Bildene dere ser er her er i dag i Drammen, det øverste er tatt nede fra sletta på vei til veterinæren. Bak buskene skal man egentlig se masse hus og høye blokker, altså Fjell, her hvor vi bor, men Fjell er gjemt i tåka. Det andre bildet er knipset nå utenfor leiligheten.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#tåke #fjell #drammen #veterinær #dyreklinikk #mops #hverdagsliv #kbunny #bunnytrash
Marie-Madeleine d’Aubray, Marquise de Brinvilliers, ble født i 1630 til den relativt velstående og innflytelsesrike husstanden d’Aubray. Hennes far var Antoine Dreux d’Aubray, en mann som hadde flere viktige statlige og høytstående stillinger. Moren hennes, Marie Olier var søsteren til Jean-Jacques Olier, som grunnla Sulpicians (et presteselskap og en katolsk kongregasjon) og bidro til å etablere bosetningen som i dag heter Montreal.
I sin tilståelse erkjente Marquise å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i en alder av syv år, selv om hun ikke navnga overgriperen sin. Videre innrømmet hun i sin tilståelse at hun også hadde hatt seksuelt forhold med sin yngre bror Antoine, som hun senere skulle forgifte.
Selv om hun var den eldste av fem barn og elsket av faren, ville hun ikke arve eiendommen hans og ble derfor forventet å gifte seg med en velstående mann fra en familie med penger. Samtidig ville den hun giftet seg med arve en medgift som faktisk var en formue, så da, i en alder av 21 år giftet hun seg med rikmannssønnen Antoine Gobelin, Baron og Chevalier og senere Marquis de Brinvilliers. Han var steinrik og hadde eiendom verdt enorme summer. Med han fikk markisen tre barn, to jenter og en gutt. Hun hadde totalt syv barn, hvorav minst fire ble mistenkt for å være uekte barn fra hennes forskjellige elskere.
Markisens far var misfornøyd med å høre om datterens seksuelle forhold til en bestemt som hun ganske åpenlyst hadde et forhold til. Faren fryktet for sitt navn og rykte og han mislikte sterkt at markisen og hennes mann var nær ved skilsmisse. Han benyttet derfor sin makt og innflytelse og fikk sin datters elsker arrestert foran henne og sendt en periode til Bastillen. Markisen kommenterte senere at hvis faren hennes ikke hadde fått kjæresten arrestert, ville hun kanskje aldri ha forgiftet han. At hun ønsket hevn på sin far var selve årsaken til hvordan det hele begynte, og hvordan ting utviklet seg.
Hennes elskers tid i Bastillen ble brukt til å lære mye om kunsten å forgifte. Han lære alt om gift, giftsorter og hvordan forgifte noen uten at noen ville oppdage det. Da han ble løslatt fra fengselet, giftet han seg med en annen kvinne, men han forble hele tiden i nær kontakt med markisen. Det var under hans veiledning at markisen begynte å eksperimentere med giftstoffer, at hun også lærte kunsten og kunne utføre sin hevn.
Det har blitt antydet av mange som har forsket på markisens historie at før hun forgiftet faren sin, testet hun giftene sine på intetanende syke sykehuspasienter. Typisk for tiden, ville kvinnelige medlemmer av fransk adel ofte besøke sykehus for å hjelpe til med å ta vare på de syke. Fordi mange av disse pasientene allerede var syke, ga det anledninger for markisen til å teste ut giftene sine uten mye mistanke. Hun testet ut giftene sine på sykehuset, Hôtel Dieu, like ved Notre Dame.
Hun begynte også å eksperimentere på tjenerne sine, og ga dem mat med hennes eksperimentelle giftstoffer. Markisen ble imidlertid ikke stilt for retten for disse forbrytelsene, fordi de først ble tilskrevet henne etter hennes henrettelse.
I 1666 begynte markisen sakte å forgifte faren sin, som til slutt døde 10. september. Hun betalte en mann i farens husholdning for å sakte gi ham gift. I uken før hans død inviterte faren markisen til å bo hos ham, da ga hun han flere doser av «Glasers», en velprøvd blanding av kjemikalier som ville gjøre ham død tilsynelatende av naturlige årsaker. Etter farens død, arvet markisen noe av rikdommen hans. Hun visste å bruke penger, og de forsvant fort, så da hun trengte mer, bestemte hun seg for å forgifte sine to brødre, i håp om å få deres del av farens formue ettersom hun, så vidt hun visste, var deres neste arving.
