Nå er det en uke siden Ella ble operert. <— linken er til innlegget jeg postet dagen hun ble operert. Dette har gått veldig fint slik jeg ser det, da tenker jeg på den synlige allmenntilstanden og denslags. Jeg trodde vesle godjenta mi skulle «klikke» med denne skjermen på seg hele døgnet, men hun vet å overraske.
Ella har alltid vært «kranglete» iht tøy og klesplagg. Vi har prøvd både truse, bleier og body mm. når hun har hatt løpetid. Ser man vekk bare to sekunder, så vips så har hun fått av seg. Vinterjakke eller genser, så ligger hun bare og ruller eller gnir seg opp etter en vegg eller inn i en hekk, noe som er skumlere enn om hun fryser en liten stund. Sokker på isete kaldt føre er umulig. Slik har hun alltid vært, et stabeist ift slike ting. Så ja, jeg er overrasket over hvor greit det har gått med denne skjermen på henne. Det er som hun skjønner at den er viktig, at den har en funksjon. Det er jo kinnet som er operert, og der klør jo hunder seg ustanselig, og hun klør hele tiden, men da kommer skjermen mellom, og hun får ikke revet opp stingene.
De fem første dagene fikk hun sterke medisiner, betennelsesdempende og smertestillende. Hun ble sløv og rolig av dem, men så er hun jo veldig bedagelig fra før. Noe som er veldig greit siden hun skal være veldig i ro disse første ukene.
Når vi er ute og lufter kan hun ikke ha på seg seler eller bånd. Det har med hvor hun er operert, hvor hun er sydd, og at hun har skjerm på seg. Vi går bare ut på eiendommen her og surrer til hun og Ariel har fått gjort fra seg, så går vi inn igjen. Det har blitt lite tur denne uka, bare lufting.
Det er jo også en veldig fin ting med Ella, hun løper ikke avgårde, hun bare tripper og tasser rundt omkring her for å finne den perfekte plass å gjøre fra seg. Hun er veldig nøye på den slags, så det tar litt tid. Det må være en liten opphøyning/hump, der graver hun to tre ganger, så gjør hun fra seg på toppen av den. Noen ganger er ikke humpen hun finner først bra nok, så da tasser hun videre for å finne en annen.
Eneste med at Ella går løs, er at når hun tripper foran så må man henge med, for hun er praktisk talt døv og hører ikke lengre at jeg sier stopp, ber henne vente. Så hvis Ariel stopper for å gjøre noe så er det et lite dilemma. Derfor forlater vi ikke eiendommen før Ella kan ha på seg bånd igjen.
Mandag skal stingene tas, eller jeg skal ringe og gjøre avtale da. Som sagt, dette har gått veldig fint, hun har godtatt skjermen, har ikke fådd klødd på og skadet stingene, hun har ikke blødd, og det har ikke vært noe puss. Når stingene er tatt så skal hun ha skjermen på seg i to dager til. Det blir sikkert ubeskrivelig deilig for henne å få den av, få klødd og vasket seg, bevege seg uten å dulte borti ting, sove i rare og utenkelige stillinger og posisjoner.
Ella er glad, godt humør, spiser, tigger, erter, klovner, lager koselyder og er helt seg selv. Frisk og fin liksom. For oss, for meg, er det litt annerledes. Vet jo ikke hva hun er operert for. En stor klump ble fjernet, sendt til patolog i Tyskland. Venter på svar, det ble estimert to uker. Prøver å tenke på andre ting og bare kose oss så godt vi kan. Nå ligger hun på fanget mitt og lager godlyder.
Ha en fin fredag alle sammen, og riktig god helg 🐰
Følg gjerne bloggen i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Fra og med første januar har jeg nesten daglig postet et innlegg som en del av en utfordring fra en medblogger. For hver dag er det lagt ut stikkord, et tema, som jeg har måtte integrere et bilde i innlegget for at det skulle være godkjent besvarelse på utfordringen. Det gikk bra lenge, men januar har vært en kjip og utfordrende måned, når sant skal sies. Det har vært noe frustrasjon og triste stunder. Ja, jeg vet, slik er det for oss alle. Men da ble det altså slik at jeg ble litt fraværende her på bloggen, og fra 20. januar måtte jeg finne på litt alternative løsninger for å fullføre utfordringen.
Klikker dere på linkene kan dere se innleggene som er besvarelse for hvert stikkord 👆🏽
Frodiths januar-moro. Utfordring.
Det jeg vil nå er å takke Frodith for alle sine påfunn og utfordringer. Jeg vil gjerne fortsette være med videre når du får nye ideer, så håper jeg på tilgivelse om jeg ikke blir med på slike lange månedsutfordringer som denne igjen. For dette ble faktisk en reell utfordring for meg etterhvert, hehe.. men du er dritkul og fargeklatten min, så all honnør til deg! Takk igjen!
Og hvis noen lurer, dette er bloggen til «Frodith»!
Ha en fantabulastisk torsdag!! 🐰
Meg (Bunny).
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har flere ganger skrevet innlegg om Posten og den dårlige servicen de utfører og den elendige bedriften de faktisk er. Dette gjelder også andre aktører som leverer post og pakker, PostNord er like ille, men dette innlegget handler i hovedsak Posten da de er ansvarlig for brevpost jeg sender.
