Dette er vitterlig dagens mest hysterisk morsomme begivenhet for min del. Måtte le godt av dette, for i denne «nye verden» vi lever i nå så vil galskapen ingen ende ta. Etter å ha blitt fysisk angrepet av en kvinne med hijab og hennes mann i kveld, så velger jeg heller å poste innlegg om noe jeg selv kan le av i kveld.
Det første jeg jeg fikk med meg i denne saken var en status på FB skrevet av en gammel kompis i nordnorge. Han postet følgende;
«Ka i milde fan e d som skjer med landet her?! Frem tell nu har det vært mest komisk med alle pronomenan å galskapen fra venstresida; nu e d altså kommet en statlig veiledning / offentlig anbefaling, at det innaførr sine områda skal brukes «personer med penis» istedet førr mann, å at gubba med pekkar skal få lov å bruke dametoalettan. Leve vi i en episode av «Twilight Zone», eller no sånn dritt?»
Er det rart man ler og mener verden har gått heeeelt av skaftet? Vi vandrer jo i koko-land styrt av den politiske venstresidens koko-hjerner.. joda, fint at venstresiden har fått til at uføre kan fra 2027 tjene inntil 1G (130 000) før trekk i trygd. Jeg er jo selv uføre og har opplevd å måtte si nei til å skrive artikler for nettaviser fordi jeg da ville bli trukket i trygden slik at jeg ville sittet igjen med mindre enn trygden består av. Hvor absurd er ikke det? Nå har de begynt å skjønne at det faktisk er et dilemma. Hvem vil vel jobbe for mindre?
Men om man tror at de begynner bevege seg inn i den virkelige verden, så nei.. for da jeg kom hjem i kveld så var det ytterligere noen som hadde postet: «Varsel – ny anbefaling/veiledning er å ikke si menn lengre, men personer med penis». Jeg måtte søke på nettet og fant dette:
«En ny veileder fra Bufdir mener at lærere ikke lenger kan si menn. Isteden skal man si «personer med penis».
Mitt spørsmål er som følgende, hvordan vet man i dagens samfunn om noen har penis eller ikke?
Hahaha.. blir morsomt på disse skolene hvor lærerne er nødt til å sjekke underlivet til folk.. «rekk opp handen alle som har penis!!» Mohahaha.. 😂😂😂
God natt alle sammen!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
‘Amelia’ Renessanserose (Rosa x ‘Amelia’™ Renaissance®) er en 100-150 cm høy, gjenblomstrende buskrose med en opprett, busket vekst, tornete greiner, mørkegrønne, blanke blad og store, inntil 10 cm brede, fylte, aprikosfargete blomster med rosa toner og en sterk søtlig duft. Sitter i klaser på 3-5 blomster. Nye skudd er mørkerøde. Anbefales til klimasone H4, og ble introdusert av det danske firmaet Poulsen Roser i 2003.
Renessanseroser er roser som er foredlet fram i Danmark, nærmere bestemt av det danske firmaet Poulsen Roser, fra 1994 og senere. I dag finnes mer enn 20 forskjellige renessanseroser i sortimentet.
Alle renessanseroser er herdige, blomsterrike, duftende sorter med relativt store blomster, god sykdomsresistens og en kompakt vekst. Mange mener rosene har et gammeldags nostalgisk uttrykk. Renessanserosene er vakrest alene eller i små grupper, hvor de vil komplimentere hverandre.
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Årlig gjødsling øker blomstermengden.
Rosa ‘Amelia’ en fin solitærrose, som egner seg godt til planting i bed, grupper og krukker. God snittblomst. Populær hos sommerfugler. Personer med duftoverfølsomhet må merke seg blomstens sterke duft.
Ved planting er det vanlig å skjære buskroser tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.
Sorten formeres mest med poding. Den blomstrer fra juni til sent på høsten.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Marianne Torp Foss var en av dem som sto helt i front da koronapandemien brøt ut. Hun jobbet på kommunes teststasjon på Leütenhaven i Trondheim. Som helsearbeider ble hun sterkt oppfordret til å vaksinere seg. Resultatet var at hun ble alvorlig syk i kjølvannet av vaksine. I mars 2021 fikk hun to doser med koronavaksine. Kort tid etterpå ble hun alvorlig syk.
