Det måtte jo bare bli slik, Margrethe og hennes «Utifriluft» er faktisk selve årsaken til tanken og ideen om dette konseptet med å kåre ‘Ukas blogger’ hver søndag i 12. uker. Makan til dame og blogger skal man lete lenge etter, det må jeg virkelig si.
Margrethe sin blogg har grepet meg mer og mer fra den dag jeg begynte å titte innom. Det startet med en dråpe, og etterhvert har det blitt mange dråper. Margrethe er uten tvil Dråpedronningen. Bildet øverst har jeg stjålet fra Margrethe sin blogg, en dråpe på et blad, og kikker man på den dråpen så er den rund som jorden, og kikker en inn i dråpen så ser man en annen verden. Søker dere på nettet ‘dråpe + utifriluft’ så får dere se en mengde av fantastiske dråpebilder som Margrethe har knipset på dråpejakter og dråpefester. Og det er ikke bare dråper, hun knipser så mange ‘blinkskudd’ fra naturen at en kan rett og slett bli overveldet. Dråpedronningen er helt rå!
I sommer har jeg fulgt ekstra godt med «Utifriluft», for hun har det med å hoppe inn i bobilen sin og suse avgårde på tur. Og det er spennende, mer og mer spennende når en har fulgt denne bloggen og blitt litt kjent med Margrethe, for da vet man om at hun har et øye for ting, legger merke til ting, ser ting som ikke så mange andre ser ned første øyekast. Det hun bedriver er kunst rett og slett, og selv om hun er på tur så legger hun ikke fra seg bloggen og nyter alt hun ser og opplever for seg selv. Nei. Hun har tatt oss med og delt så mye med oss andre at hun skulle hatt en pris bare for den biten.
Mange tenker ikke så mye over det, men det er mange av oss som ikke kan sette seg i en bil og kjøre avsted. Mange av oss har ikke råd til å ture rundt i dette landet. Selv kan jeg ikke kjøre på grunn av sykdom, den samme årsaken gjør at jeg kan ikke farte rundt alene i den grad. Må være sammen med noen. Når jeg beveger meg her til lands så snakker vi max 1-1,5 timer i reisevei, med det fremkomstmiddel det måtte være, så kan jeg ikke mer. Det utgjør en risiko. Er formen på «topp» så kan jeg ta den sjansen en sjelden gang. Men bare toget til Fredrikstad byr på utfordringer.
Som mange forstår ut fra det jeg skriver her nå, så ja, jeg er uføre, hundre prosent ufør. Det ble noen innleggelser på diverse sykehus og noen meget skremmende opplevelser, så da måtte det bare bli slik. Den beste jobben jeg har hatt måtte noen andre overta og jeg selv må tåle å gå videre i livet med kommentarer som «skaff deg en jobb» både «in real life» og på blogg.
Det er ikke mye penger til overs for å bevege seg, feriere og se eget land i denne situasjonen. Uføre har ikke den luksus, såfremt en ikke har gjort noen gode investeringer, vinner i Lotto eller arver rike ukjente onkler fra Amerika. Det er et råttent system i Norge som gjør at det skal man ikke ha råd til, og nå lever vi i en tid som gjer dette enda vanskeligere. En må være økonomisk gjennomtenkt og prioritere nøye, planlegge, for å få ting til. Faktisk er det hittil billigere med en uke i syden enn en uke på farten her til lands.
Mitt poeng: det å ha en slik blogg som «Utifriluft» å klikke inn på gir så utrolig mye, det gir ihvertfall meg utrolig mye, for jeg har vært med på alle Utifriluft- turene hittil i år. Nylig var snuppen min og jeg ei uke i Albania og litt på den greske øya Korfu, og «Utifriluft» var den eneste bloggen jeg klikket innom daglig da. Selv om jeg var på tur selv, så har jeg så stor glede av denne bloggen at det bare ble et must å klikke inn.
At Margrethe er den bloggeren som vinner første kåring av ‘Ukens blogger’ står også i det faktum at ikke bare har hun en aktiv blogg, supre bilder og tar følgerne sine med på turene sine. Hun holder kontakt med alle leserne sine uansett. Hun er innom medbloggerene sine og sier hei praktisk talt hver dag. Hun legger igjen gode ord og kommuniserer. Er det noen konflikter på gang så vender hun ikke noen ryggen og skygger banen, tvert imot så sier hun enkelt at hun liker ikke konflikter, så kommer hun heller med noen hyggelige ord og en påminnelse om at det er mange fantastisk flotte dråper her i livet.
