«Det som skjer i Gaza, er ikkefolkemord», sa president Joe Biden under et arrangement for jødisk-amerikansk kulturarv ved Det hvite hus i går. Deretter gjentok han at USA støtter Israels rett til å forsvare seg selv samt at Hamas skal knuses, og at USA jobber sammen med Israel for at dette skal skje.
Norge var det andre landet i verden som i sin tid anerkjente staten Israel. Men i dag virker det som om det er Palestina som får støtte fra vårt land. Noe som for mange virker besynderlig rart da det er Palestina, som hyppigere og hyppigere fra 90-tallet av har utført terrorangrep mot Israel med selvmordsbombere, utallige rakettangrep og nå sist 7. oktober 2023 da palestinerne drepte hundrevis av ungdommer på festival i Israel, voldtok lik og tok gisler som ingen enda i dag vet om er i livet, om de er døde, om de tortureres eller hva..
Så litt historie.. I 1959 solgte Norge 20 tonn tungtvann til Israel i all hemmelighet. Dette tungtvannet var helt nødvendig for at Israels atomvåpenprogram kunne starte opp, og det fantes ingen andre steder å få tak i det. Dette tungtvannet ble brukt til å produsere store mengder israelske atomvåpen. Franskmennene, som hadde hjulpet Israel å bygge reaktoren til atomvåpnene, hadde ikke tungtvann selv. USA ville ikke selge tungtvann til Israel uten strenge kontrollordninger. Dermed ble Norge løsningen. Dette ble offentlig avslørt i 1986, da den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu fortalte om våpenproduksjonen.
Daværende førstesekretær Richard Kerry ved USAs ambassade i Oslo møtte en representant for norsk UD for å snakke om tungtvannsalget dagen før nyttårsaften 1960. I møtet ba den norske representanten, Olaf Solli, innstendig om at informasjonen om at Norge hadde solgt tungtvann til Israel måtte holdes hemmelig. Samtidig ga han amerikanerne en kopi av avtalen mellom Norge og Israel.
I møtereferatet står det at «Norge er svært stolte av den rollen de spiller i FN fordi de ønsker å spille en viktig rolle i verden. Derfor er det viktig for Norge å være «akseptabel» også i den arabiske verden. Norge fryktet at hvis tungtvannsavtalen skulle bli kjent så ville dette skade Norges rolle alvorlig blant araberne», heter det i referatet.
Det kommende norske stortingsvalget i 1961 var også et tema på møtet. Det fremkom at Arbeiderpartiregjeringen hadde fått mye ros for sin rolle som global fredsmegler og problemløser og hvis tungtvannavtalen med Israel kom fram så ville det være ødeleggende for Arbeiderpartiet som regjering.
I moderne tid har det vært avsløringer om direktekontakt mellom Jonas Gahr-Støre og Hamas’lederskapet fra Palestina da Støre var utenriksminister. Støre benektet og løy om dette, men måtte innrømme det etter at TV2 avslørte dette i videopptak.
Etter palestinske Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 hadde statsminister Støre, hvis regjering anerkjente terrororganisasjonen Taliban som lederskap i Afghanistan i 2021, og holder møter med Taliban her i Norge igjen nå, samt at for seks dager siden uttalte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til VG at «det er Taliban som styrer», så hadde Støre besværligheter med å kalle Hamas en terrororganisasjon. Etter mye om og men valgte han å gjøre det, men regjeringen har ikke dokumentert dette i offentlige registre, de vil ikke føre Hamas inn i terrorlisten.
Hvorfor?
Mens store deler av den vestlige verden og USA støtter Israel i sin kamp for å være en trygg og sikker stat, så ser Norge ut til å via media og det politiske landskap å ha en agenda der det skapes vrangbilder av situasjonen i Midtøsten og det jobbes iherdig med å holde holde seg inne med ‘arabere’ som de ødela forholdet til da de i hemmelighet bidro til israelske atomvåpen og fikk USA med på å skjule dette. Til dette da ble avslørt i 1986. Eksempelvis har vi sett et mediekorps i Norge som har doblet antall sivile døde på Gaza i sine artikler, hvor FN selv har måttet gå ut med å dementere dette og har halvert de tidligere oppgitte tall. Som om ikke krigen i Midtøsten er ille nok, så ligger det mer i kulissene som folk ikke forstår, et politisk spill som ganske sikkert vil ramme Norge hardt etterhvert.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dere så del 1 sant? Bildene fra Gulskogen gård og de kule grafittibildene fra der man går inn på dette området hvor disse 40 graffiti-kunstnerne har vært?! Dette er fantastisk sant?!! Disse folka som har gjort dette er superflinke!! Hva annet kan man si enn «Værsågod en «trip out in space», kos dere!!»
