Hei og god morgen. I dag handler ‘krim fra’ virkeligheten’ om en underlig avgjørelse etter noen mord på en seilbåt i karibbien. Jeg kom over historien, men kunne ikke finne navnet på morderen. Jeg tenkte at slik en alvorlig kriminalitet hvor flere ble drept, så er det jo besynderlig å ikke finne navn på hvem som gjorde udåden. Ikke engang fant jeg navnene på ofrene. Jeg tenkte først at dette var en «fake» såkalt oppdiktet historie, men startet gjøre flere søk på nettet for å se om historien dukket opp andre steder. Historien er sann den, og jeg fant dette:
En mann som ble dømt for drap for 40 år siden tok en sak for domstolen i Karlsruhe og fikk i november 2019 medhold i høyesterett å få navnet sitt fjernet fra søkeresultater på internett. Saken ble opprinnelig avvist av en føderal domstol i 2012 på bakgrunn av at hans rett til privatliv ikke veide tyngre enn offentlig interesse og pressefrihet.
«Retten til å bli glemt» har vært gjenstand for en langvarig juridisk tvist som har involvert Google og EU. I 2014 tvang en dom fra EU-domstolen søkemotorer til å etterkomme forespørsler om å fjerne resultater. Google slo tilbake i september i 2018 da den samme domstolen slo fast at «retten til å bli glemt» kun gjaldt søkeresultater i Europa.
Men Paul Termann, som ble gitt en livstidsdom for å ha drept to (eller tre) personer på en yacht i 1981 vant altså fram med «retten til å bli glemt» og fikk navnet sitt fjernet fra internettets søkemotorer.
Det som skjedde den gang i oktober 1981 var, og her kommer saken jeg leste først der ingen navn ble oppgitt: «en mann kjøpte seg tomasters seilbåt i den tyske byen Bremen. Skipet ble døpt ‘Apollonia’. Han seilte ned til Gran Canaria sammen med kjæresten. Der tok han om bord to betalende passasjerer, samt en erfaren seiler og hans kjæreste som mannskap. I løpet av de neste ukene utviklet det seg konflikter ombord om hvor og hvordan det skulle seiles, og det hele endte med at den erfarne seileren og kjæresten ble skutt sammen med en av de betalende passasjerene. Likene ble kastet i havet og seilbåtens eier kunne melde om dødsulykke til sjøs da han ankom Barbados. Han ble arrestert og fikk til slutt 17 år i fengsel. ‘Apollonia’ sank i en storm, men ble senere hevet og restaurert. I dag seiler hun i Karibia».
Det jeg har klart å finne altså var at mannen som den gang var 43 år het Paul Termann og paret han skjøt og drepte var den erfarne seileren Herbert Klein og hans kjæreste Gabriele Humpert. De to betalende passasjerene, hvorav den ene av dem også ble skutt og kastet på havet, dem finner jeg ingenting om. Søkemotorer hindrer meg, så for å finne ut mer må jeg nok «dypdykke», og det kan ta tid.
Merkelig historie, og merkelig etterspill synes jeg. Hva synes dere, og hva mener dere om «retten til å bli glemt» og EU’s avgjørelse om å skjule morderes identitet?
Link: Krim fra virkeligheten, Jamie Osuna.
Link: Krim fra virkeligheten, Charles Manson.
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#apollonia #paultermann #rettentilåbliglemt #høyesterett #eu #tyskland #krim #historie #bunny #bunnytrash
Der er eg ikkje eineg med EUdomstolen.
Handling har konsekvenser, og synes den godeste Paul Termann at heftinga ved navnet verte for tungt å bera, får han skifte navn.
Kvar får bera dei heftingane dei skaffer seg.
Enig der!
Jeg kan ikke si meg enig i at denne Paul Termann har rett til noen anonymitet etter hva han har gjort. Enig med han over om at han heller fikk bytte navn, eller kanskje ikke!!
Skulle nesten tro at han ville ha oppmerksomhet når berømmelsen begynte å dabbe av. Altså, «retten til anonymitet», slik jeg ser det så er det helt umulig i dagens samfunn, internett osv. Jeg brukte ikke så lang tid på å finne navnet hans etter jeg først leste om den båthistorien. At navnet hans var borte gjorde meg jo enda mer nysgjerrig, og det var jo slik jeg fant ut om «retten til anonymitet, hvor ironisk er ikke det, haha..