Den internasjonale overdosedagen, eller verdens overdosedag, markeres 31. august hvert år. Formålet er å øke oppmerksomheten mot overdoser, redusere stigmaet til rusmiddelrelaterte dødsfall, og vise medfølelse til dem som har mistet noen til overdoser. Markeringen ønsker i tillegg å formidle kunnskap relatert til rusmiddelbruk, med fokus på skadereduksjon. Dagen ble først markert i 2001, og er anerkjent i over 40 land.

I dag er verdens overdosedag, og jeg velger å markere denne dagen her til bekjente, venner og nære som har mistet sitt liv til rus. Ikke bare iht overdoser, men også som direkte konsekvens av rusmisbruk. Markerer også i sympati til pårørende.

Mange bekjente, venner og nære jeg vokste opp med, som jeg tilbragte tenårene med og så videre har gått bort som følge av overdose. Andre har fått blodpropp og gått bort av denslags på grunn av misbruk. Noen har druknet seg, skutt seg, noen har hengt seg og noen blitt drept.

Overdoser er én ting, som oftes uhell iht mengde og styrke på det stoffet man injiserer. Men der er andre ting. En gang fant jeg adresserte brev en nær venn hadde skrevet, disse var til hans søster, hans kjæreste, hans mor og tante og onkel. Altså hans nærmeste. Han bodde hos meg da dette hendte, og jeg reagerte på at han hadde skrevet brev til disse. En merkelig ting å gjøre da til eksempel hans søster bodde fem minutter gåavstand fra meg. Jeg skjønte hva dette var, og for å være sikker kontaktet jeg hans søster, så åpnet jeg brevet adressert til henne. Jeg hadde rett, det var selvmordsbrev.

Han ble konfrontert, og han fikk hjelp. På en måte. Men den første samtalen jeg hadde med han om dette forblir alltid med meg. Det han fortalte var at etter han hadde begynt å junke heroin var han blitt mer og mer fascinert av døden. Rett og slett. Det var veldig creepy kunnskap for meg.

Han tok ikke sitt liv da, han levde noen år til, de siste par årene som uteligger og narkoman på gata i Oslo. Jeg lette han opp, og det ble siste gang jeg traff han, da var det såvidt han kjente meg, først etter å ha pratet en liten stund kom han på hvem jeg var og navnet mitt. Vi hadde kjent hverandre nesten hele livet. Noen uker etter hengte han seg i en park..

Andre ting, venner som har ruset seg og utviklet psykiske problemer, depresjon og angst, og dermed valgt å ende sitt eget liv. Og disse som har følt på utenforskapet, dømt og hengt ut, utstøtt og sett ned på av andre mennesker, behandlet dårlig, som om man er mindre verdt fordi man ruser seg og har fått et rusproblem. Denne holdningen folk har om å kritisere og dømme, gjøre livet verre for de som allerede sliter, straffe og på sett og vis mobbe rusmisbrukere, påføre stor skam, det er også direkte konsekvens til at mange har valgt å ende sitt liv. Dette vet jeg, har opplevd det dypt og inderlig selv!

Svært få bryr seg om hvorfor noen har blitt rusmisbrukere, hva som er de bakenforliggende årsaker. Noe som ofte handler om vold i nære relasjoner, overgrep og seksuelt misbruk, psykiske plager, mobbing og utenforskap. Man våkner ikke en morgen og sier til seg selv «nå vil jeg bli rusmisbruker, dét virker kult liksom».

Jeg husker spesielt et år. Gjennom hele året så gikk det bare noen uker mellom hver gang det var noen jeg var glad i, som jeg hadde eller hadde hatt en relasjon til, forlot. Det var slik at en hadde ikke kommet over sjokket eller sorgen da den ene hadde endt livet, før den neste gikk bort.

Jeg står på mitt om at skremselspropaganda om rusmidler, rusmisbruk og rusmisbrukere må opphøre. Dumme uttalelser som ikke henger på greip må opphøre. Man trenger faktabasert kunnskap og forståelse. Jeg husker første året på videregående og skolens klasser var samlet i kantinen for å høre på politiet holde foredrag om rus. De fortalte masse fjas, men det som gjorde at det raknet for meg var argumentet deres om at vi burde holde oss vekke fra narkomane rusmisbrukere fordi «de lukter vondt».

Hva faen??!!

Slutt med sånt piss, prøv å forstå hvor menneskene kommer fra, for rusmisbrukere er mennesker og ikke noe mindre verdt slik samfunnet legger opp til å behandle denne gruppen. Ikke vær fordomsfull. Jeg mener også at politikken rundt må endres, dette med å straffe istedet for å hjelpe er helt bak mål. Jeg har sett liv bli ødelagte pga slik ignorant politikk. Ei venninne ble sendt på ungdomsinstitusjon, barnevernet fant ut at hun røyket hasj og fant ut i sine innsnevrede boble at hun var ute av kontroll. På kollektivet hun ble sendt til møtte hun andre, og etterhvert var hun introdusert for og brukte det meste. Amfetamin, pillere..

Det samme kan jeg si om alle som må inn og sone i fengsel for bøter de ikke kan betale. Man er allerede dårlig økonomisk stilt, har problemer i livet, er uheldig og får en bot for én simpel brukerdose, og da er det i gang. En får større problem med å komme tilbake i samfunnet, i jobb, en møter andre kriminelle, havner i miljø, tester andre rusmidler, veien til et «ikke-liv» er kort.

Der er mange historier og skjebner der ute i samfunnet, både på grunn av det offentlige og vi rundt, er direkte årsak til at folk sliter og liv går tapt.

Til minne om alle som har tapt kampen, og til ære for dem som fortsetter å jobbe med det, så poster jeg dette innlegget i dag. Så håper jeg dere der ute også vil poste innlegg til minne om og til ære for. Eller kanskje lage en status på sosiale media noen timer om du kjenner noen som er eller har vært avhengig, eller du bare vil minne dine venner om at livet IKKE er en selvfølge, men at liv er liv, alle er like mye verdt uansett tilstand 🌹

Dere er også velkommen til å dele dette innlegget!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#verdensoverdosedag #deninternasjonaleoverdosedagen #narkotika #rus #rusmisbruk #utenforskap #bunny #bunnytrash

Jeg har alltid hatt lyst til å lære litt om sopp, for da å kunne plukke med meg matsopp hjem når jeg er på skogstur. Jeg bor jo i skogen, og Drammen ligger jo på en måte i en dal ved ei elv, mellom masse skog, så her myldrer det av muligheter. Og i år bugner det jo over av sopp. Jeg ser så mye sopp her nå at jeg tidvis innbiller meg at jeg er en smurf i smurfeland.

