Da filmen startet kom det opp at den var basert på en sann historie. Da filmen var ferdig så måtte jeg gjøre søk og sjekke hvor mye som var sant og ikke sant. Denne filmen hadde ikke overdrevet noe, eller lagt til hendelser for underholdningsverdi. Alt var sant, og heller for å hause opp historien med oppdiktede hendelser, så skulle det vise seg at handlingen har blitt tonet mange hakk ned, mange mange hakk.
Filmen er ikke i nærheten av å vise hvor ille det faktisk var. Jeg tenker at var nok for å sette fokus på sykepleieren som fikk gjort en ende på denne tragiske historien, at det skulle handle om henne, hva hun gjorde, og ikke denne gale Cullen.
Charles Cullen ble født 22. februar 1960 i New Jersey som en del av en en irsk katolsk arbeiderfamilie. Han var den yngste av åtte barn. Faren døde syv måneder etter fødsel og Cullen selv har beskrevet barndommen sin som «elendig». Han ble konstant mobbet både i skolen og hjemme.
Da Charles Cullen var 9 år gammel, gjorde han det første av mange selvmordsforsøk ved å drikke kjemikalier fra et kjemisett. Det er ille.. 9 år..
Hans mor, Florence, ble drept i en bilulykke desember 1977, i en alder av 55 år. Cullen husket morens død som «ødeleggende» og har fortalt at han var opprørt over at sykehuset ikke umiddelbart informerte om hennes død og at de kremerte kroppen hennes i stedet for å returnere den til familien.
Etter å ha droppet ut av videregående skole vervet Cullen seg til den amerikanske marinen, hvor han tjenestegjorde ombord på ubåt. Cullen steg til rang som underoffiser andre klasse som en del av teamet som opererte med Poseidon-missiler. Men her bød det også på problemer, for Cullen ble visstnok plaget og mobbet av sine medbesetningsmenn i marinen.
Etter en episode ved missilkontrollene i ubåten iført en kirurgisk maske, hansker og skrubber i stedet for uniformen, ble Cullen forflyttet. Sjøforsvaret fikk ikke noe svar på hvorfor han gjorde dette, og de overførte han til en jobb med lavere trykk. Da forsøkte han nok en gang selvmord og ble innlagt på marinens psykiatriske avdeling. Noe han ble flere ganger i løpet av de påfølgende årene.
Etter å ha blitt utskrevet fra psykiatrisk og ferdig i marinen begynte Cullen på sykepleierskole. Der gjorde han det veldig bra og ble uteksaminert i 1986. Han begynte å jobbe ved brannsårenheten på et medisinsk senter. Samtidig møtte og giftet han seg i 1987 og fikk etterhvert to døtre.
Imidlertid ble Cullens kone stadig mer forstyrret over hans uvanlige oppførsel og hans misbruk av familiens hunder. I 1993 søkte hun skilsmisse og la inn et besøksforbud mot ham basert på hennes frykt for deres liv. Hun hevdet at Cullen hadde tilsatt tennvæske til folks drinker, brent datterens bøker og forlatt døtrene hos en barnevakt i en uke. Cullen benektet disse påstandene og sa at kona hans overdrev. Likevel fortsatte hun å insistere på at Cullen var farlig psykisk syk.
I mars 1993 brøt Cullen seg inn i en kvinnelig kollegas hjem, han forfulgte henne og hun kontaktet politiet. Cullen erkjente skyldig i dette og fikk ett års prøvetid. Dagen etter arrestasjonen gjorde han et nytt selvmordsforsøk og ble innlagt to måneder på psykiatrisk.
I september samme året ble Cullen innrapportert av en pasient. En 91 år gammel kreftpasient fortalte at Cullen hadde kommet inn på rommet hennes og injisert henne med en nål. Dagen etter døde hun, hennes sønn insisterte på at hennes død ikke var naturlig. Sykehuset ordnet da en løgndetektortest til Cullen og flere andre sykepleiere, som han besto. Han fortsatte å jobbe på stedet ytterligere et halvt år, så begynte han jobbe et annet sted, en intensivavdeling hvor han forble i tre år.
Cullen har i ettertid innrømmet å ha myrdet fem pasienter der fram til september 1996. Så byttet han jobb igjen og startet på et sykehus. Det ble kortvarig da han etter kort tid fikk sparket, visstnok for dårlig ytelse.
I februar 1998 ble Cullen ansatt på et rehabiliteringssenter med respiratoravhengige pasienter. Der ble han anklaget for å ha gitt pasienter medikamenter til uforutsette tider og fikk sparken etter å ha blitt sett komme inn på et pasientrom med sprøyter i hånden. I november 1998 ble han ansatt på enda et sykehus hvor han ble mistenkt for å ha myrdet han enda en pasient. En rettsmedisinsk blodprøve viste dødelige mengder digoksin i pasientens blod, men en intern undersøkelse ved Easton Hospital var ikke entydig; bevis pekte ikke definitivt på Cullen som morderen. Så da slapp han unna igjen.