🐰
m
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
🐰
Dritkult hæ??!! Men vet dere hva.. det er enda masse igjen, så jeg tenker at om dere vil se mer av dette så må dere rett og slett ta turen selv, det er bare såååå verdt det!!Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag har jeg vært ute og gått, og gått og gått. Tatt masse bilder i finværet. Gikk hjemmefra til Gulskogen Gård. Var bare innom der på vei til dit jeg egentlig skulle. Bildene dere får se nå er ikke manipulerte. Jeg vet at mange av dere har sikkert lagt merke til at noen bilder i innlegg jeg har postet har jeg endret bakgrunn. Til eksempel toppbildet på bloggen, det er to bilder jeg har knipset, det ene er en selfie fra Nordbykollen her i Drammen, det andre er fra Madonna-konsert i København. Men bildene jeg poster i dag, er ikke manipulerte. Jeg har knipset dem i dag.
Det har seg slik at på Gulskogen var det for et par uker siden et gjeng med graffiti kunstnere og fornyet 200 meter vegg med nye kunstverk i tydelige, sterke og friske farger. Vi snakker cirka 40 graffiti kunstnere fra blant annet Trondheim, Oslo, Tønsberg, Ski og selvfølgelig fra Drammen også. Så i dag måtte jeg dit og se, og dette var truly amazing!!
Som dere ser er det først noen bilder fra Gulskogen gård, det hører liksom med når man først er i området der. Jeg elsker det stedet og gleder meg masse til blomstringen er i gang for fullt!
Anyways, denne grafitti-kunsten som er laget har en rød tråd, et tema, og det er «Space» (Verdensrom).
Da var det på tide å dele noe av grafitti-kunsten, jeg må bare si at JEG elsker sånt som dette, og det er en av mange grunner til at det passer meg utmerket å bo nettopp her i Drammen.
Sjekk dette!!
Flinke??!!
Kuuuule farger ass!!
Koser meg her jeg!!
Arigkar!!
Truly amazing!! Skulle hatt selfiestang, da hadde dette blitt megakult! Men vet dere hva??!! Dette er bare starten!! Jeg skrev jo lengre opp her at dette er 200 meter med graffiti. Så hvis dere klikker dere inn på del 2 så blir det ENDA bedre. Get ready to be blown away into space!!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jan Egil Granfoss aka «Bamsegutt» sin advokat jobber nå for å få saken fra 1991 gjenopptatt, en sak der Granfoss ble dømt for utuktig omgang, utuktig håndtering eller forsøk på dette med til sammen seks barn i alderen seks til åtte år. Granfoss hevder i dag at det er en annen gjerningsperson som har begått overgrepene, ikke han.
To brødre og en kvinne har nå, anonymt, fortalt om overgrepene de ble utsatt for som barn. Hvordan dette har påvirket livene deres i ettertid, hvordan dette har lagt mesteparten av deres liv i grus, hvordan de i ettertid har slitt med intimitet og relasjoner og noen av dem som følge av dette har slitt i årevis med rus og rusmisbruk.
Granfoss lurte barna med seg, hver for seg, med seg inn i en garasje, hvor han lukket dørene og deretter begikk overgrep mot dem. Dette var ikke slik at han uheldig kom borti dem «under lek» som det flere ganger ble påstått da NRK-dokumentaren «Ingen elsker Bamsegutt» ble vist, og det deretter kom frem at Bamsegutt var en overgriper, en pedofil som misbrukte og begikk overgrep mot barn. Han tok også disse barna med seg på kjøretur til steder hvor de ikke visste hvor de var, slik at de ikke kunne gjøre motstand eller stikke av. Han kledde av dem. Å kle av små barn på 6-8 år og begå seksuelle handlinger mot dem er ingen lek.
Granfoss ble avslørt og dømt for utuktig omgang med seks barn den gang, men dette ble ikke omtalt i NRK-dokumentaren. Den gang han ble anmeldt var fordi en mor merket adferdsendring hos barna sine, at de var blitt redde for Bamsegutt, og hun fikk barna til å fortelle hva som hadde hendt. Deretter stod flere barn frem.
Barna som er voksne nå forteller om hvordan overgrepene har påvirket deres liv, og kritiserer NRK for ikke å omtale dommen. De forteller også at det påvirker dem at Granfoss’ advokat jobber nå for å få saken gjenopptatt, og hevder at det er en annen gjerningsperson. De vet at det var «Bamsegutt», overgrepene var serieovergrep, det var ikke en engangshendelse de alle ble utsatt for, men en rekke overgrep, over tid.
Det at Granfoss nå vil ha saken gjenopptatt, hvor han beskylder disse for å lyve skremmer meg. I etterkant av dokumentaren ytret han selv en beklagelse til ofrene. Jeg tenker at en person som ikke har begått sådanne overgrep har ingenting å beklage. Jeg hadde aldri i verden beklaget til noen om jeg hadde blitt anklaget for grusomheter som dette, om jeg faktisk ikke hadde begått ugjerningene. Ikke faen!!