Det som er med meg er at jeg kan ikke bare søke opp på internett eller bli fortalt av noen at den soppen jeg ønsker å finne, da i hovedsak spiselige varianter kantarell, og som nummer to, steinsopp, vokser der og der og ser sånn og sånn ut. Det funker dårlig. Jeg må i bunn og grunn fysisk ut på sopptur sammen med noen som er litt kyndige, finne sopp sammen med vedkommende, se omgivelsene der og sådan. Slik får jeg det som jeg kaller «soppøyne», altså øyne for sopp.

«Back in the days», dette er ingen hemmelighet. Men i en del år brukte jeg mye narkotika. Og der oppe i nord hvor jeg da bodde ble jeg en kjent sopp-plukker. Jeg bare ventet på første frostnatt, så var jeg første mann ut på jordene og plukke. Vi snakker da om spiss fleinsopp, som vi kokte te på og som ga oss en fantastisk rus og uforglemmelige opplevelser i en verden andre, som ikke har prøvd, vanskelig kan forstå.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Virkestoffer i fleinsoppen endrer funksjoner i hjernen slik at man kan oppleve det man omtaler som hallusinasjoner, men mer forståelig er det å si at virkestoffene gjør at en endrer virkelighetsoppfatning, det skjer en endring i sanseopplevelser og følelser. Hjernen begynner å fungere på en annen måte.

Det heter seg at vi mennesker til daglig bruker bare 10 prosent av hjernens kapasitet. Noen vil påstå 10-20 prosent. Mange tror det er slik det er, det var det vi lærte på skolen liksom. Dette er ikke helt riktig, men mer en myte. Det at vi har en stor og «ubrukt» hjernekapasitet som potensielt kan få oss til å bli enda smartere høres forlokkende og flott ut, men det er ikke så enkelt, derfor blir det feil. Vi bruker hele hjernen, men bare en liten del av gangen, ut fra hva den brukes til.

Hjernen er det organet i kroppen som krever mest energi, og derav brukes deler tidvis, mens andre deler hviler. Ideen om at vi har rundt 80–90 prosent ubrukt kapasitet i hjernen er helt absurd, man bruker bare ikke hele samtidig, da hadde kanskje hjernen «eksplodert», man hadde blitt gale kanskje. Men det faktum at vi bare bruker en liten del av gangen betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre.

Det er hva psilocybin, det psykotropiske virkestoffet i spiss fleinsopp, gjør. Det setter i gang andre deler av hjernen som man normalt ikke bruker i gitt situasjon. En del av hjernen som gjør at en oppfatter virkeligheten annerledes, på en positiv måte. Verden blir fantstisk flott, vakker og en opplever en intens lykkefølelse, ofte kombinert med opplevelsen av klarsyn og innsikt. En åpner opp sansene sine. Jeg kjenner mennesker som har en årlig «trip» for å åpne opp og være mer mottakelige for den positive delen av verden og virkeligheten. Det er jo ikke til å skyve under en stol at mennesker ofte er lukket og mer opptatt av negativt enn positivt, samt at man er dårlige på perspektiver, og se ting med andre øyne.

Det er er ingen beviser for at bruk av spiss fleinsopp gir fysiske skader på hjernen eller andre organer. Men den er omtalt som giftsopp, og det skaper et skremmebilde hvor den som ikke er bedre opplyst tror at en ofte blir fysisk syk, at en kan dø ved inntak av flere slike sopper. Det skjer ingenting om en har tatt på den, en kan holde dem, trenger ikke løpe for å få vasket hendene. Nei, den anses for giftig fordi virkestoffene i den endrer realitetsbildet når en har inntatt en viss mengde i kroppen.

Risikoen med spiss fleinsopp er heller knyttet til de farer man kan utsette seg for i ruset tilstand når realitetsbildet blir endret. Mange har en god effekt av virkemidlene, at dette gjør positivt for psyken, men så er det en liten andel, en liten prosent eller promille som kan få en rekke uheldige psykiske virkninger av stoffet. Slik som det er med alt. Det er alltid en liten andel som ikke tåler dét eller dét og får uheldig virkning, på en måte allergiske reaksjoner. Jeg husker til eksempel en bestemor som holdt på å koke egg på kjøkkenet, og i rommet ved siden av lå hennes barnebarn, et spedbarn, og plutselig hovnet opp i hele kroppen og holdt på å kveles. Det var eggene. Å koke egg i samme oppholdssted som dette barnet er nok til å ta livet av ungen. Altså meget farligere enn spiss fleinsopp for enkelte, men ikke et forbudt stoff, men faktisk hverdagsmat for de fleste.

Det som er med spiss fleinsopp, og de som eventuelt ikke tåler den, det er at når de ikke tåler så kan det bli helt vanvittig galt, sånn helt klikk klin kokos galt. Rusen under bruk av fleinsopp kan bli svært skremmende, en kan erfare truende synsinntrykk, soppen kan utløse angstreaksjoner og til og med sinnsykdom hos disponerte personer, det vil si hvis personen fra før har psykiske problemer, som for eksempel depresjon eller annet, og da kan grunnstemningen forsterkes. Vedkommende da kan også i lang tid etter rusen gjenoppleve inntrykk som han erfarte under rusen, «flashbacks», noe som kan resultere i angstfylte reaksjoner.

Men igjen, dette er så sjeldent at det er utfra min forståelse, faktisk ti ganger større sjanse for at en skal utvikle borreliose av et flåttbitt. Og i Norge er det slik at det i gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter cirka 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom. Sjansen er likevel der, så en skal ha stor respekt for bruk av fleinsopp!

Erfarne brukere av fleinsopp, de bruker i trygge omgivelser, er på et sted hvor det er liten sjanse for å bli forstyrret av negativ påvirkning. Hjemme hos noen privat, eller et idyllisk sted i skogen for seg selv. Og da også sammen med personer en stoler på og er trygg sammen med. Skulle en da oppleve en negativ effekt av psilocybin, så kan en lettere beroliges og prates ned og ut av det.

Jeg har aldri selv whatsoever opplevd noen negativ effekt. Tvert imot opplevde jeg rus av fleinsopp som den desidert beste av alle narkotiske stoffer jeg har inntatt, og det er ikke få. Alkohol er drittrus i forhold. Bruk av slike hallisogene stoffer (fleinsopp etc) har vært og er i enkelte miljøer og kulturer veldig vanlig. Det er få her til lands som tar opp det faktum, til eksempel forteller om hvor vanlig slike stoffer faktisk har vært, blant annet bruken i jødiske rituale, i sin tid. Ikke bare i ritualer, men i hverdagen også.