I mars 1999 fikk Cullen nok en jobb, på enda et nytt sykehus, hvor han myrdet en pasient og forsøkte å myrde en annen. Så byttet han jobb igjen etter å ha sagt opp selv. Nok et sykehus og mer enn fem drap til. Igjen ble han innlagt på psykiatrisk etter et selvmordsforsøk, men ble skrevet ut dagen etter.
En skulle tro at det hele skulle stoppet nå, hvor mange ganger kan en slik ustabil psykisk belastet mann få jobb på diverse helseinstitusjoner?
Ny jobb, nytt sykehus. Der ble Cullen tatt for å ha stjålet medisiner. Han ble eskortert ut av sykehuset i juni 2002. Syv av kollegene hans der varslet senere distriktsadvokatens kontor om deres mistanker at Cullen hadde brukt narkotika for å drepe pasienter. Etterforskerne gransket aldri Cullens fortid, og saken ble henlagt ni måneder senere på grunn av mangel på bevis. Kan dere begripe?
I september 2002 begynte han igjen å jobbe i intensivavdelingen på et medisinsk senter. En pasient der la merke til at Cullen «behandlet» pasienter han ikke var tildelt, og meldte dette. Sykehusets datastyrte legemiddelutleveringsskap viste at han bestilte medisiner som pasientene ikke skulle ha. Det ble stadig flere mistenkelige dødsfall av «overdoser» og først nå begynte noen å reagere sånn smått. Ledelsen på senteret meldte dødsfallene til politiet og etterforskning ble startet. Da hadde Cullen drept minst fem pasienter til og forsøkt å drepe en annen.
Ytterligere én pasient til døde på dette senteret på samme vis, deretter ble Cullen sparket. Dette var 31. oktober 2003, begrunnelsen for oppsigelsen var at Cullen skulle ha løyet i jobbsøknaden sin. De prøvde dekke over sannheten.
En sykepleier med navn Amy Loughren hjalp politiet som på daværende tidspunkt ikke klarte komme noen vei med etterforskningen. Ledelsen på de sykehus og sentre Cullen hadde jobbet ville rett og slett ikke samarbeide ned politiet, men heller forsøke dekke over at de hadde ansatt en psykisk syk mann som drepte flere pasienter. Sykepleier Amy Loughren skaffet dokumentasjon og hun påtok seg avlyttingsutstyr hvor hun oppsøkte Cullen og fikk han til å tilstå til henne. Slik fikk politiet endelig beviser mot Cullen og kunne arrestere han.
Cullen ble arrestert på en restaurant 12. desember 2003. Han fortalte etterforskerne at han hadde myrdet så mange som 40 pasienter i løpet av sin 16 år lange karriere. I april 2004 erkjente Cullen seg skyldig for en domstol å ha drept 13 pasienter og forsøkt å drepe to andre ved dødelig injeksjon mens han var ansatt på siste arbeidsplass. En måned senere erkjente han straffskyld for drapet på ytterligere tre pasienter et annet sted. I november 2004 erkjente Cullen seg skyldig for å ha drept ytterligere seks pasienter og forsøkt å drepe tre andre. Den 2. mars 2006 ble Cullen dømt til elleve livstidsdommer.
Den 10. mars 2006 ble Cullen brakt inn i rettssalen nok en gang, for en straffeutmåling. Han hånet dommeren og begynte synge en sang. Cullen ble så kneblet med klut og gaffatape og ytterligere seks livstidsdommer. Etterhvert har det kommet fram at Cullen har myrdet cirka 400 personer.
Hvis ikke dette er spinnvilt, så vet ikke jeg!!
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#charlescullen #seriemorder #amyloughren #sykepleier #cullen #loughren #thegoodnurse #netflix #newjersey #usa #historie #krim #bunny #bunnytrash
I denne saken er det ikke bare Cullen som burde fått livstidsstraff, men også de som ansatte ham. De som ikke gadd å sjekke og innhente opplysninger fra tidligere arbeidsgivere. På toppen av det hele forsøkte dekke over blemma… Man kan jo håpe å tro at de er mer nøye her hjemme…
Altså, dette her overgår jo det meste av galskap. Dette er praktisk talt nåtid, hvor en mann jobbet på flere sykehus og helseinstitusjoner og skal ha myrdet 400 mennesker. Etter å ha lest meg opp på dette så sitter jeg igjen med at om jeg nå skulle bli syk i fremtiden så skal jeg ihvertfall ikke på sykehus. Nordmenn er jo kjent for å kopiere amerikanerne og amerikanisere samfunnet.
Kjekk kar det der 😜.
Det er jo smått utruleg at han ikkje vart stoppa før.
Han var jo representert i ein dokumentarserie på ein av TV kanalane, og eg meiner å hugsa at han er rekna som den verste sdriemordaren i USAs historie.
Når det gjeld å amerikanisera dette landet, så hadde jo du eitt innlegg her om ein i Oppdal, så var litt før si tid, i så måte.
Oppdal. hmmm..
Der har skjedd ein feil her, sikkert autokorrekturspøkelset som har slått til. Det skulle jo sjølvsagt vera Orkdal.
Alle har eitt syskjinbonn på Gjøvik, men ingen har ei bestemor i Orkdal, heitte det ei tid.
Da er jeg med.