«Bamsegutt» ble dømt i 1991 dømt til åtte måneders betinget fengsel, og til to års prøvetid. Han sonet aldri noen straff. Kun et av hans ofre fikk tilkjent erstatning, usle 5000 kroner.
Jeg tenker, la denne saken komme opp igjen. Kanskje står flere ofre frem. Jeg ble selv utsatt for overgrep da jeg var barn. Som voksen anmeldte jeg dette, da jeg var klar for å håndtere dette emosjonelt og fortelle historien. Det hele eskalerte og plutselig var det flere titalls menn som stod frem og fortalte om overgrep begått av samme personen. Kanskje det at Granfoss får opp saken igjen kan medføre at alle disse barna som han har forgrepet seg på kan medføre at samtlige blir tilkjent erstatning, og ikke bare usle 5000 kroner som det ene barnet fikk. Og kanskje nå etter alle disse årene kan ofrene få en avslutning, en liten rettferdighet, en liten seier, og endelig kan legge dette bak seg.
Jeg var en av de første, som via bloggen, gikk offentlig ut etter NRK-dokumentaren og opplyste om overgrepene og dommen til «Bamsegutt». Den gang, og enda, er jeg skremt over retorikken til mange. Hvordan han unnskyldes og forsvares. Et argument som går igjen er at han selv var blitt begått overgrep mot da han selv var barn, noe han mottok 700 000 kroner for i erstatning.
At noen kan mene at det er formildende, eller noen unnskyldning at en har blitt begått overgrep mot selv, ryster meg. Jeg tenker, da er det noe fundamentalt galt. Jan Egil Granfoss var 29 år da han ble dømt for overgrep, en voksen mann. Tenk om alle som har blitt utsatt for overgrep skulle gjort som han, og at det skal forsvares. Da sitter man igjen med et fundamentalt overgrepssamfunn hvor ingen barn i dette landet noengang på noe tidspunkt kan være trygge.
Er det riktig.
I dag ser jeg folk som tar til ordet i kommentarfelt og forsvarer Granfoss, de skriver «la nå denne mannen være i fred». Igjen ingen empati eller omtanke for ofrene eller barn som har blitt, blir, eller kommer til å bli utsatt for seksuelle overgrep og misbruk. Det er utrolig skremmende. Men nå er det slik at det er Granfoss selv som ønsker saken gjenopptatt, så det som kommer fremover nå, det får bli på hans kappe!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er rart hvordan enkelte mener at det er greit å forandre på Norges flagg på nasjonaldagen, med å sy på andre nasjonaliteters flagg «i et hjørne» på det norske flagget. Ja, det hadde tatt seg ut etterhvert når det norske flagg da hadde blitt rødt, hvitt og blått med noen islamske måner og stjerner klasket på her og der.
Det er rart hvordan enkelte mener at bunad, som er en fest- og høytidsdrakt i Norge, og som har bakgrunn i en folkedrakt og også kalles nasjonaldrakt kan dekoreres med islamske symboler som måner, stjerner, arabiske flagg, og som flere i år også har dekorert med palestinaskjerf. Det skal være greit liksom?!
Joda, jeg er enig at folk må få bestemme selv hva dem vil og skal gjøre. Det er ytringsfrihet i dette landet, men samtidig er dette med flagg og bunad noe som representerer og symboliserer Norge. Så det å vanære Norge og nordmenns stolthet på sådan måte er særdeles ufint. Samtidig så er dette med å bruke slike symboler, politiske ytringer, så da må man for faen få lov til å komme med motytringer!
Jada, noen mener det burde være straffbart med flaggskjending, og det å bekle nasjonaldrakter på sådan måte, og det bør da vitterlig respekteres det også. Uansett om det er eget flagg og egne klær, så er det like forbannet offentlige politiske ytringer. Så hvis man skal være provosert over at noen reagerer på dette, så bør en ta noen hopp og litt dans rundt en einebærbusk og tenke seg om to ganger, for å krenke både norske flagg, nasjonaldrakter og nordmenn er da vitterlig mye verre enn å bagatellisere det med ‘feil bunadbruk’ og sådan.
Ja det er interessant hvordan folk vrir og vender på ting, både Klassekampen og Kristin Gjeldsvik kan ta seg en bolle i denne saken. At noen mener at det burde være straffbart å gjøre som disse, javel, det synes jeg er helt fair å mene. At andre mener det er å stille seg til doms, og at man ikke har noe med dette blir for dumt, for det er som sagt politiske ytringer i full offentlighet, og det er skjending!!
