Lørdag kveld fikk vi venner på besøk. Først var det én venninne som skulle komme og ta noen drinker og høre på musikk sammen med snuppen min og meg. Så pratet snuppen min med ei annen venninne i Oslo, og hun ville veldig gjerne også komme på besøk. Og så fikk jeg melding fra en annen venninne igjen. Så ringte et vennepar. Så fikk vi melding fra enda en venninne. Så da ble vi plutselig et helt gjeng. Det var virkelig moro, og jeg håper sånt noe skjer litt oftere, for jeg elsker besøk av venner.
Utpå kvelden dukket en bekjent til opp, og etter det kom tre stykker til. Et nabopar og en kompis av dem. Plutselig satt vi her 12 stykker, og det begynte med at vi skulle være bare oss og én eller to venninner. Haha, I love it!
Men det var lørdagen. Søndagen var ikke like moro. Ikke fordi jeg var fyllesjuk eller noe. For det var jeg ikke i det hele tatt. Men jeg har cfs og osas, og det slo veldig ut i går, altså søndag. Jeg sier ikke at festen i forveien ikke hadde noen innvirkning, men jeg er veldig glad for at vi hadde den festen, og at jeg faktisk har dager der jeg får kjenne på livet, hvor godt og fantastisk det er.
Men etter den søte kløe kom den sure svie.. jeg klarte nesten ikke å holde øynene åpne, og jeg holdt sofaen mest mulig for å ikke gå i dørken av utmattelse. Likevel greide jeg i løpet av dagen å rydde kåken, ta oppvasken, og lage deilig søndags-lasagne. Det var på ren viljestyrke. Det ristet i beina, leggene var som gelé.. å skrive blogginnlegg var umulig, når jeg prøvde falt jeg bare sammen. Joda vi hadde en liten fest her, men jeg satt hele kvelden på min plass, danset ikke, var ikke på byen… var helt rolig.
Jeg har opplevd å bli slik som dette i flere dager etter hverandre, en uke, to uker. Men det er «lenge» siden. Derfor tenkte jeg litt på det i går at nå skjer det noe, dette blir ikke lett.
Men i dag var jeg oppe tidlig. Snuppen min også. Han lagde frokost, eller brunsj om dere vil. Så gikk jeg inn til sentrum på behandling, og etter det ble jeg hentet av ei venninne og ble med henne på shopping på IKEA. Det var vi i flere timer. Tre og en halv time faktisk. Hun liker å bruke penger, og vi hadde begge behov for å få litt planter i hjemmene våre etter en lang vinter. Så for min del ble det én stor fredslilje, en tomatplante, og en orkidé og en plante jeg ikke kan navnet på, men det er den rosa midt på bildet. I tillegg ble det en enkel billig stålampe til blomstene, masse telys og duftelys, noe småtterier og to pizza slices før vi tok veien hjemover igjen.
Jeg er så utrolig takknemlig for denne dagen, for alle dager som er så fantastiske – ja til livet ❤
Homofil sklie som liker å komme seg imellom. Født og oppvokst i nordnorge, bor nå i sørøst, hurra for det!! Amsterdam, Paris og Roma.. been there 😉 Har også hatt de beste sydenturer, og yes, skal bli flere av dem!
Digger brune puber, homosex og andre morsomme ting som pingviner og isbiter!