Hennes to brødre bodde i samme husholdning, men markisen var ikke på beste fot med noen av dem, noe som gjorde dem vanskeligere å sakte forgifte enn faren hennes. Hun ansatte dermed en mann som skulle jobbe i brødrenes husholdning. Og tjeneren forsøkte forgifte markisens bror, han som hun hadde hatt sex med i sine dager, men han fattet mistanke fordi da han la merke til at hans drikker hadde begynt å få en metallisk smak. Første forsøk mislykkes, men ikke lenge etter, under en påskefest, ble han ordentlig syk etter å ha spist en pai, han ble aldri frisk, og døde i juni 1670.
Den andre broren ble forgiftet like etter, og døde i september samme år; deres påfølgende obduksjoner ville antyde gift på grunn av det faktum at tarmene deres var mistenkelig farget, men konkluderte likevel med at de begge døde av «ondsinnet humor».
Markisens forgiftninger ble ikke oppdaget til å begynne med, og fortsatte faktisk å være ukjent før 1672, etter døden til hennes elsker og konspirator. Han døde visstnok i en ulykke og blant eiendelene hans ble det funnet en eske som inneholdt brev til han fra markisen, forskjellige giftstoffer og en lapp som lovet han en sum penger til datert rundt det tidspunktet da faren hennes først begynte å føle seg syk. Dette fikk gjenåpnet saken om at hennes far og brødre kunne vært myrdet, og etterforskning skulle iverksettes.
Mannen som markisen hadde ansatt som tjener til å forgifte sine brødre hørte om bevisene og gjenåpningen av saken, så han prøvde flykte, noe som førte til at mistanken ble rettet mot han selvfølgelig. Han ble snart funnet, og under avhør impliserte han ikke bare seg selv, men anga markisen for forbrytelser mot familien hennes. Han ble deretter torturert og henrettet 24. mars 1673, samme dag som hans henrettelse ble en arrestordre på markisen utstedt.
På samme måte, etter nyheten om at denne boksen med brev og gift var funnet, flyktet markisen fra Frankrike for å gjemme seg i England. Hun unngikk myndighetene i en årrekke, som fortsatte å jakte etter henne. Mens hun gjemte seg, overlevde hun av pengesummer sendt til henne av søsteren hennes, Marie-Thérèse. Søsteren hennes døde i 1674, og etterlot Marquise en liten sum penger å overleve på. Hun fortsatte leve på flukt, og flyttet fra sted til sted med jevne mellomrom, inkludert steder som Cambrai, Valenciennes og Antwerpen.
Det var i Belgia at markisen endelig ble tatt. I 1676 leide hun et rom i et kloster i Liège hvor myndighetene der kjente til henne og varslet den franske regjeringen som senere fikk henne arrestert.
Blant eiendelene hennes i klosteret var et brev med tittelen «My Confessions» hvor hun beskrev de forskjellige forbrytelsene hun hadde begått gjennom årene. I dette brevet innrømmet hun å ha forgiftet faren og to brødre, og at hun hadde forsøkt å forgifte datteren, søsteren og ektemannen, selv om de tre sistnevnte ikke lyktes. Hun tilsto også å ha hatt mange affærer, og at tre av barna hennes ikke var ektemannens. Da hun kom tilbake til Frankrike, forsøkte hun ved flere anledninger å ta sitt eget liv.
Rettssaken fanget oppmerksomheten til hele Paris. Til å begynne med stilte hun seg sterkt uvitende, hverken benektet eller innrømmet noe som helst, men lot heller som om hun ikke var klar over noen hendelser rundt henne angående dødsfallene.
Senere i rettssaken benektet hun alle forbrytelser som hun ble tiltalt for. Hun forsøkte legge skylden på hennes tidligere elsker som døde. Så plutselig stod en annen elsker fram, vitnet, og fortalte at ikke bare hadde markisen innrømmet overfor han at hun forgiftet brødrene og faren, men at hun også hadde forsøkt å myrde han. Markisen avviste alle disse anklagene mot henne med henvisning til at han var en fyllik. Hun ble imidlertid ikke trodd, og etter et siste avhør ble det bestemt at hun var skyldig i alle sine forbrytelser, og hun skulle tortureres før hun til slutt ble henrettet ved å bli halshugget og deretter få brent kroppen i et offentlig skue.
Før hennes død, som en del av dommen, ble markisen utsatt for en form for tortur kjent som vannkuren der hun ble tvunget til å drikke gjennom en trakt store mengder vann i løpet av kort tid.
Før henrettelsen måtte markisen gå en dødsmarsj gjennom deler av Paris. Så barberte en bøddel håret av henne før han trakk frem et sverd og hogget hodet av henne. Området rundt var fullpakket med tilskuere. Etter halshuggingen ble markisens kropp brent, dette var 16. juli 1676.