Alt i alt er dette som bagatell å regne, at noen mener at det burde være staff for slik adferd. Huff og huff. Folk blir faktisk truet på livet for å ytre sine meninger for tiden. Nylig opplevd det selv. Jeg har skrevet om Israel i bloggen min, uten å fordømme dem, hvilket har medført direkte vold- og drapstrussel. Men det virker å være en ikke-sak for de samme som mener flaggskjending og krenkelse av nasjonaldrakter er en helt ‘ok’ ting. Såfremt Kristin Gjeldsvik og hennes like ikke er truet på livet, så er dette en ikke-sak!
Takk.. ville bare dele dette før jeg busselaller.
Ellers takker jeg for en fin dag, og ønsker alle en god natt. Har dere lyst å lese litt mer good-stuff her hos Bunny, så kan dere lese om:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kort oppsummert så ble han født i Dublin 16. oktober 1854 og døpt Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde. Han var en irsk forfatter, dramatiker og dikter. Faktisk en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London, og en av de mest kjente personer i sin samtid. Han var kjent for sitt vidd og sine skarpe kommentarer. I dag er hans best kjent for sine epigrammer. Et epigram er et kort, fyndig og ofte satirisk dikt som ofte gir uttrykk for en tanke eller beskriver en person.
«Jeg vil ikke til himmelen, ingen av vennene mine er der»
Wilde er også veldig godt kjent for sin eneste roman, «Bildet av Dorian Gray» (The Picture of Dorian Gray’ (1891), samt sine skuespill, og ikke minst sin tidlige død. Han ble bare 46 år.
Oscars far var en vellykket kirurg og moren hans var forfatter og litterær vertinne. Han ble utdannet ved Trinity College, Dublin og Magdalen College, Oxford. Mens han var i Oxford, ble han involvert i den estetiske bevegelsen med aktiviteter som omhandler opplevelser, sanser og føling. Man tenker og handler, og får nye erfaringer som skal gi ny kunnskap. Noe sånt. Litt koko type denne Wilde. Uansett.. Etter at han ble uteksaminert, flyttet han til London for å satse på en litterær karriere.
Utgivelsene hans var mangfoldige. Hans første var en bok med poesien hans, som ble utgitt i 1881, men i tillegg bidro han til publikasjoner som for eksempel «Pall Mall Gazette», han skrev eventyr og ga ut romanen «The Picture of Dorian Gray». Hans største talent var visstnok å skrive skuespill, deriblant produserte han en rekke ekstremt populære komedier, inkludert «Lady Windermere’s Fan» i 1892, «An Ideal Husband» og «The Importance of Being Earnest» i 1895. For å ikke glemme «Salomé» som ble fremført i Paris i 1896.
Privatlivet til Oscar Wilde var ikke like suksessfylt, der var det mest drama og tragedier. Han giftet seg med Constance Lloyd i 1884 og de fikk to sønner sammen, men så innledet Wilde en affære med Lord Alfred «Bosie» Douglas. I april 1895 saksøkte Oscar Wilde sin elskers forelder, altså han saksøkte «Bosies» far, markisen av Queensberry, for injurier, altså ærekrenkelse (som er lovstridig i mange land). Dette fordi markisen hadde anklaget ham for å være homoseksuell.
Oscar Wilde var ansett som en intelligent mann, så for mange, inkludert meg, er det uforståelig at han faktisk saksøkte markisen for dette. Wilde tapte i retten etter at detaljer om privatlivet hans ble avslørt under rettssaken. For fakta var at Wilde var homo, og hadde sex med menn. Derfor ble han arrestert og stilt for retten for grov uanstendighet. Han ble dømt til to års hardt arbeid i fengsel.
Mens han satt i fengsel skrev han et langt brev til sin elsker «Bosie» Douglas, posthumt utgitt under tittelen ‘De Profundis’. Hans kone tok barna deres med til Sveits og endret navnene deres til ‘Holland’ i skam. Da Wilde ble løslatt var han ved dårlig helse og hans gode navn og rykte var ødelagt. Han flyttet så rundt i Europa, hadde sine mannlige elskere, og han publiserte «The Ballad of Reading Gaol» i 1898. To år etter i Paris 30. November 1900 døde Wilde. Noen sier han døde av ørebetennelse, andre sier han døde av syfilis. Med tanke på hans rykte, så holder jeg en knapp på siste alternativ.
Hvorfor jeg skriver om Oscar Wilde i dag? Jeg kom tilfeldig over at det var på datoen i dag, 19. mai 1897 at han slapp ut av fengselet etter å ha blitt dømt for sin homoseksualitet. Dagens lærdom, ikke saksøk noen som har anklaget deg for kriminelle handlinger, hvis du faktisk har begått dem. Det er jo ren idioti!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ahhh.. akkurat nå kan det bare ikke bli bedre. Ligger på sofaen i min rosa underbukse, alle vinduer er åpne i leiligheten her. 25 grader i dag og søndag, hviledag, haha.. snuppen min og jeg satt på balkongen her i går kveld og det var enda mer enn 15 grader ute da vi forlot herfra og dro på byen i natt.