Passert 11 år med snuppen min ❤
Har to døtre, mopsene Ella Madonna og Ariel Madonna, de er egentlig mor og datter, men dem er virkelig gullene mine ❤
Elsker musikk, har vært på konserter med mange store artister: Peter Gabriel, Nicki Minaj, Angelique Kidjo, Tom Pacheco, Audrey Horne, Tony Carey, Brian May, Robert Plant, Roger Waters/Pink Floyd, Vengaboys, Morten Abel, Lene Marlin, The Darkness, Paul Oakenfold, Calvin Harris, Annie Lennox, Anastacia, Henriette Rojahn, Ole-i-Dole, Katharina from The Waves, Kim Larsen & Kjukken, Stayzmann & Lazz, Beth Heart, Martin Solveig, Fleetwood Mac, Lady Gaga, P!nk, Metallica, Aylar, Samantha Fox, Queentastic, Cyndi Lauper, Blondie, Kylie Minogue, Motorpsycho, Hughes Turner Project, Glenn Hughes, Joe Lynn Turner, Rihanna, Dum Dum Boys, Katie Melhua, Kiss, Clutch, Madrugada, Ina Wroldsen, Shannon Corr, Zucchero, Ane Brun, Anneli Drecker/Bel Canto, Rammstein, Ozzy Osbourne, Slash, E-TYPE, Prodigy, Bertine Zetlitz, Surferosa, DJ Mariann Rosa, Robyn, Kaizers Orchestra, Madcon, Slade, Plumbo, Dr.Alban, Bjørn Eidsvåg, Bjørn Jens, Allsang på grensen: (Christian Ingebrigtsen, Lars Erik Blokkhus, Måns Zelmerlöv, Vidar Busk, Stephen Ackles, Paal Flaata, Alexandra Joner, Venke Knutson, Idol-Marius Samuelsen og The Weather Girls!!), Vinterlyd Drammen: (Tone Damli, Serlina, Nico & Vinc og Donkeyboy), Donkeyboy, Volbeat, Enrique Iglesias, Claudia Scott, Toto, Gåte, Postgirobygget, Stage Dolls, Miley Cyrus, Fish…………. bare for å nevne noen!
Madonna er favoritten!! Jada, har opplevd henne live! 13 ganger 😉
Gått kokkeskolen, elsker mat (og drikke, haha): Sushi er favoritt (hurra for japanesere), men Thailandsk, Indisk, Tyrkisk og hjemmelaget Italiensk ligger høyt oppe! (Skjebnens ironi er at italiensk mat i italia er temmelig oppskrytt).
Studert barnepsykologi, jobbet som forbrukerkontakt, helseassistent, buffévert og pedagogisk medarbeider i barnehager.
Gjorde store endringer i livet mitt da jeg flytta nordfra til Drammen. Trives bedre på tross av alvorlige sykdommer og for tiden stort psykisk press. Tror på at ærlighet varer lengt, står for mine ord og holder ikke tilbake på meninger, tanker og følelser. Svømmer ikke med svømmen, er stolt, glad og har lite fritidsproblemer.
¨`·.·´¨;
`·.¸ �
☻/
/▌
/ ᶫᵒᵛᵉᵧₒᵤ
Også driter jeg i å forholde meg til hva andre TROR jeg er og alt dem TROR dem vet!!
Dette er en kopi av «om meg» på min profil på Facebook, så derfor kan det hende du har lest dette før. Har du ikke lest dette før så har du sikkert fått vite litt nytt om meg nå. Ha ei riktig god helg!
Det var for fire dager siden jeg la ut et innlegg med en Hvithodet Kjeltringape, en Avskyelig Snømus og et Vaskemarsvin. I dag vil jeg vise dere en Snylteagurk, Kjærlighetsfugl og en søt Nectarin
Utstillingen var av Tor Rafael Raael, og som jeg skrev den gang så lager han fantastiske malerier.
Vennene mine kjøpte meg den dagen en liten bok av samme kunstneren. «100 fabelaktige dyr og en snylteagurk». Bildene dere ser er fra nevnte bok, og den inneholder ikke bilder av malerier, men fotografier av T.R.Raael.
Hva synes dere?
Igjen tusen takk til Teskjekjerringa og Langemann for den fine dagen, turen, og ikke minst boka.
Jeg har over flere år nå blitt stalket av en idiot som lever og ånder for å henge meg ut, sende meg stygge meldinger i bloggen, SMS og så videre. Inntil høsten i fjor bodde han her i Drammen og jeg kunne ved tilfeller møte han blant annet på den lokale puben. Der kunne han rope stygge ting til meg og om meg. Det var til den dagen han ble kastet på hue å rævva ut derfra og ble livsstidsutvist. Kort etter flyttet han til heimbygda si i Trøndelag. Jeg fikk de siste meldingene fra han i slutten av juli fjor, altså natt til 30 juli. Jeg feiret runddag og hadde 30 gjester i selskap, så jeg husker det meget godt.
Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet (forelskelse??) av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.
Så etter cirka åtte måneder meg deilig fred fra den kanten begynte det igjen i begynnelsen av denne måneden der han skrev kommentar etter kommentar på en felles bekjent sin Facebookvegg om meg.
Der skrev han at det er noe galt med meg for jeg «dyrker» Madonna, hahaha.. jeg ble kalt for en nyttig idiot for FrP, jeg ble kalt for et troll som ikke bør mates, et nek, at jeg er gal og en idiot. Videre skrev han at jeg har gjort det til til min livsgjerning å henge HAN ut. Og at JEG mangler selvinnsikt!