Marianne Torp Foss valgte å saksøke staten ved Pasientskadenemnda fordi hun mente sykdommen skyldes Pfizer-vaksinen mot covid-19. I dag onsdag 3. desember falt dommen i Trøndelag tingrett. Retten slo fast: vaksinen er årsaken til Mariannes sykdom.
Hun er den første her i landet som har gått til erstatningssak mot staten på grunn av det hun mener er en alvorlig bivirkning av Pfizer-vaksinen.
Men jeg husker også godt rettsaken som startet tidlig i år, mandag 16. januar på Hamar. Den gikk over to dager, 16 og 17 januar. Da var det en sykepleier ved navn Iris Frohe som tok opp kampen. Hun var en av mange i helsesektoren som mistet jobben fordi hun takket nei til mRNA-vaksine. Myndighetene lente seg på «antakelser» om at vaksinene hindret smitte.
Iris Frohe var den første som gikk rettens vei av alle de som mistet jobben på tilsvarende vis. Barbro Paulsen var advokat i saken.
Trebarnsmoren og sykepleieren ble oppsagt fra legevakten da hun, som en som hadde takket nei til covid-vaksinen, ikke godtok forskjellsbehandlingen og særtiltakene hun ble utsatt for. Og hun hadde rett til det. For det fantes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at mRNA-vaksinene gjorde folk mindre smitteførende enn de som var uvaksinert.
Dette ble bekreftet av direktør Janine Small fra Pfizer høsten 2022 da hun måtte vitne for EU-parlamentet. Hun ble spurt: «Ble Pfizers covid-vaksine testet for om den var i stand til å hindre smitte av viruset før den ble sluppet på markedet?» Svaret hennes var et tydelig «Nei!».
Likevel tapte Iris Frohe saken.
Jeg tenker at seieren i dag, hvor Marianne Torp Foss i Trøndelag tingrett vant fram, betyr mye for mange, og er begynnelsen på rettferdighet. Retten slo fast, vaksinen er årsaken til Mariannes sykdom.
Det var en traumatisk tid denne pandemien hvor folk ble presset til å la seg injisere med såkalte vaksiner som ikke var ferdig utredet. At statsministeren, Erna Solberg, gikk ut og sa at hun mente det var en borgerplikt å ta denne, noe som medvirket til splittelse og mye hets i samfunnet. Hvem kunne ant at en skulle bli utsatt for så mye hat og hets for å ytre at man sier nei til en vaksine, at man sitter seg på gjerdet og ser an før man lar seg overtale til å la seg injisere med en hurtiglaget guffe som ikke var bevist at fungerte mot dette viruset og sykdom.
Helt grusomt var det å sitte her og se på at helsearbeidere ble nærmest tvunget til å la seg «vaksinere», og etter injiseringene, når vaksinene skulle fungere på sitt beste, så ble det smittetopp. Altså, plutselig fikk alle covid. Og ikke bare det, kvinner begynte slite med menstruasjonsproblemer, stadig flere opplevde kramper og smerter. Det blusset opp med elveblest, blodpropper, perikarditt, myokarditt, utmattelser og mye mer. Og i stedet for at media begynte å advare, så endret medias nyhetsbilde seg fra skremmende overskrifter om muterte virus, til titalls daglige oppdateringer om krigen i Ukraina. Pandemien forsvant som dugg i solen.
Liv ble ødelagt, ikke bare av vaksiner, men av tiltak, kohorter, frihetsberøvelse og masse helt absurde greier. Regjeringen gjorde flere forsøk på å få innført koronasertifikat som truet med å stenge uvaksinerte ute av samfunnnet, noe man til dels ble. Mobbingen, alt hatet og hetsingen.. samtidig som fru Erna Solberg spiste sushi og virket til å ikke selv ta dette farlige viruset vi kjempet mot, på alvor.
Folk ble kalt konspirasjonsteoretikere og omtalt som dumme. Tinnfoliehatter og blå klovneneser ble delt ut for å latterliggjøre. Listen er lang over grusomhetene som ble begått.
I dag ettermiddag har staten bekreftet at de kommer til å anke saken hvor de tapte mot Marianne Torp Foss, de vil anke hva retten slo fast, at covid-vaksinen er årsaken til Mariannes sykdom.
