I morgen er en ny dag, hvis Topplisten på blogg.no enda er borte så anbefaler jeg her flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket. Mosjon er viktig. Kostomlegging til mer fisk, fiber, frukt og grønnsaker, og mindre fett og salt. Hvis dere er som meg, uten problemer med blodtrykket, spis hva dere vil, alt med måte, og nyt livet. Helt insane å være «tilbake» på blogg og lese at det viktigste her i livet er ei liste. Men det forteller jo ganske mye egentlig.. men ikke så veldig inspirerende kanskje?
I juni var snuppen min og jeg på ferie i Alanya. Vi bodde på hotell midt i sentrum. En dag ei venninne og jeg var ute og gikk passerte vi en kvinne som satt på en benk i en bitteliten «park» på andre siden av veien for hotellet vårt. Hårene mine reiste seg på hele kroppen min og det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg så ansiktet og utrykket på denne kvinnen. «Det var skikkelig creepy» sa jeg til min venninne. «Ja», svarte hun samtykkende.
Tenkte ikke mer over det før det hadde gått noen dager til da noen norske kvinner i frokostsalen på hotellet fortalte om en kvinne som hadde fått lov til å bo på hotellet vårt når der var ledig rom, dette var før vi kom dit. De fortalte at hun hadde mistet hukommelsen og at hotelleieren hadde kjørt henne rundt i Alanya, i håp om at hun skulle huske noe, kjenne seg igjen, finne ut hvor hun bodde eller hadde bodd. Men ingenting. Politiet ble kontaktet, ingenting ble gjort. Så da vi var i Alanya bodde hun i parken rett over gaten. Vi så rett ned på henne fra hotellbalkongen vår, sittende på en benk, hele tiden.
Det var ikke mange dagene før vi skulle reise hjem vi ble bevisste på dette, at hun bodde i parken, og at hotelleieren der vi bodde var den som matet henne. Det var mye snakk om henne siste dagene, for det er jo besynderlig rart at når politi, ambassade og det svenske konsulatet er kontaktet, så skjer ingenting. Bryr seg ikke, skremmende. Og Sjømannskirken i Alanya er stengt for sommeren.
Jeg foreslo å få tillatelse til å legge ut bilde av henne i sosiale media, finne familie eller noen som kjenner henne. Det vil visstnok ikke damen. Det er også rart, at man ikke har lov til dette under slike omstendigheter. Damen selv vet bare hva hun heter til fornavn og hvor gammel hun er.
Nå nærmer det vel seg et par uker siden vi kom hjem fra Tyrkia. Deromkring. I går fikk jeg melding på messenger. Noen har postet bilde av denne 53 år gammel svenske kvinnen ved navn Pia. De har funnet ut at hun «kom til Alanya som turist, har slitt med å overleve i en park i Alanya sentrum i 4 måneder. Hun husker angivelig ikke fortiden sin». Innbyggere som har sett til henne hevder at hun har Alzheimers. Folk ønsker å hjelpe og få henne sendt hjem snarest mulig. Stadig flere er i vantro over at politi, ambassade, konsulat ikke gjør noe. I lokale temagrupper og turistgrupper for Alanya på facebook er saken nå blitt delt, og der står «den psykologisk problematiske svenske kvinnen, hvis nåværende visum er utløpt bør bli sendt fra Alanya umiddelbart».
Dette er ikke tull, om dere ser noen dele denne saken på Facebook eller noe, så er det ikke fake, dette er hundre prosent virkelighet, og denne dama sitter på samme benk enda. Bildet øverst er henne, ikke et illustrasjonsbilde!! Hun har sittet der i 4 måneder!! Nå må noe gjøres!!
Del!
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Topplisten på blogg.no er borte!! Hurra hurra!! Ingen mer på- eller fremtvungen «framsnakking» av den som ligger over en på listen og heller ikke flere konsepter hvor en harselerer med andre bloggere som ligger lengre opp på listen enn en selv. Nå blir det ikke flere «det blåser på toppen»-overskrifter og heller ikke flere kamper om å nå toppen av listen bare fordi. Jeg har lest så mange «koko»-innlegg der det konkurreres om å nå toppen av denne listen, bare fordi, og det å skrive og poste innlegg for å fenge, skape engasjement og debatt for bredere perspektiv og synsvinkler en ikke har tenkt på selv, det har liksom hatt null betydning.
