En ny uke er passert og når jeg poster dette innlegget er det lørdag 31/1-26 og siste dagen denne måneden, hurra, hurra!! Da er det bare at årets korteste måned, februar, gjennomføres hurtig og raskt, så blir jeg glad. Altså, jeg er ikke særlig glad i vinter, har vært lei hele vinteren lenge nå, og jeg ser så fram til mars. Det er da det begynner for min del, da begynner jeg og blomstre igjen innvendig. Jeg er litt i dvale for tiden, men nok om det..
Tid for ukens «Velg din blomst», og i dag ble det noen underlige alternativer å velge mellom, så det blir spennende å se hvilken av disse som får flest stemmer.
Det hele fungerer som alltid. Her er 10 forskjellige blomster å velge mellom, og dere velger den av de 10 dere liker best, den som tiltaler dere mest uansett årsak. Det kan være av egenskaper eller utseende, nostalgi eller whatever. Det er også bilde av de 10 alternativene, og ved å klikke på navnet til hver blomst så kan dere lese om hver enkelt av dem. Neste helg får dere vite resultatet, og resultatet fra forrige helg ble at «Hestehov» vant med overlegen margin. Det er visst ikke bare jeg som lengter mot vår, hahaha..
Tusen takk til alle dere som deltar og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰 Ønsker dere alle og enhver en fin reise mot vår og sommer da alle disse plantene begynner blomstre igjen. Muligens ble det veldig vanskelig å velge blomst denne gang, men husk, dere kan bare velge én, hahaha.. Lykke til, og måtte havdronningen og modergudinnen være god mot dere, og dere mot hverandre!! Takk for at dere er innom, leser, liker, deler og deltar, det gjør det verdt å fortsette.
Ja til livet og kjærligheten – og de vakreste (og snåleste) blomster 🐰
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg vet at mange bloggere starter dagen med å sjekke hvilken plassering de har på Topplisten på blogg.no. Jeg kontaktet blogg.no for over et år siden og ba dem fjerne meg fra den tåpelige listen. Jeg vet at snuppen min starter dagen med å gå på do. Jentene mine starter dagen med å fotfølge snuppen min og meg. Jeg selv starter dagen med å marsjere rett inn på kjøkkenet hvor jeg henter tassimokaffe, så setter jeg meg på balkongen med kaffe og røyk. Det er så digg, bare kikke utover nabolaget, nyte stillheten, ingen mobil, ikke noe styr.. bare våkne til den nye dagen.
Hva er den første tingen du/dere gjør når du/dere står opp om morgenen?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Fra kenguruer til echidnaer, pungrotter til kasuarer, finnes mange av Australias mest ikoniske dyr naturlig på øya Ny-Guinea. Australia og Ny-Guinea deler en sterk likhet i fauna på grunn av landbroene som en gang forbandt øyene, slik at dyr kunne krysse mellom dem. Noen dyrearter finnes på begge øyene, mens andre, som Goodfellows trekenguru, er unike for Ny-Guinea.
Det har seg slik at forfedrene til moderne kenguruer var treboere som byttet sin livsstil i trærne, til et liv på bakken, og brukte energiske hopp for å krysse store avstander. Noen av disse tidlige kenguruene vendte så tilbake til trærne på jakt etter mat, og mistet sine dyktige egenskaper for hopping, til fordel for ben tilpasset klatring. Med mindre bakbein enn sine slektninger på bakken har disse trekenguruene tilpasset seg livet i trær, men har nå langsomme, klønete hopping når de er på bakken.
Det finnes fjorten arter av trekenguruer i de tropiske skogene og regnskogene i det nordlige Queensland og Ny-Guinea, som alle har blitt truet på grunn av tap av habitat og jakt. For Australias to trekenguruer har en slutt på tradisjonell jakt og beskyttelse av habitatet deres som en del av et verdensarvområde gjort det mulig for bestandene å stabilisere seg. Pågående avskoging og jakt i Ny-Guinea fortsetter å presse øyas 12 trekenguruarter mot utryddelse. Bedre beskyttelse av habitat og jaktrestriksjoner er avgjørende for å beskytte disse unike artene.