I eget kommentarfelt i bloggen til Margrethe kan det tidvis bli mange kommentarer, og hun ser ut til å svare alle og enhver. Så fniser hun litt, tihi.. det er noe med øynene til Margrethe. Hun har skikkelig glimt. Og det er meg en ære å følge bloggen hennes og være med henne på livets reise. Og jeg gleder meg over å i dag erklære henne som den første vinner av ‘Ukens blogger’. Du er helt topp!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da nylig vår alles kjære superkokk Tom som fører bloggen «Tomsmatprat» plutselig ble det nye hotte navnet på blogg etter å ha begynt å dele historier fra livet han har levd og reposte fantastiske oppskrifter, så har jeg merket meg at stadig flere poster matinnlegg på blogg. Nå er liksom stort sett alle blitt delvis matbloggere. Og det har vært mye suppe, suppe er kompliserte greier. Så da er det viktig å ta bilde av suppene sine og dele. Da blir det masse bra blogginnlegg. Sluuuurp!!
Jeg kastet meg med på «trenden» jeg også og leverte et innlegg med en enkel hjemmelaget levergryte og mos, som kontrast til all suppa. Og i dag ser dere bilder av hjemmelagede laksekaker med pasta i ostesaus. Og jeg deler fordi det er snuppen min som har laget dette, fra bunn, og det var kjempegodt. Snadder faktisk, og jeg blir stolt av han når han stepper ut av komfortsonen og gjør nye ting.
Jeg selv er jo utdannet kokk, og heldigvis er det en utdannelse som er verdt noe selv om jeg endte som ufør. For det å lage mat er en del av meg, jeg har fra tidlige barneår likt å lage mat, og å eksperimentere på kjøkkenet. Så ja, i all hovedsak er det jeg som lager middager her på berget. Men jeg elsker at snuppen min engasjerer seg mer og mer i dette, og faktisk får til. Altså jeg kunne endt opp med en som faktisk ikke kan koke poteter engang. Yupp, det finnes slike mannfolk, mange faktisk, det er ganske hårreisende.
Fra det ene til det andre. Her om dagen postet «Tomsmatprat» et innlegg om å ha ligget som nummer 1 på Topplisten i 2 uker. Så vips, i dag kom «Kokkejævel» tilbake på blogg. Som Sophie Elise lanserer podcast etter narkorusrehabilitering. Etter et minnerikt farvel til oss andre bloggere og etter å ha bedt blogg.no om å fjerne han fra den berømte Topplisten.
Vi har jo forventet denne «tilbakekomsten», den kom raskere enn forventet, altså «Kokkejævel» forsvant jo egentlig aldri, han har saumfart hele plattformen, inkludert kommentarfeltene med lykter og lys, sett og fått med seg mer en forfatterne selv. Men velkommen til deg «Kokkejævel», virkelig moro å se deg her igjen utenom kommentarfeltene. Ingenting er som suppe laget av selveste HKH 😜👍🏾
Det var det om kokker, supper, mat og søl fra meg for denne gang. Den sjangeren er ikke for meg, som nevnt tidligere i dag så er det kåringer av ‘Ukens blogger’, ‘Bunnys Lotto-Flax’ og ‘Bunnys Julekalender’ som står på agendaen her. Så følg med videre folkens, plattformens beste alternative blogg har mye gøy på gang i tillegg til ‘Krim fra virkeligheten’, politikk og samfunnskritikk 😁
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Har en stund tenkt på et lite konsept jeg har lyst å gjennomføre. Det er for å gjøre litt ære på bloggere inne på blogg.no. Jeg har tenkt på dette en stund, og egentlig er det flere dager siden jeg bestemte meg for dette, men jeg har glemt å opplyse om det. Så da gjør jeg det nå jeg. Idéen er at hver søndag ut dette året skal jeg presentere ‘Ukas blogger’. Dette begynner i dag, hvilket vil si at det blir hele 12 slike kåringer fremover.
For å kunne bli ukas blogger så er det viktigste at en er aktiv blogger. Det vil si at de som bare poster et innlegg én gang i uka, eller hver annen uke blir ikke tatt med her, uansett hvor god vedkommende er med ord, og hvor flotte bilder en deler. Jeg tenker dette kan være et fint konsept hvor de som leser Bunny kan få et innblikk i andre fine blogger og følge, og litt framsnakking på plattformen er vel heller ikke å forakte. Hver kåring vil inneholde en forklaring på hvorfor nettopp den bloggeren ble kåret til ‘Ukas blogger’. Så håper dere liker tanken og konseptet, jeg gleder meg ihvertfall til å gjennomføre dette.