Vi mennesker liker ikke slike forandringer, og hver gang det er endringer i sosiale media, feks på facebook så begynner folk å klage. Men man venner seg til det. At topplisten på blogg.no blir borte kan bety at noen slutter poste innlegg, men samtidig kan det også medvirke til færre interne konflikter, og langt færre innlegg som egentlig bare er statuser som en kan poste på facebook eller instagram. Om det blir færre innlegg som postes, kan det likevel bety mer substans og høyere kvalitet!!
Videre er det slik at det er «klikker» på plattformen, de som «besøker» hverandre, snakker hverandre etter munnen og roser hverandres bilder og tånegler. Hvordan skal disse finne hverandre når listen er borte? Jo, gå sammen og lag en facebookgruppe! Der kan dere skrive «jeg gikk en tur til Grunnvannet i dag» og så poster dere et bilde av vannet der. Eller «i dag har jeg fisket i Eikdammen» så legger dere ved bilde av fangsten. Om dere bekymrer dere for at ingen skal klikke på reklamen dere poster, eller ikke kjøpe ladyshave, hårfønere eller robotstøvsugere. Da kan jeg bare informere om at det begrenser seg hvor mange av disse tingene folk trenger.
Jeg velger å se det positive i dette, så hipp-hurra! Jeg tror virkelig dette er en god ting for bloggmiljøet på blogg.no. Færre interne konflikter og konsepter der en kaller sine medbloggere dypt graverende ting. Så hurra!! Dessverre tror jeg ikke at det er varig at Topplisten blir borte, det har vært mye krøll hvor «spøkelsesbloggere» har dukket opp i tide og utide. Kanskje de bare fikser på tekniske «issues». Men det er jo lov å håpe at Topplisten er loooong gone!!
Nei, jeg har noe annet som irriterer meg i dag. Jeg har i noen dager forsøkt å skaffe sjåfør for å få snuppen min og meg til og fra Vikersundbakken. Jeg hadde nemlig tenkt å hoppe ut fra bakken et par ganger denne sommeren.
Vikersundbakken er en skiflygningsbakke i Vikersund Hoppsenter som ligger i Modum kommune. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 200 meter og en bakkestørrelse på 240 meter er den også verdens største hoppbakke, sammen med Letalnica ved Planica i Slovenia. Det er dritkult å hoppe i Zipliner der, har gjort det før, og jeg fikk skikkelig «kick» og var «høy» i et par timer.
Men ingen sjåfører å oppdrive. Ingen melder seg. Ingen kan. Er opptatte, er på ferie, jobb.. «skulle gjerne kjørt dere, men..»
Ta buss? Nei.. for det første går bussen til Vikersund sentrum, derfra er det over 40 minutter å gå til bakken. Bussen tar veldig lang tid, og en skal jo være litt i bakken også, så da går hele dagen. Jeg er også veldig plaget med å bli dårlig på lengre bussturer, noe jeg «overlever» greit nok på en vanlig tur til hvorsomhelst, men om jeg blir dårlig før jeg skal hoppe zipliner, så blir ikke akkurat dette en kul opplevelse sant!!
Planen har vært å booke tid kommende lørdags morgen/formiddag. Men når man ikke finner tak i sjåfør.. dette er nedtur altså, faens dritt. Jeg har ikke gitt opp, men det er leit at det skal være så vanskelig. Jeg har postet et par ganger i sosiale media om noen kan og har lyst, men.. jeg får meg heller ikke til å ringe rundt og spørre folk. Liker ikke å mase på mennesker. Så vi får se. Jeg har håpet ihvertfall, jeg har jo bare sååååå lyst å hoppe!!
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
«Lille Tornerose» (Silene Stenophylla) dyrket frem i Wien av forskere Svetlana Yashina og David Gilichinsky.