Goodfellows trekenguru er en av to trekenguruarter fra Ny-Guinea med et internasjonalt avlsprogram, som øker bevisstheten og gir forsikring mot utryddelse. Mye av avskogingen som skjer i hele habitatet deres i Indonesia og Papua Ny-Guinea er for internasjonal forsyning, inkludert tømmer og palmeolje.
Trekenguruer (Dendrolagus) er en slekt pungdyr tilhørende kengurufamilien. Her er artene av trekenguruer:
I tillegg er flere underarter også av og til regnet som egne arter.
Sammenlignet med andre makropoder, altså familie av pungdyr, er trekenguruer de eneste som er i stand til å bevege bakbena uavhengig mens de går, i stedet for å bevege dem på den typiske synkrone måten (sammen).
Makropode (Macropodidae) betyr «lang fot»,
Til tross for at de bruker omtrent 60 % av tiden sin på å sove, bygger ikke trekenguruer reir for å sove. De sover bare på hvilken som helst gren de føler seg trygge på!
Arten på bildene er Goodfellows trekenguru!
Les om andre flotte, morsomme og eksotiske dyr her:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg liker å se på serier om kveldene, og nylig fant jeg egentlig ikke noe som fenget meg. Kanskje jeg skulle se en norsk serie? Fant ut at TV2 Play har lagt ut alle episodene av Hotel Cæsar. Klikket meg inn og kikka på første episode, så andre episode, tredje, fjerde..
Ikke bare var det nostalgisk, fordi den gang Hotel Cæsar begynte sent på høsten 1998, så var det ikke noe jeg brydde meg særlig med, men likevel endte opp med å se når man likevel hengte og slengte hjemme, og TV alltid stod på..
Med årene flyttet jeg fra nordnorge, og en periode hadde jeg en omgangskrets hvor jeg møtte en del av skuespillerne fra serien, deriblant Kristin Frogner som ble en del av min nærmeste omgangskrets en periode. Morten Røhrt kjente jeg jo også fra steder jeg vanket og var på hils. Hvil i fred Morten. Anette Hoff hadde jeg en del med å gjøre da jeg hadde en birolle i en serie sammen med henne. Vi var lærere på skolen serien handlet om, og spilte inn en del scener sammen, hun var lærer Bente og jeg var lærer Knut husker jeg, og vi ble mobbet av rektor Mikkel (Christian Skolmen), haha..
Lærerne i serien vår som floppet. Morsomt var det likevel. Ser du noen du kjenner?
Så ja, nå har jeg kikket litt på Hotel Cæsar, og det er annerledes å se det nå enn den gang. Herregud, fine Kristin, er så rart å se henne som den snåle jenta hun var i serien. Urkomisk å se Anette som alkoholiker, haha.. men så er det noe med disse statistene i serien, folk jeg aldri har visst var med i serien, folk som snuppen min og jeg ble kjent med, og vanket med, mange som var vår omgangskrets back in the days.. hellige kaninmåne hvor vi alle har forandret oss.
Så måtte jeg sjekke hvor mange episoder og sesonger det er av serien. Hvor mye serie-tid det egentlig er snakk om.. Røsk meg i underlivet.. det er 34 sesonger og 3123 episoder!! Altså da snakker vi rundt 1200 timer eller nærmere 50 dager kontinuerlig for å se hele serien!! Ren skjær galskap..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag leser jeg i norske medier at Stig Millehaugen (56), omtalt som «Norges farligste mann», ble funnet død på fengselscella i Kongsvinger fengsel i morges klokken 07:58 torsdag 29.01.26. Politiet har startet etterforskning, heter det seg.
Dette er mannen som er siktet for drapet på Nokas-dømte Metkel Betew i Godliaskogen i Oslo skjærtorsdag 18. april i fjor. Han har sittet varetektsfengslet siden 22. april.
