Noen som har sett ukas episode av «Allerud VGS» på NRK i helga? Så dere meg? Ikke jeg heller..
Skulle egentlig vært med i den scenen der skolecapsene deles ut, jeg hadde til og med replikk, men alt med meg var klippet vekk.. skuffende, men men.. beklager!
Uansett, over til noe helt annet. Da jeg var ferdig med innspillingen av «Allerud VGS» meldte jeg og nærmere 300 andre oss på et prosjekt gjennom Dagbladet som skulle gå over sju uker. Vi var fem som ble valgt, jeg var en av de heldige. Ja, jeg anser meg som heldig, for i løpet av kort tid lærte jeg mye, møtte noen veldig flotte mennesker, og jeg oppnådde resultater som gikk over all forventning.
I gårdagens Dagblad kan dere lese om dette. Det finner dere på nettet på Dagbladet pluss, og papirutgaven. Saken vår fikk forsiden pluss fire sider midt i. Prosjektet er ikke helt over, jeg skal fortelle mer om det i bloggen etterhvert.
Det jeg har gjort her, det jeg har fått til er jeg veldig stolt av!
Det er vel en del av dere som nå har sett de to første episodene av komedieserien Allerud Videregående på NRK. Noen av dere la vel også merke til han tjukkasen i bakgrunnen i rødrutete skjortejakke?! Det er meg!
I første episode sitter rektor Mikkel (Christian Skolmen) i et møte med lærerne. Han ber lærerne om å sitte igjen litt til når skoleklokken ringer, men han snur seg halvveis og sier «ikke du Knut, du kan gå». Jeg er lærer Knut, og rektor liker meg virkelig ikke. Han er veldig ufin mot meg og en kvinnelig lærer Bente, spilt av Anette Hoff.
I scenen (episode 2) hvor det blir trukket nytt slagord for skolen blir rektor irritert fordi en av elevene tar påtar seg æren for hans forslag som vinner. Rektor snur seg mot meg (lærer Knut) som står bak han og slenger med leppa til meg. Der kan en tydelig se at det er klippet vekk. Jeg er der, ser plutselig forstyrret ut, men ingen får se hvorfor. Men rektor hadde altså igjen slengt med leppa til Knut.
Jeg likte ikke klippingen i de to første episodene. Vi ser Eva (Selome Emnetu) i første episode hvor hun er på jobbintervju for stillingen som avdelingsleder. Hun og rektor er innom klasserommet til eksentriske lærer Benni (Marte Mørland) hvor hun bemerker at det er kort tid igjen til eksamen. I neste episode er hun avdelingsleder som opptrer som hun har full kontroll på alt, som om hun har vært ansatt på skolen over lang tid. For meg er det tullete klipping.
Jeg ser at VG og Dagbladet slaktet disse episodene og serien, mens Aftenposten synes Allerud var morsomt. Yeey 😜
Jeg er med i bolk 1 av serien, det vil si de fire første episodene, hvis ikke scenene er flyttet til andre episoder eller er helt klippet vekk. Spennende å se. De kommende (?) scenene er rektor Mikkel enda slemmere mot lærer Knut (meg).
Jeg må legge til at selv om rektor Mikkel er slem mot meg i serien, så er Christian Skolmen en meget hyggelig mann. Han og Øystein Bache (lærer Blix) var de jeg pratet mest med av hovedrollene.
Ellers møtte jeg alle unntatt Lisa Tønne som spiller helsesøsteren med A+ i livserfaring. I de andre hovedrollene er Herman Flesvik som dum og deilige gymlærer Alex. De sentrale elevene spilles av Amalie Stuve, Helle Ryg Eia og Johannes Gjessing. Den overengasjerte miljøarbeideren Viljar spilles av Jon Brungot. Han mener jeg er esset i denne serien, John Brungot er slik i virkeligheten. Hysterisk morsom! Jeg holdt på å dø på meg flere ganger av den fyren, og det var jeg ikke alene om!!