Link: Madame de Brinvilliers (Wikipedia)
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Spinnvillt??!!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mariemadeleine #daubray #marquisedebrinvilliers #madamedebrinvilliers #frankrike #historie #krim #bunny #bunnytrash
Hvis det ikke tar for lang tid hos veterinæren så får jeg kanskje muligheten til å hvile litt når vi kommer hjem igjen. Håper det. Må jo begynne å få litt orden på leiligheten, vaske gulv og sofa og denslags. Vi får jo gjester på lørdag da det skal være en liten Halloween-fest her, og det gleder jeg meg til, ingen tvil om det.
Snuppen min begynner få kostymet sitt klart, selv henger jeg litt etter, det ble ikke helt slik jeg ønsket det skulle bli, så jeg får improvisere litt. Sånn er det bare.. så da får vi bruke formiddagen på lørdag til å kle oss ut, lage heksegryte og stæsje leiligheten med gresskar og litt guff. Joda, snuppen min kjøpte gresskar i dag. I give up, ingen av oss har lyst på innmaten i det hele tatt, og det er ikke akkurat sånt man gir bort på Facebook, haha.. eller?
Noen som vil ha innmaten fra gresskaret vårt? Kom og hent!!
I dag fikk vi innviet den nye stekeovnen vår ordentlig. Vi har vært lenge uten stekeovn skjønner dere. Jeg laget chillilasagne toppet med oregano, servert med hvitløksbrød. Var psyyyykt godt. Vi hadde begge lyst å tømme hele formen, men vi lot være. En form er to middager for oss, så da vet dere hva vi skal spise til middag i morgen også.
Flere som elsker lasagne?
Nå er det tid for litt NetFlixing igjen. Har ikke ork til noe annet. Kan ikke lese noen bok, ender bare med at jeg leser samme avsnitt om og om igjen. Holder på med en ny serie, «The Watcher», men vet ikke hva jeg synes enda, for har ikke fått helt grepet, det er litt nesten det samme som når jeg leser, jeg må «spole» tilbake. Det er lettere å spole tilbake på NetFlix enn i bøker, så derfor foretrekker jeg NetFlix for tiden.
Ellers skjer det ikke så mye spennende her i dag akkurat, i går var det knivstikking på gang, ikke så uvanlig da, men dramatisk, han stakk henne rett i hjertet og skulle drepe kjerringa. Ikke så trivelig å ha i nabolaget, men det er nå engang slik at majoriteten i Norge ønsker mer av dette, så da blir det som det blir. Ikke bare mitt nabolag, eller bestemte steder i Oslo, men i alle landets kriker og kroker.
Måtte le litt, sånn bittelitt av en videosnutt som dukket opp her nettopp nå, høhø.. Jeg hadde også blitt noe satt ut av DETTE! Du også?! Ikke sant!! *ler*
Nei, nå skal jeg slutte å *koke* på blogg for i dag. Dere får ha en riktig trivelig aften, ta vare på dere selv, bruk refleks og ikke gå alene på skumle steder. Dere skjønner hva jeg mener.. sant?
Takk for titten, «prekas» i morgen 🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#hverdagsliv #drammen #bunny #bunnytrash
Dette er både oppsiktsvekkende realitet og et sant mareritt. Altså, 1. oktober 2019 tapte Danmark en dom i den Europeiske menneskerettighetsdomstol, da de med knappest mulig flertall (4-3) forbød Danmark å fullbyrdige utvisningsdommen på den voldsdømte og sinnslidende drapsmannen, tyrkeren Arif Savran.
Begrunnelsen var at Danmark ikke kan bevise at Savran ville få samme kvalitative sykdomsbehandling i Tyrkia som han ville fått i Danmark. Utvisningen kunne dermed utgjøre det som beskrives som en «umenneskelig og nedverdigende behandling» i strid med artikkel 3 i Menneskerettighetskonvensjonen.
Artikkel 3 lyder:
«Ingen må bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
Savran ble utvist og sendt avgårde til sitt hjemland, saken ble så klaget inn, og nå har Den Europeiske Menneskerettsdomstolen ved dom av 11. oktober 2022 opphevet utvisningsdommen og Arif Savran må bringes tilbake til Danmark.
En statsråd der ytrer at dette betyr at «Danmark blir et psykiatrisk sykehus for hele verden».
Begrunnelsen er jo som om den er lagt frem av noen med som også har en variant av schizofren diagnose: Drapsmannen lider av paranoid schizofreni. Og domstolen mener at Tyrkia ikke kan gi han god nok behandling. Dette betyr da at også Norge vil bli et sådan «psykiatrisk sykehus for hele verden».