Dødsfallet var angivelig uventet, og politiet har derfor angivelig igangsatt etterforskning, det er hva Innlandet politidistrikt har offentliggjort i en pressemelding nettopp.
Millehaugen vil bli obdusert sier de, og det heter seg at politiet har iverksatt ulike taktiske og tekniske etterforskningsskritt. Det skal gjennomføres blant annet undersøkelser på cella og avhør av ansatte og andre personer som har hatt kontakt med Millehaugen.
Det opplyses at det vil bli innhentet relevant informasjon fra Oslo politidistrikts pågående etterforskning mot Millehaugen, og at pårørende er varslet.
Tirsdag denne uka, altså for to dager siden, besluttet Oslo tingrett at Millehaugen skulle varetektsfengsles i fire nye uker. I kjennelsen framgikk det at det at det fortsatt pågår «aktiv etterforskning» i drapet på Metkel Betew.
I Tingretten fremkom det at det er beslaglagt flere telefoner som fortsatt undersøkes og at i desember 2025 ble det funnet et våpen av samme kaliber som ble brukt til drapet. Dette styrket mistanken vesentlig mot Millehaugen, ifølge kjennelsen. Imidlertid er det slik at Millehaugen har hele tiden, inntil hans død, nektet straffskyld for drap eller medvirkning til drap på Betew.
Jeg har tidligere skrevet innlegg om Stig Millehaugen og denne saken. Dere kan lese innleggene her:
Jeg må si at det er noe som ikke stemmer med at noen vasker et litermål i såpe og vann etter at de kun har målt vann med det. Jeg må spørre, når dere har lest dere opp om saken og tenkt litt over den informasjon som foreligger. Hva tror dere om denne saken?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snøsoleie (Ranunculus nivalis) er en flerårig urt som hører til soleiefamilien.
Den blir 5–20 cm høy og har en opprett, ugrenet stengel med noen få blad. Stengelbladene mangler stilk og består av tre smale fliker. De nedre bladene har stilk og er nyreformete med tre fliker. Blomstene er gule, 15–20 mm store med rustbrune, hårete begerblad. Planten vokser på fuktige steder med lite vegetasjon i høyfjellet og langt mot nord. I Sør-Norge finnes den opp til 1550 meter over havet.
Snøsoleie har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og i fjellstrøk lenger sør. I Norge tilhører planten de svakt bisentriske fjellplantene. Den finnes spredt i de sørnorske fjellene fra Hardangervidda og Hemsedal til Trollheimen og Forollhogna. Den vokser også et par steder øst for riksgrensen i Sylan. Arten er vanligere i fjellet fra Børgefjell til Finnmark, og her strekker utbredelsen seg inn i tilstøtende deler av Sverige, Finland og Russland. Den er også vanlig på Svalbard.
I Norge er snøsoleie i tilbakegang på grunn av uttørking av snøleier og gjengroing, noe som kan skyldes høyere temperaturer.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sosiale media, ment for å koble mennesker sammen, finne hverandre og skape et hyggelig samfunn hvor man kunne forenes i felles interesser, gjenoppta kontakt med gamle venner, finne nye venner, og her skulle kjærligheten blomstre i medmenneskelige relasjoner. Sosiale media, det nye samfunnet, som nærmest er blitt det motsatte enn hva det var ment.
Enhver kommentar og uttalelse en poster risikerer man å bli hatet og hetset for. Mobbet og hengt ut. Det er ikke noe slikt som det frie ord. Benytter man sin ytringsfrihet så er det garanti for at ordene blir vridd og vrengt på, tatt ut av kontekst, eller tolket i verste hensikt. Slik har det vært lenge. Sier man ifra om at det ikke er greit blir man kalt for lettkrenket og hårsår.