Alle bak kamera var dritkule, og der var mange kule statister som jeg ser frem til å møte igjen! Allerud VGS kan dere se her: https://tv.nrk.no/serie/allerud-vgs.
Gi meg gjerne tilbakemeldinger her i bloggen!!!
Ps: Dere som så etter saken i Dagbladet som jeg er med i. Den skulle vært i Dagbladet i går som jeg skrev i forrige innlegg. Det er blitt utsatt til neste lørdag. Beklager det!
Bloggen min har vært mye inaktiv siste månedene av forskjellige grunner som jeg har fortalt litt om i innlegget mitt som jeg la ut for fem dager siden (05.01). Før det har jeg vært frempå om ting som har skjedd og skjer som jeg ikke kunne sagt noe om. Nå kan jeg fortelle litt om det.
I begynnelsen av juni ordnet jeg en reise til Paris som skal skje i februar. Med den er det billetter til Walt Disney Studios og Disneyland. Grunnen til at jeg ikke kunne si noe om det er fordi det var en gave til snuppen min på bursdagen hans i slutten av november.
Jeg hadde også ordnet VIP-billetter til Madonna-konsert «The Madame X Tour» som avslutning på Paris-turen. Det skulle være julegave til snuppen min. Men i begynnelsen av desember begynte det å «krølle» seg litt. Jeg fikk da en email om at konserten ble flyttet en måned fram. Altså fra februar til mars. Jeg måtte da ordne nye flybilletter og en ekstra overnatting på hotell. Det kostet meg noe ekstra, men det ordnet seg.
Så da blir det to turer til Paris på snuppen min og meg, og vi gleder oss psyyykt!!
I oktober antydet jeg blant annet på Facebook og her i bloggen at jeg var begynt på et prosjekt som én av fem av nærmere 300 som søkte for å være med på dette. Det hele begynte 11. oktober og i morgen kommer første del av fire (tror jeg det var) i Dagbladet. Dere kan lese mer om det der. I morgen altså, både i papir- og nettutgaven.
På sensommeren som var, i august, så uttalte jeg på Facebook at jeg hadde fått meg lærerjobb. Kan enda ikke si så mye mer om det. Det jeg kan si er at i (dag på nett) morgen kan dere se de to første episodene av komedieserien «Allerud VGS» på NRK. Der kommer dere til å se mange kjente ansikter. Jeg oppfordrer dere til å se ekstra godt etter 😜
Det har vært flere dager denne vinteren jeg har kledd meg lett og ruslet meg lengre turer. I dag for eksempel. Jeg tok bussen til byen og spaserte hjem fra Bragernes torg her i Drammen og hjem til Fjell. Åtte plussgrader og det er 7. januar, altså midtvinter her i Norge.
Klimahysteriet pågår enda. «Jorden brenner opp og krisen er menneskeskapt» er mantraet. Sannheten er at den milde vinter er ingen sjeldenhet i historien, men mange mennesker sluker rått alt de blir servert av organisasjoner, media og politikere. Og ikke minst fanatikere som oppfordrer til skolestreiker. Uvitende om at det hele er propaganda styrt av pengegrådige bakmenn som George Soros (Schwartz György).
På Goggen Sportspub over en kaffe og en røyk før jeg spaserte hjem kom jeg i snakk med en eldre mann på nærmere 70 år. Mannen fortalte om en vår (mars måned) han opplevde i sin barndom på Bardufoss da der var 28 plussgrader. Familien hadde gått ned i kjelleren og lagt seg på gulvet fordi det var så varmt. Uansett om han husker riktig eller galt, så er det ikke problematisk å gjøre seg kjent med litt historie.
Det å ta en anelse initiativ selv, å ta et dykk i historien er ikke vanskelig. Vi har internett, bibliotek og bøker, gamle aviser og fortellinger fra våre eldre. Det har jeg gjort flere ganger. Andre ganger kommer man rent tilfeldig over informasjon fra historien. Som jeg i dag.