Tenk på det, alle de knivstikkinger, drapsforsøk, voldtekter, lemlestelser og drap vi får høre om hver dag i vårt land nå. Sist i går var det blant andre steder, knivstikkinger her jeg bor, to steinkast fra vår leilighet, hvor vi bruker gå tur med hundene våre. Kvinnen som ble verst rammet av gårdagens knivstikking ble stukket rett i hjertet og sendt til Oslo.
I sommer begikk én mann en terrorhandling i Oslo hvor han skjøt mot vilt mot samlinger på til sammen 260 mennesker, med hensikt å drepe. Han skadet over 20 mennesker og drepte to. Dette var visstnok en planlagt terrorhandling som flere enn én gjerningsperson stod bak.
Ingen kan fortelle meg at disse menneskene som begår disse handlinger ikke er psykisk syke, de er jo riv ruskende steike hakke fette gal alle sammen. Og nettopp fordi dem er klin gale, så har altså Den Europeiske Menneskerettsdomstolen vedtatt at disse må forbli i vårt land. At enhver psykisk syk person som kommer til Norge fra disse islamske landene i Asia og Afrika må bli i Norge. Vi vet jo at strømmen med mennesker fra disse landene ikke har noen ende, de kommer i tusenvis hvert år.
Norges historie ser derimot ut til å ha en ende: «psykiatrisk sykehus».
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#norge #bunny #bunnytrash
Henry Oliver Rinnan ble født 14. mai 1915 i Levanger hvor han vokste opp som den eldste av 9 søsken i en liten bygd, og der var han elev på Mule skole. Han var bare 159 centimeter over bakken da han var utvokst, men selv om han var liten av vekst, så var han stor i ord. Han var sikker i sine replikker, artikulær, forfengelig og tiltalende. Han vokste opp i trange kår, men klarte seg bra, ble gift 21 år gammel med sin Klara i 1936, og sammen fikk de tre barn.
Noen steder ved søk på historie og internett blir det sagt at Henry Rinnan prøvde å verve seg til vinterkrigen i Finland i 1939/40, men skal da ha blitt avvist på grunn av hans fysikk, han var visstnok for liten og spe. Men samtidig, det finnes ikke noen dokumentasjon på at Rinnan gjorde dette, eller faktisk ble avvist. Derimot er det dokumentert at han lot seg verve som tysk agent allerede i slutten av juni samme år, og at han fram til årsskiftet 1941/42 arbeidet som soloagent, altså han jobbet hovedsaklig alene. I klar tekst: Henry Rinnan gikk i Nazi-Tysklands statlige politiske politis (Gestapo) tjeneste i Norge under den annen verdenskrig.
Det var slik at under invasjonen i april 1940 deltok Rinnan frivillig som sjåfør for de norske styrkene. Så kom han i kontakt med representanter for Gestapo i Trondheim og tok på seg kartlegging av våpenlagre i Trøndelag og på Møre for 100 kroner per uke, en klekkelig betaling etter tidens forhold.
Høsten 1941 infiltrerte han motstandsbevegelsen i Trondheim, da under dekknavnet Henry ‘Fiskvik’. Dette medførte at mellom 50 og 60 personer fra motstandsbevegelsen ble arrestert i det tyskerne kalte «den første «kommunistsaka».
I 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. Han løste oppdraget til Gestapos tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Etter dette fikk Rinnan i oppgave å bygge opp et nett av lønnede agenter, i løpet av kort tid vervet Henry Rinnan flere agenter til organisasjonen som fikk navnet ‘Sonderabteilung Lola’. Disse arbeidet da for det tyske sikkerhetspolitiet og medførte at Rinnan fikk graden SS-Untersturmführer. Hans nestkommanderende var Ivar Grande, og denne gruppen ble kjent som Rinnanbanden og var brått organisert med et 30-tall ansatte, kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet.
En av de første oppgavene Rinnan-banden tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan var involvert i det første året, er Majavatn-tragedien den mest kjente. Mange ble arresterte og 24 av dem ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt «for moro skyld» eller «for andres gjerninger» (sonoffer).
SL (Rinnanbanden) begynte sitt arbeide med etterretning og infiltrasjon; senere ble aktiviteten utvidet med tortur, drap og militære aksjoner.
Dels infiltrerte Rinnanbanden den ekte motstandsbevegelsen, dels ble det bygd opp falske motstandsgrupper der medlemmene trodde at de arbeidet for den rette siden, mens gruppene i virkeligheten var kontrollert av Rinnan. Dette førte til at flere hundre ble torturert, og at mer enn 80 mennesker ble drept. Rinnan fikk så Jernkorset av 2. klasse av tyskerne 1944.
I mai 1945 gjennomførte Rinnan en håpløs flukt med medhjelpere og gisler, men ble tatt halvannen mil fra svenskegrensen i Verdalsfjellene den 14. mai. på sin 30 årsdag og selve julaften 1945 rømte han fra fengselet, men ble tatt etter rundt 1-2 timer da han forgjeves søkte tilflukt hos en velkjent kommunist i Trondheim.