Lille Tornerose (Silene Stenophylla) har en litt artig historie som jeg nylig leste om hos forskning.no. Lille Tornerose er ikke et vanlig navn på planten, men den har ikke blitt gitt noe norsk navn enda. Det var i artikkelen hvor jeg fant denne historien at de hadde skrevet følgende: «Lille S. stenophylla ble ikke vekket av noe kyss, som sin søster i eventyret». Derav kaller jeg den bare ‘Lille Tornerose’, men det biologiske navnet er altså ‘Silene Stenophylla’ og den kalles gjerne også ‘Narrow-leafed campion’ (Smalbladet Campion) og tilhører Nellikfamilien.
Det har seg slik at russiske forskere har klarte i 2012 å gro frem denne planten som da har vært død i hele 32 000 år. Det ble i 2007 funnet et frø i magen på et frossent ekorn i den sibirske tundraen. Da de greide å dyrke denne frem og få den til å blomstre ble Lille Tornerose den eldste planten forskere skal ha fått til å spire fra eldgammelt vev.
Det er ikke vanlig, men frø og spesielle celler kan overleve i tusenvis av år dersom forholdene er riktige, men det er ikke vanlig. Dette frøet som var opphavet til denne vesle planten ble utfra en radiokarbonmåling datert til å være cirka 31 800 år gammelt.
Forskerne Svetlana Yashina og David Gilichinsky ved Det russiske forskningssenteret i Pushchino utenfor Moskva har æren for denne begivenheten. Disse oppdaget rundt 70 ekornhuler ved bredden av elven Kolyma nordøst i Sibir, begravd mellom 20 og 40 meter under bakken. Forskning.no opplyser at slike ekornhuler kan være biologiske skattekister. Ett eneste lagerrom kan inneholde så mye som 600 000 til 800 000 frø og frukter, fint pakket for evigheten.
Teamet Yashina/Gilichinsky fikk deler av tre intakte, umodne frukter til å utvikle seg til små spirer. De ble satt i potter hvor de etter hvert utviklet seg til voksne planter. Til slutt blomstret vekstene og lagde frø, som igjen fikk spire og vokse opp. Samtidig dyrket disse forskerne også eksemplarer av den nålevende varianten av Lille Tornerose (Silene Stenophylla) fra samme område. Dermed kunne de se hvordan arten hadde forandret seg i løpet av de 30 000 årene som skilte plantene.
I begynnelsen var de to variantene vanskelig å skille fra hverandre. Men da de blomstret, så forskerne forskjell. Kronbladene var tydelig bredere og mer oppdelte på Lille Tornerose fra 32 000 år siden. I tillegg var de kun hunnblomster som vokste til og noen ble etterhvert tvekjønnede. Hos de nålevende artene var alle blomstene tvekjønnede.
Jeg tenker at siden de gamle frøene fra tusenvis av år tilbake alle først blir hunnplanter som har blitt vekket til livet etter så lang tid i tornerosesøvn, så er jo Lille Tornerose et passende navn, så søte små som dem er.
Uansett, Silene stenophylla hører til i den arktiske tundraen i det fjerne østlige Sibir og fjellene i det nordlige Japan. Den er vanligvis 5–25 cm høy, har smale blader og en stor beger. Den blomstrer om sommeren og har innskårne kronblader som er lilla, lys rosa eller hvite i fargen. Det er en flerårig plante som vokser på steinete klipper og sandstrender.
Fascinerende hva forskere kan få til, og veldig artig at de greide å dyrke fram en så gammel variant. Ikke sant?!!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har skrevet blogginnlegg i mange år nå, det er blitt en del av meg å skrive tekster om aktuelle tema jeg mener noe om. Jeg skriver også noen innlegg fra livet mitt, men jeg ønsker også ha en variert blogg hvor det kan være noe for enhver. Jeg liker å skrive om dyr og planter, inspirerende historier og mye annet. Hele veien har jeg forsøkt å være klar og tydelig på hvem jeg er og hva jeg står for.