Midtøsten har vel aldri bugnet over av fleinsopp som vi kjenner den, men «same shit», stoffet de ruset seg på der, var gjerne utvunnet fra barken på akasietreet, et tre som ofte nevnes i Bibelen. Akasieprodukter har vært et viktig innslag i folkemedisinen i mange land. I Bibelen fortelles det at folk «ser» lyder, og det er nettopp slik hallusinogener virker, uten å si så mye om Moses brennende busk, de ti bud og opplevelsene på Sinai-fjellet, hehe..

I sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico vokser en liten kaktus som heter Peyote, denne inneholder også et psykoaktivt stoff som gir samme effekt som akasie og spiss fleinsopp, og den kaktusen er ganske vanlig i bruk, en del av kulturen.

I vårt samfunn er det politiske korrekt å snakke nedsettende om all slags rus, narkotika og ofte også narkomane og rusmisbrukere. Skremselspropaganda brukes fir alt det er verdt, istedet for fakta og rasjonell opplysning. Personlig tror jeg at å opplyse om, i stedet for å skremme, er mer forebyggende iht misbruk. Jeg tror også omtanke, kunnskap og forståelse er veien å gå, fremfor å påføre folk for å havnet utpå eller sådan.

Nå må dere ikke misforstå helt hva jeg skriver. Jeg anbefaler ingen å dytte i seg hverken fleinsopp eller «bibelske stoffer».. Sjansen er der, selv om det er større sjanse for å bli påkjørt i trafikken, at bruk av slike hallisogener som fleinsopp kan få uønsket effekt. Og når en vet hvor intens virkningen av psilocybin kan være i henhold til en god rus, så må en gå ut fra at det kan bli like intenst i de tilfellene en opplever dårlig rus. Av erfaring kan jeg da si at en kan bli så skremt at en kan, satt på spissen, velge å avslutte sitt eget liv.. men aldri hørt at det har skjedd. Jeg kjenner utrolig mange som har både prøvd og bruker. Men bruk må regnes som potensielt farlig, først og fremst når det gjelder psyken.

Jada, så da skled dette innlegget fullstendig ut. Dette skulle handle om matsopp. Altså kantareller, steinsopp og denslags. Jeg skulle vise dere boken jeg fikk av en leser av bloggen, som jeg nevnte i gårdagens innlegg. Bernt som har fulgt bloggen lenge sendte meg boka dere ser på det øverste bildet. Cappellens soppbok. Fordi han hadde fått med seg at jeg hadde kjøpt feil Cappelens soppbok. Den jeg hadde kjøpt har mer kompliserte forklaringer, og bildene av soppene er tegninger. Denne jeg fikk av Bernt har ekte bilder, kortere og mer presise forklaringer. Boka er også mindre, og da gunstigere å ha med seg på sopptur. Tusen takk Bernt, dette var utrolig kult og snilt av deg!

Så til der jeg sporet av lengre opp, og begynte å fortelle om fleinsopp. Det var at den tid jeg lærte å finne fleinsopp, så var jeg sammen med noen som hadde peiling på dette og vi dro på sopptur. De fant, og de viste meg. Så leita jeg litt, og så fant jeg én, og deretter mange. Fra den dag så bare «spratt» fleinsoppen opp foran øynene på meg, jeg fikk «soppøyne». Derfor vil jeg ha noen sammen med meg for å finne kantareller og steinsopp. For straks jeg har vært med på dette i praksis, så vil den delen av hjernen min settes i drift når jeg er på sopptur, og jeg vet jeg vil bli en mester i å finne skogens gull, for slik er nemlig hjernen min konstruert 😘

Ut på tur, snakkes!! 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#gjerpenkollen #gjerpen #hoppanlegg #tur #fjell #drammen #bunny #bunnytrash

For en del år siden mistet jeg alt håret på hodet mitt, det bare plutselig datt i vasken mens jeg pusset tennene. True story!! Alt hår i ansiktet og på kroppen ellers ble kritthvitt. At ansikt- og kroppshår ble hvitt brydde jeg meg lite med, men det å miste håret på toppen var faktisk veldig traumatisk. Jeg ble veldig syk i den tiden, skjønte ikke hva som skjedde med meg. Uten å ramse opp alt, kort fortalt, det var ille!

Dette med håret var ekstra ille, traumatisk ja. Håret mitt har alltid vært en del av meg. En del av personligheten kan man si. Hatt mange frisyrer opp gjennom årene. Noen år var det langt, rakk meg til halebeinet da det ble klippet.

Vel, håret forsvant og jeg kunne ikke trylle det tilbake. Jeg klarte ikke se på at det var borte. Jeg lette opp hodeplagg som jeg tålte å bruke, som jeg ikke følte jeg så helt idiot ut i, og samlingen har jeg tatt vare på, har masse luer, hatter og bandanas. Håret kan jo når som helst falle av igjen.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Yupp, for håret mitt kom tilbake. Først var det gråblyantgrått, pistrete og dødt. Så vokste det til og ble som før. Eller ikke helt, jeg ble enda mørkere enn jeg var før jeg mistet håret..

Så kom psoriasisen da.. «kaker» og blod i hodebunnen. Derfor har jeg tidvis barbert hodet på sidene og bare hatt hår på toppen og bak. En slags hanekam for å få luft til utslettene. Da forsvinner de lettere.

Nylig ble jeg bitt av to flått. Ikke i hodebunnen, men jeg ble usikker fordi det er vanskelig å kjenne om der er flått blant «kaker» og kjøttsår. Så har jeg fått utbrudd av andre plager, samt stress og i det hele tatt. Så nå slår visst alt mulig ut på meg her. Hele hodet er humpete, og det er kommet antydninger til utslett i hendene mine, noe jeg egentlig ikke har vært plaget med.

Så nå har jeg altså skinnet meg. Barbert vekk håret på hodet. Det er fortvilende, den underliggende følelsen av at det ikke skal komme tilbake. Men men, det er lettere når en er forberedt, fremfor uforberedt. Nå har jeg behandlet hele skallen med steroider, så nå tørker skallen inn og flasser. Det ser bra ut alt tatt i betraktning. I morgen skal det smøres inn og tilføres masse fukt. Nå trenger jeg helg snart, hehe..

Takk for titten, og riktig fin kveld videre 🥰🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#psoriasis #utslett #stress #angst #smerter #behandling #bunnytrash #bunny

Gjennom alle årene jeg har skrevet denne bloggen har den forandret seg mye. Ihvertfall tenker og mener jeg at bloggen har forandret seg utrolig mye. Og jeg har forandret meg mye. Det er som om den ‘meg’ jeg har skrevet om før er en helt annet person. Flere personer, flere kapitler, forskjellige liv – men hele tiden bare meg. Bloggen har hele tiden vært om meg, mitt liv, mine tanker, opplevelser, meninger, følelser gjennom alt dette. I flytende forandring.