En venninne viste til en artikkel i en gammel Trondheimsavis som hadde dokumentert at i 1172 ble løvskogen grønn i februar og fuglene ruget allerede på eggene sine. I 1289 var det hverken snø, is eller frost – altså ingen vinter. I 1412 blomstret trærne i mars. I 1532 varhagene dekket med blomster allerede i januar. I 1572 var det igjen grønne skoger i januar, fuglene hadde allerede bygget rede og ruget på eggene sine. I 1585 stod det kornaks ved påsketider. I 1606, 1609, 1618 og 1692 var det igjen hverken is, snø eller frost innenfor «vinterhalvåret» – altså ingen vintrer disse årene. I 1781, 1807 og 1822 var det milde vintere som ble anført som særsyn i den meterologiske historie. I 1795 var det kun én dag termometeret viste under null, altså kun én eneste dag med minusgrader. I 1890 vardet full blomstring i januar, og potetsetting på Jæren i mars. I 1890 var det full sommer 20. april på Jektstrand i Sjona. Dyrene var ute på beite og gresset var opptil 30 centimeter langt. 1898 kom nok en mild vinter der man såvidt opplevde is, som i dag 7. januar 2020 hvor vi har 8 plussgrader og en anelse is på bakken på sjeldne steder.
Noen som kan tagge Gretha Thunberg til detteinnlegget, så kan hun kanskje snakke litt med disse forskerne hun sier hun har kontakt med?!
Takk for at dere leser og nyt morgendagen, her i Drammen er det meldt sol og det blir 9 plussgrader allerede klokken 05:00 i morgen tidlig 😜
Jeg håper at oppblomstringen og oppmerksomheten rundt mental helse vedvarer, og at det faktisk vil være flere muligheter til å få hjelp hvis man er psykisk syk, deprimert og suicidal. Jeg håper, men jeg tror ikke.
Vi var mange rundt om i Norges land (og i verden) som ble veldig berørte av Ari Behns død. At han begikk selvmord var ikke til å tro, men det var dessverre sant. Jeg fulgte ikke hele bisettelsen på TV, men jeg så minnetalene som hans venner og familie fremførte. Den som sitter sterkest i minnet er talen til hans eldste datter Maud Angelica.
Maud Angelicas tale var uten tvil flott og sterk. Den var også sår og tydelig. Hun var vakkert ærlig i sin sorg som hun delte fra sitt mest private indre, med hele Norge. Hele verden. Det var kraftfullt, og en kunne ikke unngå å bli berørt. Jeg kjente det i brystet, i hjertet, tårer kom. En kan ikke unngå å føle med slik en god jente som helt tydelig så opp til og var uendelig glad i sin pappa.
Maud Angelicas ord blir sitert overalt på sosiale medier og i media. Hennes håp og tro på både folk og system er rørende, men dessverre ikke helt i tråd med den «virkelige verden». Virkeligheten er nemlig helt annerledes for folk flest som ikke er en del av landets mest privilegerte, ressursrike og prioriterte familier.
Hun ba de som sliter psykisk om å oppsøke hjelp, gjerne profesjonell hjelp. «Det er det de er her for». I virkeligheten er dét ganske håpløst, i hvert fall om en har suicidale tanker og er suicidal. I Norge i dag er det tre-fire måneder ventetid på å få time på øre-nese-hals eller hos øyelege. Når det gjelder mental psykisk helse er ventetiden meget lengre. Over dobbel. Og så kan en muligens doble en gang til. Så en kan faktisk bli suicidal i håpløsheten av å be om hjelp.
Talen til Maud Angelica hylles, og beskrives som «talen som kan redde mange liv» og hjelpetelefonen har merket pågang. Jeg har vanskelig for å tro at det er de som trenger profesjonell hjelp som faktisk får hjelp gjennom slike samtaler gjennom telefonen.