Merkelig det der siden jeg ikke hadde ofret han en tanke etter at han ble stille og sluttet ta kontakt med meg sensommeren i fjor.
Han skrev også en trussel om at jeg «snart skal få betale en høy pris for oppførselen min».
Jeg tok screenshot av alt, og har det svart på hvitt i tillegg til meldinger i bloggen, SMS, utskrift av oppringinger og så videre. Greit å ha det dokumentert, særlig når det kommer trusler.
Nå er det altså i gang igjen. I natt kom det to meldinger. Følgende beskjeder var at jeg hverken har utdannelse eller intelligens.
Jeg måtte faktisk le av det, jeg har både utdannelse og intelligens. I tillegg til et hjem, kjæreste, familie, venner. Masse kjærlighet og omsorg. Jeg har et liv, i motsetning til en viss person.
Jeg svarer han ikke, ikke i natt, ikke i år og ikke i fjor – aldri!!
Og når vi snakker om intelligens, hahaha.. vel, for de som tror at intelligens er noe som finnes i bunnen av en flaske, da er han laaaaaaaaaaangt mer intelligent enn meg – utenom det, I think not!
Definisjon av stalker: en tvangsmessig opptatthet av en annen person. Det norske ordet besettelse er en nærliggende oversettelse. En annen mulig oversettelse kan være «besettelses-vanvidd» eller «patologisk besettelsestilstand». På svensk oversettes stalking som förföljelsesyndrom. Det er vanlig å benytte det engelske ordet stalking også på svensk og norsk.
Jeg håper denne tvangsmessige opptattheten, besettelsen, forfølgesesyndromet kan gi seg for alltid en gang snart. Besettelse eller forelskelse, kall det hva dere vil – det er stalking, og jeg er ikke interessert!!
Jeg leser stadig i sosiale medier og i blogger om «krenking». Folk føler seg krenket, eller beskylder andre for å spille på å være eller ha blitt krenket, som om man er dumme for å ha blitt utsatt for manipulering, kontrollering, hets, trakassering, mobbing og overgrep. Joda samfunnet er i endring, psykiske lidelser og så videre forekommer oftere og vi hører mye mer om det. Og det er grunner til det. Vil nevne det faktum at det er stadig økende med psykopater og sosiopater også, og det hører vi ikke så mye om, eller tenker like mye på. Vi hører jo på nyhetene om alt det fæle som skjer ute i denne verden, men galskapen er også tett ved oss alle. I nær relasjon, i familie, blant venner, på sosiale medier, en kollega, noen på stampuben, en nabo, eller en tilfeldig person i gaten. De er overalt. Fakta er at det begynner bli så mange av dem at en kan nesten tro at de har begynt å vokse på trær!
Psykopater – Det sies at de er født slik. De er kalde og mangler delen «empati» i sin personlighet. De er utrolig «smarte», i den forstand at de vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på, og hvilke mennesker de skal trykke på knappene til (spesielt sensitive mennsker med mye følelser)! De spiller et spill med deg – og elsker det. Det er lett å tro på dem når de snakker, for de er utrolig gode på å overtale og inspirere (manipulere) når det kommer til hva de mener er det rette. De er kalkulerte og planlegger handlingene sine over lang tid, ja, helt ned til hver minste detalj. De har sjarm og kan lure folk trill rundt. De har ikke dårlig samvittighet, noe som gjør det lett for dem å utføre de handlingene og komme med de giftige utspillene som de gjør, på en så ubehagelig og lite sensitiv måte som mulig.
Sosiopater – I motsetning til psykopater er disse «lært opp» til å bli sosiopater. Det er ulike grunner til at noen havner i denne gruppa, men oppvekst er det som skal sies å skylde det. Sosiopater er veldig impulsive og ikke på langt nær så kalkulerte og tålmodige i sine handlinger som psykopater. De er ikke planleggere, men utfører handlinger på impuls.
En tredje kategori som nesten også vokser på trær er – idioter!!
Regjeringer fra hele verden, inkludert Danmark, Norge, Grønland, Russland, England, Island, Japan, Sør-Korea, Kina og EU, ble enige om å beskytte området på 2,8 milllioner kvadrat kilometer.