Bloggen startet på en måte terapeutisk hvor jeg skrev om barndommen og oppveksten min, overgrep og rus, veien ut og og veien videre. Livets reise, gjennom mine foreldres skilsmisse, mobbingen og uthengingen fra andre barns foreldre, volden, kamp mot barnevern, hverdagen i et hardt rusmiljø, livet som rotløs og hjemløs, stå fram som homofil, forelskelse og ekteskap, savnet etter kjærlighet, bli knust gang på gang. Hvordan sinnet mitt har endret seg gjennom alt jeg har opplevd, hvordan jeg har blitt den jeg er, den jeg er ment å være.

Bloggen har vært et fristed hvor psykisk helse og sykdom har vært tema. Hvor jeg har kunnet åpnet opp om mangt og mye. Jeg har skrevet om hvordan jeg har startet på nytt og på nytt. Jeg har skrevet om alle sjansene jeg har tatt, den brede sti, fra å falle ut av skole som barn, bli en outsider, til å som voksen gjennoppta skolen, ta ungdomskolen opp igjen som voksen, bli helsearbeider, kokk og flytte fra sted til sted, Ibestad på Rolløya, Christiania i Danmark, Grønland og Lysaker i Oslo, tiden i Trondheim, Tromsø, Svelvik til Verket ved foten av Klokkarstua på Hurumlandet til å til slutt ende opp «hjemme» i Drammen.

Annonsørinnhold

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Bloggen har vært om å slå rot. Hvordan jeg møtte snuppen min, hvordan vi startet vårt liv sammen, skapte vår lille familie, når våre to fine mopsejenter kom til, kjøpte leiligheten vår og ble en del av noe, noe helt annet enn tidligere liv. Hvordan ting fort kan snu, når en har det så fint og flott og plutselig vil livet noe helt annet og en får utfordringer og oppgaver som nesten ødelegger en. Hvordan ting kan være rosenrødt til å bli svart og dystert. Hvordan man kan reise seg og gå videre.

Det har vært mye tant og fjas innimellom. Når ting låser seg og en ikke har ord. Man skriver tøys og tull fordi en ikke vet hva en skal skrive om, man mister ord. Man skriver om turen på dagligvarebutikken, hva man har fått i postkassen, været, blomstene i hagen, kvisen man fikk på høyre rompeballe.

Så alt det hyggelige da, alt det fine man har lyst å dele. Konserter man har vært på. Alt fra Bjørn Eidsvåg til Ozzy Osbourne, Pink Floyd, Rammstein, Metallica og Madonna. Alle de fantastiske reisene gjennom hele Europa, innom Asia og Afrika. Min drøm om Australia og snuppens drøm til New York.

Man skriver om menneskene man har møtt og hengt med, fra ukjente tilfeldige til, for noen, veldig kjente personligheter som Lilli Bendriss, Surferosa og Plumbo for å nevne noen. Helt korte, men inntrykksterke møter med Samantha Fox, Nelson Mandela og Joan Jett, og å jobbe på sett med Ane Dahl Torp, Karoline Krüger, Paul Greeengrass, Roy Andersson, Anette Hoff, Christian Skolmen, John Brungot, Herman Flesvig, Veslemøy og Harald Zwart og så videre. Utrolig mye gøy!

Etterhvert som jeg skriver nå, popper det opp så utrolig mange minner fra opplevelser, ting jeg har skrevet om, og jeg skriver meg egentlig helt bort. Når man har levd alle disse livene, så kan en jo fortsette til skjegget blir sølvgrått og faller av, eller rompa blir så slapp og dvask at den henger ned til knehulene. For når man tenker så har livet vært utrolig innholdsrikt. Alle historiene en kunne fortalt om besøk på sexklubber i Ungarn, Nederland og Spania. Bli arrestert i Tyrkia. Forhold en har vært i, affærer man har hatt med menn fra forskjellige kulturer.

Jeg må rett og slett innhente meg nå, kan ikke i et innlegg skrive om alt bloggen har omhandlet. En kan jo skrive flere innlegg bare om å ri på kamel i Sahara, eller besøke fetish-klubber i Tyskland. Opplevelsen med å være nært hvite tigre, hilse på pingviner og pandaer, eller stå rett ved en flodhest. Vet dere at hvert år blir anslagsvis mer enn 500 mennesker i Afrika drept av flodhester? De kan se nokså bedagelige ut, men de er faktisk veldig hissige og et av verdens dødeligste, store landpattedyr.

Anyways, til poenget, hva jeg skulle skrive om, nemlig alle som gjennom årene har vært innom bloggen. Alle leserne. Medbloggere. Alle kommentatorene. Alle som har fulgt bloggen min og meg gjennom alt dette. Alle jeg har møtt gjennom bloggen. Alle som har kontaktet meg og takket meg. Det er det mest utrolige. Å sitte på en gresk øy og få melding fra noen som følger bloggen, og da plutselig bli kjent med og tatt med på turer og omvisninger av noen som er helt fremmed, men som man likevel har et forhold til gjennom bloggen. Det har faktisk skjedd, venner for livet!

Med hvordan bloggen har endret seg fra å være om oppvekst, rus, helse, seksuell legning og familie- og hverdagsliv, til en innvandringskritisk, antireligiøs islamofobisk tenketank, en stemme for politikerforakt og alternativ belysning av samfunnet. En protest mot galskapen og en stemme mot urettferdighet. En blogg som har samlet inn til veldedighet, gjort oppmerksom på organisasjoner for foreldreløse aidssyke barn, en motstander til covidpropaganda, satt fokus på ALS, SMA og kreft. En blogg som har fremmet mange andre dyktige bloggere, hatt påskenøtter, julekalendere, bloggtreff og spesielle utfordringer for å skape felleskap. En blogg som har vært (i mitt perspektiv) så alternativ og variert ift de fleste andre, så har det blitt stiftet en del bekjentskaper, oppstått noen vennskap gjennom tiden.

Kvinner på krisesentre har kontaktet meg, takket for mine innlegg og bedt meg stå på, mennesker i flukt har tatt kontakt med meg, folk som kan relatere med ting jeg skriver har sendt meg brev. Jeg har vært på båtturer og cruise hvor folk har kommet til meg og vist glede over å møte meg, det har blitt levert kasser med brus på min dør, overraskelser i postkassen, jeg har blitt oppringt og nedringt. For noen uker siden fikk jeg meldinger fra over hundre forskjellige mennesker som ba meg om å ikke slutte blogge. Vennskap med andre bloggere har oppstått, noen er sluttet å blogge for lenge siden og noen er her enda. Vi har festet, vært på vandringer, spist krabbe, gått i fakkeltog, besøkt hverandre.

