikkert rart.

Lisbeth trodde sikkert jeg var rusa på noe eller noe sånt, så forfjamset var jeg…

For nærmere elleve år siden flyttet jeg fra Harstad til Verket på Hurum. Så flyttet snuppen min og jeg til Drammen. En leilighet i Neumannsgate på Strømsø. Vi hadde ikke bodd der lenge før det hendte noe. Det var når vi var på kjøkkenet at vi fikk fornemmelsen av at det var noen i gangen. En mann. Det var mest jeg som opplevde dette, men også snuppen min. Det hendte mange ganger, og jeg måtte gå ut i gangen for å sjekke om det var noen der. Det var liksom helst når jeg sto i oppvasken. Litt småirriterende, litt creepy, ikke skummelt på den måten.

Jeg har aldri fryktet slike ting, noe som kanskje gjør meg mer «åpen». Jeg vet ikke..

Men uansett så.. så kom det en dag. Jeg sto og vasket koppene. Snuppen min dreiv å surret rundt i leiligheten og kom inn på kjøkkenet. Vi snakket. Jeg hadde ryggen til han. Så gikk han ut i stua igjen. Plutselig kjente jeg en hand som strøyk meg over rompa. En mann. Jeg sa: "er du her nå igjen?"

"Hva sier du?", hørte jeg fra stua. Jeg snudde meg. Jeg var alene på kjøkkenet. Snuppen lå på sofaen i stua. Da gikk det rundt for meg og jeg måtte sette meg. Jeg tok den kjøkkenstolen som var nærmest, satte meg ned, måtte "summe" meg. Da ble jeg satt ut..

Nå bor vi i Emmaus1876

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#emmaus #aabysgate #neumannsgate #iselin #homohuset #svartkleddmann #regnhatt #gammelfiskergubbe #sjømanniregntøy #utsikten #fagerlia #blåbærhaugen #skogveien #sama #harstad #klarsynt #åpen #strømsø #mann #drammen

Jeg er ikke religiøs, men har lest og opplevd ting. Derav vet jeg at i eldre tider var mennesker mer åpne og var mer mottakelige for det som skjer mellom himmel og jord. Mennesker var mer spirituelle. Så med det sagt så tror jeg at det var nettopp derfor mennesker opplevde Jesus etter han døde.

Og til sist vil jeg si.. har du/dere opplevd å få plutselige gufs, eller grøsninger – uten å vite hvorfor?

Nå vet dere!

Takk for at dere leser!

Anklaget for å spre porno!

Hva er det med folk?

Jeg har blitt anklaget for å spre porno med bloggen min. Spre porno?? WTF???

Jeg har ikke brukt bloggen til å spre porno!! Før jeg skiftet domene fra blogger.com til blogg.no så fortalte jeg noen historier som innholdt sex. Men det var bare ord. Bildene i innleggene ‘oset’ kanskje sex, men det var bare nakenbilder, seksuelt ladet, men ikke porno.

Noen burde kanskje lese seg opp på hva porno faktisk er!

Det nærmeste jeg har gitt ut av pornografi var et blogginnlegg der jeg fortalte homofile hvor de kunne finne homseporno på internett, med vedlagte linker.

Men det var som sagt ikke i denne bloggen, og det er ÅR siden!!

Anyway, jeg har ikke noe imot porno. Samtykkende frivillig sex mellom voksne mennesker er ikke for meg å dømme – jeg har medvirket i en pornofilm selv, hahaha – so there!!

Folk må ha et kjedelig liv som gidder og bry seg om andre liker porno, skriver erotiske blogginnlegg eller deler nakenbilder.

Frigid eller?? Get a life!!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#dummefolk #porno #sex #erotikk #nakenhet #erotiskefortellinger #nakenbilder #erigertpenis #homseporno #erotiskenoveller #pornofilm #gay #gayporn #sex

Vår kjære kaffe.

Gurkemeie, ingefær og kaffe.. ja takk mer av det!

Her om dagen la jeg ut et innlegg om effektene av gurkemeie og ingefær.

Link: Gurkemeie Og Ingefær.

I dag innom Palmen, puben, så lærte jeg noe nytt.

Folk som drikker tre til fire kopper om dagen har større sjanse for å ha god helse, enn de som unngår kaffe.

En forskningsrapport som tar for seg over 200 tidligere studier av kaffens effekt viser at inntaket kan være knyttet til blant annet lavere risiko for hjertesykdom, diabetes, leversykdom, demens og enkelte former for kreft.

Det beste er å få i seg tre fire kopper om dagen ifølge forskerne, med unntak av gravide eller de som har større sjanser for å få bruddskader. Kaffe er en av de mest brukte drikkene i verden. For å bedre forstå helseeffekter av kaffe analyserte en gruppe forskere over 200 studier basert på observasjonsforskning og nærmere 20 studier som bygger på kliniske studier rundt om i verden. Kaffedrikking virker ufarlig innenfor et forbruksmønster, konkluderte forskerne.

Før likte jeg ikke kaffe, men i barnehagen «min» begynte jeg dagen likevel med en kopp de dagene jeg hadde førstevakt og skulle åpne huset. Det hjalp, for jeg våknet litt.

Siste par årene har jeg brukt å ta meg en kopp eller to på puben når jeg skal til eller fra sentrum i ærender. Noen ganger for å våkne litt, noen ganger for at den er varm. Så den kalde årstiden, som den vi er i, og på vei mot nå, har det blitt litt mer enn vanlig. Nå tenker jeg det blir enda litt mer fremover. Det er sjelden forskerne er enige, så mest sannsynlig er det noe i dette.

Og Irish Coffee og Kaffe-i-Baileys er jo alltid godt 😜

Ja takk, mer gurkemeie, ingefær og kaffe!!

Noen tvil??

Google it!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#kaffe #koffein #hjertesykdom #leversykdom #demens #cancer #kreft #irish #irishcoffee #baileys #baileysikaffe #nam

Happy Snuppen Day!

I dag har snuppen min bursdag. Vi feirer ikke i dag, men vi har koset oss litt likevel.

Vi er begge sushielskere, så tidligere i dag gikk jeg bortom sushibaren og kjøpte noen brett med sushi. Det var utrolig digg, og jeg kunne se at snuppen ble både overrasket og fornøyd.

Han har fått mange hilsninger, men ingen pakker, hehe.. jeg satte fram pakken fra meg og jentene forleden dag. Så da får han gå å se på den fram til lørdag. Litt sånn tortur-erting 😜

Lørdag blir det fest og feiring her. Vi blir 14 stk tilsammen. En slags ‘blanding’ av personligheter. Mat og snacks har vi ordnet. Det blir fingermat. Planen er at alt vi serverer skal være sosialt akseptabelt å spise med hendene. Hahaha.. vi finner på mye rart. Men moro blir det 😜

Gleder meg masse, og det vet jeg snuppen min også gjør. Han er så glad i god mat, snacks, drinker og pakker. Så når han får alt kombinert så blir det vel litt ekstatisk. Også alle de flotte folka som kommer. Yeeey!! 😜

Ha en fortsatt flott torsdagskveld alle sammen!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#bursdag #fødselsdag #fest #feiring #bursdagsfest #selskap #party #venner #sushi #fingermat #drinker #snacks #gaver #pakker #bursdagsfeiring #mylittlefamily ❤