Videre vil det også komme på bloggen i høst, et annet nytt konsept, nemlig ‘Bunnys Lotto-Flax’. En uke, altså 7 dager med et spill hvor alle kan delta, da mener jeg alle, både gamle og nye lesere og medbloggere. Her er det snakk om muligheter til å vinne, så derfor er det ikke muligheter til å være anonym. Altså ikke ovenfor meg ihvertfall, for vinner DU, så må jo jeg få din adresse for å kunne sende DEG gevinsten. Og for alt du vet så kan denne gevinsten bli den største noensinne i ditt liv! Så følg med på bloggen her, det kommer mer om dette snart, for ‘Bunnys Lotto-Flax’ kommer snart!
Til slutt kan jeg meddele at også i år blir det ‘Bunnys Julekalender’. I fjor ble julekalenderen slik en suksess, og SÅ moro å gjennomføre på grunn av alle medbloggerene som engasjerte seg, tusen takk, så derfor bare må det bli julekalender i år også. Jeg kan fortelle at den blir ikke gjennomført på samme måte som i fjor, men det blir «luker» og julegaver.
Takk for at du leste, og følg med, i løpet av dagen eller kvelden kommer første kåring av ‘Ukas blogger’, den første av 12 som vil være hver søndag til og med 25. desember 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hadde tenkt å poste et innlegg i går kveld, en liten hilsen fra balkongen hvor vi satt og kosa oss med musikk, snacks, spekemat, chillidip, gode drinker og shots. Et vennepar kom og joinet snuppen min og meg, da ble det ekstra hyggelig, det er noe med å være et lite lag når man «kobler ut» på denne måten.
Anyways, vi hadde det både koselig og moro, men det ble tatt lite bilder, og innlegg glemte jeg, you know time flies when having.. så tar det nå. Formen var fin da vi våknet og været er helt knall, sol på balkongen, tassimokaffe i kruset mitt, en sigarett i hånden.
Livet er herlig, spesielt i helgene, hahaha.. frokosten smakte fortreffelig, friterte hvitløksbrød med krydderost, eggerøre og røykalaks. You know I løøøøv it!! Ut i uka får jeg kanskje kjøpt litt Beluga kaviar også, for da er det ut på tur!
Nettopp nå har jeg laget arrangement på Facebook og invitert venner til utkledning og fest lørdagen før Halloween. Halloweenfest er alltid moro, og ingen får lov å komme uten å ha kledd seg ut, hehe.. gleder meg allerede!
Hvordan er det med dere der ute da? Hatt ei bra helg hittil? Og hva tenker dere om Halloween? Personlig er jeg ikke særlig for ‘knask eller knep’, men ei god Heksegryte, støgge kostymer og skumle drinker er ikke å forakte, hahaha…
Nyt søndagen, det gjør vi 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er det igjen søndag, noe dere sikkert har fått med dere, haha.. Grunnen til at jeg påpeker akkurat dét er fordi, som forrige søndag og søndagen før, og søndagen før der igjen, og før dét, og før dét, så er det nå igjen tid for oppsummering av de korte, noen frekke, noen absurde, og en del av de, morbide faktisk, krimhistoriene fra virkeligheten som jeg har delt med dere her på bloggen i 7 uker nå. Til varierende begeistring..
For de av dere som ikke har fått med dere dette konseptet, så har det seg altså slik at hver morgen i uken deler jeg en slik historie. Hver historie har noe spesielt med seg. For noen er dette interessant og fascinerende, for andre er det ekkelt og frastøtende, men det er også lærdom og kunnskap, det er historie, kriminelle historier fra virkeligheten. Noen av historiene er faktisk morsomme, noen irriterende, men de er alle bemerkelsesverdige.
Det har som nevnt gått 7 uker, første uka delte jeg 4 slike historier, etter det har det blitt delt 6 historier hver uke fom mandag tom lørdag. 7 uker med krim faktisk, tiden flyr og historien er full ev kriminelle som har brukt og bruker sine hjerner på måter som jeg aldri vil kunne forstå ‘hva skjedde inni der’ liksom..
Nesten hvert innlegg er det link til Wikipedia eller annen kilde om den enkelte person eller sak. Ved å klikke der kan dere lese mer hvis dere er interessert. Dere kan også søke på internett ellers om dere vil vite enda mer. Noen av historiene er det skrevet bøker om, noen er filmatiserte.
Noen favoritter hittil??
Følg med i morgen for et helt nytt innlegg i serien om ‘Krim fra virkeligheten’!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sophie Elise lager overskrifter i dag! Blir dere overrasket? Tvilsomt. Er dere lei? Mange er drita lei, og gir virkelig uttrykk for det. Sophie Elise selv ler garantert herfra til banken. Dette er det hun kan, dette er hun mester på. Altså jenta ble ikke kåret til Norges mektigste mediekvinne for ingenting.