Ja i det hele tatt, det har vært veldig berikende og en stor glede. Til og med i sorg har det kommet glede gjennom sorgen. Hvordan så mange stilte opp da jeg hadde innsamling til krans da en vakker sjel av en medblogger brått og plutselig gikk bort.

Jeg tenker innimellom på alle disse menneskene som har vært innom bloggen gjennom årene. Jeg er så utrolig takknemlig for dere. Alt dere har betydd for meg. Vi snakker alt fra dødssyke mennesker, sian-aktivister, rusmisbrukere og overgrepsofre. Folk som sliter med psykisk helse, folk som engasjerer seg og bryr seg om andre. Alle mulige helt vanlige mennesker fra overalt, men de beste. I all hovedsak er det de flotteste menneskene (med noen veldig få unntak som kalles insekter) som har vært og er innom bloggen. Og de som plutselig blir borte savner jeg. Det er veldig rart når noen som har fulgt bloggen lenge plutselig blir borte, folk man har skrevet mye med, blitt kjent med, jeg lurer på hvordan det går med dem, har de det bra? Håper alltid at de dukker opp igjen, noen ser ut til å aldri komme innom igjen, men hvem vet, for i andre tilfeller igjen så dukker det opp kommentarer og meldinger helt plutselig.. da blir jeg SÅÅ glad!!

Tusen takk alle dere for at dere stiller opp. Tusen takk for alle gangene jeg har blitt overrasket. Tusen takk for de beste meldinger, de kuleste ullsokker, dubbeditter, sjokolade, billetter, bidrag til kreftsaken, bøker, grytekluter, julepynt, kort, maleri.. altså listen er så lang at det er umulig å ramse opp. Igjen, jeg elsker slike overraskelser, jeg er så takknemlig for dere som gir enda mer mening til livet mitt, bloggen og i det hele tatt. Jeg skriver dette i dag, for jeg føler det må gjøres innimellom, fortelle dere hvordan alt dette verdsettes. Det dukket opp en overraskelse i postkassen min nå, og derfor dette innlegget i dag. Bernt som har fulgt bloggen min lenge har sendt meg en helt uventet overraskelse, en bok.. tusen takk Bernt, og tusen takk alle sammen. Det betyr så mye at dere leser hva jeg skriver, og hvordan så mange av dere fanger opp enkelte ting og overrasker meg. Tusen takk! Virkelig!!

Tusen takk for at dere er dere!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#lesere #blogg #bunnytrash #bunny

Dentalife er slike godbitpinner for hunder som reduserer mye av dannelsen av plakk og tannstein og tannkjøttsproblemer forårsaket av tannstein. Disse renser tennene på steder som er vanskelige å nå. De gir også god ernæring og smaker godt. Jentene våre elsker dem. Før brukte vi en type av disse som kalles Dentastix, men de er veldig harde, og ikke helt gunstige nå når jentene har blitt eldre. Dentalife er mykere, jentene elsker dem, og de vet når de skal ha dem på kveldene. Da snurrer de rundt på gulvet her i gledesrus. Dentalife er et av dagens høydepunkt for dem.

Så gikk vi tomme nå da, og jeg sjekket på nettet om Europris hadde disse inne. Europris er eneste stedet jeg vet om som selger disse. På Europris nedi bakkene her hadde de 4 pakker inne, og på Åssiden hadde de 10 pakker inne. Samtidig så jeg at de var tom i nettbuttikken. Det har skjedd før, og plutselig er de tomme på butikkene også. Så da bestemte jeg meg for å kjøpe det som var å oppdrive i byen her. På med treningstøy og ut på tur. Først til nærmeste Europris for de 4 pakkene der. Så videre til Åssiden for å kjøpe de 10 pakkene der.

Det ble noen timer tusling. Liker å gå langs elva jeg, men det var veldig mye sperrede områder. Jeg visste jo at det var en del sperringer, men meg fortalt var det mest på denne siden av elva vi bor, så derfor gikk jeg over Ypsilon bro over til andre siden og gikk mot Åssiden på den siden av elva.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Det er ganske vilt egentlig å se alt dette vannet. Hvordan elva har blitt så mye bredere og høyere. Hvordan vannet bare strømmer på.

Bruker vel egentlig et par timer hjemmefra og til Europris på Åssiden. Men i dag tok det mye lengre tid. Sperringene utgjør jo at en må gå en del omveier. En får liksom ikke gått langs elva. Samtidig måtte jeg jo gå ned til elva og se der det var muligheter, så det ble jo en del opp og ned og fram og tilbake. Måtte jo knipse litt bilder også.

Jo lengre opp langs elva jeg kom, desto verre ble det. Så jeg kan bare forestille meg hvordan det er videre oppover elva, Mjøndalen, Hokksund, Åmot, Geithus og opp til Tyrifjorden.

Jeg klarer liksom ikke å knipse bilder som gjengir hvor ille det faktisk er. De som ikke er kjent med elva vet jo ikke hvordan her bruker å være. Men dere får bare ta meg på ordet. Det er ødelagte hager, det strømmer vann inn i hus og hjem. Benker og rasteplasser er forsvunnet under vann.

Det er vakkert og trist. Jeg sier vakkert fordi når man ikke vet, men bare ser. Når en ser busker og trær som vokser opp av elva, ender og svaner som koser seg, og er helt uvitende om ødeleggelsene. Så ser det så vakkert ut. Man ser fuglene svømmer der man ellers bruker å gå. Så det er noe med synet som er vakkert, hvordan naturen oppfører seg.

Det triste er jo ødeleggelsene av lekeplasser og parker, hus og hjem. Det tenker jeg de fleste forstår og har sympati for.

Men som dere ser, endene storkoser seg, de svømmer der jeg normalt bruker å gå, det er gangsti under der.

Vannet har jevnet seg helt ut over parkeringsplassen her, dette er vel mellom Hotvet Strand og Landfalløya. Kunne ikke se noen strender i dag nei.

De sier at i dag står vannet på det høyeste, at det skal bli bedring dagene fremover nå. Håper det, men samtidig, hvem kan bestemme over været?

Dette er en rasteplass. Ikke noen brygge, det er egentlig en plattform med benker. Har brukt å sitte der å ta meg en røykepause noen ganger. Ingen får meg ut dit nå.

Huset over er dritkult, de har investert mye i dette, nå er kjelleren full av vann og jeg vet ikke hva ellers..

Her er det murkant, ganske høy egentlig, men ser ikke mer enn dette nå..

Lekeplassen har druknet, ingen barn der nå..