Vi var først på Lauritz Pub, der har de gode Aperol Spritzers i passelig størrelse. Vi møtte en kollega av snuppen min, en turnuslege fra akuttmottaket på sykehuset, og hennes kjæreste. Vi hadde det kjempehyggelig. Etterhvert dro vi til Old Irish hvor ungdommen rølper og danser på bordene. Rasende festlig var det. Så tok vi nattbussen hjem og spiste Grandiosa før vi sluknet.
Deilig form i dag, eneste aktivitet fra min side hittill i dag er kaffe og røyk på balkongen, og litt stell av planter. Ellers bare ligge på sofaen og lytte til god musikk og kose med jentene inntil meg. Nå er snuppen min nede i sentrum og henter sushi til oss. Sushi er perfekt mat på en varm dag som denne. Ja til livet og kjærligheten sier jeg bare 🥰🐰
Hvilken farge har dere på underbuksen i dag?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dere som har fulgt Bunny over tid vet at jeg alltid har hatt lyst til å reise til Israel. Om det noen gang blir slik at jeg reiser dit, gjenstår å se. For meg ser det ut som landet aldri vil få fred fra muslimske arabiske land.
Riktig nok ble det signert fredsavtale med Egypt i 1979 og med Jordan i 1990, men forholdet til Libanon vil nok muligens alltid være «turbulent», mye på grunn av invasjonen av Libanon i 1982. Eller invasjonen var i 1978, men i 1982 tok de det så langt at israelske styrker gikk hele veien til hovedstaden Beirut for å fordrive palestinsk gerilja fra grensen og de trakk seg ikke ut av Libanon før i 2000. Så det vil nok dessverre alltid være spenning mellom disse to landene. Og det gjør jo ikke situasjonen bedre at Libanon og Qatar beskytter Hamas’ ledere. Altså disse steinrike bossene i Hamas sitter befinner seg jo ikke i palestinaorådet, nei nei, de koser med blant annet norske skattebetaleres penger i sine palasser i Libanon og Qatar. Her til lands kalles dette bistand. Og så er det jo dette voksende hatet fra det islamske verstinglandet Iran som ansees som Israels sterkeste fiende i Midtøsten med sin støtte til Hizbollah-militsen i Libanon.
Så ja, alt dette og det faktum at palestinske arabere hyppigere og hyppigere fra 90-tallet av har gått til angrep på Israel med gale selvmordsbombere, raketter og alt faenskap de kan finne på, så er det hele tiden en pågående fare ved å oppholde seg i Israel. Det angrepet palestinske Hamas gjorde 7. oktober i fjor var jo så bestialsk at det var hinsides. Drepte hundrevis av ungdommer, voldtok lik og tok gisler, ungdommer som ingen vet om er levende eller døde, om de tortureres og voldtas, eller hva faen?
Anyways, kampen for å skape en egen jødisk stat med sikkerhet og trygghet for det jødiske folk, preger samfunnet, og militærapparatet spiller en viktig rolle. Men det er ikke det som fascinerer og tiltrekker meg til Israel, men heller at dette er verdens eneste jødiske stat med en historie tilbake til oldtiden samtidig som dette er et svært moderne samfunn med høyt utdanningsnivå og et vel utviklet kulturliv. Israel har et subtropisk klima og en del spennende dyreliv, blant annet den sjeldne israelske geaparden. Det som er mest tiltalende er vel at Israel har satt en standard når det kommer til retten til å elske hvem man vil, de har stadige freds- og kjærlighetsparader. Oppslutningen rundt pride er enorm. Mang en homofil palestiner, homofile arabere, har flyktet til Israel. Mer enn en femtedel av Israel er palestinere.
Beklager, nå har jeg skrevet meg helt bort. Dette innlegget skulle ikke handle om Israel. Men siden en blogger på blogg.no har skrevet at han skal drepe meg fordi jeg har skrevet om Israel, så føler jeg det er riktig å skrive mer om Israel. For ja, det er en drøm og et mål jeg har hatt, å reise til og oppleve Yisrael.
Dette innlegget skulle faktisk egentlig kun handle om en israelsk artist. En artist som var meget populær da jeg vokste opp, og som jeg egentlig ikke har tenkt på eller hørt på mange år. Nylig ble jeg oppmerksom på at hun er død, og jeg har lest meg opp på historien hennes, og det er utrolig fascinerende, for det var mye jeg ikke visste, og jeg er jo egentlig helt fra meg i beundring. Dama var helt rå, og dere vet, vi homser digger sterke damer. Istedet for å tråkke ned, så hyller vi gjerne slike som henne. Hvem jeg snakker om? Jo..