For bare dager siden sto Sophie Elise fram og fortalte at hun hadde blitt rusavhengig og lagt seg inn og vært på rehabilitering i 5 uker. Der var det fælt fortalte hun, hun og andre der kastet opp, folk hadde paniske telefonsamtaler og det var kloremerker på veggen. Det var som på film. Media hadde ikke fått snusen i dette, så da var det bare å kontakte media selv for å få i gang overskriftene. Når all oppmerksomhet var rettet mot henne, så var det lansering av ny podkast i samarbeid med NRK på gang. Smart, masse gratis PR og antall følgere på Instagram økte med over 50 000 på 1-2-3. Hehe..
Så fint da å rekke akkurat i tide å rehabiliteres fra et narkotikaproblem for så å stille til intervjuer på Lindmo og bedrive hva det måtte være. Timingen er helt brilliant. Jeg som har vokst opp i et rusmiljø, vært rusmisbruker, kjent utallige som har vært på rehabiliteringssentre, institusjoner og sådan, så må jeg si at det er beundringsverdig å få til alt dette. Jeg har aldri hørt om sådan «quick fix» før, og samtidig utarbeide det ene og det andre, inngå avtaler, skrive kontrakter, lansere this and that. Jeg er så imponert at jeg har ikke ord!!
Prinsessen og sjamanen, Martha Louise og Durek Verret bedriver akkurat det samme, gjør masse greier som skaper overskrifter samtidig som de bygger opp varemerket sitt og selger produkter. De er helt rå på dette, og jeg er nesten like imponerte av dem som jeg er av plastic fantastic Sophie Elise.
I dag er som nevnt Sophie Elise igjen den som troner på dagens overskrifter. Nå fordi det er offisielt, hun har en romanse på gang med kjendissønn Ludvig Blunck, altså en av sønnene til Guri Schanke og Øyvind Blunck. Kjempeinteressant for oss som vil ha med oss nyheter om hva som skjer i dette landet, og ellers i verden. Virkelig, virkelige interessante og nevenyttige nyheter!
De respektive medier deler sine artikler i sosiale media og folk kommenterer. Jeg legger merke til at mange raser og skriver dem er drit lei av å høre om, lese om Durek, Martha Louise og Sophie Elise. Jeg kan forstå det, men så må jeg le. Nettopp fordi disse folkene kommenterer på disse artiklene blir det enda mer. Så lenge folk klikker på dette og kommenterer, så blir det mer. Er det så utrolig vanskelig å forstå at å kritisere i kommentarfeltene har motsatt virkning? Ikke klikk, ikke kommenter så forsvinner de alle tre!
Personlig finner jeg det interessant at Sophie Elise har hatt tid til en romanse og at den har vokst seg til, dette imens hun var rusmisbruker og spydde på rehabilitering. Sjarmerende damer den unge herr Blunck liker 😜
Kan jo være at hele suppa er pr-stunt, eller kanskje Sophie Elise har kjøpt seg en lykkemedaljong hos prinsessen og sjamanen. Samma det, men hvis dere er lei, ikke klikk, og ikke ta av i kommentarfeltene. Da forsvinner disse opp i luften som en blå ballong noen har klippet av snoren til. Nyheter er ikke nyheter lengre, dere kan heller lese blogg.
Jeg har et forslag, les Bunny, ekte, ærlig og rett fra levra!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dette er valper som noen venner av oss har, helt nydelige ikke sant?! Disse ønsker og trenger gode, trygge og stabile hjem hos snille mennesker som virkelig ønsker en liten Chihuahua i livet sitt.
De kommer fra et møblert hjem med solide møbler. Rolige omgivelser i Åmot på Modum. Valpene er leveringsklare fra 1 november. De er friske, morsomme og helt nydelige. Selges for 18 000 kroner, da selvsagt har de fått ormekur, vaksine og veterinærattest medfølger.
Faren til disse valpene heter Alex og er ren rase Chihuahua. Han er født 14/9-21 og er langhåret brun og hvit. Mamma Alma er også ren rase Chihuahua, født 9/4-2018 og er korthåret brun og hvit.
Hvis Chihuahua er rasen for deg og du ønsker en slik liten trofast og lojal venn i livet ditt og lover å elske å ære han (henne) til døden skiller dere ad. Da synes jeg du skal kontakte Iselin eller Tor-Ivar. De er veldig hyggelige folk, svarer på de spørsmål dere måtte ha og er veldig opptatte av at disse valpene skal finne sine rette hjem. Dere får lov å besøke dem altså, bare å gjøre avtale om det. Får dere da kjemi med en avdisse små nydelige, så kan det jo nesten ikke bli bedre.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Bonnie og Clyde (Bonnie Elisabeth Parker og Clyde Chesnut Barrow) er det mest kjente paret i kriminalhistorien. Mellom 1932 og 1934 sto de bak utallige ran, biltyverier og minst 15 mord, sammen med varierende mengde medskyldige.