Her bruker jeg gå mye, det er en utrolig fin liten park, flott nå også, men på en annen måte. Som tidligere nevnt, dette er både vakkert og trist – veldig spesielt..

Håper dere skjønner hva jeg mener når jeg skriver vakkert..

Og endene er ubekymret og storkoser seg, de er fine da, og morsomme..

Så slik var turen min i dag. Det skrives mye negativt om Fjell hvor snuppen min og jeg bor, og stedet har sin mørke side, men det er vel en mørk side uansett hvor man bor – jeg er ihvertfall veldig glad for å bo her vi bor, oppi høyden, på fast grunn av stein og fjell, ikke på leire som stort sett resten av Drammen er bygd på. I dag var det ekstra godt å komme hjem til Fjell etter turen i sentrum, langs elva og oppover..

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#drammenselva #drammen #bunnytrash #bunny

For litt over en uke siden postet jeg innlegget «To Paralgin Forte og tre sprøyteinjeksjoner», plutselig befant jeg meg i smertehelvete og akutt behandling. I dag var det på igjen, behandling del to. men har klart meg på mindre smertestillende enn forrige gang. Og så kommer behandling del tre om en liten uke. Og dette blir ikke dekket, det kan bli dekket, men jeg orker ikke det løpet igjen, det holdt på å ta knekken på meg forrige gang, så.. «en skal være frisk for å være syk i Norge».

For noen år tilbake siden skjedde det noe helt ut av det blå. Jeg mistet alt håret på toppen av hodet, alt kroppshår ellers ble kritt hvitt, jeg sovnet plutselig av hist og her, på tog, i busskur, på jobb. Stoffskiftet sank i bunn, jeg fikk utslett på hele kroppen, jeg ble en vandrende kjøttklump, et gigantisk kjøttsår. Tennene mine sprakk, gikk i oppløsning. Pusteveiene ble blokkerte, holdt på å dauue, fikk pustemaskin, medisiner og diverse utstyr. Fra å ikke ha en eneste diagnose, fra å være såkalt frisk, så ble jeg en vandrende dødsfelle. Psykiatrien ble involvert, det ble ppd og lavterskeltilbud, utredninger og innleggelser på sykehus her og der. For jada, i tillegg til alvorlig sykdom, så skulle jo NAV ha second opinions og holde ekstra helvete med en plaget sjel.

Da pandemien brøt ut var jeg enda under utredning for ytterligere sykdommer, men jeg var «heldigvis» på det tidspunkt erklært uføre. Og heldigvis trengte jeg ikke noen behandlinger eller operasjoner gjennom den tiden, for da var det jo utsettelser og kanselleringer. Det var da greit å være alvorlig syk eller dauue av alt annet enn covid plutselig. Eneste som stoppet for meg var lysbehandling for psoriasis, og har enda ikke blitt gjenopptatt, fordi etter opphold ble det slik at en må utredes på nytt fordi en har hatt såpass langt opphold, og med økt egenandel, så blir jo det en betydelig kostnad. Det er ganske vilt, for den utredningen består ikke av annet enn å komme inn til spesialist, kle av seg, så ser han kjøttsårene (som jeg kaller det), så kler man på seg igjen og får regningen.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Alt dette har jo på sett og vis gått greit, ting går jo «alltid bedre» når en blir diagnosert og vet hva en har med å gjøre. Jeg ble jo «friskere» rett og slett av å slutte å jobbe, dessverre og hurra. Jeg var fullstendig utmattet den gang. Og nå skjer det ting igjen, men nå vet jeg hva som er hva, får ikke panikkanfall og dødsangst for å si det sånn.

Det som er så synd er at for noen uker siden startet jeg gå til psykolog, og det ble med to uker. Det var på eget initiativ og privat tjeneste, ikke offentlig, og går også av egen lommebok. Passerte 5000 kroner for to ganger på de to ukene. Og nå 5000 kroner for behandling mot smerter og somatiske plager, av egen lommebok.

Jeg er jo meg, jeg lander på beina. Men jeg stiller meg undrende stadig vekk, til hvordan ting fungerer. Jeg er jo uføre, det vil si at min inntekt er uføretrygd. Jeg blir forbannet, for ingen går til psykolog eller psykiater om en ikke må, eller? Man går jo ikke til lege eller behandlinger om en ikke må. Så når man da snakker om sånn 20 000 og 25 000 på én måned i utgifter på helsehjelp, hva gjør egentlig folk da? Som uføre får man ikke utbetalt det beløpet engang i måneden. Og man skal betale husleie/lån, strøm, mat, internett, forsikringer og i det hele tatt.. jo, så da blir det ikke helsehjelp da, da blir man bare sykere. I noen tilfeller dødssyk og eller suicidal.

Dette er Norge!

Mitt valg her er å inntil videre droppe psykisk helsehjelp, og inntil videre fokusere på hjelp for det somatiske.

Ikke sutring dette, bare litt forbanna på vegne av folk som sliter i dette landet. For vi vet alle at vi lever i et land hvor disse tingene strengt tatt ikke er nødvendig. Det er ikke nødvendig at en skal måtte slite seg gjennom et system som gjør en enda sykere når en er syk. Det er jo galskap satt i system, rett og slett! Så da tar vi tre Ave Maria og en Fadervår.

Takk for titten!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#helsenorge #bunnytrash #bunny

Såvidt jeg har skjønt så ble dødsdatoen satt til 5. juli 2019? Sted: Lauritz Hervigs vei 51B på Fjell i Drammen, bare et halvt steinkast fra leiligheten vår som vi kjøpte og flyttet inn i under fem måneder senere. Jeg hadde hørt om at denne unge kvinnen var funnet død, men det tok sin tid før jeg faktisk oppfattet hvem det var.

Jeg kjente Nina Bråthen og ekskjæresten hennes, ikke godt, men litt, brukte prate noen ord med henne av og til når jeg traff henne alene, og noen ganger den tid hun var sammen med eksen. Når jeg følte at han var nogenlunde tilregnelig. Disse var blant de første jeg hilste på da jeg flytta til Drammen for mange år siden, og jeg oppfattet han som meget ustabil. Derfor ble vi aldri bedre kjent, dét og det faktum at de tilhørte den type miljø som jeg hadde beveget meg ut av og ikke ville tilbake til.

Nå over fire år etter Nina ble funnet død er saken fortsatt uoppklart. I går kveld har jeg sittet her og forsøkt lese meg litt opp om saken, og det var og er ganske skremmende lesning. Og mange hendelser og opplevelser en har hatt i livet begynte igjen å surre rundt i hodet mitt.

