Henry Oliver Rinnan ble født 14. mai 1915 i Levanger hvor han vokste opp som den eldste av 9 søsken i en liten bygd, og der var han elev på Mule skole. Han var bare 159 centimeter over bakken da han var utvokst, men selv om han var liten av vekst, så var han stor i ord. Han var sikker i sine replikker, artikulær, forfengelig og tiltalende. Han vokste opp i trange kår, men klarte seg bra, ble gift 21 år gammel med sin Klara i 1936, og sammen fikk de tre barn.
Noen steder ved søk på historie og internett blir det sagt at Henry Rinnan prøvde å verve seg til vinterkrigen i Finland i 1939/40, men skal da ha blitt avvist på grunn av hans fysikk, han var visstnok for liten og spe. Men samtidig, det finnes ikke noen dokumentasjon på at Rinnan gjorde dette, eller faktisk ble avvist. Derimot er det dokumentert at han lot seg verve som tysk agent allerede i slutten av juni samme år, og at han fram til årsskiftet 1941/42 arbeidet som soloagent, altså han jobbet hovedsaklig alene. I klar tekst: Henry Rinnan gikk i Nazi-Tysklands statlige politiske politis (Gestapo) tjeneste i Norge under den annen verdenskrig.
Det var slik at under invasjonen i april 1940 deltok Rinnan frivillig som sjåfør for de norske styrkene. Så kom han i kontakt med representanter for Gestapo i Trondheim og tok på seg kartlegging av våpenlagre i Trøndelag og på Møre for 100 kroner per uke, en klekkelig betaling etter tidens forhold.
Høsten 1941 infiltrerte han motstandsbevegelsen i Trondheim, da under dekknavnet Henry ‘Fiskvik’. Dette medførte at mellom 50 og 60 personer fra motstandsbevegelsen ble arrestert i det tyskerne kalte «den første «kommunistsaka».
I 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. Han løste oppdraget til Gestapos tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Etter dette fikk Rinnan i oppgave å bygge opp et nett av lønnede agenter, i løpet av kort tid vervet Henry Rinnan flere agenter til organisasjonen som fikk navnet ‘Sonderabteilung Lola’. Disse arbeidet da for det tyske sikkerhetspolitiet og medførte at Rinnan fikk graden SS-Untersturmführer. Hans nestkommanderende var Ivar Grande, og denne gruppen ble kjent som Rinnanbanden og var brått organisert med et 30-tall ansatte, kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet.
En av de første oppgavene Rinnan-banden tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan var involvert i det første året, er Majavatn-tragedien den mest kjente. Mange ble arresterte og 24 av dem ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt «for moro skyld» eller «for andres gjerninger» (sonoffer).
SL (Rinnanbanden) begynte sitt arbeide med etterretning og infiltrasjon; senere ble aktiviteten utvidet med tortur, drap og militære aksjoner.
Dels infiltrerte Rinnanbanden den ekte motstandsbevegelsen, dels ble det bygd opp falske motstandsgrupper der medlemmene trodde at de arbeidet for den rette siden, mens gruppene i virkeligheten var kontrollert av Rinnan. Dette førte til at flere hundre ble torturert, og at mer enn 80 mennesker ble drept. Rinnan fikk så Jernkorset av 2. klasse av tyskerne 1944.
I mai 1945 gjennomførte Rinnan en håpløs flukt med medhjelpere og gisler, men ble tatt halvannen mil fra svenskegrensen i Verdalsfjellene den 14. mai. på sin 30 årsdag og selve julaften 1945 rømte han fra fengselet, men ble tatt etter rundt 1-2 timer da han forgjeves søkte tilflukt hos en velkjent kommunist i Trondheim.
Rinnan nektet å gå ut av bilen å gå ut av bilen da han ble ført til fengselet, vokterne måtte trekke ham ut. Dette fordi alle nå visste hvem han var og at han var en forræder, en landsforræder rett og slett. En av de mange tilskuerne kom seg under politisperringen og slo Rinnan i ansiktet til stor jubel fra de andre tilstedeværende. Rinnan ble ved flere anledninger banket opp og mishandlet mens han var fengslet og møtte til de første avhørene med opphovnet ansikt. Han ble også utsatt for fingerte henrettelser.