Bonnie ble født 1.oktober 1910 i Texas. Hun levde under fattige kår sammen med sin mor og to søsken etter hennes far døde da hun var kun fire år. I oppveksten ble hun beskrevet som en intelligent og sjarmerende, attraktiv ung kvinne med egne meninger og vilje. Hun giftet seg 15 år gammel, men ekteskapet ble kortvarig da ektemannen hadde for vane å forsvinne i lange perioder. Hun forlot han og kort tid etterpå ble han dømt til fem års fengsel. De tok aldri ut skilsmisse, og Bonnie bar gifteringen til fram til sin død.
Clyde ble født i 1909 i en annen del av Texas, sør for Dallas. Han var det femte av åtte barn i en fattig jordbrukfamilie. Clyde ble første gang arrestert da han var 17 år. Han stakk av da han ble konfrontert av politiet med at en leiebil ikke var levert tilbake innen avtalt tid. Den andre arrestasjonen skjedde kort tid etterpå, da han sammen med sin bror ble tatt med stjålne kalkuner. Etterhvert var kriminell adferd en del av hverdagen, innbrudd i butikker, mindre ran og biltyverier. Han ble etterhvert mest kjent som bankraner, men han foretrakk mindre jobber som ran av matbutikker og bensinstasjoner som han gjorde betydelig flere av enn de 10-15 ran av banker som han antas å ha vært med på å utføre. Ifølge de som kjente Clyde var ikke hans målsetning å bli berømt og rik av å rane banker, men å hevne seg mot fengselsystemet i Texas for de skadene han var blitt påført da han ble misbrukt mens han sonet der. Til tross for det inntrykket Warren Beatty skaper i sin tolkning av Clyde i spillefilmen fra 1967, følte Clyde i virkeligheten skyld for personene han tok livet av.
Ingen vet helt sikkert om når og hvor Clyde og Bonnie møttes, men det skjedde. Fra tidlig i 1930 møttes Bonnie og Clyde jevnlig, og politiet holdt hennes mors hus under oppsikt i håp om å pågripe Clyde. Han ble arrestert der og sendt til fengsel i to år for innbrudd og biltyverier. Han satt to år i fengsel, rømte en gang i mellomtiden, men ble tatt igjen. Det heter seg at det var der han for første gang tok livet av et menneske, en medfange ved navn «Big Ed» som var en serievoldtektsmann som var beryktet for sine voldtekter på mindre fanger. De seksuelle overgrepene som Clyde ble utsatt for i fengselet, kan ifølge visse historikere ha gitt ham varige psykologiske mèn og ført til at han utførte voldsomme handlinger senere i livet. Clyde knuste skallen på «Big Ed».
Etter løslatelsen i 1932 begynte Clyde å samle sammen folk, penger og våpen for å kunne gjennomføre en ny operasjon som inkluderte Bonnie. Herfra dannet det seg et mønster for Bonnie & Clyde som fortsatte frem til deres død: desperat flukt i høy hastighet på dårlige veier i stjålne biler og med stadig bytting av stjålne registreringsskilt.
Til tross for Clydes kjøreferdigheter og evne til å unngå lovens menn gikk noe en gang galt. Clyde kom seg unna, men Bonnie ble tatt. Hun hevdet at hun var blitt kidnappet, og juryen frikjente henne. Etter å ha tilbrakt to måneder i arresten var hun like fort tilbake på veiene sammen med Clyde.
Mens Bonnie satt i varetekt, hadde Clyde deltatt i drapet på en butikkeier under et ran. Offerets hustru så et fotografi av Clyde på politistasjonen og pekte ham ut som en av de som hadde skutt. Da sheriffen og visesheriffen fant Clyde og hans medskyldige og skulle arrestere dem, åpnet Clyde og co ild og drepte visesheriffen. Dette var det første drapet på en politimann.
Mellom 1932 og 1934 kidnappet Barrow-gjengen som Bonnie og Clyde samarbeidet med, ved flere anledninger, enten lovens voktere eller ransofre som de senere satte fri langt fra utgangspunktet.
Det finnes ikke noen klare bevis på at Bonnie og Clyde drepte eller skjøt noen med kaldt blod, men de nølte aldri med å skyte hverken politi eller sivilpersoner om de eller bandens sikkerhet var truet.
I januar 1934 utførte Bonnie, Clyde og to andre et vellykket raid mot Eastham fengsel og fikk frigjort fire kamerater. En vakt ble drept og en annen skadet. Deretter ble to unge trafikkbetjenter drept og fem dager senere, enda en politimann.