Rinnan nektet å gå ut av bilen å gå ut av bilen da han ble ført til fengselet, vokterne måtte trekke ham ut. Dette fordi alle nå visste hvem han var og at han var en forræder, en landsforræder rett og slett. En av de mange tilskuerne kom seg under politisperringen og slo Rinnan i ansiktet til stor jubel fra de andre tilstedeværende. Rinnan ble ved flere anledninger banket opp og mishandlet mens han var fengslet og møtte til de første avhørene med opphovnet ansikt. Han ble også utsatt for fingerte henrettelser.
Landssvikpolitiet i Trondheim etterforsket det første året etter krigen hele 2394 landssvik- og krigsforbrytersaker. De fleste hadde sammenheng med Rinnan-banden. Det heter seg at disse var ansvarlige for at 83 personer døde og at de sto for minst 1000 tilfeller av grov tortur, og at 1000 nordmenn ble sendt til tyske konsentrasjonsleire.
Rinnan selv samarbeidet tett med Landssvikpolitiet ved å peke ut tidligere tyske medlemmer av Gestapo som hadde gjemt seg mellom Wehrmacht-soldatene. Ved flere tilfeller lot ham la dem passere, slik at de i flere minutter trodde de var på vei ut i friheten, før han kalte dem tilbake. Hans assistanse førte visstnok til flere dødsdommer for Gestapo-medlemmer.
I det norske landssvikoppgjøret etter krigen ble Rinnan og elleve andre fra Rinnanbanden dømt til døden, og ti av dem ble henrettet. Rinnan ble blant annet dømt for 13 mord, og hans henrettelse har en del underlige hendelser og omstendigheter.
Rinnans enke, Klara, satt en stund fengslet, men hun ble trodd på at hun ikke hadde noen kjennskap til mannens virksomhet under krigen og ble satt fri. Hun tok de tre barna med seg til Oslo i håp om å gi dem en anonym fremtid der. Hun møtte Rinnan i fengselet like før henrettelsen, utelukkende fordi fengselspresten bad henne innstendig om det.
De psykiatrisk sakkyndige under rettssaken mot Rinnan karakteriserte ham som «listig, brutal, hensynsløs og ærgjerrig». Henry Rinnan ble henrettet med to skudd i tinningen ved Kristiansten festning i Trondheim 1. februar 1947.
Rinnan hadde to kjærester i tillegg til sin kone, det var Gunlaug Julie Dundas, som ikke var med i Rinnan-banden, men likevel fikk 2,5 års fengsel for omgang med dem. Gunlaug tok abort i fengselet og ikke ha noe med Rinnan å gjøre etter han ble arrestert. Den andre kjæresten var Kitty Grande som var medlem i banden sammen med sin mor som brukte deres hjem som møtested. Etter å ha sonet en dom for landssvik flyttet Kitty til Sverige og giftet seg med franskmannen Hubert Fitte. Hun fikk derved navnet Kitty Fitte (jeg bare MÅTTE ta dette med).
Straks etter henrettelsen med to skudd på nært hold i tinningen ble Rinnan i all hast kremert. Det faktum at liket ble kremert umiddelbart var i tråd med den kongelige resolusjon for henrettelser, men det ble likevel mange spekulasjoner på grunn av det plutselige hastverk, og det faktum at Rinnan ikke var plassert i noen kiste under kremasjonen.
Hans angivelige urne med aske er angivelig satt ned i en umerket grav på Levanger kirkegård i Nord-Trøndelag. Enda mer spekulasjoner har det blitt da det ikke finnes noen dødsattest eller noen offisiell eksekusjonsrapport, altså ingen henrettelsesrapport.
I min tid har jeg alltid kjent til navnet Rinnan og Rinnanbanden, at disse var landsforrædere og den slags. Ved forsøk på å lese meg opp om disse er det mange sprik i historiene. For mange spekulasjoner, og omstendighetene ved hans henrettelse fremstår som mildest talt underlige. Ble han henrettet i det hele tatt kan man stille seg spørsmål om?
Andre historiske personer fra ‘Krim fra virkeligheten’ denne uken: «Kong Ludvig XIV og Mannen i jernmasken», «Armin Meiwes», «Jeffrey Dahmer» og 52 unike historier til.