Bat-Sheva Ofra Haza ble født i Tel Aviv i Israel. Hennes foreldre var jemenittiske jøder som innvandret til Israel. Ofra Haza var yngst av ni barn og familien bodde i fattigdom og hun begynte å synge som barn og hun ble solist i skolekoret. Da hun var tolv år ble hun med i en lokal teatertrupp og talentspeideren Bezalel Aloni la merke til sangtalentet hennes da hun fremførte sangen «Ga’agu’im» (1973) som ble svært populær i Israel. Under musikkfestivalen Mizrahi i 1974 ble hun nummer tre med sangen «Shabbat ha-malkah». Hun fullførte verneplikten i det israelske forsvaret i 1979 og fikk deretter platekontrakt, og plutselig var hun en av verdens mest kjente artister.
Debutalbumet «Al ahavot shelanu» ble utgitt i 1980 og inneholdt en rekke populære radioslagere. Jeg orker ikke ramse opp dissse hebraiske hitlåtene, men kan nevne «Shir ahava la’chayal» (Soldatens kjærlighetssang) og låten som ble hennes signaturmelodi i Israel «Shir ha’frecha» (Bimbo-sangen) som radiokanalene i begynnelsen nektet å spille på grunn av at teksten ble ansett som «uanstendig». Haha.. Sangen var fra en film som Ofra Haza spilte hovedrollen, og på tross av at radiokanaler ikke ville spille sangen hennes så nådde den til toppen av landets hitlister, og albumet solgte til gull. Ofra Haza ble landets mest populære personlighet og ble kåret til ‘årets sanger’ i Israel fire år på rad, fra 1980 til 1983.
Oppfølgeralbumet, «Bo Nedaber» solgte også til gull, det samme gjorde hennes tredje album «Pituyim» i 1982. I 1983 var hun Israels representant i Eurovision Song Contest i München, der hun kom på andreplass med sangen «Khai». Hun endte opp bare seks poeng bak vinneren (Luxembourg). Deretter slapp hun sitt fjerde album «Hi» som solgte til platina og ble hennes mestselgende album. En suksess ingen annen artist fra Israel hadde oppnådd den gang.
Utover i 1980-årene beveget Haza seg fra den rene popmusikken og over til tradisjonell musikk og folkemusikk fra Israel og Midtøsten. I 1984 slapp hun albumet «Bait Ham» og i desember 1984 kom et samlealbum med jemenittiske sanger, kalt «Shirei Teiman». Til tross for å fremdeles bli delvis boikottet av radiokanaler ble også dette albumet en bestselger i Israel og oppnådde platinastatus og albumet ble senere reutgitt i USA under tittelen «Fifty Gates of Wisdom»
Albumet «Adama» fulgte I 1985 og senere på året slapp hun folkemusikkalbumet «Shirey moledet». Begge albumene solgte til gull. Ja, dere skjønner. Alle album Ofra Haza spilte inn og ga ut solgte til gull og platina. Også de albumene hun laget tekster og melodier selv. Dyktig og talentfull kvinne, herunder ingen tvil, for hennes suksess var som dere skjønner ikke bare i Israel. Hennes internasjonale gjennombrudd kom tidlig, da med nevnte album «Shirei Teiman» i 1984. Albumet inneholdt sanger som Haza hadde lært som barn, og låtene på albumet var arrangert med både klassiske instrumenter og perkusjonsinstrumenter fra Midtøsten. Men det var med sangen «Im nin’ alu» (som jeg har postet i diverse innlegg de siste dagene) fra albumet «Shaday» (1988), fikk internasjonal suksess og toppet hitlister over hele verden, også her i Norge. Når jeg skriver toppet, så mener jeg at sangen lå på førsteplass på hitlistene.
«Im nin’ alu» ble også hyppig spilt på MTV og jeg vil tro at de fleste av dere som leser her kjenner igjen denne musikkvideoen. Ofra Haza vant også prisen for årets beste internasjonale album under New Music Award det året. Albumet hennes «Kirya» ble nominert til en Grammy.
I 1994 slapp Ofra Haza sitt første hebraiskspråklige album på syv år «Kol haneshama», fra dette albumet kom en av hennes største hitter, «Ls’orech hayam». Sangen ble enormt populær året etter utgivelsen, da Haza fremførte den under minnemarkeringen for statsminister Yitzhak Rabin, som ble drept i et attentat uken før. Teksten fikk enda større symbolverdi etter hennes død.
Ofra Haza hadde et musikalsk samarbeid med flere internasjonalt etablerte musikere og låtskrivere, blant annet singelen «Temple of Love (Touched by the Hand of Ofra Haza)» med The Sisters of Mercy i 1992. Jeg bare elsker denne låten. Jeg spilte den masse da jeg gikk på videregående internatskole. Dundret opp på full guffe og lot internatet riste!