Noen ganger ramler jeg innom eldre innlegg som jeg skrev for flere år tilbake siden, da kan det vise seg at jeg ikke har helt samme syn på saken som den gang, men jeg står for mine ord. Livet er en reise, man endrer seg ettersom man lærer ting underveis. Man lytter til andre, leser, utvikler seg. Man kan bli misforstått, eller føle seg misforstått, en kan ytre seg på en dårlig måte, man kan feile og feile igjen, men poenget er å lære av feilene.
Når det kommer til å skrive bloggen, så setter jeg veldig pris på innspill og kommentarer fra lesere. Og jeg vet at det er fort gjort å miste lesere, enda raskere kan en miste innspill og kommentarer i bloggen. Igjen, misforståelser, uenighet, forskjellige meninger.. og det faktum at en kan oppfattes ufin, «skarp i tonen», og noen ganger er man faktisk ufin. Jeg har tråkket i den fellen, man har en dårlig dag, er frustrert og det kommer kommentarer som man ikke liker. Man må tåle å få kommentarer man ikke liker, det er noe annet enn å bli forfulgt og hetset. Meningsmotstandere kan man også lære av, hvis man lytter..
Men en ting lærte jeg tidlig som blogger, det er å svare leserne når de kommenterer, ha en dialog, vise at man faktisk setter pris på innspillene og kommentarene, og jeg tør påstå at jeg selv er en av dagens bloggere som setter mest pris på kommentarer og innspill i kommentarfeltet. Jeg svarer alle, jeg husker nesten alle, og jeg ser at mange andre bloggere svarer ikke på kommentarer i det hele tatt, jeg har opplevd at kommentarer ikke har blitt godkjent før etter flere uker, og jeg ser at noen svarer bare innimellom på en og annens kommentar.
Altså dette styrer den enkelte som en måtte ønske utfra forskjellige årsaker. Men om en ønsker lesere og kommentarer, så er det greit å utvise god bloggetikette når en faktisk svarer sine lesere. Det burde være ihvertfall!!
Etikette er på en måte uskrevne regler for skikk og bruk i blogglandia. Etikette kan man si er «regler» som influerer forventninger for sosial oppførsel, folkeskikk kan man si. Ikke alle vet hva det er, men jeg prøver meg likevel i dette innlegget.
Takt er et begrep for å vise omdømme og hensyn i sosiale forhold. Takt innebærer at man ikke invaderer på andre menneskers heder eller personlige integritet. Det er en viktig del av sosial kompetanse, og dette er hva som gjorde blogging stort i sin tid, fordi en postet tekster der leserne kunne gi direkte tilbakemeldinger, og man sosialiserte seg med lesere og følgere. Takt og tone er etikette, og blogg er et sosialt samfunn.
Som blogger forsøker jeg (nødvendigvis lykkes jeg ikke alltid) å ha god dialog med lesere og de som kommenterer. En har ikke god dialog med lesere når man tydelig viser at man mistror den som kommenterer. Det er ikke god etikette å i sitt offentlige kommentarfelt svare leserne på en måte som gir inntrykk av mangel på troverdighet, at en sår tvil om sin lesers troverdighet. Hvis det nå skulle være slik at en tviler litt på historien eller innspillet leseren kommer med, så ikke offentlig heng vedkommende ut i kommentarfeltet. Det så jeg i et kommentarfelt i dag. Noen som ble nærmest hengt ut som en person som farer med usannheter. Og det reagerte jeg sterkt på, fordi det var ingen grunn til det. Jeg vet at vedkommende er en sannferdig og ærlig person, og det blir da veldig feil å behandle noen slik. Sorry kjære medblogger, jeg er 100 prosent sikker på at du mistet en leser i dag. Hvordan jeg vet det? Really?? Er dét noe du virkelig trenger å vite? Vis litt tillit, noen ganger vet man ting, det betyr ikke at det er antagelser eller usannheter, selv om man ikke vil poste det i kommentarfeltet i en offentlig blogg!!
Innspill??
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Regnbuen er uten tvil et av naturens mest vakre og fascinerende fenomener. Det er på mange måter et fargerikt lysshow som kan oppleves når man står med solen i ryggen når solen står lavt på himmelen, og det er fine vanndråper i luften. Regnbuer oppstår når sollys brytes i overflaten mellom luft og vann i fallende regndråper, og i dette innlegget skal jeg fortelle litt mer om regnbuen, men først skal jeg fortelle litt om hvorfor.