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Uansett, Rinnan var en angiver, torturist, en landsforræder og en krigsforbryter. Er det noen som har tilleggsopplysninger eller innspill, så er de velkommen i kommentarfeltet under.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#henryrinnan #rinnanbanden #rinnan #trøndelag #sonderabteilunglola #annenverdenskrig #trondheim #sonderabteilung #verdenskrig #lola #levanger #mule #adolf #nazister #kittyfitte #kitty #fitte #hitler #gestapo
#historie #krim #bunny #bunnytrash
Snuppen min jobber seint, er ikke hjemme før litt etter 23, og nå har jeg såpass med søvnmangel at det er uforsvarlig å bevege seg ute, holde på med kjøkkenapparater som steikovn, røyke sigaretter eller whatever. Går jeg i dørken nå så må alt være trygt.
Har jeg fortalt om den gangen jeg tok toget fra Oslo og havnet i Notodden, og måtte haike hjem i natten? Eller da jeg sovna i busskuret og våknet fastfrosset? Eller da jeg sovna med brød og melk i munnen og våknet med at jeg kastet opp på lunsjbordet til en hel barnehageavdeling, inkludert noen av barna? Aldri sett så mange store stirrende øyne på én gang før. Jo forresten, da jeg sølte kokende stekeolje på meg selv og alle ord fra innerst i en fjord kom på auto ut av kjeften på meg. Aldri vært så stille i en barnehage som det ble da.
Har mange slike historier.
Anyways, derfor sitter jeg bare her. Frakoblet verden. Apatisk. Tinnitus. Gresshopper. Mest sannsynlig sovner jeg snart. Men kveldsmiddagen er planlagt. Det blir ikke hjemmelaget Lasagne, noen form eller steik. Spar og Eurospar har 40 prosent på Grandiosa. Har hamstret. En slik stekes kjapt når snuppen min har kommet hjem. Så den nye steikeovnen vår blir innviet med Grandiosa! Hellige kaninmåne..
Bon apetit og god natt folkens, drøm ufint når den tid kommer, hvis det er mange skrivefeil, kommafeil eller whatever i dette innlegget, så ikke døm. Takk 🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#grandiosa #bunny #bunnytrash
Vel, vel, spøk til side. Det handler vel ikke for alle bloggere om å bli sett selv, men selvsagt ønsker man jo at folk skal lese innleggene en poster. Selv har jeg jo en god del samfunnskritiske og politiske innlegg som jeg håper folk reflekterer over. Som mitt forrige innlegg om hvordan fremmed ukultur overtar samfunnet vårt og faktisk, bokstavelig talt, truer oss. Håper dere har lest innlegget, det finner dere HER!!
Så over til dette med fotgjengere. Jeg er selv på vei inn til sentrum for å gjøre noen ærender. Høstmørket siger på tidligere for hver dag og vi myke trafikanter kan være vanskelige å få øye på. En person med mørke klær uten refleks er først er synlig på 20 meters avstand. Bruker du refleks er du derimot synlig på 140 meters avstand for en bilfører. Det kan bety forskjellen mellom liv og død.
Visste du forresten at reflekser kan gå ut på dato? Levetiden på en refleks kan være så lite som ett år dersom den er utsatt for mye slitasje. Derfor bør reflekser sjekkes, og det er veldig enkelt. Gå inn på et mørkt rom og skru av lyset. Har du en ny refleks kan du enkelt finne ut om det er på tide å bytte ut de gamle refleksene ved å lyse på dem og sammenligne.
Bruker du refleks forresten??
Take Care, «prekas» senere 😜👍🏾
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#refleks #bunny #bunnytrash
Lars Thorsen leder i den islamfiendtlige organisasjonen SIAN brant nylig koranen utenfor Oslo Tingrett i protest mot at han ble dømt til tre ukers fengsel for å ha brukt forsvarsspray mot tre personer som fysisk truet ham.
Ignorante stemmer tar til ordet om at såfremt tingretten sier seg uenig i Thorsens forklaring om at han brukte forsvarsspray fordi demonstrantene fysisk prøvde å hindre ham i koranbrenningen, at han handlet i nødverge, så er det slik det er. Det er underlige uttalelser da enhver i Norges langstrakte land nå vet at islams følgere faktisk går til angrep på SIAN når de holder markeringer og demonstrasjoner. Det er det eneste de gjør, angriper. Det er bare idioter som kan tro at disse Thorsen handlet i nødverge mot bare skulle klappe han på skulderen og vise kjærlighet.
Disse samme stemmene ytrer at de gangene SIAN blir angrepet så er det er fordi de brenner koranen. Det er heller ikke fakta. Jeg har selv vært vitne til at aktivistene i SIAN blir angrepet uansett. Her i Drammen ble det i fjor fullstendig islamske tilstander uten at det ble brent noen bøker. Steiningen, vandaliseringen og hærverket startet allerede før SIAN var på plass. Det var bokstavelig talt midøstentilstander. Der var intet som tilsa at vi faktisk var i Norge.