Takket være oss som har støttet Arktis-kampanjen, blir et område på størrelse med Middelhavet nå vernet mot industrifiske i 16 år. Avtalen er juridisk bindende og etter 16 år vil den kunne forlenges med 5 år av gangen.
Kjempebra!!
Og i år dro Greenpeace-skipet Arctic Sunrise på ekspedisjon til Antarktis, hvor pingviner, hvaler og andre dyr er truet av industrielt trålefiske og varmere klima. Med ombord var anerkjente forskere, skuespillere og fotografer for å skape oppmerksomhet, og for å styrke forslaget om å skape verdens største marine verneområde.
Skulle ønske jeg var med på den ferden, da skulle jeg danset med pingviner på en steinstrand i Antarktis. En dag kanskje.. for en fantastisk deilig tanke!!
Jeg elsker pingviner, og jeg håper at stadig flere mennesker skjønner hvor viktig det er å beskytte og ta vare på dette enestående havet som består av mangfoldige arter fantastisk liv!
Det var det en god venninne som skrev om meg på Facebook-statusen sin på tull sist lørdag. Vi satt å kosa oss med gode drinker og fin musikk etter en digg hjemmelaget middag. Timmy Gresshoppe og Rune Rævv (hørt om dem??) kastet seg fort på og samtykket. Jeg kjenner dem ikke annet enn at dem leser bloggen min og de liker være ufyselige. Han ene av dem har en tendens til å bli slått ned på byen. De måtte jo selvsagt spørre hva som har skjedd, få litt dritt å næres på. Håpet dem.
Dumme som de er skjønte de ikke at det var en morsom «kjærlighetserklæring» skrevet på en bakgrunn av store røde hjerter. Stakkars de vet ikke at venner kan tulle med hverandre 😂
Anyway, i dag har jeg vært på sykehuset. Bombe!! Ørekontroll og tilpasning av hjelpemidler. Trodde det skulle bli trist, og at jeg skulle føle meg som en gammel gubbe når jeg kom ut derfra. Men gal som jeg er kom jeg ut derifra som en boblende flaske Dom Perignon. Utstyret får jeg dekket og det er helt rått. Skulle tro dette var laget i samarbeid med Q i James Bond filmene. Får utstyret om to uker, mer om dette da 😜
Etter å så ha vært på behandling dro jeg i gledens rus innom stampuben og tok meg en øl, det satt to ender og en ufyse. Den eldste anda satt bak de andre og viste meg fingern, haha, 66 år gammel, det er modent. Jeg satte på kvakk-kvakk sangen og koste meg jeg 😂
Yupp, og her kommer toppen av galskapen. Som narkomane etter rus er jeg etter sko. Jeg byttet ut narkotika med shoe-shopping, har prøvd å avvenne meg med det også de siste årene. Men nå har det altså blitt fire par like sko i forskjellige farger. Jeg synes dem er drit-lekre!! Jeg er så fornøyd at jeg har lagt fire par gamle sko i en plastpose. Klarer jeg kaste dem tro??
Det begynner å nærme seg 2 måneder siden daværende Innvandring, Justis- og Beredskapsminister Sylvi Listhaug la ut den nå berømte teksten «Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned! I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre» – sammen med bildet av Jihad-terrorister med teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
På samme tid var det premiere på filmen «22. Juli» og den var kommet til norske kinoer. Arbeiderpartiet og andre venstrevridde greide da å få Listhaugs tekst og bilde linket til Utøya og tragedien 22. juli. Dermed var man plutselig flere hundre år tilbake i tid der hekser ble hengt og myten om å brenne hekser på bål oppsto. Listhaug bekreftet selv at Utøya var ikke i hennes tanker, men at innlegget hennes handlet om å skape debatt om, og å få stoppet fremmedkrigere og terror, akkurat som hun uttalte i teksten hun hadde godkjent lagt ut på Facebook. Stemningen ble opphetet og hun beklaget ikke bare en, to eller tre ganger at teksten ikke ble forstått riktig og at hun ikke hadde til hensikt å såre noen som helst som har noen som helst tilknytning til hva som skjedde på Utøya i 2011. Hun beklaget flere ganger enn som så. Men tåkefyrsten Judas Støre ga seg ikke, og Sylvi Listhaug trakk seg fra sin posisjon for å ikke risikere at regjeringen måtte gå og at Støre skulle få mer makt i dette landet.