For to dager siden var det tid for den årlige feiringen av Pride. Jeg stod opp på morningen og gjorde meg klar for turen inn til hovedstaden. Rett før snuppen min og jeg forlot leiligheten vår for å ta buss og tog til Oslo så postet jeg et innlegg om «Regnbuerose» hvor jeg i ingressen skrev «Happy pride alle sammen». Fremfor å ignorere dette, skrolle videre, eller ønske fin feiring, god helg eller «ha en fin dag», så var det enkelte som heller ville «bråke» litt. Da kom det negative ytringer om pride selvsagt, så var det de som kritiserte at jeg kalte regnbuerosen for regnbuerose. De mente at jeg kunne kalt den pride-rose, fordi regnbuen har 7 farger, mens pride-flagget har 6 farger. Som om regnbuerosen er mitt patent.
Altså, enkelte skal diskutere, kverulere, være vanskelige og utidige på alt mulig. Det vanker altså kritikk for noe så simpelt og trivielt som å kalle en regnbuerose for regnbuerose og regnbueflagg for regnbueflagg. Men jeg klarte ikke å dy meg, og jeg måtte svare på påstanden om at regnbuen består av 7 farger, ikke 6. Dermed skrev jeg følgende:
«Regnbuen har et spekter av farger, at man sier at regnbuen har syv farger er en forenkling», å utdype og forklare dette orket jeg ikke, jeg skulle til Oslo og kose meg, men jeg rakk få med meg at jeg ble kalt for løgner. «Jeg har ikke noe imot skeive, men løgnere..»
Hellige kaninmåne.. jeg orket ikke diskutere, jeg logget ut av sosiale media, og så koste jeg meg hele dagen i Oslo med regnbuens glade farger rundt meg, overalt, et helt fantastisk skue. Men nå skal dere få lese om regnbuen..
Barnehagebarn og barneskolebarn lærer at det er syv farger i regnbuen, dette er en forenkling, fordi det er barn. Som voksne mennesker bør man vite bedre, inneha kunnskaper om at regnbuer oppstår når lysstråler brytes og speiles i regndråper, og at under slike omstendigheter oppstår ikke konsekvent 7 helt bestemte farger, men det er et stort spekter av fargenyanser som sklir over i hverandre, og da laaaangt flere enn kun 7 farger.
Jeg skjønner ikke at folk frivillig kaster seg ut i diskusjoner som dette når kunnskapene er på barnehagenivå. Regnbuer har fascinert mennesket i årtusener og opptrer i mange folkesagn og religioner. Med tiden har kunnskap om regnbuen blitt svært omfattende, det å argumentere mot pride og regnbueflagg og bruke 7 farger i regnbuen som argument blir særdeles fordummende.
Som naturvitenskapelig fenomen ble regnbuen første gang forsøkt beskrevet av den greske filosofen Aristoteles allerede 384-322 f.kr. Tenk det!! Når en da i 2024 er blottet for kunnskap om et fenomen som vi faktisk ser, beskuer og beundrer ganske ofte egentlig, og som allerede for nesten 2500 år siden, ble forstått og forklart, blir for dumt.
Aristoteles forklaring, må sies, var nokså vag, men på 1300-tallet ble «mysteriet» om regnbuen ble «oppklart» eller gjort tydelig av dominikanermunken Theodoric av Freiberg hvis eksperimenter avslørte at regnbuer oppstår når lysstråler brytes og speiles i regndråpene. Så deretter, i 1637 fortsatte den franske filosofen og vitenskapsmannen René Descartes (1596–1650) forsøkene og skrev ned oppdagelsene sine.
Descartes noterte at syv farger er mest fremtredende, eller lettest å fange opp for det menneskelige øye. Disse fargene er fra innerst til ytterst: Rød, Orange, Gul, Grønn, Blå, Indigoblå og Fiolett (ROGGBIF).