Hennes advokat sier at dommen som falt i dag er helt rett, at rent juridisk er dommen basert på lovverket og rettspraksis. Marianne gikk fra et veldig aktivt liv til å bli veldig syk samme dag som hun fikk vaksinen. Dette er hun garantert ikke alene om, og staten sitter nok på mange dokumenter som beviser dette. Likevel fortsatte de massevaksineringen og propagandaen den gang, med folks liv og helse på spill. Det er beviselig at vaksinene nødvendigvis ikke hindret smitte og sykdom. Det kan ikke bevises at vaksinene reddet noen liv, men nå anses det som bevist, også her i Norge, at disse vaksinene har ødelagt liv.
Marianne Torp Foss forteller at det viktigste med å gå til sak mot staten var å bli trodd og at det ikke var økonomisk motivert. Men det er ikke til å komme forbi at hun nå sitter igjen med en stor regning fra advokaten og sakkyndige. Foreløpig er hun ikke tilkjent noen erstatning av retten, men ifølge hennes advokat Hasse Benberg kommer det som en egen sak senere.
Det er jo mye av aberet her, hva det faktisk kan koste å gå til sak mot staten. Nettopp derfor er det garantert mange som ikke har tatt kampen. Denne saken kan endre på det, og jeg håper folk fremover nå saksøker og saksøker for all traumatisering, skader, sykdommer og lidelser påført. De som ble oppsagte og mistet jobbene sine. Jeg mener enda, det er mange som burde skamme seg for denne ondskapen vi ble påført. Vi må få til rettferdighet, og det folk ble utsatt for må aldri glemmes!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det skjer mye rart med meg her nå, uten at jeg skal dele så mye om det her på blogg, men noe kan jeg nevne, for det er jo både ironisk og litt morsomt.
Det har seg slik at etter jeg kom hjem fra en av legene mine i dag, så ville jeg chille til noe god musikk og logget derfor inn på Spotify. Der kom det opp noe som heter Wrapped, som er en slags liste over hvilken musikk og artister jeg har lyttet mest på nå i løpet av 2025. Der kom det også opp at lyttealderen min er 58 år. Det vil si at utfra musikken jeg har lyttet mest til i år så tilsier det at jeg er 58 år. Ganske mange år eldre enn jeg faktisk er.
Det kom ikke som en bombe på meg, det har egentlig alltid vært slik. Jeg lytter mest til «gammel» musikk, udødelige klassikere og musikk som er nostalgisk for meg. Det er mange år siden jeg falt av toget med ny oppdatert musikk, industrien er blitt så mangfoldig og bred, og det er jo bra, men det er bare innimellom jeg finner noe nytt som virkelig fenger meg, det meste er bare rør og kaos i mine ører.
På tross av at Spotify beregner lyttealderen min til 58 år, så skulle en ikke tro det utfra hvilke album og artister som jeg har hørt mest på i år. Madonna er vel den som har holdt på nesten lengst av disse dere ser her på disse Topp 5 listene. Hun ligger på førsteplassen blant artistene og begynte gi ut musikk i 1982 og er som mange av dere vet mitt store idol.
Jeg ser at Billy Idol sitt nyeste album «Dream Into it» har sneket seg inn på fjerdeplass blant mest hørte album. Han begynte å gi ut musikk i 1976 sammen med bandet Generation X og har vært en stor favoritt gjennom livet mitt, men de siste årene har jeg ikke hørt så mye på han, så her ble jeg litt overrasket.
Kylie Minogue på tredjeplass blant artistene. Ja, hun har mye gladpop og begynte gi ut musikk på midten av 80-tallet. Dansbar catchy tyggegummi-pop som jeg stadig er innom når husarbeid skal gjøres. Hva med litt «PADAM PADAM»?!
Lady Gaga har plassert seg på alle tre listene her, på mest spilte låter havnet hun på tredjeplass med låten «Perfekt Celebrity» og femteplass med «Abracadabra», begge fra det nye albumet «Mayhem» som havnet på andreplass, og hun selv på femteplass blant artistene jeg har spilt mest. Lady Gaga ga ut sitt første album i 2008. De første albumene hennes syntes jeg var veldig bra, så dabbet det av for min del, musikkstilen forandret seg i feil retning, mens dette siste albumet var som om hun gikk tilbake til begynnelsen. Et par-tre av låtene er utrolig bra.