Nina hadde vært død i noen uker da hun ble funnet hjemme i sin egen stue i 51-blokka. I media skriver de at hun bodde i en kommunal boligblokk, men det er nå en gang slik at det var leiligheten hennes som ble eid av kommunen og var kommunal, ikke hele blokka. De skriver hun bodde på Fjell i Drammen, kjent for de dårligste levekårene i byen. Tja, det er jo en sannhet med modifikasjoner. Personlig ser jeg blant annet Tollbugata i sentrum som enda dårligere, men det er ikke akkurat usant hva de skriver om Fjell..

Midt i fellesferien, altså 23. juli 2019, rykket en erfaren krimtekniker fra Sør-Øst politidistrikt og hennes kollega ut til Ninas leilighet og allerede på vei til åstedet opplevde krimteknikeren at saken ikke fikk nødvendig prioritet, dette skrev hun varsler om, noe som kanskje ikke var så lurt. Det heter seg at Politiets Fellesforbund i mange år har advart mot å varsle. De mener det ikke er trygt. Er ikke dét spesielt?

Krimteknikeren fortalte at Nina lå med hendene over hodet på sofaen. På veggen bak henne, på sofaputer og på døra inn til soverommet var det blodsprut. To dager senere fikk krimteknikeren en telefon fra Kripos. De fortalte at Nina Bråthen hadde et dobbeltsidig tungebensbrudd. Det tydet på at Nina var blitt kvalt til døde med et håndgrep.

Men det gikk 12 uker før politiet slo drapsalarm. Hele åtte måneder senere ga distriktet innsyn i deler av saken og dokumentene avslører hvordan intern kritikk eskalerte til en varslingssak. Det fortelles om en krimtekniker som varslet bekymring over en drapssak som ikke ble prioritert, og så ble denne samme krimteknikeren tatt av saken.

Det virker som om krimteknikeren ble tatt av saken fordi hun varslet bekymringer i etterforskningen. Vi snakker om en erfaren krimtekniker som fikk beskjed om at det hadde kommet en klage på henne fra etterforskningsledelsen i Drammen, og da fikk hun vite at hun var blitt tatt av saken og at noen andre ville overta hennes oppgaver. Meget besynderlig tenker jeg..

I November 2019 hadde det blitt satt inn nytt team i etterforskningen og Ninas ekskjæreste ble siktet for drap. Den nye etterforskningsledelsen fant ut at videoovervåkingsmateriale fra blokka til Nina ikke ble sikret i tide, et spor som kunne gitt dem svært viktige svar. Ninas ekskjæreste ble frifunnet.

Etterforskningslederen i det nye teamet er ikke i tvil om at Nina ble drept. Det spekuleres i om at saken ble behandlet som den ble, lagt bort og nedprioritert, fordi Nina var som hun var? Nina hadde slitt med alkoholproblemer og rus i mange år. Kan det være at de ikke anså hennes liv som noe tap?

Eller er det mer til denne historien?

Så er det Therese-saken. Altså saken om Therese Johannessen, den da 9 år gamle jenta som også bodde her på Fjell og forsvant herfra 3. juli 1988.

Therese bodde i 74-blokka, altså rett over veien for hvor Nina ble funnet 31 år senere, bare et halvt steinkast fra blokka vår. Therese forsvant sporløst fra sitt hjem etter å ha gått til kiosken bak blokka hennes for å kjøpe godterier. Tross en omfattende politietterforskning og en rekke leteaksjoner har Therese aldri blitt funnet. Jeg glemmer det aldri da jeg var liten gutt og dette kom på TV. Jeg reagerte veldig, aldri hadde jeg hørt om slikt før.

Rart er det også at Therese er mitt «søskenbarn». Altså min far var sammen med tante til Therese i mange mange år, inntil han ble funnet død i en blodpøl på sitt eget bad, han hadde ligget der en uke, tante til Therese var/er da min «stemor». Bryllupsinvitasjonene var trykket og skulle sendes, så skjedde det en rekke arrestasjoner i forbindelse med en annen stor, meget omtalt, kriminell sak her til lands, hvor nok et drap skjedde..

Og nå bor jeg altså her.. og jeg undres, har vi en drapsmann gående her på Fjell? Lever Therese, eller ligger hennes levninger begravet her noe sted, i en skråning eller i en kjeller…? Før min far døde hørte jeg diverse som ikke har fremkommet i media, så jeg tenker jo innimellom mitt om akkurat dét..

En stiller seg jo også spørsmål om myndighetene, politi og rettsvesen her til lands når det kommer til alvorlig kriminalitet som voldtekter, forsvinninger, grov vold og drap. For å nevne noen merkverdige saker: Kristiansen og Baneheia, Birgitte Tengs, Monika Sviglinskaja, Anne-Elisabeth Hagen, Orderud-saken.. Listen er skremmende lang. Noen drapssaker har blitt konkludert at det ikke skjedde noe kriminelt, selv om man selv vet at det gjorde det..

Jeg har selv vært involvert i etterforskninger i nordnorge. Blant annet en pedofilisak hvor det er flere titalls ofre, utsatt for overgrep på forskjellige tidspunkt over flere tiår, mens politi og myndigheter har halt etterforskningen ut i mange år, og gjerningsmannen aldri blir dømt. På tross av tydelige beviser. Hva politi og det norske rettsvesen gjør, og ikke gjør, kan man virkelig undres. Jeg var involvert i en annen sak hvor en ble funnet død. Han ble funnet død i et rør i en liten bekk. Jeg ble innkalt av politiet over et år etter. Jeg var en av de som var tilstede på hybelen han sist ble sett i livet. Det var da Kripos ble involvert at politiet innkalte meg til avhør, og jeg mistenker at det avhøret var rett og slett bare for å vise til at de som var tilstede faktisk hadde blitt avhørt.. én uke etter var jeg i avhør hos Kripos. Dette var den tiden jeg innså hvor langt ute å kjøre jeg var, dette var bunnen, og fra da startet min kamp om å komme ut av et hardt belastet, kriminelt rusmiljø..

Jeg har et ambivalent forhold til autoriteter, til politi, myndigheter og makthavende. Kanskje ikke så rart.. eller hur? Jeg er ihvertfall rusfri i dag, ikke i noen form for kriminelt miljø, men jeg forbeholder meg retten til å påpeke at det er mye som ikke er som det skal være i de rom der de tilhørende til statsmakten og deres entourage holder til..