Bonnie og Clyde ble overfalt i et bakhold og drept 23. mai 1934 på en øde veistrekning nær skjulestedet sitt i Louisiana. De ble skutt av en politistyrke på fire menn. Da klokken var ti over ni om morgenen den 23. mai var styrken, som hadde ligget gjemt i buskene hele natten, på vei til å gi opp da Bonnie og Clyde plutselig dukket opp. Politimennene åpnet ild med automatvåpen. De tømte flere magasiner og Bonnie og Clyde ble skutt og drept. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring for å få dem til å overgi seg. De skulle drepes!
Clyde døde momentant, Bonnie døde ikke like raskt. I ettertid har de som var med, fortalt at de hørte hennes siste lange skremte skrik mens kulene slo inn i bilen. Det er usikkert om det fantes juridiske grunner til å drepe Bonnie Parker, som sannsynligvis ikke hadde drept noen, men de som her representerte myndighetene var klar på det punktet, de hadde til hensikt å drepe også henne.
Det var kortversjonen om Bonnie og Clyde. Og historien som ble utgangspunkt for en film fra 1967 med Warren Beatty og Faye Dunaway. Hva tenker dere? Var dette rettferdighet?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag har Ella vært seg selv, og litt til. Knallhumør, klar for første luftetur allerede et par timer før normal tid. Hun har tidvis hoppet og sprettet rundt omkring her tydelig lettet over å ha fått medisiner mot infeksjonen hun har fått. Eneste er at det kommer væske fra underlivet hennes, og når hun har ligget en stund et sted og skal flytte på seg så slikker hun lenge der det har blitt våt flekk etter henne. Hun er veldig og skal ordne etter seg selv.
Tusen takk til alle som har vist omtanke og sendt gode ord. Ella skal ha medisin, antibiotika, i ti dager nå. Veterinæren mente at vi skal kunne se bedring etter tre-fire dager. På adferden, allmenntilstanden er hun helt på topp, så det gjenstår å se med infeksjonen. Vi er uansett alle glade her i dag, og kvelden brukes til kos og samvær.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Min medbloggervenn «Fotavtrykket» stilte i et av sine nyere innlegg noen spørsmål som jeg fant interessante. Jeg fikk lyst å svare/kommentere, men avsto da jeg så at «alliansetrollene» allerede hadde inntatt kommentarfeltet. En kommentar fra meg ville nok bare skape konflikt, eller uhygge, da jeg er på «motsatt» side enn denne «trollealliansen». Jeg liker faktisk alkohol, tar meg én fest i helgene, og kan godt ha litt Baileys i kaffen innimellom, eller ta en Irish Coffe som dessert etter middag i en restaurant, eller hjemme for den saks skyld, hvis vi har middagsgjester.
Det er ikke det at jeg tror særlig på «alliansetrollene» med sin iver om å fremstå som bedre enn alle andre der de med sin anonymitet kaster dritt på for eksempel de som liker alkohol, med sine argument at nå nærmer julen seg og tusenvis av barn gruer seg, på grunn av alkohol. Å bruke barn som argument når man samtidig støtter Islam med sin ukultur der millioner av barn opplever overgrep, blir kjønnslemlestet, solgt som barnebruder til sine overgripere, tvunget til å dekke seg til med ideologiske plagg som nikab og hijab og fungere som husslaver for overgripere, det blir for dumt.
Argumentene henger ikke på greip. Altså det er kun for å trolle, derav anonymiteten. En som står for hva en mener er ikke feig og skjuler seg. Sier seg selv. Og en som støtter overgrep og barnemishandling kan ikke bruke det som argument mot alkohol. Det er ikke alkoholen som begår handlingene, det er menneskene som drikker alkoholen. Det er voksne mennesker som velger å utsette barna for disse handlingene, ikke alkoholen, alkohol har ikke kropp og hjerne, alkohol er ikke selvstendig tenkende vesen. Jeg mistenker at de som bruker denslags retorikk har et rusproblem som forkludrer tankegangen og bedriver dobbeltmoral som skalkeskjul. Jeg har sett den slags før, særlig hos alkoholikere.
Tilbake til min medbloggervenn «Fotavtrykket» som stiller noen fullstendig legitime spørsmål i henhold til alkohol og konsumering. Spørsmål som: «hvorfor er det helt normalt å si “jeg var på fylla i går” uten at noen reagerer så veldig på det? Hvorfor får man medfølelse når noen sier “jeg er fyllesyk?”. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det dette vi normaliserer? Hvorfor er det vanlig å måtte skjule, eller forklare, at du ikke drikker alkohol? Hvorfor er alkohol normalen?»