Det jeg har skrevet om tidligere har vært om dette å motta pakker, både når en har bestilt selv fra nettbutikker, eller når noen sender en pakker. Mitt problem her er at jeg får sjelden pakker levert hjem til meg, veldig ofte kommer ikke pakkene engang til bydelen jeg bor. Det blir da slik at en må fly rundt til andre bydeler for å hente posten sin. Før jul fikk jeg hentemelding om tre pakker samtidig som hadde tre helt forskjellige hentesteder. På tross av samme adresse. Uten bil, med redusert bevegelighet og et dårlig kollektivtilbud så blir dette problematisk for mange.
Når en bestiller pakker gjennom internettet kan en ofte velge selv hentested av oppgitte alternativer. Man velger det stedet som er nærmest eller mest beleilig for en selv, og da tenker man at det burde være en grei sak. Men nei, her er det slik at om en velger et sted, så kommer pakken likevel til et annet sted. Det er ganske ironisk at det skjer så ofte at en ikke engang lengre kan forvente at posten kommer til ønsket sted.
Noen ganger er det også slik at en får melding fra Posten at en ikke får pakken sin fordi «den er for stor for postkassen», noe som er veldig merkelig da de innimellom leverer pakker som er større. Andre ganger er det små pakker som er som brev å regne som «er for store». En medblogger skrev nylig også om dette. Hun hadde bestilt en liten pakke fra Apotek 1 og fikk så en SMS fra Posten: «Pakke fra Apotek 1 er på vei!». Litt etter fikk hun en ny melding: «Vi kunne ikke levere pakken din fra Apotek 1 fordi det ikke er plass i postkassen». Dette er samme melding som jeg har fått flere ganger. Mange ganger. og de regelrett lyver, de har ikke vært i nærheten av postkassen!!
I innlegget til min medblogger har hun vist bilde av pakken og viser med linjal hvor liten pakken faktisk er, og forklarer at hun har en diger postkasse.
Det ender ikke her, for nå ser jeg at det er et økende problem at post man sender er det også problemer med. Jeg bor i Drammen og har sendt pakker til Oslo sentrum og Askim som har tatt flere uker før de har blitt levert. En liten pakke kan ta 3 uker fra Drammen til Askim. Og til Oslo sentrum kan det ta 1-2 måneder.
I januar sendte jeg 6 pakker til forskjellige lesere av bloggen. Joda, noen er kommet fram, andre vet jeg ikke for jeg har ikke hørt noe, mens én pakke kom i retur etter flere uker. Den skulle til Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Her snakker vi tettsted, eller bitteliten by med kun 6000 innbyggere. Etter jeg fikk pakken i retur sendte jeg melding og spurte vedkommende som pakken skulle til om hun har flyttet eller endret adresse. Nei, samme adresse. Hun sendte meg hele adressen og den var nøyaktig samme som jeg hadde sendt til helt uten skrivefeil, skrevet med blokkbokstaver slik at selv en seksåring ikke kan gjøre feil. Likevel kom den i retur. Så da måtte jeg inn til sentrum og poste på nytt. Posten tok mot pakken og sendte den igjen, jeg slapp å betale en gang til, hvilket bare skulle mangle da jeg allerede hadde betalt 57 kroner for å få sendt denne lille pakken.
Dyrt som det allerede er så burde det ikke være mulig av Posten å gjøre feil her. Men Posten er virkelig ikke hva Posten var. De har elendig service og ser ut til å drite langflatt i både kunder og om Posten faktisk kommer fram.
Den 5. desember 2023 var jeg hos veterinær med en av jentene mine. En stund etter sendte jeg epikrise og kvitteringer med Posten til forsikringsselskapet som er i Bergen. Jeg har alltid sendt per post til forsikringsselskapet da jeg sliter litt med å få gjennomført ting digitalt med mobiltelefon. En måned gikk uten svar fra forsikringsselskapet, noe jeg aldri har opplevd før med dem. Så da ringte jeg dem og spurte hva greia er. Svaret var at de har aldri fått dokumentene jeg sendte. Posten har aldri levert. Brevet er sporløst forsvunnet.
Forrige uke var jeg to ganger hos veterinær med eldstejenta vår. Hun er operert, hvilket kostet meg femsifret beløp. I tillegg til at jeg ikke har fått refundert noe av alle de tusen som det kostet forrige gang hos veterinæren, så er det litt frustrerende dager her på berget. Jeg har nå fått sendt inn begge sakene digitalt, håper alt er riktig gjort slik at saken kan behandles raskest mulig.
Poenget mitt er at Posten lager til mye besvær. Man må hente pakker der busser ikke går, steder funksjonshemmede ikke kommer seg til, en får masse ekstrautgifter, medisiner kommer ikke fram, post kommer i retur, og annen post forsvinner som dugg i solen. Stoler man på Posten kan man også risikere økonomisk krise. Dette er uhørt, og jeg oppfordrer enhver som opplever den minste feil fra Posten og andre leverandører til å klage og bråke høylydt. Det kan ikke være slik, vi kan ikke bare sitte å godta at et serviceyrke, en hel bransje, driter langflatt i kundene sine i sådan grad at man faktisk får problemer på grunn av dem!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