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#kriminalitet #norge #bunnytrash #bunny

I går var snuppen min og jeg på Afrikansk grillfest, ikke bare oss da, vi var et herlig gjeng, og vi hadde det utrolig moro fra start til slutt. Hører enda musikk i hodet mitt, slike batuka trommer, haha.. fra begynnelse til slutt var det musikk og dans, jeg satt og gliste fra øre til øre, jeg har alltid vært, og er fremdeles fascinert av dans, og når det kommer til vest-afrikanere spesielt, og da også gjerne hispanic og latina/latinos, så er det så mye rytme og bevegelse i kroppene. Det ER forskjell på folk, og det er nettopp det som er så gøy. Altså disse menneskene som har egne puppe-danser og rompedanser. Nei, det er ikke politisk korrekt og skrive om folks kropper og utseende og bla bla, det gir jeg jamt faen i. Altså, kropp er like så fascinerende som musikk, og når en setter de to elementene sammen så er det helt rått! Disse rompene på damene, lenge siden jeg har sett så mange og store romper samtidig. Noen av dem var så utstående at en kan begynne å lure på hvorfor Sophie Elise får så mye oppmerksomhet for sin rompe. Hun har jo bare en merkelig formet stjert i forhold! Hun kan ikke sette en boks øl oppa rompen sin når hun står rett opp og ned. Det kunne noen av disse damene, haha.. det er jeg overbevist om.. og de klapset på rompene, ristet på dem, twerket og det var booty-booty-booty! Skikkelig afrikansk rompe- og grillfest!!

Jada, grillfest, han mannen som er på bildet over er sjefen for arrangementet. En meget hyggelig og omgjengelig mann, og dette gjør han hvert år. Inviterer til fest, lager masse grillmat, leier inn DJ og virkelig slår på stortromma. Han driver forresten 7 eleven på Bragernes torg her i Drammen, så om dere er i byen får lyst på en pølse i brød, pizzaslices eller noe, så stikk innom han. Han fortjener kunder og hyggelige folk som dropper innom!

På starten av festen er det veldig mye godt å spise, da er kjøttet godt krydret og grillet og det er mye digg tilbehør. Etterhvert blir kjøttet råere og mindre stekt, lite krydret, og tilbehør forsvinner som dugg i sola. Det blir litt kaotisk, for det kommer himla mye mennesker. Veldig LIVETE mennesker! Halve Elfenbenkysten og flere til, haha.. neida.. Jeg spiste for første gang Plantain (les HER), og det var veldig godt. Jeg tenker at hvis de hadde laget større biter og vært hjemmelaget så hadde de vært enda bedre. Har ei venninne som har et stativ med Plantain på kjøkkenbenken. Første gang jeg så dette stativet hos henne kommenterte jeg at hun må være veldig glad i banan. Det er ikke banan, svarte hun! Etter det har jeg vært veldig nysgjerrig på disse, for jeg har ikke vært borti dem før. Tenker jeg skal invitere meg selv bort til venninna når hun lager noe med stekte, grillede eller whatever Plantains til, hehe..

Shopping

Endelig Black Week: Sjekk dagens beste kupp!

Joda, som sagt dette var veldig moro fra begynnelse til slutt, gleder meg allerede til neste år og neste afrikanske grillfest, men da skal vi komme litt tidligere, for som sagt, afrikansk mat på slike fester er best i begynnelsen, haha.. Dansa forresten litt jeg også, men jeg likte best å se på. Dette er jo liksom ikke som når man er ute på byen på diskotek og folk danser, dette er noe helt annet. Mye mer pupper og romper og klask og dask!! Woohooo!!

Etter grillfesten rundet vi av på byen med et par glass der og noen Chilli Cheese Tops på Mækkern før vi tok nattbussen hjem! I dag er det sløving på sofaen. Jeg bare elsker lørdager og søndager!!

Har dere hatt en bra helg? 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#grillfest #drammen #bunnytrash #bunny

Plantain (noen sier melbanan eller kokebanan) kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India. I disse områdene kan kokebananen være basisføde på lik linje med potet i Norge.

Plaintain har helt andre egenskaper enn vanlig banan, og den kan mer regnes som en grønnsak enn en frukt, da den blant annet ikke kan spises rå. Den bør varmebehandles før den kan spises, enten grilles, kokes, stekes eller frityrstekes. Det eneste som kan minne om banan er fasongen. I de dagligvarebutikkene som har Plantain i sitt sortiment, vil en neppe finne den blant vanlig banan, men heller blant søtpotet. Smaken kan faktisk minne litt om søtpotet. Smaken er forøvrig ikke så søt som hos vanlig banan og den er ganske hard i konsistensen. Skallet er også ganske hardt, og vanskelig å ta av i forhold en vanlig banan. Det anbefales derfor å bruke kniv til dette. Skallet er ofte grønngult, og noe flekkete. En del vil nok tro at den er av dårlig kvalitet, og at den ikke ser innbydende ut på grunn av flekkene, men det er slik Plantain ser ut. Plantain begynner å bli dårlig når den får myke flekker og sår.

Plantain passer godt til kylling og kjøtt, og om man steker den og tilsetter salt og pepper, kan smaken minne noe om pommes frites. Orientalske krydrede retter og frityrstekt til desserter passer den også godt til. Plantain inneholder mer energi enn vanlig banan, og den er rik på A-vitamin og mineraler.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#plantain #bunnytrash #bunny

Jeg ser på blogg.no, da spesielt medblogger Vibbedille som er godt i gang med å lage julepynt, juledubbeditter og jul jul jul. Ja disse hobbybloggerne må jo være tidlig ute når de skal lage alle disse greiene for å selge på messer og denslags før jul. Alt dette skal jo pakkes inn i cellofan og pyntes med julebånd og ditten og datten. Jeg vet, jeg har fått mange fine gaver fra Vibbedilles hobbyrom, og det er jo ikke så veldig lenge siden jeg bestilte jule-pingviner til å pynte med på balkongen før jul. Det er altså blomsterpinner. Veldig morsomme! Jada, Vibbedille selger litt gjennom bloggen også, det siste jeg så var sånner maskemarkører. Er til strikketøy.

Nå har hun laget små snømenn som kan brukes i juledekorasjoner.

Anyways, snakker om menn. Jeg fant noe lekker julepynt i dag som jeg kunne tenkt meg. Dere ser bildene? 👆🏽👇🏽 Flotte sant?!! Litt usikker om jeg skal bestille da jeg ikke kjenner til nettstedet. Men jeg tenkte at det hadde vært moro om disse hobbybloggerne, da Vibbedille spesielt, hadde begynt å lage slik julepynt. Det hadde vel solgt som varmt hvetebrød på disse julemessene. Jeg hadde ihvertfall kjøpt om jeg hadde kommet over disse på en julemesse. Veldig originalt, sant?!

Shopping

Endelig Black Week: Sjekk dagens beste kupp!

 Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#julepynt #vibbedille #hobbyblogg #bunnytrash #bunny