Miley Cyrus ble kjent en del år før jeg begynte høre på henne. Hun ble jo kjent som barnestjernen Hannah Montana i 2006, men det var da hun ga ut albumet «Bangerz» og låta «Wrecking Ball» i 2013 at jeg begynte lytte. Nevnte låt var min favorittlåt det året. Hennes låt «End of the world» er nummer to av mest spilte låter hos meg i år, og hun fjerde mest spilte artist.
At Kim Petras album «Turn off the light» skulle bli det mest spilte albumet i år ble jeg overrasket over. Bruker egentlig ikke spille Petras. Likte veldig godt låten «Unholy» fra 2022, men den er ikke på nevnte album. Dette albumet oppdaget jeg rett før Halloween i år, og det har sånn monster og grøsser-vibe, og ble derfor spilt mye akkurat den uken fordi det hadde veldig bra Halloween-stemning. Men jeg tror at årsaken til at dette havnet så høyt er at repeat-knappen må ha stått på ved en feiltagelse. Vi hadde fest her på Halloween, så… for øvrig begynte Kim Petras å gi ut musikk i 2016 og fikk kontrakt i 2021.
Imagine Dragons oppdaget jeg kun for få år siden, men dette bandet er musikalsk genialt og ble raskt et av mine favorittband. Det hele startet for min del med låten «Bad Liar», og deretter fant jeg ut at alle singler og album fra dem er råbra. Bandet ble grunnlagt i 2008 og i år ble altså de nummer to på listen over de artistene jeg har spilt mest. Disse kommer jeg nok aldri til å slutte høre på!!
Utfra hva jeg kan se her så burde jeg ikke blitt bedømt til 58 år??!!! Det er jo relativt ny musikk alt dette? Ikke noe Beatles, Elvis eller Rolling Stones liksom.. At «Right on time» med Madonna skulle bli årets mest spilte låt er overraskende, det er jo bare en demo som aldri var meningen skulle utgis.. igjen tror jeg at repeatknappen har stått på ved en feiltagelse. Derimot skjønner jeg bedre at «Bedtime Stories» ble tredje mest spilte album, da dette og albumet «Madonna» som havnet på femteplass er blant mine «go-to»-album. Og låta «Bedtime Story» er intet annet enn sterkt undervurdert…
Men dere? Utfra denne musikken å bedømme.. synes dere jeg virker til å være 58 år? Hvilke artister, album og låter har dere selv lyttet mest til i år? Kom igjen nå!! Fortell!!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Natt til 3. desember ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG enige om statsbudsjettet for 2026. Dette sikrer flertall i Stortinget og en såkalt regjeringskrise unngås.
Hva dette vil si for oss nordmenn og samfunnet vårt gjenstår å se, ordbruken av «å styrke» ser vi over det hele, 500 mill til styrking av sykehusøkonomien, styrket bevilgning til antall døgnplasser innen rus og psykisk helse. Det skal liksom styrkes i hue og rævva, men definisjonen av «styrking» er bred. Jeg tror ikke det gagner sykehusøkonomien mye at de bevilger millioner til allerede høytlønnede direktører. Styrket bevilgning til psykisk helse? Gi tilbake det de tidligere har tatt? Om noen stjeler fra deg, og gir det tilbake etterpå, mener du virkelig da at de har styrket deg?
De er noen «luringer» disse rødgrønne. Og folk biter på. Flere har stemt partiet Rødt for å utjevne klasseskiller, bekjempe fattigdom og få tannhelsehjelp. Et parti som beviselig er mer opptatt av å ødelegge for de rikeste, enn de er opptatte av å bekjempe fattigdommen. De står for gratis tannhelsehjelp, og har mottatt stemmer fra folket av den grunn, og her sitter vi da, uten gratis tannhelsehjelp. For meg har den hjelpen kun blitt dyrere, og jeg har dårligere råd til å kunne prioritere tannhelse. Noe som medfører dårligere psykisk helse. Hvorfor ble det heller ikke stemt for at vi skulle få bedre råd til å betale regningene våre? Jo, fordi ‘gratis tannhelsehjelp’ høres bedre ut. Men det ble med ordlyden, og konsekvensene av at folk er lettlurte er dårligere psykisk helse. Jeg skjønner ikke hvordan man mener at dette er å styrke?
