Så var det tid for å skrive om denne kulden som råder, og det passer jo bra da det er dagens utfordring fra vår kjære medblogger Frodith her på blogg.no. som har postet noe hun kaller «Frodiths lille januar-moro» hvor hun har gitt sine medbloggere et stikkord for hver dag i januar der en skal poste et innlegg med bilde som representerer dagens ord. Og dagens ord er nemlig ‘kulde’. Og det er jo et toppaktuelt tema da det er mange av oss som ikke har opplevd en kulde før, som det vi har her til lands nå.

Personlig synes jeg dette er helt for jævlig, ikke moro i det hele tatt. Som jeg skrev for noen dager siden i innlegget «Når NRK gir håp om godt vær» og mitt syn på global oppvarming, «klimakrise» og NRKs klimapropaganda.

Snuppen min har arbeidshelg, og når turnusen hans stiller seg i veien for vår ukentlige kosekveld på lørdager, så bruker han å få til å bytte vakter med kollegaer og sådan for at ikke denne kvelden, som er viktig for oss, ikke skal utgå. Noen ganger blir det da slik at vi da må bytte på dagene, slik at fredag blir lørdag, og lørdag blir fredag. Så da hadde vi denne helga lørdagskos på fredag.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Først spiste vi noe godt, og da kvelden kom spratt vi ei flaske med Italian Spritz. Dette er det samme som Aperol Spritz, bare at den er mer sitron-basert. Veldig god den også, og da vi hadde tømt denne flasken med lett drikke, så laget vi oss en drink hver.

Ute var det passert, altså bikket under -20 grader. Derfor ble det slik at faktisk talt ingen ville komme å joine oss denne kvelden. Folk frøs over hele linja. Ikke engang Jorid-Marie ville komme å besøke oss, ei venninne som bor bare få minutter gåavstand fra oss. Hun ville heller holde seg hjemme i pysjamas på sofaen og se The Voice eller noe sånt noe. Veldig trist at vi ble sviktet for noe slikt tull, haha, men men..

Så ble det til at snuppen min tenkte at vi kanskje bare skulle droppe alkohol denne kosekvelden, siden det ikke kom til å skje noe i form av festligheter sammen med andre, ei heller noen tur på byen på grunn av kulden. Akkurat det var ikke jeg særlig lysten til, jeg var jo allerede på en stigende buzz, og danset rundt her som en hoppende glad påskekanin til musikken. Så da sa jeg, greit, når det blir midnatt, så tar vi siste buss ned til sentrum og besøker et av utestedene der. Så da var snuppen min plutselig i gjenge igjen, og vi hadde det riktig så festlig her.

Midnatt tok vi bussen til sentrum, og ja, det var isende kaldt. Da vi ankom sentrum var det blitt -24 og «føltes som» -31. Vi tuslet over broen, og over til utestedet Old Irish hvor det alltid pleier å være en del folk. Faktisk bruker det være såpass at det 99 prosent av gangene er vanskelig å finne seg bord. Men denne gangen var der tomt i det ytterste lokalet, og vi kunne velge blant alle bordene, haha.. folk holdt seg hjemme. Denne kulden var det ikke mange som taklet. Vi kjøpte oss noen Crabbies, og fikk etterhvert selskap av noen polakker. Så ja, det ble fin stemning og moro. Så skulle vi hjem da.

Ut i kulden med oss, og heidundrande du, dette var vi såvisst ikke laget for. Vi var riktignok godt kledd, men turen over bybroen var smertefull. Det tar bare noen minutter å gå over broen, men det gjorde vondt. Følte faktisk litt panikk da det var vanskelig å puste. Vi begynte å småløpe over. Det å være i nærheten av Drammenselva når det er kaldt bruker være ille nok. Kulde og brakkvann er ikke en god kombinasjon. Men noe som dette har jeg aldri kjent her før.

Jeg er ikke laget for slik kulde, jeg er fra nordnorge, men en av grunnene til at jeg flyttet derfra er fordi jeg liker ikke vinter og hva den bringer med seg. Planen min i disse dager er bare å holde meg innendørs hjemme. Jeg har noen gaver som jeg skal sende til lesere og og medbloggere etter en konkurranse/julekalender jeg hadde på bloggen i desember. De er enda ikke sendt, for jeg orker ikke kulden.

Vi kom oss over broen og inn i bussen og dro hjem. Laget oss noe nattmat og hoppet til sengs. Dagen etter stod vi opp og det var da jeg kjente at noe var som det ikke skulle. Jeg hadde fått frostskader i ansiktet. Eller skade og skade, det var ihvertfall slik at jeg hadde kombinert nummenhet og kløe i panna, og huden min skrellet av. Dét har jeg ikke opplevd før. En ustanselig kløe på leggene også. Ubehagelig, helt klart. Flasser og klør enda.

Å lufte jentene (to mops) er også triste greier. De begynner hinke etter bare få minutter og en ser fort at de ikke har det godt utendørs. Når de har gjort fra seg så trekker de straks mot hjem, i et tempo der en skulle tro de har drikket vann fra ungdomskilden.

Nå har vi innglasset balkong her, og som mange vet er jeg veldig glad i planter. Det er mye planter på balkongen vår. Da desember var over så tenkte jeg, nå er det bare at plantene overlever januar, så er de berget. Har vært bekymret for overvintringen, og jo plantene blir noe stusseligere når de står der ute vintermånedene, men vi kan liksom ikke ta dem inn, det er ikke tilrettelagt for det. Det har brukt å gå bra at de får være på balkongen.

Brått, gjennom denne ene natten hadde flere planter gått fra å være stusselige, til å halvveis ha frosset ihjel og dødd. Strelitzia (inkludert paradisfuglblomst), som slutter å vokse når det er lavere temperatur enn 15 plussgrader, ser veldig fine ut, merkelig nok. Yndene, ser ut som dem bruker gjøre på vinteren. Men praktspraglene, mine Coleus som jeg har mange varianter av er plutselig ikke så praktfulle. Favoritten min er ei praktspragle som kalles China Rose, og den flotteste av dem har nå gått fra å være nydelig, til brun, hengete, vissen og mesteparten av bladene er døde. Det gjør faktisk vondt i blomsterhjertet mitt.

China Rose er ikke en plante man kan forvente å finne hos blomsterforhandlere eller sådan. Jeg har ihvertfall aldri sett den i noen butikk. Det finnes ikke frø til den, man kan ikke så og dyrke den selv. Jeg fikk en liten stikling sendt i posten fra en leser som hadde lest i bloggen at jeg ønsket meg denne. Og nå må jeg bare passe på at den ikke dør helt, slik at jeg kan ta stikling når januar er over.

Nå ligger vi her på sofaen alle fire, min lille familie og jeg. Alle med pledd, og ingen med noen lyst til å bevege seg utendørs. Klokken er cirka 12 på dagen, temperaturen ute er -16 og «føles som» -21. Den natta vi var ute var det målt -34,5 grader, og det føltes som tortur. Altså, de sier det brenner i Helvete, men jeg er nokså sikker på at det er tvert imot. Helvete er fryst til is, og der er ikke plass til meg og mine.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#vinter #natur #miljø #klima #kulde #norge #bunny #bunnytrash