Det var meget uheldig at dette hendte samtidig som filmen «22. Juli». I ettertid av barnehage-oppførselen blant norske politikere har 22.juli igjen blitt et åpent vondt sår hos det norske folk. Støre ønsker å bruke «Utøya-kortet» videre. Og for meg nå ser det ut til at ungdommene som var på Utøya kan bli plaget av dette i lang lang lang tid fremover. De var bare barn da tragedien skjedde, og de er enda veldig unge mennesker. De ønsker nok å legge dette bak seg som de best mulig kan. Men..
Før dette med Listhaug og «22.juli» på kinoene så var jeg statist i en film som skal hete «Norway». Da jeg takket ja til å stille hadde det faktisk ikke slått meg at filmen var om tragedien. I disse dager spilles de siste scenene inn, og filmen sendes til klipping. Så om et års tid tenker jeg, så skal vonde sår åpnes atter en gang, og hvordan skal de venstrevridde og Gahr-Støre bruke det kortet når den tid kommer? Det gjenstår å se..
I dag morges fikk jeg følgende melding på mobilen min: «Hei, Christine her, fra NRK serien 22. Juli. Ser at du er registrert deg hos oss som statist. Vi trenger noen i dag til å spille journalist, er du ledig? Honorert og starter kl 10:45 og ut dagen! Håper å høre fra deg».
«Serie??», tenkte jeg!!
«Serie??»!!
Jeg takket nei. Skal det virkelig bli slik at NRK skal vise hver uke en nye episode om dette over tid? Fra om et år eller to? Så skal man se reprisen? Så kommer det sikkert på internettkanaler som Viaplay og Viafree, og deretter på utenlandske TV-kanaler som alle norske hjem har via parabol, kabel-tv og Get..
For meg høres dette for jævlig ut. Jeg tenker at det ikke burde skje. Det er for ferskt enda, og jeg som ikke er i nærheten av så berørt som så mange andre synes dette er fælt. Det ble for mye for to måneder siden. Nok er nok. Dette er galskap!!
Jeg tenker at det heller kunne lages filmer og så videre et stykke inn i framtiden når alle fakta ligger på bordet. Fakta om hvorfor ungdommer på øya ringte inn til politiet og fortalte om flere skyttere på øya. Fakta hva som skjedde på M/S Thorbjørn 22. Juli rundt klokken 18:00, og fakta om hvem som var ombord på «fergen». Fakta om AUF leders Eskil Pedersens mytteri og flukt som ble hjulpet av Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Raymond Johansen m.fl. Fakta om hvorfor de nevnte tilsidesatte kaptein Jon Olsens vilje til å hjelpe de hjelpesløse barna med den pansrede tidligere svenske marines landgangsfartøy av typen L-50.
Fakta er at iht Norsk straffelov hadde Eskil Pedersen et overordnet ansvar til å bistå ungdommene siden de var i ytterste livsfare.
Hvor var Gro H. Brundtland?
Her er mange spørsmål, og myyye vi ikke vet, ei heller får vite!
Fakta er at fakta blir holdt tilbake!!
Utøyarapportene er kneblet og taushetsbelagte i 70 år fram i tid. Det betyr at jeg, og de aller fleste av oss aldri får vite sannheten.
Så hva er poenget med å holde sårene åpne og strø salt og syre i disse sårene i all framtid når sannheten ikke skal frem?
Hva er poenget?
Mange av oss tror at det vi får se i alle disse filmene og kommende NRK/ARK serie er slik det var. Det kan ikke være noen annen grunn enn at det skal produseres en sannhet som ikke er sann.
Jeg kan godt skjønne at Sylvi Listhaug ble sett som en trussel som Justis og Beredskapsminister. Hun representerte å kalle en spade for en spade, og hun representerte en utildekket sannhet!!
Utstillingen var av Tor Rafael Raael, og som jeg skrev den gang så lager han fantastiske malerier.
Vennene mine kjøpte meg den dagen en liten bok av samme kunstneren. «100 fabelaktige dyr og en snylteagurk». Bildene dere ser er fra nevnte bok, og den inneholder ikke bilder av malerier, men fotografier av T.R.Raael.
Hva synes dere?
Igjen tusen takk til Teskjekjerringa og Langemann for den fine dagen, turen, og ikke minst boka.
Nå er det fem dager siden forrige blogginnlegg, og denne gangen beklager jeg ikke det.