Men igjen, fargene i en regnbue er faktisk et kontinuum av lysbølgelengder, så det er teknisk sett et uendelig antall farger i en regnbue. Det var fysiker, matematiker og «lysekspert» Isaac Newton (1643-1727) som valgte å dele spekteret inn i syv farger for å matche antall toner i en musikalsk skala, noe som var mer en estetisk enn en vitenskapelig beslutning. I dag burde alle oppegående voksne vite at det synlige spekteret er et kontinuum av farger uten klare grenser mellom dem, noe som betyr at inndelingen i syv farger teknisk sett er mer en kulturell konvensjon enn en nøyaktig representasjon av spekterets natur.
Videre kan jeg informere at regnbuen egentlig er en hel sirkel. Når lyset brytes i en regndråpe, oppstår det nemlig en sirkel med hele lysets fargespektrum. Haha.. altså alle eksisterende farger finnes i regnbuen, derav uttrykket «alle regnbuens farger»!
En regnbue er et optisk fenomen som vi oftes kun ser som en bue av lys. Det skyldes at vi bare kan se den delen av lyset som reflekteres av dråpene i en vinkel på om lag 40 grader. På samme måte som vi ser solen går ned bak horisonten, vi vet solen er der, men siden vi står med beina plantet på jorden så ser vi den ganske enkelt ikke. Med andre ord er en regnbue bare et utsnitt av en sirkel som får form som en bue fordi det meste av sirkelen befinner seg under horisonten og dermed ikke er synlig.
Regnbuen har vært brukt som religiøst motiv i årtusener. Den nevnes blant annet i første mosebok etter syndfloden. Regnbuen var også viktig og blant de mest utbredte motivene i den australske urbefolkningens mytologi. I norrøn kultur er regnbuen broen som går fra Midgard til Åsgard. I irsk folketro heter det seg at man ved enden av regnbuen kan finne en krukke med gull. Muligens er det noe i dette? Prøv å gå til enden av regnbuen!!
Kulturelt sett symboliserer regnbuen typisk håp, endring, lykke og mangfold, og allerede på 1600-tallet ble regnbueflagget tatt i bruk i Tyskland som symbol på håp og sosial endring. Og det var i 1978 at kunstneren Gilbert Baker tok i bruk dette flagget til å støtte bevegelsen av homser, lesbiske og biseksuelle etter «Stonewall i 1969» (<— link).
Til slutt kan jeg nevne at det finnes flere ulike regnbuer, blant annet hovedregnbue, sekundærregnbue og en refleksjonsregnbue. Noen regnbuer kalles månebue, andre for tåkebue og regnsirkel. Det finnes også dobbelt regnbue og regnbue som oppstår ved fosser og i fontener.
Men altså, det jeg egentlig ville forklare er at regnbuen er laaaaaangt mer enn 7 farger. Den er alle verdens farger, at noen ikke kan se alle fargene og lever i uvitenhet fordi de ikke har kommet lengre enn barneskolenivå endrer ikke dette faktum. Kanskje er det på tide å se mer nøye på regnbuen?! Noen ser 4 farger, noen ser 6. Mine øyne oppfatter 9 farger i regnbuen, jeg ser turkis mellom grønn og blå, og før fiolett kommer lilla. Noen ser rosa også.
Regnbuen representerer mangfold uansett hvor mange, eller få, farger DU ser!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Susanne med det sorte øyet (Thunbergia alata) er en fascinerende vekst som dyrkes som prydplante. Det finnes egne grupper i sosiale media hvor denne planten omtales, diskuteres og deles erfaringer om. Navnet ‘Black-eyed Susan’ aka ‘Susanne med det sorte øyet’ antas å ha kommet fra en karakter som figurerer i mange tradisjonelle ballader og sanger. I diktet «Ballad of Black-eyed Susan» av John Gay går Susan ombord på et skip for å spørre sjømennene hvor kjæresten hennes William har blitt av..
