Jeg skravlet litt med Tom her på blogg for noen dager siden (TomsMatPrat). Han hadde postet et innlegg med oppskrift på ostepopsaus. Jeg måtte fortelle han at min ostepopsaus er bedre enn hans, hehe.. han lo nå litt sammen med meg, selv om jeg holdt på å rive av meg håret da jeg leste at han hadde 1ts chillikrydder i sausen. Jeg bruker bare en liten klype, er så vant til å bruke «the real deal», og ikke det «utvannede» tullet som selges i dagligvarebutikkene her.. det glemmer jeg noen ganger, at folk ikke bruker gode kvalitetskrydder.
Selv bruker jeg Carolina Reaper fra Chilli Klaus,den dere serHER. True story, jeg anbefalte dette krydderet til ei dame som inviterte familien sin til middag. Hun hadde laget gryterett fra bunn og da fulgt oppskriften og tatt en toppet teskje Carolina Reaper i gryten. Hellige kaninmåne.. Den dagen ble hun nesten enke, mannen hennes gikk rett i dørken!
Selv bruker jeg Carolina Reaper ofte. Gjerne til sauser. Ostesaus, pastasaus, pizzasaus, lasagne osv, men aldri en toppet teskje. Hellige måne, det ville kommet røyk ut av ørene på meg og fa*n veit ellers.
Dette er genialt krydder som hever smaken 10 ganger på de retter en bruker chilli til. Noen kjøper ikke Carolina Reaper fordi de mener det er for dyrt. Men man bruker jo bare en liten klype av gangen. Bare noen få korn. Skal man bruke dårlig chillikrydder hvor man trenger en hel teskje i sausen, så kan jeg love at det blir mye dyrere i lengden. Samtidig har Carolina Reaper mer kvalitet og smak enn noe annet chillikrydder jeg har prøvd. Så egentlig er det vel både billigere og bedre og bruke Carolina Reaper enn hvilket som helst annet chillikrydder..
Så til mitt geniale tips for knallgod smakfull taco. Jeg bruker gjerne tacosaus/salsasaus i mine tacoskjell og lefser. Men uansett hvilken produsent jeg bruker, om det er feks Santa Maria, Old El Paso, First Price eller whatever, så synes jeg ikke sausen er sterk som den skal være. Tacosaus skal jo være spicy, ikke sant?! Det står ‘sterk’ på glassene, men de er ikke sterk. Det finnes sauser i slike glass fra 7 kr til 70 kr i Norge. Men ingen er sterke. Du finner deilig sterk tacosaus i Spania, Mexico og Sverige. Overalt egentlig, men ikke i Norge.
Løsningen er ganske enkel. Kjøp den billigste tacosausen. Ha en klype Carolina Reaper oppi og rør rundt. Jeg bruker ta krydderet med bakenden på en teskje. Hvis dere ser på bildet. Det er ikke mye, og plutselig har dere helt nydelig velsmakende tacosaus. Det er utrolig digg, bare prøv, men husk IKKE en teskje, bare en liten klype!!
Just a little pinch!
I kveld skal jeg kose meg, og da tenker jeg det blir noen shots fra Chilli Klaus, den dere ser i gullflasken HER. Takk for titten, kos dere masse dere også, og ha en fortreffelig lørdag 😜🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag har jeg spilt dette albumet to ganger. Først høyt i stuen her, senere i høreklokkene mine. Meget gledelig synes jeg, nytt og fresh. Samtidig litt retro. Dette albumet ble gitt ut i dag. Det heter «Tension» og artisten er Kylie Minogue.
Veldig mange likte veldig godt «Can’t Get you out of My head», men jeg skiller meg litt ut. Min favorittlåt med Kylie heter «Kiss me Once», og den har knapt noen her til lands hørt om engang, men jeg elsker den.
Favorittalbumene mine med Kylie er vel de som har solgt minst i vår del av verden. «Impossible Princess» på slutten av 90-tallet og det countryinspirerte albumet «Golden» fra 2018. Men nå er det jo engang slik at jeg liker all glad-popen fra denne dama.
Men tilbake til dette nye albumet «Tension» som ble sluppet i dag. Skikkelig glad-pop fra begynnelse til slutt. Garantert kult på tredemølla på treningssenteret, på høreklokkene når en går tur eller jogger. På full guffe i bilen eller hjemme når en gjør husarbeide eller har et party, yuhuu.. Jeg skal gå et par turer neste uke bare for å høre albumet mens jeg går. Artig hvor motiverende albumet er for bevegelse.
Låtene som jeg synes er best nå og skiller seg ut, er den første låta på albumet «PADAM PADAM» (skrevet av norske Ina Wroldsen og Lostboy) som sikkert en del av dere har hørt fra før da den har gått sin seiersgang verden over i sommer og har blitt Kylies største hitlåt på over ti år. Så er det tittelsporet, altså låta «Tension» som er litt «weird» i begynnelsen, men som vokser og fenger mer etterhvert, som vin, glass nummer to er alltid bedre enn det første. Jeg leser at veldig mange liker «Vegas High», mens jeg har falt litt mer for «Just Imagine». Uansett, dette er gladpop hele veien – for de som liker det 😜
Så nå har jeg noe nytt å høre på ute på tur, som jeg kan veksle mellom. Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg har hørt mye på det alternative rockbandet Imagine Dragons for tiden, som var en nyoppdagelse for meg som jeg fikk fullstendig dilla på!