Pausen trengtes, ikke mest for min del, ikke for min del i det hele tatt. Folk må gjerne tro at jeg er «hårsår», «nærtakende» og hva enkelte måtte beskylde meg for.
Det er dårlig hersketeknikk å skrive slikt om en som står i alt dette som jeg gjør. Barnslig synes jeg. Patetisk. Men dere om det.. deres ord, deres handlinger.
Men nei, jeg er ikke mer hårsår enn noen som helst andre. I stedet for å bry dere så mye med meg, se heller på dere selv, se heller på hva dere selv gjør, så på hvorfor dere gjør som dere gjør, og på den måten dere gjør det.
Jeg sliter ikke med å se meg i speilet, men det mistenker jeg at det er en del andre der ute som gjør. I hvertfall de som eier bare et lite snev av det som kalles skamvett.
Jeg har tatt fem dager bloggpause for min familie, for mine nære venner, og for mennesker jeg bryr meg om.
Blogginnlegget om Sportspuben!
Jeg har flere ganger omtalt i bloggen et utested rett ved her jeg bor, på Strømsø, Drammen. En sportspub som jeg personlig har opplevd å bli hetset av, blitt uthengt som tyv, og opplevd å bli slått i hodet – alle disse tingene er det to av de som jobber der som står bak. Et av innleggene har det blitt en del bråk av. Personer som bruker vanke på det stedet har tatt saken så personlig, og dermed laget flere stygge tråder på Facebook om meg på grunn av det innlegget. Andre som bruker vanke på samme sted har vist aktiv deltakelse i disse trådene, og dermed understreker de alle mine poeng.
Skulle tro de ikke har noe viktigere ting i livet sitt enn å drikke øl på en dårlig bakgårdspub.
De har lagt ut og skrevet stygge ting om meg og min familie, vært utrolig usaklige, kommet med løgner og trusler. Desto flere som har kommentert, desto mer har tråden spredt seg. Verden er ikke stor, og det ble slik at venner leste dette, tråden kom til familie, og i det hele tatt. Mange ble såret.
En av disse trådstarterne begynte å sende private meldinger og sjikanere snuppen min, min kjære samboer. Snuppen min jobber som sekretær for Vestre Viken Sykehus her i Drammen. Denne uka feires han for sine 20 år der. 20 år i en tøff jobb for å hjelpe andre, og vedkommende trådstarter fikk seg blant annet til å sende han meldinger som: «Du er sekretær på sykehuset, ikke rart det er så mye dritt og elendighet der». Dette fra en mann som har gjeld på byens utesteder og derfor utvist på livstid. Han bor på hybel med ei dame, og ingen av dem har jobb. For meg er ikke dette noe å bry seg om, slike mennesker er egentlig ikke verdt min tid, og dritt fra dem preller lett av.
Men som sagt, når det går ut over folk som jeg elsker, folk jeg bryr meg om, setter pris på og er glad i, da bruker jeg heller tid med/på dem – enn på bloggen.
Dødsfall og alvorlig sykdom.
Oppi alt dette ble min svigermor lagt på sykehuset. Mammaen til min kjære. Det var (og er) ganske alvorlig. Flere diagnoser oppå hverandre i tillegg til at hun ble smittet på sykehuset, og måtte da isoleres. Dette i seg selv var både dramatisk og traumatisk.
Samtidig døde min far, eller han ble funnet etter å ha ligget død i en uke.
Dødsfallet innebar ikke masse sorg og sorgbearbeidelse for min del. Det betyr ikke at det ikke var jævlig tungt. Jeg har en søster som var veldig glad i pappaen sin.
En annen ting er at jeg var nærmeste pårørende her, eneste pårørende. Min søster og hennes barn bor i nordnorge. Så da fikk jeg presten på døra, jeg ble oppringt av en annen prest og politi – flere ganger. Kommunen ringte, «hjelpemiddelsentralen», NAV, begravelsesbyrå mfl.. Alle med krav til meg, det ble mye og ta tak i, mye å ordne opp i.
Bisettelsen har nå vært, og jeg var i etterkant og knipset bilde av hvor urnen skal være, fikk sendt til min søster så hun vet hvor vår far blir lagt i sin siste hvile.