I dag benyttes internett mest til å såre, skade, plage, forfølge, skape hat og splittelse. Vi alle opplever det. I sosiale media må man som homofil tåle å bli hengt ut som pedofil, om man er kritisk til indoktrinerende ideologier som islam blir man hengt ut som rasist, om man mener noe som helst om hva det måtte være, kommenterer i et kommentarfelt, så kommer flokken for å ta deg. Mange ganger trenger man ikke engang si eller gjøre noe, likevel kommer folk etter deg for å hetse deg for klærne du går i, hvordan du ser ut, posene under øynene dine, rynkene, kroppsfasongen din, vekten din og så videre.
Dette med alder er særdeles økende, er du under en viss alder så er du dum, er du over en viss alder er du for gammel, du skal holde kjeft, best er det om du bare legger deg ned og dør. Spesielt om du er kvinne, men det skjer også med menn. Man skal ikke oppleve suksess, da blir man hatet i et hav av misunnelse og sjalusi. Men kan heller ikke ha noen skade eller lyte, bli kronisk syk eller uføre, da er man en snylter, en verdiløs amøbe i samfunnet. Man får høre at man ikke er verdt en dritt.
I dag fikk jeg opp dette bildet dere ser øverst i innlegget. Det kom opp som et minne fra jeg postet det for 9 år siden. Et bilde som den gang, for alle disse årene siden, fikk internettet til å koke i hat, kritikk, hets, anklager og beskyldninger. Det var en ung mor som postet bildet. Av sin ektemann med deres sønn. Folk så hva de ønsket å se, og det var ikke noe positivt. Stygge anklager, hat og hets stormet rundt dette bildet. Hendelsene bak, årsaken, ble totalt oversett. Moren ble kalt for dårlig mor, at de var dårlige foreldre, uanstendige, moralsk fordervede.. Mannen ble kalt for pervers, pedofil.. det var usømmelig å poste dette bildet. Det ble så mye at Facebook valgte å slette bildet fra kvinnens profil.
Etter bildet ble slettet gikk så kvinnen ut i media og fortalte «Jeg ble overrasket over hvor mange som gikk glipp av historien bak bildet, eller ikke engang så forbi nakenheten for å finne bakgrunnen for bildet. De hang seg bare opp i at de var nakne og at de var i dusjen. Jeg hadde gått over grensen. Det var for intimt. Det skulle ikke ha blitt delt offentlig».
Bildet ble tatt da da hennes ett år gamle sønn hadde fått salmonella, ble alvorlig syk og var plaget av høy feber. For å holde sønnen avkjølt og trøste ham, tok faren med seg sønnen i dusjen. For guttens mor symboliserte denne handlingen kjærlighet, og det var et øyeblikk hun hadde lyst til å forevige.
Hun fortalte videre: «da jeg var på badet med dem, ble jeg overveldet av scenen foran meg. Denne flotte omtenksomme mannen. Min ektefelle, min partner og far til min lille sønn. Han var så tålmodig, kjærlig og så sterk når han holdt den lille gutten vår på fanget sitt. Han hvisket trøstende ord til gutten om at alt skulle gå bra, og at han skulle ta vare på ham».
Dermed kom hatstormen på FB, stygge og vonde meldinger og kommentarer fra alle retninger. Beskjeden var at det var ikke greit å poste dette bildet. Det ble rapportert inn til Facebook som tok avgjørelsen å fjerne bildet..
Moren til gutten forteller videre: «jeg var ikke enig i den avgjørelsen. Kanskje du aldri deler bilder av familien din slik jeg gjør. Men det gir deg ikke rett til å fortelle meg hva jeg skal gjøre. Å ta fra meg retten til å dele våre opplevelser og erfaringer i livet og gjøre det til noe stygt, det er ikke greit. Det er ikke noe seksuelt eller upassende med dette bildet. Det er heller ikke noen «private deler» som vises».