Ofra Haza spilte også inn sangen «My Love Is for Real» med Paula Abdul I 1995, og på Sarah Brightman-albumet Harem, hadde Haza vokal på sangen «Mysterious Days». På hennes album «Kirya», bidro Iggy Pop, og Haza slo følge med ham og flere andre internasjonale artister på veldedighetssangen «Give Peace a Chance» i 1991. Hun sang også filmmusikken til Colors (1988), Dick Tracy (1990), Vill orkide (1990), Dronning Margot (1994) og Prinsen av Egypt (1998). I Prinsen av Egypt ga hun stemme til rollen Jokebed, og sang «Deliver Us». Hans Zimmer jobbet med musikken til filmen, og introduserte henne for tegnefilmskaperne. Det endte med at tegnerne tegnet om Jokebed, slik at hun lignet på Haza. Hun sang også «Deliver Us» på hele 18 språk, der hun sang halvparten fonetisk faktisk! Ja, dama var helt rå, ingen kan argumentere imot der.
Hun sang også coverlåter fra artister som hun beundret, disse var Carole King og James Taylor («You’ve Got a Friend»), Gary Moore («Separate Ways»), Led Zeppelin («Kashmir») og mitt store idol Madonna. Ofra Haza så veldig opp til Madonna og laget sin egen versjon av Madonnas «Open your Heart».
Haza hadde konserter og opptredener over hele verden, og hun opptrådte også under Nobelprisutdelingen i Oslo i 1994 sammen med Sinéad O’Connor. Andre artister hun opptrådte sammen med var Paul Anka, Paula Abdul, Michael Jackson, Iggy Pop, Whitney Houston, Svika Pick, The Sisters of Mercy, Thomas Dolby, Hans Zimmer, Dana International og posthumt med Sarah Brightman.
Sent i 1994 spilte Ofra Haza inn nytt materiale til et nytt album. På denne tiden jobbet hun også med den finske fiolinisten Linda Lampenius, som i 2010 slapp en ikke-utgitt sang kalt «Tarab» på MySpace. På sangen synger Haza på engelsk, arabisk og hebraisk, mens Lampenius spiller elektrisk fiolin. Dette er trolig Hazas siste innspilling før hun døde i februar 2000.
15. juli 1997 giftet Haza seg med forretningsmannen Doron Ashkenazi. De fikk ingen barn, men han hadde en adoptert sønn og en biologisk datter fra et tidligere ekteskap. Hun døde 23. februar 2000, bare nylig passert 42 år gammel, som følge av aids-relatert lungebetennelse.
Ofra Hazas død fikk enorm oppmerksomhet i Israel, og radiokanaler spilte plutselig musikken hennes kontinuerlig. Daværende statsminister Ehud Barak skrøt av Haza som kulturell misjonær og et symbol på den israelske suksesshistorien, fra oppveksten i et fattig nabolag til å bli landets største artist.
Hazas hiv-infeksjon var ikke offentlig kjent da hun døde. Kort tid etter hennes død, offentliggjorde imidlertid den israelske avisen Haaretz at hun hadde hiv, noe som skapte kontroverser i Israel. Mange ble overrasket over avsløringen, og det førte til en debatt om det var riktig å offentliggjøre sykdommen, og til spekulasjoner om hvordan hun hadde blitt smittet.
Media la raskt skylden på ektemannen hennes og Hazas manager Bezalel Aloni støttet senere anklagene i sin bok, at Haza ble smittet av sin egen ektemann. Hennes mann derimot mente at hun hadde blitt smittet på et tyrkisk sykehus etter å ha fått blodoverføring i forbindelse med en spontanabort. Året etter døde også han, som følge av en narkotikaoverdose. Det var 7. april 2001 og han etterlot seg to barn fra sitt første ekteskap.
Ofra Haza er gravlagt i kunstneravdelingen på Yarkon-gravlunden i Petah Tiqwa ved Tel Aviv.
Syv år etter hennes død, 22. mars 2007, omdøpte Tel Aviv-Jaffa kommune deler av en offentlig park i Hatikva til Gan Ofra (Ofra-parken) for å ære henne. Parken ligger i enden av Boaz-gaten, der Hazas barndomshjem ligger. Parken har en lekeplass som symbol på hennes kjærlighet for barn og nabolaget som hun vokste opp i, og stadig kom tilbake til.
Den pakistanske bloggeren Sarmad Iqbal, kjent som en ivrig fredstilhenger, hyllet og æret Ofra Haza i et blogginnlegg kalt «A Pakistani’s love letter to Israeli pop music and cinema legend» for avisen The Times of Israel i 2017. Innlegget gikk viralt verden over og i dette blogginnlegget skrev Sarmad at Ofra Haza var mer enn bare «et israelsk kulturikon, for hun prøvde også bygge bro over den store kløften mellom Israel og dets arabiske naboer. Sangene hennes fikk et bredt midtøstensk publikum, brøt alle barrierer og fremmet fred og vennskap mellom arabere og Israel». Det var hennes ønske, hennes drøm og mål. Hennes håp!