Jeg tenker at det som utgjorde at tutti-frutti gjengen ble enige om statsbudsjettet nå er frykten for Sylvi Listhaug. De er redde for å miste makt til henne, og å forhindre makt til Listhaug og FrP har helt klart gått foran. Dermed er Rødt, SV og tilogmed MDG tatt inn i varmen. Dette er klinkende likegyldig for Støre, han vil bare være statsminister, han driter beviselig i deg og meg. Noen har sagt siste årene at man kan trøste seg med at med Støre i førersetet så kan det ikke bli verre. Ååå?? Så det kan ikke bli verre nå når kaosgjengen har fått noen fingre på rattet sammen med Støre?
SV som har flørtet med og lovet diverse til islamistene er med i futti-fruttien. De ønsker øke islamiseringen som fra før har eskalert de siste årene. Det er så absurd som det går an. Ett parti som liksom i alle år har gått i front mot kjønnsdiskriminering og rasisme, er nå blitt det største rasistpariet i landet med sin støtte til islamismen og hva det innebærer av kjønnssegregering, undertrykkelse og polarisering. Med Kirsti Bergstø i spissen har dette partiet gått til topps for å bli det mest ødeleggende partiet i det politiske landskapet. De skjønner ikke selv hvilke krefter de leker med, de har null forståelse av doktrinen islam.
Jeg tittet forresten på podcasten til vår venninne Jenny Huse nå i morges. Jeg vet ikke om episoden var direkte, men den var uansett ny, og der var tidligere leder for ungdomspartiet Rødt, Amrit Kaur, gjest. Amrit kunne der fortelle om den pågående kvinneundertrykkelsen i partiet Rødt, og hun mener også at det er rasisme i Rødt. Partiet Rødt har alltid gått i bresjen for å fremstille alle andre som rasister, men her kommer altså Kaur med bekreftelse på at de viktigste kreftene i partiet er både kvinneundertrykkende og rasistiske… og hun har meldt seg ut av partiet nå.
Selvsagt er det rasisme i Rødt. Det har da vitterlig vært innlysende i en årrekke. Godhetsposering er hva det handler om. De rødgrønne partiene er nå enige om å bruke 1 milliard kroner til en hjelpepakke til Gaza. Pengene blir utbetalt i nysalderingen, og vil helt klart være nyttig for Hamas. Å styrke Hamas vil bety ytterligere konflikter og krig. «Å styrke» er hva stort sett hele det vedtatte statsbudsjettet handler om. At nordmenn bidrar til krig i Midtøsten er vel ikke akkurat anti-rasistisk vel? Vi ser heller ikke at disse politikerne våre bryr seg så mye om, eller jobber for å stanse folkemordet i Nigeria, eller grusomhetene i Sudan, som er muligens de verste som pågår på kloden vår nå?! Tvert imot.
Her skal disse rødgrønne fortsette hente inn til Norge såkalte flyktninger fra mena-land og islambeltet. Med det er de direkte årsak til ytterligere kvinnediskriminering i Norge, og øker rasismen. Her angriper de meningsmotstandere med rasismebeskyldninger når det fremlegges forslag for å få bukt med og bekjempet innvandringssvolden og innvandringskriminaliteten. Dette kun for å fremstille seg selv som gode, og de fremstiller motparten, som faktisk har fornuftigere løsninger på problemene, for onde. Rasiststemplingen har pågått i en rekke år nå, men hvor ofte ser man at disse samme folkene til eksempel henger med personer med innvandrerbakgrunn? Det burde jo fortelle en del.
Jo høyere de hyler om rasisme, desto lavere er oddsen for at vi ser dem sammen med sin gode venninne fra Afghanistan eller Saudi-Arabia. Men for dem holder det vel med å bære palestinaskjerf mens økonomien for nordmenn blir dårligere, fattigdommen øker, kvinneundertrykkelse og terror fortsetter i og fra islamske kulturer og folkegrupper blir slaktet ned slik vi ser kristne blir i Nigeria. Og dere som leser hva jeg skriver her nå bare trekker på skuldrene mens dere støtter anti-semittismen som ligger bak «from the river to the sea». Statsbudsjettet bidrar til masse tøys og til enda mer krig. Budsjettet sender mer penger ut av landet enn det bidrar til Norges samfunn. Hvordan folk greier å sove om natten vel vitende om at de medvirker til alt dette skjønner ikke jeg?!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Aspirin klaserose (Rosa ‘Aspirin’) er en 60-80 cm høy klaserose med bred, buskaktig vekst og mørkegrønne, blanke blad. Den har store, tettfylte, renhvite blomster med en svært svak, søtlig duft. Knoppene er lyse rosa. Blomstene sitter i blomsterrike klaser på 3-15, slik at busken ser ut til å være tilnærmet dekket av blomster. Busken mister alltid kronbladene før de blir brune, slik at busken alltid ser frisk ut. Kort sagt er dette en svært riktblomstrende busk.
Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord, det gjelder stort sett alle roser, og de må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel eller hagegjødsel. Andre gjødselslag kan selvsagt også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.
‘Aspirin’ kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. Men sorten kan også plantes som en frittstående rose.
Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).
Klaseroser formeres med poding, mest okulasjon, altså knoppoding. Sorten er sunn og frisk og vanligvis sterk mot soppsykdommer, men av og til kan den angripes av rustsopp. Rosa ‘Aspirin’ kan plantes til klimasone: H4. Blomstring fra juni til frost.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Påfugledderkopp (Maratus volans) er en art i familien (Salticidae), som tilhører edderkoppslekten Maratus. Disse edderkoppene er hjemmehørende i visse områder i Australia og finnes i et bredt utbredt habitat. De har et spesialisert visuelt system som lar dem se hele det synlige spekteret så vel som i det ultrafiolette området; dette hjelper dem med å oppdage og forfølge byttedyr. Hannene av denne arten er preget av sine fargerike bukklaffer som brukes til å tiltrekke hunner under kurtisering.
Begge kjønn når omtrent 5 mm i kroppslengde. Hunner og umodne edderkopper av begge kjønn er brune, men har fargemønstre som de kan skilles fra beslektede arter ved.
De røde, blå og svarte hannene har klafflignende forlengelser av magen med hvite hår som kan brettes ned. De brukes til utstilling under paring: hannen hever magen, utvider og hever deretter klaffene slik at magen danner et hvitkantet, sirkulært fargefelt. Arten, og faktisk hele slekten Maratus, har blitt sammenlignet med påfugler i denne forbindelse. Det tredje paret med bein er også hevet for utstilling, og viser en pensel av svarte hår og hvite tupper. Disse beina brukes også i en klappebevegelse for å tiltrekke seg hunnens oppmerksomhet ytterligere. Mens han nærmer seg hunnen, vibrerer hannen magen mens han vifter med hevede bein og hale, og danser fra side til side. Hunnene er imidlertid mer tiltrukket av de visuelle anstrengelsene i dansen som utføres av hannene, snarere enn vibrasjonssignalene. Disse visuelle anstrengelsene varer vanligvis rundt tjuefire minutter i gjennomsnitt, men kan variere fra seks til femti minutter.
En viktig del av hannens påfugledderkopps kurtisering er vibrasjonene som følger med viftedansen. Den nøyaktige mekanismen for hvordan disse vibrasjonene produseres er ikke kjent, men det er kjent at de nesten utelukkende produseres fra raske bevegelser i magen. Det finnes tre typer vibrasjoner: rumle-rump, knasende ruller og grind-revs. Rumle-rump slippes kontinuerlig ut under kurtiseringen, og kan til og med starte før hannen ser hunnen. Navnet kommer fra de to distinkte lydene, rumlen og rumpen. Knusende ruller og grind-revs observeres rett før oppvisningen før montering.
Hanner som legger ned mest innsats i både den visuelle oppvisningen og vibrasjonssignaleringen har større suksess i paringen. Å ha en høyere målt innsats betydde å legge ned mer tid i den visuelle oppvisningen eller vibrere med mer kraft. Begge disse antas å indikere en sunnere og mer sprek hann. Imidlertid er visuelle oppvisninger sterkere knyttet til paringssuksess enn vibrasjonssignalering.
For hunner som velger å pare seg med hannen, er paringstiden også positivt korrelert med visuelle visninger og vibrasjonssignalering. Andre viktige aspekter inkluderer utholdenhet, å holde seg i nærheten av hunnen og å opprettholde konstant visuell kontakt med henne. Hvis hunnen er interessert, vil hun av og til reagere på den nærmende hannen ved å signalisere med sitt tredje par ben. Beina hennes vil være strukket ut mens de beveger seg, ofte det ene benet mer engasjert enn det andre. Det er også funnet at hunnene sannsynligvis bare parer seg én gang.
