Jeg er kommet et stykke inn i tv-serien «Shameless» en meget underholdende tv-serie som tar opp en rekke samfunnsaktuelle tema og livets absurditeter. Underveis i «Shameless» så er det en av karakterene vi følger litt som blir oppringt av en yngre halvsøster som er cirka 8-10 år. Et barn ihvertfall. Moren har omkommet og jenta ber om hjelp av slektninger om et sted å bo, så hun slipper bli hentet av barnevernet og plassert i fosterhjem. Storesøster drar da og henter sin yngre halvsøster for å hjelpe henne finne et hjem hvor hun kan være.

Den søte lille jenta, nå foreldreløs, går i blomstrede kjoler og har musefletter. Så kommer en scene hvor hun går på do og da står og tisser. Vedkommende som ser dette blir helt satt ut, og det blir de egentlig alle. Den lille jenta blir forundret og skjønner at det er «jentepenisen» hennes de reagerer på.

Greia er at den lille «jentas» mor har oppdratt henne som jente, fordi hun ville ha en datter, ikke sønn. Kledd sin sønn som jente og fortalt han at han er en jente med «jentepenis».

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Nei, dette er ikke bare på film. Dette skjer faktisk i vår gale gale verden hele tiden. Nylig så jeg en liten video postet i sosiale media, hvor en nybakt mor holder babyen sin i armene og gjentar «du er homo, du skal være homo, jeg elsker deg min lille homobaby», hun var ikke åpen for noe annet enn å ha en homofil sønn, så det blir babyen fortalt fra fødsel av, at han er homo, og noe annet er ikke greit.

Det florerer med slike historier. Foreldre og andre personer barn har i livet sitt, som forteller dem at de er noe de ikke er. At de har sykdommer, at de er født i feil kropp og så videre. Jeg skrev nettopp DETTE innlegget som blant annet handler transaktivisme. Det er faktisk slik at det begås mengder «kjønnskorrigerende» operasjoner og «medisinering» av barn for å skifte kjønn. Som oftest heter det seg at det er barnet selv som ønsker skifte kjønn. Så plutselig er prosessen i gang.

Barnet er ofte ikke gammel nok til å ta egne avgjørelser om noe som helst annet, ikke gammel nok til å røyke, ikke til å ha sex, se actionfilmer på kino, ikke gammel nok til å kjøre bil, ikke myndig til å ta egne bestemmelser om noe som helt egentlig, unntatt noe så alvorlig som å skifte kjønn. Jeg klarer ikke forestille meg at barnet egentlig vil dette, og faktisk forstår konsekvensene.

Så kommer alle historiene om de som har gått gjennom dette. Barn som har fått «medisiner», det har blitt gjort inngrep, byttet navn og blitt et annet kjønn. Så vokser de til og da finner de ut at dette var ikke riktig, de ville ikke dette. Hele deres liv, hele deres verden, faller i grus.

Det er skremmende.

Hva er dette for slags foreldre?

Har dere hørt om Gypsy Rose Blanchard? Det hadde ikke jeg før jeg så en miniserie på Netflix som heter «The Act». Patricia Arquette spilte Dee Dee i denne serien og vant både Emmy og Golden Globe for rollen. Dee Dee var moren til Gypsy Rose. Og dette var absolutt et oppsiktsvekkende drama som mange tror tilhører sjeldenhetene.

Historien om Gypsy Rose og Dee Dee, datter og hennes mamma, er en sann historie. Gypsy Rose hadde ifølge sin mamma, vært alvorlig syk hele livet. Moren Dee Dee Blanchard, hadde jobbet som sykepleier, og hun fortalte sin datter at hun, datteren altså, led av muskelsvinn, leukemi (blodkreft), epilepsi og astma, at hun ikke kunne gå selv, og at hun ville for alltid ha intelligens som en syvåring.

Men sannheten var at Gypsy Rose slett ikke var syk. Hun hadde ingen muskelsykdom og var fullt ut i stand til å gå selv. Hun hadde heller ikke leukemi eller andre sykdommer. Men moren overbeviste henne, og delvis tvang henne til å sitte i rullestol og å gå med oksygenslange i nesen. Dee Dee barberte håret av datteren for å simulere kreft og lot henne opereres flere ganger, blant annet fikk hun fjernet spyttkjertler, samt trukket ut tenner.

Lenge var Gypsy Rose den smilende jenta som snakket med et barns stemme, selv som ung voksen. Riktignok skal moren ha løyet på alderen, og sagt at datteren var yngre enn hun var, men like fullt hadde Gypsy Rose en barnlig fremtoning. Hun hadde aldri fått leke med andre barn, og moren var alltid med og trillet henne i rullestol. Så tok det hele en vending, på vei inn i voksenlivet kom Gypsy Rose gjennom en chattekanal i kontakt med en ung mann, Nicholas, og snart ble de kjærester, et forhold som etterhvert resulterte i å få Gypsy Rose til å innse hva hun var offer for, og til å ønske seg bort fra moren.

Den 14. juni 2015 ble Dee Dee Blanchard (48) funnet drept med 17 knivstikk i ryggen i sengen i sitt eget hjem. 23 år gamle Gypsy Rose var ikke å finne. Samme dag postet hun en melding på Facebook-siden hun delte med moren: «That Bitch is dead!».

Knapt to døgn senere ble Gypsy Rose og Nicholas pågrepet, og tiltalt for å ha drept Dee Dee. Nicholas ble siden dømt til livstid fengsel for drap, mens Gypsy Rose ble dømt til ti års fengsel for medvirkning til drap.

For cirka én måned siden, altså i desember 2023 ble Gypsy Rose Blanchard prøveløslatt, etter å ha sonet sju av ti år. Hun overlevde nådeløs barnemishandling, ble drevet til drap, og måtte sone 7 år i fengsel på grunn av sin grusomme mor. Eller grusom og grusom.. Det har i ettertid blitt slått fast at Dee Dee led av Münchausen by proxy. Begrepet brukes når en person, oftest omsorgsperson, påfører en annen, oftest et barn, sykdom eller skade for at vedkommende selv kan få oppmerksomhet og medfølelse på grunn av dennes skade eller sykdom. Så den dag i dag forsvarer Gypsy sin mor og sier at det er en stor misforståelse at moren hennes var en ond person. Hun sier moren var psykisk syk, og hun tror ikke moren med vilje ønsket å skade henne. At det var utenfor hennes kontroll.

Men likevel får dette meg til å tenke på alle disse andre foreldrene i denne verden, denne greia hvor foreldre forsøker å bestemme sine barns legning og kjønnsidentiteter. Denne galskapen hvor barn presses til «kjønnskorrigeringer» og kjønnskifter. Har disse foreldrene Münchausen by proxy? Folk må gjerne påstå at dette er et amerikansk fenomen og problem, at det ikke er slik her i Norge. Men nå er det nå engang slik at jeg vet av tilfeller hvor unge tenåringer har påbegynt såkalte «kjønnskorrigeringer», så..

Mitt spørsmål er da, hvor involverte er barnevernstjenesten og ppt (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i slike tilfeller hvor barn ber om såkalte «kjønnskorrigeringer» og inngrep og operasjoner? Og hvor involvert er psykiatrien iht barnas foreldre? Blir de utredet? Slik jeg ser det så snakker vi her grove og særdeles alvorlige overgrep!!

Følg gjerne bloggen i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#gypsyrose #deedee #blanchard #munchausenbyproxy #psykisklidelse #overgrep #barnemishandling #kjønnskorrigering #kjønnskifte #transaktivisme #trans #barn bunnytrash #bunny