Vi ser jo også i disse tider hvordan utviklingen i Baneheiasaken har utviklet seg. Vi snakker om noe så alvorlig som å uskyldig bli dømt for drap på barn. De som mener at domstolene i Norge og makthavende personer alltid har rett, kan ta seg en bolle.
Lars Thorsen la nylig ut en video av koranbrenningen utenfor Oslo Tingrett. Dette ble gjort i protest fordi han ble dømt til tre ukes fengsel for å ha benyttet forsvarsspray i nødverge. Videoen som ble postet har over 6 millioner visninger og i kommentarfeltet under videoen har det hittil kommet nesten 400 000 kommentarer. Det bugner over av kommentarer som inneholder grove drapstrusler og trusler om seksuelle overgrep mot norske og europeiske kvinner.
Beskjeden fra islams følgere er at nå skal norske og europeiske kvinner tas. De skal voldtas og ødelegges!
I går skulle NRK Debatten med Fredrik Solvang diskutere hijab, så plutselig rett i forkant samme dag så kom beskjeden fra Solvang at de dropper hijabdebatten på bakgrunn av «mange innspill om at det ikke er relevant eller greit å debattere hijab…».
Ikke relevant?? Aldri før i vårt land har denne saken vært mer relevant. I sommer var det islamistisk terrorangrep midt i Oslo hvor 260 personer ble angrepet, over 20 skadde og to døde. Siste ukene har flere hundre kvinner blitt myrdet i Iran på grunn av nettopp hijab. Også her i Norge må kvinner bære hijab under tvang.
I Norge forsøkes det hele rosemales inntil islamiseringen er fullendt, fortellingen er at hijab er et feministisk frihetsplagg, ihvertfall blant muslimske kvinner som figurerer i avisspaltene, men vi vet at det er mange jenter, ungdommer og voksne muslimer som ikke kan velge bort hijaben i Norge. Dem ser vi lite til i media. Ikke relevant sier NRK.
Det er et alvorlig problem at vi har kommet dithen at eksterne krefter kan styre NRKs dagsorden. Det er er alvorlig problem at vi her i Norge ikke kan ta dette opp på politiske arenaer og plattformer fordi «noen» mener det «ikke er greit å debattere».
Om NRK har blitt truet, eller det rett og slett er slik at de er feige, at de er redde for at islams følgere skal gjøre som de gjør når SIAN har markeringer, det vet vi ikke. Det vi nå vet er at nordmenn ikke har lov å forsvare seg i nødverge, vi vet også at man trenger slett ikke brenne en koran for å bli angrepet. De trenger ingen grunn. Det er faktisk nok å bare eksistere, være kvinne, være homofil, eller rett og slett bare snakke. For det var jo det som var tanken med gårdagens Debatten, de skulle faktisk bare snakke.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#islam #debatten #fredrik #solvang #ytringsfrihet #norge #bunny #bunnytrash
Historikere har også uttalt at «mannen i jernmasken» het Eustache Dauger, at han bare av og til hadde på seg masken og at når han hadde på seg en maske, var det fløyel, ikke jern. De er også helt sikker på at han var en betjent. Det de ikke har funnet ut er hvorfor holdt under streng sikkerhet i over 30 år.
Der har også fremkommet historiske teorier, senere popularisert av den franske filosofen Voltaire og forfatter Alexander Dumas om at den maskerte mannen var tvillingbroen til Ludvig XIV, eller en eldre halvbror født gjennom utenomekteskapelig forhold. Noen mente også at mannen bak masken kunne være Ludvigs egen far kong Ludvig XIII som var kjent for sine flyktige forhold til kvinner og giftet seg tre ganger.
Ludvig XIV, også kalt «Solkongen» ble født 5. september 1638 i Saint-Germain-en-Laye og var den eldste sønnen til kong Ludvig XIII og Anna av Østerrike. Da Ludvig XIV overtok makten innførte han et av Europas mest gjennomførte enevelder. Høyadelen mistet dermed mye av sin politiske makt, mens kongen regjerte med støtte fra flere dyktige rådgivere. Han lot det ikke være noen tvil om hvem som satt med makten: «L’état c’est moi (Staten, det er meg)».
I 1682 flyttet Ludvig XIV hoffet fra Paris til Versailles, hvor han fikk bygget et enormt palass. Slottet dannet rammen for et kostbart hoff, som skulle understreke monarkiets sterke stilling. Kongen viste seg smålig i sitt maktbehov og benyttet enhver anledning til å utøve og påpeke at han regjerte, hans ord var loven. Det medførte at Ludvig XIVs første år på tronen var preget av oppgangstid for Frankrike, hvor landets økonomi bedret seg, og militærvesenet ble forsterket. Under Ludvigs ledelse vant Frankrike flere kriger i årene 1672–1681, særlig den fransk-nederlandske krig, og erobret områder i Flandern. Så snudde det og han led store nederlag, både i niårskrigen og den spanske arvefølgekrigen i årene 1701–14. Ved hans død befant Frankrike seg i økonomisk og sosial krise.