Det er helt tydelig at iblant oss mennesker så hersker en ukultur hvor en stor andel hele tiden ser det verste i andre, tolker alt hva de ser i verste hensikt, eller rett og slett bare liker å gjøre vonde ting mot hverandre. Nei, det er ikke rart det er krig i verden. Det er 9 år siden denne hendelsen, vi ser jo alle hvordan verden er blitt og hva internett brukes til. Svært få evner se seg selv i speilet, se hvem den selv er og hva de gjør mot andre. Feie for egen dør. Vi mennesker er ganske fortapte når det er slik at man skal oppleve massivt hat, kritikk og de verste anklager, for å være god.
Jeg synes bildet er vakkert, enda vakrere når jeg vet historien bak. Derfor postet jeg det den gang, og derfor poster jeg det nå. Omtanke og kjærlighet representerer dette bildet, og det er det vakreste som finnes, synes jeg 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Svart regnfrosk (Breviceps fuscus) er en froskeart som er endemisk for sørkysten av Sør-Afrika. Den har en rund kropp med korte lemmer og tær. Føttene er innovervendte, noe som gjør at frosken kan grave mye mer effektivt. De vokser til omtrent 40–51 mm i lengde.
Svart regnfrosk kan leve alt fra 4 til 15 år. Fargen er vanligvis mørkebrun eller nesten svart. De har en lav kropp, og beina deres er ganske korte, noe som gir frosken sitt karakteristiske, avokadolignende utseende, og kalles derfor av noen for «avokadofrosken».
Denne frosken finnes bare i Sør-Afrika på de sørlige skråningene av Cape Fold Belt fra Swellendam til Outeniqua-fjellene, i høyder på opptil over 1000 meter Den bor i skogskanter og krever ikke åpent vann. De foretrekker å holde seg i nærheten av forstuvede sandhauger på grunn av sin gravende atferd, og unngår vann. Den tilbringer vanligvis mesteparten av tiden sin under jorden, da den primært er nattaktiv. Om natten kommer den svarte regnfrosken ut av hulen sin for å lete etter mat og noen ganger parer de seg.
Hannene roper fra huler (noen ganger mens de vokter egg) og fra vegetasjon over bakken. Ropet er en kort lyd med en dominerende frekvens på 1,8 kHz. Eggene legges i huler med små (15 mm) åpninger og omtrent 30–40 mm dype. Hvert rede består av omtrent 42–43 gule egg som er 5 mm i diameter inne i 8 mm kapsler.
I likhet med frosker i familien (Brevicipitidae) generelt, viser denne en direkte utvikling som betyr at den ikke først blir rumpetroll, men i stedet har unger som kommer ut av egget som mindre versjoner av de voksne.
Svart regnfrosk har mange overlevelsesmekanismer for å bekjempe rovdyr, da de i motsetning til andre frosker ikke er i stand til å hoppe eller svømme for å unnslippe rovdyr på grunn av sin unike kroppsform, inkludert evnen til å grave seg opptil 20 centimeter. De har også blitt observert å blåse opp kroppen sin for å gjøre dem flere ganger større. Nok en forsvarsmekanisme. Når de er i fare, fylles de med luft for å virke større i et forsøk på å avverge rovdyr som løvsvin, fugler og slanger. De er også i stand til å bruke denne evnen til å klemme seg fast i hulene sine og forhindre at noen slanger trekker dem ut av hulen. Nødropet deres er en kort, høyfrekvent kvitring. De har også små klumper over hele kroppen. Dette antas å være en mekanisme for å avskrekke rovdyr, da disse klumpene virker giftige for et rovdyr, selv om det ikke antas at de er giftige.
Svart regnfrosk er en lokalt rik art, men den nøyaktige bestanden er ikke kjent. Den tolererer ikke forstyrrelse av habitatet, så tap av habitat forårsaket av skogplanting, spredning av fremmed vegetasjon og for hyppige branner er trusler mot den. Imidlertid er habitatet generelt godt beskyttet, og den forekommer i flere verneområder.
Som mange andre frosker er svart regnfrosk en insekteter som lever av små insekter, edderkopper, insektlarver og ormer. Hovedkilden til protein er sirisser. Hvis de spiser større sirisser, kan de bli rammet av rompesår som kan forårsake blokkering av tarmen, noe som kan forårsake død.