Landssvikpolitiet i Trondheim etterforsket det første året etter krigen hele 2394 landssvik- og krigsforbrytersaker. De fleste hadde sammenheng med Rinnan-banden. Det heter seg at disse var ansvarlige for at 83 personer døde og at de sto for minst 1000 tilfeller av grov tortur, og at 1000 nordmenn ble sendt til tyske konsentrasjonsleire.
Rinnan selv samarbeidet tett med Landssvikpolitiet ved å peke ut tidligere tyske medlemmer av Gestapo som hadde gjemt seg mellom Wehrmacht-soldatene. Ved flere tilfeller lot ham la dem passere, slik at de i flere minutter trodde de var på vei ut i friheten, før han kalte dem tilbake. Hans assistanse førte visstnok til flere dødsdommer for Gestapo-medlemmer.
I det norske landssvikoppgjøret etter krigen ble Rinnan og elleve andre fra Rinnanbanden dømt til døden, og ti av dem ble henrettet. Rinnan ble blant annet dømt for 13 mord, og hans henrettelse har en del underlige hendelser og omstendigheter.
Rinnans enke, Klara, satt en stund fengslet, men hun ble trodd på at hun ikke hadde noen kjennskap til mannens virksomhet under krigen og ble satt fri. Hun tok de tre barna med seg til Oslo i håp om å gi dem en anonym fremtid der. Hun møtte Rinnan i fengselet like før henrettelsen, utelukkende fordi fengselspresten bad henne innstendig om det.
De psykiatrisk sakkyndige under rettssaken mot Rinnan karakteriserte ham som «listig, brutal, hensynsløs og ærgjerrig». Henry Rinnan ble henrettet med to skudd i tinningen ved Kristiansten festning i Trondheim 1. februar 1947.
Rinnan hadde to kjærester i tillegg til sin kone, det var Gunlaug Julie Dundas, som ikke var med i Rinnan-banden, men likevel fikk 2,5 års fengsel for omgang med dem. Gunlaug tok abort i fengselet og ikke ha noe med Rinnan å gjøre etter han ble arrestert. Den andre kjæresten var Kitty Grande som var medlem i banden sammen med sin mor som brukte deres hjem som møtested. Etter å ha sonet en dom for landssvik flyttet Kitty til Sverige og giftet seg med franskmannen Hubert Fitte. Hun fikk derved navnet Kitty Fitte (jeg bare MÅTTE ta dette med).
Straks etter henrettelsen med to skudd på nært hold i tinningen ble Rinnan i all hast kremert. Det faktum at liket ble kremert umiddelbart var i tråd med den kongelige resolusjon for henrettelser, men det ble likevel mange spekulasjoner på grunn av det plutselige hastverk, og det faktum at Rinnan ikke var plassert i noen kiste under kremasjonen.
Hans angivelige urne med aske er angivelig satt ned i en umerket grav på Levanger kirkegård i Nord-Trøndelag. Enda mer spekulasjoner har det blitt da det ikke finnes noen dødsattest eller noen offisiell eksekusjonsrapport, altså ingen henrettelsesrapport.
I min tid har jeg alltid kjent til navnet Rinnan og Rinnanbanden, at disse var landsforrædere og den slags. Ved forsøk på å lese meg opp om disse er det mange sprik i historiene. For mange spekulasjoner, og omstendighetene ved hans henrettelse fremstår som mildest talt underlige. Ble han henrettet i det hele tatt kan man stille seg spørsmål om?
Andre historiske personer fra ‘Krim fra virkeligheten’ denne uken: «Kong Ludvig XIV og Mannen i jernmasken», «Armin Meiwes», «Jeffrey Dahmer» og 52 unike historier til.
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Uansett, Rinnan var en angiver, torturist, en landsforræder og en krigsforbryter. Er det noen som har tilleggsopplysninger eller innspill, så er de velkommen i kommentarfeltet under.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#henryrinnan #rinnanbanden #rinnan #trøndelag #sonderabteilunglola #annenverdenskrig #trondheim #sonderabteilung #verdenskrig #lola #levanger #mule #adolf #nazister #kittyfitte #kitty #fitte #hitler #gestapo
#historie #krim #bunny #bunnytrash