På Facebook skrev jeg: «Det er utrolig hvor (v)ondt et menneske kan gjøre et annet. Det er utrolig hvor mange ganger et menneske kan tilgi. Nå ligger du her bak dette vindu etter din bisettelse, snart skal du brennes og legges anonym under jord. Nå kan en endelig få fred fra deg, du har nå fått din siste tilgivelse».
Det er ikke dermed sagt at en ikke sitter igjen med arr i hjertet og sår på sjelen etter et helt liv med overgrep, vold, hat og ting som er enda verre!
Angrep, mobbing og trakassering!
I et forsøk på å få ting litt på avstand eller sette ting litt på pause så valgte snuppen min og jeg å bare bruke tid med venner. Men det skulle heller ikke bli så enkelt. Oppi dette satte to kvinnfolk i andefamilien gang en brudulje med ufyseligheter mot snuppen min og mot venner av meg. Snuppen min fikk stygge meldinger mens han satt ved sin mors seng på sykehuset. Det samme fikk ei god venninne. Og dette handler ikke om noe galt noen har sagt eller gjort mot endene, det kom fra intet og helt uten grunn, bitter sjalusi fordi vi er noen venner som står opp for hverandre og holder sammen, og det taklet ikke disse to kvinnfolka, pungendene.
En kveld hadde vi tapaskveld hjemme hos oss med gode venner. Det var utrolig koselig. Kunne tatt den kvelden på repeat to tre ganger uten at det hadde blitt kjedelig. Med unntak av hvordan det hele endte…. Vi dro ut på puben, halvannen time før det stengte.
Vi var fem rundt et bord, og plutselig ble venninna vår totalangrepet på det verste. Det som ble sagt og gjort var utrolig stygt. Jeg glemmer det ikke for det var så drøyt at ord ikke kan beskrive. Vi prøvde alle få dette angripende overfulle mennesket bort og ut av stedet, men det hjalp ikke. Når vi sa noe ble det verre. Og når de som jobber på stedet har nær relasjon i forhold til vedkommende som var så stygg og overstadig beruset, så ville ikke de gjøre noe heller. Fullstendig tafatte og trynefaktor! Lav moral, ingen yrkesstolthet eller profesjonalitet! Skjenkekontrollen skulle kommet, da hadde de virkelig fått på pukkelen sin, det er ikke noe å legge to fingre mellom!
Jeg har tatt opp dette med mennesket som klikka og var så utrolig stygg – jeg har fått «beklager», ingen andre har fått det (til nå), jeg synes vedkommende skulle oppsøke eller ta kontakt med de aktuelle, og be om unnskyldning. Det har jeg sagt, men det ser ut til at det sitter langt inne. Jo lenger tid det tar før en unnskyldning blir gitt, desto større sjanse for at det ikke blir gjort. Blir det ikke gjort, da var det ikke bare en stygg hendelse lengre, da er det mobbing og trakassering!!!
Dagene går, tick-tock..
Sykdommer og operasjoner.
I forrige uke var jeg på sykehuset og ble operert. Et mindre inngrep. Ut like fort som jeg kom inn. Men intuberingen hadde ikke gått så helt bra, jeg blødde fra hals og nese i flere dager og jeg er enda sår. Denne uken skal jeg på sykehuset igjen, i tillegg til at jeg har to og tre avtaler i uken med spesialister. Ingen skjønner hvor mye pes og press alt dette egentlig er, og jeg gidder ikke snakke om det engang. Jeg har så liten tiltro til mennesker i nåværende øyeblikk at jeg er helt nummen.
Jeg samlet nylig inn gjennom sosiale media og bloggen min, nærmere 4000 kroner til syke foreldreløse barn, det driter folk flest i, men at jeg har skrevet om dårlig miljø på en pub, bare som eksempel, det er hva folk henger seg opp i.
Dårlige foreldre, selvopptatte, egoistiske og feige mennesker.
Ingen av menneskene jeg har nevnt over her har tatt kontakt med meg, skrevet meg en melding eller noe. Bare for å saklig fortelle MEG hva de mener og hvorfor. Neida, de som er opprørte for Sportspub-innleggene mine har enten demonstrert om det som små unger, baksnakket som hormonelle tenåringsjenter som har fått sin første menstruasjon, eller skrevet om det på Facebook-sider jeg ikke har tilgang til. De har konspirert på puben, og de ansatte har uttalt seg til gjester om meg (jeg kjenner mange) og spredt direkte usannheter.