‘Susanne med det svarte øyet’ er en hurtigvoksende slyngplante som trives i sol-halvskygge i næringsrik og veldrenert jord. Må ikke tørke., og kan vokse til en høyde på 5 meter i varmere soner, men blir selvsagt mye mindre som en potteplante eller som en ettårig. Den har snoende stengler med hjerte- eller pilformede blader. De tre og en halv til syv og en halv centimeter lange og to og en halv centimeter brede bladene er trekantede til hjerteformede. Kantene deres er bølgete og begge overflatene er hårete. Bladene sitter på opptil seks og en halv centimeter lange bladstilker, som fester seg i en avstand på 4,5 til 13 centimeter på den en til den en millimeter tynne stammeaksen.
De hårete, for det meste oransje-gule blomstene har fem kronblader og vises gjennom hele vekstsesongen, som vokser på opptil åtte og en halv centimeter lange blomsterstandsøkser. De er vanligvis varm oransje med en karakteristisk mørk flekk i midten. Det sentrale to centimeter lange kronrøret er svartfiolett. Hver av enkeltblomstene har to trekantede til ovale, hårete dekkblader som smalner mot utsiden. De er 18-20 millimeter lange og 9-10 millimeter brede. Det taggete begeret er omtrent to millimeter langt og har mellom 15-17 sylformede fliker. Kronerøret måler rundt fire centimeter og viser fem to centimeter store kronelapper med høyre dekkende knopper på utsiden.
‘Susanne med det sorte øyet’ blomstrer fra midtsommer til første frost, men den vil blomstre hele året i mildere, frostfrie klimasoner. De 16-18 millimeter lange fruktene er fint hårete. Ved basen har de en diameter på syv millimeter. De fire frøene måler 3,5 millimeter.
‘Susannes’ frø er lett å spire i humusrik jord med litt sand og ‘Susanne’ kan også dyrkes fra stiklinger. Å bløtlegge frøene i en skål med varmt vann over natten vil bidra til å forbedre frøspiringen når de plantes. ‘Susanne’ vokser raskt, blomstrer raskt, med lett trimming som oppmuntrer til flere blomster. Det finnes kultivarer med røde, oransje, rød-oransje, hvite, blekgule eller knallgule blomster, med eller uten det karakteristiske sjokolade-lilla sentrum som inspirerer til det vanlige navnet.
‘Sussnne med det sitte øyet’ er opprinnelig fra Øst-Afrika, og har ut- og innvandret nesten over hele verden, inkludert tropiske og subtropiske områder som Kina, østlige Australia, Hawaii, Sør-USA i delstatene Texas og Florida, Colombia, Puerto Rico, Mexico, Sør-Afrika, Portugal, Japan, New Zealand, Cerrado-vegetasjonen i Brasil, Argentina, Madagaskar, India, Thailand og Filippinene og så videre og så videre. ‘Susanne’ er meget populær!
‘Susanne med det sorte øyet’ brukes over hele verden som hageplante, men har klart å «rømme» til villmarken, naturalisert seg i tropiske og tempererte skoger. Hun har blitt mye rapportert som invasiv art, spesielt i øyene i Karibien og Stillehavet, fra Mexico til Colombia, og i Japan, på grunn av hennes raske vekst og hennes enkle kjappe villpollinering i sporadiske blomstringstider, samt hennes «strategi» som kveler eller skaper skygge på andre planter, og det faktum at hun er vanskelig å utrydde for hånd fordi hun etterlater jordstengler som raskt vokser tilbake, og ikke minst fordi det er mangel på vanlige rovdyr i ikke-innfødte regioner.
’Susanne med det sorte øyet’ er på mange måter en skadelig plante med en skadelig natur. Folk som er uvitende om dens skadelige natur for andre planter i villmarken har en tendens til å beundre hennes hypnotiserende skjønnhet og velger å ikke fjerne henne. ‘Susanne med det sorte øyet’ må holdes under kontroll, hun må begrenses, eller tar hun over!!
I Norge ansees ikke ‘Susanne’ som et problem da hun ikke liker vår vinter. Her til lands dyrkes hun som en ettårig sommerblomst. Hun kan overvintre som en stueplante i et solrikt sørvendt vindu, men hennes popularitet går på at om hun plantes i store potter, med mulighet til å slynge seg rundt espalier eller gjerder kan hun bli noe aldeles ekstra, en spektakulær sommerblomst, rett og slett!!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