Når en trenger profesjonell hjelp er situasjonen den samme, i dag, som den var før Maud Angelicas sterke og velmente tale. Cirka 700 mennesker i året tar selvmord i Norge disse siste årene. Samme periodene har disse samme telefonlinjene alltid vært åpne. Men den profesjonelle hjelpen er lengre unna enn ventelisten er lang – for mange er den hjelpen ikke-eksisterende.
Det er ingen som forteller om alle de som faktisk blir avvist i sine forsøk på å få hjelp hos for eksempel DPS. Eller alle de som faktisk får en eller tre timer der de blir tildelt et par skjemaer de skal krysse ut alternative svar, så skjer det ikke mer fordi poeng-scoren etter skjemautfyllingen var «innenfor» og en blir da ansett for å ikke trenge hjelp. Mitt eget møte hos DPS var nettopp slik, hun var mest opptatt av disse skjemaene og sin egen graviditet. Sin lykke og sin lønn fikk hun, ut med oss andre, vi er bare navn på papir – på samme måte som hos NAV, et annet «ikke-fungerende» system i Norge som burde sees i sammenheng med antall selvmord i året.
Systemet fungerer ikke, og det er latterlig patetisk at det blant journalister, politikere og den øvrige elite at det eksisterer en så manglende kunnskap om hvordan det står til med psykiatrien i dette landet. Det hele er åpenbart et spill for galleriet. Særlig at hjelpen står klar til å ta deg imot hvis du bare ber om den. Tull! Det er ikke slik i virkeligheten. Politikerne lyver. Media lyver. Og så utrolig mange svelger dette rått og sier «utrolig at dette med Ari Behn er det som måtte til for å få fokus på psykisk mental helse, men nå blir det bra fordi politikerne og media var i bisettelsen hvor Maud Angelica holdt tale, og hun sa og media og politikerne sier at det er bare å be om hjelp».
Så med det fortsetter alle sine liv i god tro, og de som sliter, de sliter. Og statistikken over mennesker som tar livet av seg forblir uendret. Eller kanskje høyere. Men det får ikke vi vite noe om, for media tier, politikerne tier, for vi er bare vanlige folk i gaten. Vi er ingen profilerte, priviligerte, bare små korte navn på et papir hvor saken ble avvist. Sannheten er at hjelpen altfor ofte er for dårlig, helt feil eller ikke-eksisterende.
Jeg har vært i kontakt med diverse instanser innen for mental helse, psykisk helse, jeg har deltatt på Broløpet i Drammen flere år på rad på dagen for mental helse 10. oktober. Jeg har snakket med mange som lett har blitt sendt tilbake til, eller alltid har vært overlatt til mørket, til angsten, depresjonen, panikkanfallene, ensomheten, tomhetheten, maktesløsheten, mindreverdigheten, skammen, skuffelsen og sine suicidale tanker etter å ha bedt om hjelp. Å be folk som lider om å søke hjelp, er å legge ansvaret på individet som allerede sliter i sin maktesløshet!
En kan si at det hadde vært bedre om her hadde blitt bevilget mer penger til mental og psykisk helse, om det hadde blitt skaffet flere døgnplasser, flere tilgjengelige terapeuter innenfor feltet, enda mer forskning og kompetent helsepersonell… men i dagens Norge sliter vi med et korrupt media, et storting, en regjering og en statsminister som sender midler i form av mange mange mange milliarder av kroner ut i verden, til ANDRE land, til fond og bestikkelser for egen vinning. Det handler om korrupsjon, FN, EU, EØS, migrasjonsavtale, uansvarlig innvandring, «berikelse», innføring av fremmedkulturer, islamisering, apanasjer, fallskjermer, egenlønn, egenvekst og sine egne livsstiler og karrierer.
Kan noen ellers forklare meg hvorfor ikke eldreomsorg, uføre, syke – hvorfor helsenorge ikke prioriteres på noen måter hverken innen for somatisk eller mental helse? 98 200 barn lever i fattigdom i Norge, hva vil det si for mental helse??