Hvorfor noen knapt reagerer på at «jeg var på fylla i går» er fordi det er for mange helt vanlig å ta seg en fest innimellom. Og en skal ikke måtte trenge skamme seg over det. Skam er et problem. Å påføre andre skam er et enda større problem. Det gir dårlig selvbilde, en blir nedstemt, føler utenforskap, øker risiko for depresjon og tyr derfor til rus for å få det bedre med seg selv. I dag er det mange som sitter hjemme alene og drikker alkohol, i skjul, på grunn av skammen de blir påført, i stedet for å dra til venner og drikke litt i godt lag. Være åpen om det og ha et sunt, godt og naturlig forhold til det. De ønsker ikke at folk skal vite. All skam som påføres folk, for alt mulig, er vel muligens en av de største årsakene til rusavhengighet, alkohol- og rusmisbruk, depresjoner og suicidalitet. Mitt spørsmål blir da, hvorfor skal man påføre andre denne skammen?
Nå lever jo vi jo også i et land der alkohol er den lovlige rusen, på tross av at alkohol er bevist mer skadelig enn for eksempel hasj eller marijuana. Det er også bevist at den adferd som utvises ved hasj- og eller marijuanabruk er tryggere, mer kontrollert og mindre skremmende på noen, enn den som kan forekomme med alkoholbruk.
Når det kommer til alkohol, hvorfor skulle jeg skamme meg for å like den, for å ta en klunk Baileys i kaffen når jeg føler for, eller en fest på lørdager? Hvorfor skal man være redd for å si at man liker en liten rus? Hvorfor skal det være vanskelig å snakke naturlig om alkohol? Det er jo allviten at når noe blir tabu, når noe ikke kan snakkes åpent og fritt om, det er da det blir problemer. Dette vet vi alle.
Men ikke alle burde drikke alkohol. Det har jeg smertelig måtte erfare så utallige mange ganger. Alkoholisme var et stort problem i min oppvekst. Faren min drakk noe sinnsykt, han var skremmende, og han hadde skremmende folk med seg hjem i fylla. Barn og dyr har ingenting å gjøre der det konsumeres alkohol. Og de som ikke tåler drikke alkohol, personer med aggresjonsproblemer og voldelige tendenser, som «slippes fri» ved inntak av alkohol, bør avstå. Jeg snakker voksne tenkende mennesker, det man ikke tåler lar man være. Uansett hva det er, alkohol, hasj, melk eller skalldyr. Noe annet er uansvarlig og en risiko, for seg selv og andre.
Oss andre. Snuppen min til eksempel. Han er hardtarbeidende, turnus i akutten, stressende, stadig mangler de folk. Suicidale mennesker kommer inn der, har spist barberblader og sakser, det er bilulykker, noen kan ha kastet seg foran toget, traumatiserte mennesker kommer i sjokk, demente som ikke vet hvor dem er. Små barn som har fått kraftige infeksjoner og har alvorlige smerter etter omskjæringer.
Fulle arbeidsdager, og en times reisevei både til og fra jobb. Så de glassene lørdagskvelden når en har fri, den lille pausen mellom innpust og utpust, der det er et lite rom for å bare koble ut og gjøre noe en faktisk liker. Hygge seg, le, spille musikk og ta noen drinker i godt samvær. Koble ut koronavirus, vaksiner, suicidale, kreftsyke og alle ulykkene som skjer hver dag. Skal ikke det være greit å gjøre? Skal ikke det være greit å snakke om? Skal ikke det være naturlig, men heller tabu? Altså, det er mange grunner til å drikke, for mange er det den sosiale greia og avkoblingen rusen gir. Det burde vitterlig ikke være noe annet enn naturlig, akseptabelt og ja, normalt!
Menneskers evne til å bryte ned alkohol stammer fra et behov om å kunne spise råtten nedfallsfrukt i en verden hvor det var vanskelig å få tak nok i mat. I Kina og Mesopotamia, dagens Irak, begynte man å gjære øl mellom 8000 – 4000 f.Kr. I byer og større bosettninger var dette ofte et sunt alternativ fordi man kunne bli dødelig syk av å drikke det lokale vannet. Alkohol ble altså konsumert daglig, men den berusende effekten ble av mange kulturer knyttet til det guddommelige.