Hvis hannen fortsetter dansen sin når hunnen ikke er interessert, prøver hun å angripe, drepe og spise ham; hun kan også gjøre dette etter paring (seksuell kannibalisme). Hannen kan unnslippe ved å hoppe. Oppførselen til hunnen antyder hvorfor hannene har utviklet unike seksuelle dimorfe trekk og kurtiseringsatferd. Hvis hunnen allerede er paret, vil hun virke mer aggressiv og mindre mottakelig for andre hanners visninger. Dette kan også skje hvis hunnen rett og slett ikke var imponert av hannen (færre vibrasjoner eller mindre beinvifting). Hun har et anti-reseptivitetssignal som forteller hannene at hun ikke er mottakelig. Dette tjener en funksjon for både hannene og hunnene. Hannene vil slutte å kaste bort energien sin på en uvillig hunn. Hannens oppvisning vil sannsynligvis tiltrekke seg rovdyr, og da stoppe oppvisningen vil sannsynligvis beskytte både hunnen og hannen mot potensielle farer.
Under frieriet vil hannen sakte nærme seg hunnen, mens han senker ryggskjoldet nesten ned til bakken til de er omtrent en kroppslengde fra hverandre. Hvis hunnen ikke flykter, vil han starte oppvisningen før montering. Oppvisningen før montering er en svært konservert atferd; påfugledderkoppen vil følge en spesifikk sekvens: det tredje benet roteres fremover over det første og andre benet, mens han trekker tilbake sine fargerike vifteklaffer. Det tredje benet senkes og spres fra hverandre mens de skjelver. De første beina vil holdes oppreist foran kroppen og nesten berøre hunnen. Etter dette vil hannen bevege seg mot hunnen. Kopulasjon kan vare fra flere minutter til flere timer. Gjennom hele kurtiseringshendelsen utfører hannen pedipalp-flimmer enten alene eller sammen med de andre kurtiseringsoppvisningene. Imidlertid er pedipalp-flimmeret kanskje ikke spesifikt for kurtisering, fordi det også observeres i andre sammenhenger, som ved å spise.
Kontaktferomoner, som ofte frigjøres på silkebåndene, kan oppdages av kjemoreseptorer på både bena og håndflatene. Disse feromonene, som frigjøres fra hunnedderkoppens buk, kan utløse hannens frieri selv i fravær av visuelle signaler. Feromoner som avgis av hunnen kan være en indikasjon på om de allerede er paret, og kan gi hint til andre hanner om de skal fortsette frieriet eller ikke.
Påfugledderkopper er dagaktive jegere som hovedsakelig spiser insekter og andre edderkopper. Utviklingen av et skarpt visuelt system hos salticider oppsto nesten helt sikkert som en tilpasning for å forfølge byttedyr. Denne utviklingen la imidlertid også til rette for en vandrende livsstil som var annerledes enn deres forfedre, noe som gjorde det mulig for edderkoppene å streife rundt og møte mange miljøer.
Skarpt syn har sannsynligvis vært nyttig for påfugledderkopper når de skal navigere, bo i og utnytte nye typer habitater, og har utvilsomt lagt grunnlaget for utviklingen av komplekse visuelle signaler. Som andre hoppende edderkopper er de ikke avhengige av nett for å fange byttedyr. De bruker sitt skarpe syn til å forfølge byttet sitt og til slutt jage og hoppe på målet sitt for å gi et dødelig bitt. De har blitt observert å hoppe opptil 40 ganger høyere enn kroppslengden sin.
Påfugledderkopper er vanligvis mest aktive om våren, som er hekkesesongen deres. De modne hannene dukker opp fra august til desember, mens hunnene dukker opp litt senere og overlever lenger. I desember vil hunnene holde seg skjult for å legge eggene sine og beskytte dem mot rovdyr.
Umodne hunner av påfugledderkopper ligner de voksne, bortsett fra at pedipalpene deres er fargeløse. De umodne hannene av påfugledderkopper mangler en opisthosomal vifte, et fremtredende hvitt marginalt bånd på ryggskjoldet, samt spesialisering av det tredje benet. Hannene genererer ikke fargene sine før de er kjønnsmodne. Levetiden deres er rapportert å være omtrent ett år.