Ludvig XIVs foreldre Ludvig XIII og Anne av Østerrike hadde vært gift i 23 år da Ludvig kom til verden. Anne hadde før Ludvigs fødsel opplevd fire dødfødsler mellom 1619 og 1631. Det heter seg at han var første født av to gutter og ble ansett som en gave, og at hans yngre tvillingbror ble satt bort.
Det lille som er kjent om fangen «mannen i jernmasken» er basert på samtidsdokumenter som dukket opp i løpet av 1800-tallet, hovedsakelig noe av korrespondansen mellom Saint-Mars og hans overordnede, der fangen hadde blitt stemplet som «bare en betjent» kort tid etter arrestasjonen. Det som kommer frem av disse dokumentene er at han ble fengslet for «det han hadde sett» og «det han visste».
Øya Sainte-Marguerite er blant annet kjent for å være der «mannen i jernmasken» hovedsaklig ble holdt, og det var kongens musketerer ledet av D’Artagnan som bragte den antatte kongelige tvillingbror dit – på kongens egen befaling.
Kong Ludvig XIV overlevde både sin eldste sønn og sønnesønn, og ble etterfulgt av sin sønnesønns sønn Ludvig XV. Han døde i Versailles 1. september 1715, 12 år etter «tvillingbroren» bak masken» etter å ha regjert i 72 år, lenger enn noen annen fransk eller stor europeisk monark – ustraffet for sine umenneskelige handlinger mot et menneske som ble holdt fanget og skjult i 34 år «for hva han visste».
Hva tenker dere om denne historien?
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#ludvigxiv #mannenijernmasken #fengsel #frankrike #historie #krim #bunny #bunnytrash
En av disse tingene en ikke skulle søke opp var seriemorderen Ed Gein som drepte og gravde opp mennesker og laget møbler, askebeger og gjenstander av huden og beina til de avdøde. En annen ting en ikke skulle søke opp var ‘rat-king’, en klynge av «sammensveisede» rotter. Selvsagt måtte jeg søke dette opp da han forklarte hva en rat-king/rottekonge var. Jeg hadde ikke hørt om det før, men den eksisterer faktisk, altså det er høyst reellt!!
En rottekonge er en samling rotter hvor halene er sammenflettet og bundet sammen på en eller annen måte av sammenfiltrede materialer som hår eller klebrige stoffer, at halene er bundet sammen, eller.. det er bare å gjette. De kaller det et fenomen, og historisk sett er dette fenomenet spesielt knyttet til Tyskland og den tidligste rapporten om noen rottekonge er fra år 1564.
Men altså, det er jo ganske heftig å tenke på at dette handler da altså om et fenomen der en gruppe rotte samler seg og gjør seg om til en eneste én svær kjemperotte. Når jeg tenker på alle de jeg har sett her i livet som hyler og skriker når de ser en liten spissmus, hva da om de hadde møtt en gigantrotte bestående av 30 allerede store rotter, haha..
En rottekonge oppdaget i 1963 av en bonde i Rucphen i Nederland, den bestod av syv rotter. Alle av dem ble drept da de ble undersøkt, men røntgenbildene viste formasjoner av kallus ved bruddene i halen, noe som tydet på at dyrene hadde levd og overlevd i en lengre periode med halene sammensveiset.
Observasjoner av fenomenet i moderne tid, spesielt der eksemplarene er i live, er svært sjeldne, men fakta er at fenomenet oppstår enda i vår tid. En slik rottekonge ble oppdaget i 2005 av en bonde i Estland, etter rottekongen døde ble den en del av samlingen ved University of Tartu Museum of Zoology i Estland.
20. oktober 2021 ble en levende rottekonge på 13 rotter funnet i Põlvamaa, Estland. Rottekongen ble brakt til Tartu-universitetet og avlivet humant fordi rottene ikke hadde noen mulighet til å frigjøre seg. Denne rottekongen er filmet og videoen og rottekongen tilhører nå Tartu University Museum of Zoology-samlingen.
Det er rapportert om rottekonger i Tyskland, Belgia, Estland, Java og New Zealand, med flertallet av tilfellene rapportert fra de europeiske landene. Så da er det vel bare et spørsmål om tid før rottekonger blir oppdaget i Norge – i ditt soverom.
Takk for at du leste, natta 😜😘
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#rottekonge #bunny #bunnytrash