I de nordiske vikingsamfunnene hedret man gudene under gilder og blot med ofringer av både mennesker og dyr, og man spiste og drakk for å hente guddommelig styrke. Disse samlingene var spesielt viktig for å løse opp i konflikter og skape samhold og ro i samfunnet. Minst tre gårder måtte delta og bonden risikerte straff om han ikke hadde brygget tilstrekkelig øl til samlingen. På samme måte var det forventet at gjestene skulle drikke seg sanseløse, våpenføre menn hadde faktisk forbud mot avhold. Man drakk også mjød under slike treff og de rikeste høvdingene importerte vin fra sydligere strøk. Et av de viktigste gildene het Jol, og det ble holdt til vintersolvervet. Som så mange andre hedenske tradisjoner, ble denne tatt opp i kristen-katolsk tro. Skikkene og drikkelagene ble omdannet etter mønstre fra andre vestlige land og ordlyden ble endret til Jul, men lovpåleggelsen om at alle gårder måtte brygge øl ble beholdt.
Først under protestantismen ble det forbudt med religiøse gilder og minnedrikker, fordi det ble ansett som katolsk (papaisme). Skikken forsvant likevel ikke, men den ble i mye strørre grad verdslig. I stedet for å skåle for helgener og gud, skålte man heller symbolsk for lykke til sjøs, fruktbarhet i åkeren, for en god handel eller enkelt og greit for hverandre.
På 1830-tallet begynner motstanden mot alkoholkonsum, særlig ledet av kirken og den protestantisktiske avholdsbevegelsen. Det var på grunn av at brennevinsforbruket hadde økt så mye at man nå regnet alkoholisme som en epidemi. Brennevin var tidligere brukt som medisin og i vitenskap, men ble oftere brukt i hverdagslige sammenhenger. På grunn av industrialisering og en veldig liberal alkoholpolitikk var det enkelt å få tilgang på brennevin, samtidig som det var lett å lage.
Det ble vanlig å drikke på jobb og mange fikk betalt i sprit. Det er flere historier om bygninger og båter som med overlegg ble konstruert dårlig fordi arbeiderne ikke fikk brennevinet de mente de hadde krav på. Man drakk både til frokost, lunsj og middag, for ikke å snakke om helligdager og til fest. På 1830-tallet drakk en mann gjennomsnittlig 13 liter ren sprit i året, det er 7 liter mer enn gjennomsnittet idag. Helsemessig var konsekvensene av forbruket svært alvorlig, for ikke å snakke om problemene det skapte i samfunnet. I 1916 ble alkohol følgelig forbudt i Norge og «forbudstiden» innledes.
På grunn av både internt og eksternt press, ble den avsluttet elleve år senere. Bakgrunnen var blandt annet at Frankrike, Portugal og Spania satte opp tollen på import av norsk fisk, siden Norge ikke lenger importerte deres vin. Vinmonpolet ble opprettet allerede i 1922, i begynnelsen var det et monopolutsalg under statlig kontroll med private aksjonærer. Staten kjøpte gradvis de private aksjonærene ut, og har eid Vinmonopolet siden 1939.
Kun statlige godkjente bryggerier hadde tillatelse til å produsere øl, i kontrollerte rammer. Som en følge av EØS avtalen, ble polet delt i 1994. Arcus AS tok over all import og grossistvirksomhet, mens Vinmonopolet sto igjen som et detaljsalgsmonopol. Det er delte meninger om Vinmonopolet, men det gir oss faktisk tilgang til mange flotte og velproduserte drikkevarer fra hele verden. Det regnes faktisk som en av verdens beste alkohol-handel organisasjoner, nettopp fordi det har mulighet til å importere de ekslusive varer en kommersiell forhandler ville gått i underskudd på.
Vi mennesker drikker alkohol fordi vi liker det, i dagens samfunn er det et behov for det, det er flere fordeler enn ulemper. Det er også tradisjon og kultur. Blant nåtidens nordmenn er det svært mange som har begynt å ta i bruk et mer kontinentalt drikkemønster hvor alkoholbruk oftere og i større grad handler om smak, farge og lukt. Opplevelsene hører til både mat og i utelivet. Det store spekteret av god drikke er en del av å skape gode kulinariske opplevelser, og det er i slik forbindelse den største delen av alkohol brukes. Så kommer den store festen, pubrunden eller kvelden på nattklubb attåt.
At noen blir kalt «partypoopers», blir spurt om de er gravide eller må forklare seg for hvorfor de ikke drikker må tilhøre sjeldenheten, for det er ikke noe jeg har lagt merke til. Jeg tenker at det må ha med sin egen valgte omgangskrets eller nærkontakter å gjøre. Det minner om fjortisoppførsel, og i min alder er det ikke vanlig å henge med fjortiser. Ei heller skal fjortiser drikke alkohol. Det er ikke lov, og der må foreldre ta ansvar. At noen får sympati eller såkalt medfølelse for å være «fyllesyk» kan jeg heller ikke forstå. Hvis noen skulle fortelle meg at dem er fyllesyk, så ler jeg bare og sier «selvgjort er velgjort»!
Riktig god helg alle sammen!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