I desember observeres hunnene å lage reir under jorden hvor de legger egg. Hunnene har blitt observert å legge mellom 6 og 15 egg per kull. Noen påfugledderkopper har blitt observert å ha flere påfølgende kull. Hannene klekkes i august og kan overleve til desember, mens hunnene klekkes litt senere og har en tendens til å overleve lenger enn hannene.
Påfugledderkopper er begrenset til bestemte deler av Australia (Queensland, New South Wales, Australian Capital Territory, Western Australia og Tasmania). De har en veldig bred utbredelse og opptar mange forskjellige typer miljøer, i motsetning til andre arter av Maratus som bare opptar et nisjehabitat.
De fleste påfugledderkopper lever på bakken og finnes på løvstrø eller tørre kvister. Hunnene antas å etterligne bladarr på de tørre kvistene; de kan imidlertid finnes i en rekke habitater, som sanddyner til gressletter.
Påfugledderkopper har hver åtte øyne som er utstyrt med et teleobjektiv, lagdelt netthinne og ultrafiolettfølsom fotoreseptor. De har nådd den fysiske grensen for optisk oppløsning gitt størrelsen sin. Dette spesielle visuelle systemet lar dem se hele det synlige spekteret så vel som i det ultrafiolette området. De har et sett med primære øyne som gir skarpt syn og sekundære øyne som hjelper dem med å oppdage bevegelse. Deres fantastiske syn er nyttig for å forfølge byttedyr.
Hannens buk inneholder skjell som produserer den velkjente fargerike fremvisningen. Noen hannpåfugledderkopper er i stand til å endre skjellene sine fra rødt til grønt til fiolett med små bevegelser, ved hjelp av sine spesialiserte bukskjell som inneholder tredimensjonale reflekterende diffraksjonsgitterstrukturer. De kan reflektere lys i både det synlige og ultrafiolette området.
Jeg må si at det mest fascinerende med disse edderkoppene er utseende, og det faktum at disse hunnene er så aggressive at hannene risikerer faktisk livet om de flørter med feil dame. Hellige kaninmåne, tenk om mennesker skulle vært slik? Flørter med feil person så risikerer man å bli drept og spist??!! Hahaha..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Stinkjulerose (Helleborus foetidus), kjent under forskjellige navn som gjødselurt og bjørnefot, er en blomstrende planteart i smørblomstfamilien. Den er opprinnelig hjemmehørende i fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa og Lilleasia. Den finnes vilt i mange deler av England, spesielt på kalksteinsjord.
Stinkjulerose er en eviggrønn staude som vokser til 80 cm høyde og i bredden kan den bli én meter. Den har en tykk sukkulent stilk og blanke blader. De hengende koppformede blomstene dukker opp om våren og er gulgrønne, ofte med en lilla/rød kant på de fem kronbladlignende begerbladene på sterkt oppreiste stilker.
Blomstene, typisk for familien, inneholder en rekke støvbærere samt opptil ti nektarier som gjør dem attraktive for bier og andre insekter. Hver blomst produserer opptil fem (vanligvis tre) rynkete follikler. Til tross for sitt vanlige navn, er den ikke merkbart illeluktende.
Gjær koloniserer nektariene til Stinkjulerose, og det er funnet at dette øker temperaturen i blomsten, noe som kan bidra til å tiltrekke pollinatorer til blomsten ved å øke fordampningen av flyktige organiske forbindelser. Stinkjulerose var faktisk den første arten der denne effekten ble oppdaget.
Denne arten julerose dyrkes i hager for sitt vakre eviggrønne løvverk og store antall grønne, klokkeformede blomster som kommer på senvinteren. Den foretrekker skogsforhold med dyp, fruktbar, fuktig, humusrik, veldrenert jord og flekket skygge. Arten er imidlertid tørketolerant. Den forekommer ofte naturlig på kritt- eller kalksteinsjord.
Kultivaren «Green Giant» har svært lysegrønne blomster og fint delt bladverk; «Miss Jekyll» har duftende blomster, intensiteten varierer med tiden på dagen; «Wester Flisk Group» har rødfargede blader og stilker og grågrønne blomster; «Sierra Nevada Group» er dverg og når 30 cm.
Formering skjer ved deling eller fra frø, som kan være frodig og naturaliseres godt under ideelle forhold. Denne julerosen har vunnet Royal Horticultural Society’s Award of Garden Merit.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