Jeg satt utenfor Palmen pub en formiddag og skravlet med en kompis. I det kompisen min gikk inn for å ordne noe å drikke var den en av sportspubens faste som var der, han stilte seg stående ved siden av meg og ropte: «Nå skal jeg gå på søppelpuben!». Folk kikket spørrende på han, så fortsatte han: «For det sitter jo en søppelblogger her som mener det».
Jeg syntes det var teit av en mann som er ute på pub og drikker hver dag mens han har små barn hjemme hos kona, og en guttunge i fosterhjem fordi han ikke kan kreve at kona skal ta medansvar fordi barnet er et resultat av samleie med en annen «kvinne». Slike mennesker bør heller feie for sin egen dør!! Hvor tjukk i hodet kan folk bli??
En annen satt inne på puben og la ut om en som hadde noen sykdommer, og gikk på noen medisiner, og ting som ikke skulle komme ut. Så snur han seg mot meg og vræler: «Dette skriver ikke DU blogg om!!».
Jeg svarte: «Nei, tenk ikke på det du. Bloggen min er om MINE opplevelser, hva jeg mener, tenker og føler. At du sitter her og legger ut om kameraten din slik at alle hører, det får bli på din kappe. Det er flere her som hører nå hva du slarver om, enn som leser min blogg, så prøv ikke dytte din dritt over på meg».
Idiot!!
Han ble lang i maska, og han ba om unnskyldning tre minutter etterpå. Men det endrer ikke min oppfatning av han nå. Han satt og utleverte, slarvet om og baksnakket kameraten sin. Det gjør ikke jeg, det er hverken hva bloggen min eller jeg står for!!
Jeg er bedre!!
Når noe skjer i livet til mennesker, så bruker gjerne det gjerne skje «alt på en gang». Det vet vi alle. «Alle gode ting er tre», slik er det med det vonde også.
Jeg har hatt én (1!!) person her i bloggen min som prøver å skrive stygge ting til meg om disse hendelsene jeg har nevnt. En feig anonym person (guess who!!), en med høy dobbeltmoral og noe å skjule, som de feigingene jeg har nevnt over som skriver stygt om meg bak lukkede profiler og Facebooksider.
Vedkommende skriver at alt er min egen feil, og derfor blir jeg «kastet ut overalt», osv. Jeg synes synd på folk som i sin bitterhet prøver å tråkke på andre når de tror vedkommende ligger nede. For det første er ikke jeg Gud eller noen høyere makt. Jeg kan hverken styre eller kontrollere andre menneskers handlinger. For det andre så ligger jeg ikke nede. Jeg har ikke blitt kastet ut noen steder, og patetiske anonyme mennesker som hverken står for hvem dem er eller sine ord, mennesker som serverer dritt, den dritten tilhører dem selv, for jeg spiser ikke ved deres bord!
Triste og tragiske – forferdelige ting andre har opplevd..
Til slutt vil jeg fortelle litt om mennesker som har kontaktet meg i forbindelse med Sportspuben-innleggene som nå har spredt seg for alle vinder (takket være sine egne gjesters iherdige engasjement og delinger på sosiale medier). Flere har kontaktet meg og fortalt sine historier om det stedet, og de skriver «tusen takk» og «stå på». Jeg har blant annet fått høre fra to unge damer som har blitt voldtatt. Og jeg har blitt kontaktet av en eldre dame som har bodd her i byen før, og hun kommer på besøk i slutten av neste måned. Da skal hun fortelle hvorfor hun aldri mer nærmer seg nevnte sportspub.
Jeg vil takke alle dere har støttet meg, og alle dere som har delt med meg. Tøft av dere, virkelig! Jeg vil takke alle dere som har slengt dritt om meg, til meg, om mine venner, til mine venner, til min familie – dere beviser mine poeng, og dere får meg til å føle meg som et utrolig bra menneske når dere viser hvem dere selv er! Jeg vil takke alle som har sendt meg hjerter og meldinger i forbindelse med min fars bortgang. Jeg vil takke mine terapeuter, mine gode venner som har stilt opp, jeg vil takke snuppen min og min lille familie. Og jeg vil takke alle dere nevnte for den kjærligheten som jeg opplever, den kjærligheten som er i hjertet til dere få flotte gode mennesker som er der ute.
Dere gjør alt verdt det, dere gjør livet fantastisk!! Takk igjen dere alle ❤