Et utrolig utseende, jeg la merke til denne på en nettside der bilder av denne frosken skilte seg ut med munnen. Den ser tydelig sur og grinete ut med sine munnviker som peker nedover. At den av noen kalles for «den grinete regnfrosken» er ikke akkurat forunderlig. Den ser litt trist ut, ikke sant?
Les om andre flotte, morsomme og eksotiske dyr her:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nipah-viruset i delstaten Vestbengalen i India sprer seg og nå sitter 100 personer i karantene der. I diverse media skriver de at dette dødelige viruset finnes det foreløpig ikke noen kur eller vaksine mot. Det gir deg gir høy feber, hodepine og muskelsmerter. De opplyser også at smitten stammer fra flaggermus. Det er som om man må sjekke datoene på artiklene som nå stadig flere publiserer. Men nei, det er ikke gamle artikler fra rundt nyttår 2020, men det er artikler fra januar 2026.
Verdens helseorganisasjon (WHO) kategoriserer viruset som et høyrisikopatogen da det er svært smittsomt. Flyplassene rigger seg nå til kamp ved å gjeninnføre de samme kontrollregimene som ble utført under covid-pandemien.
Ifølge internasjonale medier som BBC og The Independent har Thailand, Nepal og Taiwan nå iverksatt omfattende sikkerhetstiltak.
Dette innebærer blant annet massiv helseskanning og kontroll av reisende ved strategiske grenseoverganger mot India. De stapper nå ned disse test-pinnene atter en gang inn nesa på folk under tvang, folk blir satt i isolasjon ved egne karanteneanlegg.
Det de skriver er at viruset har en inkubasjonstid på opptil to uker, noe som betyr at smittede kan passere grensekontroller uten å vise tegn til sykdom. De lange og åpne landegrensen mellom India og Nepal gjør det i tillegg svært krevende å fange opp alle reisende.
Flere asiatiske land tar altså nå i bruk covid-metoder for å stoppe det livsfarlige nipah-viruset. Så da får vi se nå da.. sitter de bare og venter i vår del av verden med åpne grenser, og hvorfor/hvorfor ikke? Hva er planen fremover? Storinnkjøp av toalettpapir?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Italiaoksetunge (Anchusa azurea) er en blomstrende bustete, urteaktige staude som kan bli 1,5 meter høy og 60 cm bred. Gjennomsnittlig 110 cm høy.
Italiaoksetunge har rette, lanseformede blader og små, rørformede blomster på omtrent 15 millimeter i diameter med fem klare, fiolettblå kronblader. Den tilhører rubladfamilien, og disse blomstene, som vanligvis dukker opp i mai – juli og kan blomstre til september, er spiselige og tiltrekker seg bier. Denne arten er hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Øst-Maghreb.
Italiaoksetunge blomstrer rikelig med intense gentianablå til purpurblå blomster. Vokser best i full sol, gjerne i næringsrik, veldrenert jord. Den er hardfør og kan overvintre langs kysten opp til Trøndelag. Den er flott i staudebed og samplantinger.
Sås mars-juni eller september-november. En kjent sort er ‘Dropmore’, som er kjent for sin dype blåfarge.
Slektsnavnet Anchusa kommer fra det greske «ankousa», som er navnet på et rotpigment som en gang ble brukt til kosmetiske formål. Tallrike kultivarer har blitt utviklet for hagebruk, inkludert «Dropmore», «Feltham Pride», «Little John», «Loddon Royalist» og «Opal».
Den vokser, som nevnt, best i full sol med god drenering, og er tørketolerant når den først er etablert. Forkultiveres innendørs i mars-april eller sås utendørs i potter eller på friland i mai-juni. Frøene dekkes med et tynt lag perlite. Plantes ut når faren for frost er over. Kan også høstsås i utendørs i september – november, da i potter eller på friland avsatt for dyrking. Klippes ned på sensommeren. Vinterdekkes.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