Israels nasjonalsang heter «Hatikvah» (Håpet).
Takk for at dere leste. Ha en fredfull dag 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ikke det at det har så jævla stor betydning hvilken plass en har på Topplisten på blogg.no. Det betyr det mer for meg at dere lesere er tilstede, at dere der ute leser og setter pris på Bunny.
I dag ligger Bunny på førsteplass, i går lå Bunny på andreplass, og hadde da flere sidevisninger (lesere) enn i dag. Og som jeg så mange ganger har sagt før, jeg ser heller at Bunny ligger på 20. plass på topplisten med feks 5000 sidevisninger, enn på førsteplass med 3000 sidevisninger. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange bryr seg med plasseringen egentlig, det er jo dere lesere som betyr noe.
Hvilken plassering på listen betyr lite, men.. det kommer et stort MEN her, har jo hatt førsteplassen en del ganger før, men akkurat i dag er det ekstra spesielt med denne førsteplassen. Fordi det betyr at i går, på selveste 17. mai, med alt bråket, fyllerøret, all den volden som utspant seg i dette landet, så satt faktisk lesere av Bunny hjemme og koste seg i fred og fordragelighet. Bunnys lesere viste respekt for Norges nasjonaldag. Og tok seg tid til å lese litt i Bunnys blogg. Og det er nettopp dét jeg synes er så himla kult!
Bunny er den bloggen som har de beste leserne, tusen takk folkens for at dere er nettopp dere!!
Nå sitter snuppen min og jeg på balkongen her. Vi hadde en rolig 17. mai. Men i dag er det lørdag og her er det spekemat, potetchips og chillidip på bordet. God musikk i bakgrunnen. Aperol Spritzers i glassene, og vi koser oss. Rundt midnatt drar vi inn til sentrum, til Lauritz pub. Og med det sagt, skål folkens, vi skal oppføre oss ordentlig. Ha en fin fin kveld alle sammen!! 🐰
PS: En liten hilsen til medblogger Mette Josteinsdatter, eneste bloggeren som har gratulert med plasseringen i dag. Hun er da søt 😊
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mark Zuckerberg er grunnlegger, styreleder og administrerende direktør i Meta, som han opprinnelig grunnla som Facebook i 2004. Han har ansvaret for å fastsette selskapets overordnede retning og produktstrategi. Zuckerberg er også jødisk og støtter Israel. Noe som er vel verdt å tenke på når dere bruker sosiale media til å fremme hat mot Israel og jødene. Det er ganske dobbeltmoralsk å hele tiden kritisere noen man hele tiden gir støtte. Tenk å benytte sosiale media, Facebook og Instagram, til å fremme jødehat, antisemittisme og fordømme Israel, jødenes land hele dagen, hver dag, uke etter uke, alle disse månedene krigen i Midtøsten har vedvart.
Når dere så logger av Facebook og logger på Netflix for å se videre på serien dere holder på med, så vit at Netflix har også jødiske grunnleggere. Når dere betaler regninger og bruker PayPal, så er det samme greia. Det fortsetter og fortsetter. Jødene er et intelligent bidragsgivende folk som har laget genial teknologi og gjort mye for utviklingen i samfunnet. Det er mange nobelprisvinnende jøder. Noe man ikke kan si om folket som følger islam. Der er det heller tvert imot, det de har bidratt mest med er å starte krig.
Krig er noe man ikke vil ha, ihvertfall ikke jeg, men utviklingen i samfunnet er skremmende, det er i Norge stor støtte til land som ledes av islamske terrorister. Taliban flys inn og ut av Norge i privatfly, bor på førsteklasses hoteller, og får alt dekket på norske skattebetaleres regning. Får millioner og milliarder i bistand og blir med det legitimert av Norge og anerkjent av eget og andre land som som statsledere. De blir gitt mer og mer makt. Samme kan sies om Hamas, en folkevalgt organisasjon som leder og styrer palestina-området. Norges regjering støtter og bidrar, og «vår» egen statsminister, har tidligere blitt avslørt for å ha direkte kontakt med Hamas ledere. Nordmenn kjøper Hamas’ palestinaskjerf og bærer palestinas flagg på Norges nasjonaldag. Holder demonstrasjoner hvor de hetser og truer, ikke bare de som holder med Israel i kampen for å tilintetgjøre Hamas og deres terrorvirksomhet, men også de dem antar støtter Israel i sin kamp. Slik jeg ser det er store deler av Norge helt på villspor. Ønsker man fred, så bidrar man til fred – ikke motsatt!
Igjen, som tidligere i dag, så legger jeg ved en musikkvideo av/med Ofra Haza, en dyktig Israelsk artist som var meget populær da jeg vokste opp, men som døde så altfor tidlig, bare 43 år gammel. Fred over hennes minne. Ha en fredfull helg alle sammen 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