Noen som ser den røde tråden her?
Dere som tror at det er bare å be om hjelp, dere VIL bedras. Bevares, det er verdt et forsøk, eller ti. Men i all hovedsak, utenom få heldige, så forblir det med forsøkene med å be om hjelp. Norge (vil) bedras, derfor har vi et system som vi har, ensidig media og korrupte uærlige politikere i ledende stillinger i alle politiske partier.
Det er synd å si det, men de aller fleste liker å vise at de bryr seg når det skjer noe – men ellers… not so much!
Her kommer første blogginnlegg fra meg i året 2020. Godt Nytt År forresten, til dere alle sammen.
For min del har året startet veldig bra. Enda mye jeg ikke kan fortelle om riktig enda, men det kommer, det kommer..
Det beste uansett er å ha kjøpt leilighet, ha flyttet inn og fått ting på stell. Jeg trives veldig godt, og det gjør snuppen min også. Jentene ser ut til å kose seg, ikke noe stress, bare kos. Jeg er så utrolig glad i min fine lille familie ❤️
Det er det jeg vil skrive noe om i dag, familie. Ord kan ikke beskrive hvor uendelig glad jeg er for at jeg har mine kjære og nære.
Ingen vet hva jeg har gått gjennom her i livet, og hvor tøft det har vært disse tre siste årene med psykiatri, psykologer, leger, politi, nav, advokater, forberedelser til rettsak og så videre – og det å måtte gjenoppleve alt som man ikke ønsket oppleve i første omgang.
Hele veien har jeg hatt min gode fine lille familie å komme hjem til, hele veien har det vært lysglimt som har gitt livet verdi. Jeg har hatt nærhet, varme og kjærlighet. Jeg er heldig ❤️
I året som har vært mistet jeg min kjære, gode, flotte, fantastisk snille venninne til kreft, og kompisen min mistet sin kjæreste kone. Etter det har han mistet alle kjæledyrene sine i løpet av kort tid. Plutselig er han helt alene. Hele hans valgte familie er borte. Det er så hjerterått og brutalt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan han har det inni seg, han har min dypeste respekt og jeg er uendelig glad i han ❤️
Et annet nært vennepar endte sitt forhold etter mange år sammen. Disse dro vi på månedlige båtturer sammen med, feiret jul med dem, hatt noen gode og flotte samtaler med, festet litt og vært på campingtur sammen med. For dem er nok det beste at de skilte lag, men jeg synes det er trist likevel. Jeg unner mine venner å ha noen å være glad i, ha en livsledsager, ikke være alene.
I går var snuppen min og jeg på byen. På «Old Irish» et stort uoversiktlig utested. Der møtte jeg en bekjent venninne og jeg spurte henne om dama hennes også var der, så fikk jeg til svar at det var over mellom dem. Jeg ble litt satt ut, de har vært mange år sammen, og jeg hadde virkelig troen på dem, de virket alltid så lykkelige slik jeg så dem.
Så møtte jeg en som snuppen min og jeg ble kjent med ikke så lenge etter vi flyttet hit til Drammen i 2007. Han ble kjæreste med en som var kompisen vår den gang. Kompis og kompis, men men.. vi hadde mye moro sammen. Han fortalte også at det var blitt slutt mellom dem. Etter alle årene sammen. Han fortalte at han nå hatet eksen sin. Hat. Et veldig sterkt ord, en enda sterkere følelse – på lik linje med å elske.
Det er trist å se alle disse små familiene gå i stykker, se kjærligheten forsvinne. Men samtidig gjør det meg enda mer glad for snuppen min, og min lille familie. Det vi har er stort, sterkt og helt utrolig. Neste måned feirer vi 13 år sammen.
Takk for at dere leste, ta vare på kjærligheten, ikke ta den for gitt, kos dere masse i 2020 ❤️