Anyways, takk for titten, kos dere musikk og nyt livet, nå er lørdagen her 🤩🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ganske sykt egentlig at dette er tre år siden nå. Tiden går bare fortere og fortere. For tiden så får jeg ikke med meg ukedagene engang, vips så er det ny uke. Jeg blir litt sånn «hallo, ro ned, ro ned, stans tiden, dette ønsker jeg å oppleve ordentlig, nyte øyeblikkene». Men like forbannet er gjennomsnittet for et øyeblikk 90 sekunder, men føles raskere enn et øyeblink, altså fra 100 til 400 millisekunder.
Men altså, disse bildene ble knipset for hele tre år siden. Snuppen min og jeg meldte oss på Topp 7 turen her i området. En tur hvor man skal gå gjennom terreng og «bestige» toppen av syv åser (jeg nekter kalle det fjelltopper). Vi startet på Bjørkedokk i Krokstadelva, og hele turen er cirka 25 km lang. Men for snuppen min og meg ble turen en hel del lengre..
Vi hadde aldri gått denne turen før, og siden det var lockdowns, nedstenginger, avstandskrav og masse frykt i samfunnet så fikk vi ikke gått sammen med noen andre som kjente ruten. Men skitt au, vi hadde venner som hadde gått turen på 4-5 timer, så det skulle jo gå veldig greit, haha..
Tilsammen den dagen endte vi med å ga gått over 3,8 mil og passerte 57000 skritt, vi brukte nesten bortimot 10 timer med gåing. Snuppen min sine ord da vi kom hjem den kvelden: «fytte helvete jeg har aldri vært så sliten i bena som nå».
Vi tok utfordringen som en tur. De første toppene tok vi pauser på, nøt utsikten, spiste en liten matbit, jeg tok meg en røyk, og vi knipset bilder. Topp 7 hadde jo vært i flere år, så vi var jo helt sikre på at hele runden var godt merket, at det var bare å følge løypa. Men to steder var det veldig misvisende, faktisk var der grove feilmerkinger. Vi trodde jo at vi var helt rævva å orientere oss, men vi har fått bekreftet at der var feilmerkinger. Mange har gått feil der vi gikk feil, men vi brukte lengre tid for der var ingen i marka underveis. Ikke før siste topp som var den som var dårligst merket. Da traff vi et par vi spurte om hjelp, og de lurte oss og sendte oss i feil retning. Utrolig dårlig gjort, jeg skjønner ikke hva godt de fikk ut av dét.
Rett etter siste topp ringte naboen oss, et vennepar som hadde gått turen og visste at vi skulle gå den dagen. Da var det blitt mørkt, og vi var ganske irriterte på slutten der, haha.. det var ikke moro på slutten.
Men i ettertid huskes denne turen som en bra dag. Vi var stolte over å ha gjennomført, gått alle timene i terrenget, gjennom kratt og skog, opp og ned skråninger, klatret og krøpet, vasset i myr og i det hele tatt. Vi burde jo fått medaljer, men vi fikk hver vår pin, haha.. men men, pins er bedre enn ingenting.
September 2020. Jeg ser på bildene. Jeg tenker på hvor bra det var at jeg gjorde en innsats siste månedene i 2019 og første månedene i 2020, og da slanket meg 30 kilo. Hvordan formen min, både fysisk og psykisk helse hadde økt så til de grader. Masse turer, masse energi, masse opplevelser og fantastisk stå på vilje. Det var liksom hell i uhell. Hadde min helse vært som den var i midten av 2019, så tror jeg at jeg hadde gått raskt i kjelleren etter landet stengte ned i mars 2020. Jeg hadde ikke kommet like godt ut av det som jeg har med sådan helse gjennom lockdowns, dødsfall og alt det miserable som skjedde.
Jeg var på topp den gang. Jeg har vært i kjelleren, og det var utrolig godt å være på topp. Man mestrer mer da, man håndterer utfordringer mye bedre. Jeg kan aldri få understreket nok viktigheten av å ta vare på sin mentale helse. Psykisk helse og somatisk helse går som hand i hanske. Det er utrolig viktig å være ute i frisk luft, få bevegd seg, trim og mosjon. En stenger ute støy, en må bruke hjernen på en annen måte når en er ute i marka. Tenke over hvor en setter føttene når en balanserer over ei myr på tynne tømmerstokker, når man klatrer opp en fjellvegg og så videre. Mestringsfølelsen hever også hvordan en føler seg. Det er helt utrolig hva man kan gjøre med kropp og sinn, alt ligger i hodet.
Nå nærmer vi oss slutten av september 2023. Vi går inn i oktober og høsten er her. Jeg bruker innimellom gjennom hele året å poste innlegg relatert til psykisk helse, men i oktober økes fokuset, for nettopp denne måneden skjer det en del ting, diverse arrangementer for fokus på mental helse. Da særlig uke 39-42.
Jeg skal, som jeg gjør hvert år, delta på Bruløpet her i byen 18. oktober i forbindelse med Verdensdagen for Psykisk helse. Årets tema er: «Vi trenger å høre til», registrering fra klokken 09:00 og løpet starter klokken 11:45.
Påmeldingsfrist: 16. oktober!
Formen er ikke like topp som i 2020. Men Bruløpet er ingen utfordring i den grad, mer en sosial event. Det skjer mye annet samme dag også, som er en del av det. Vi snakker utstillinger, foredrag, kulturinnslag, lotteri og premier, sosialt samvær og servering. Så for meg, som hvert år, så er denne dagen satt av til dette.
Håper innlegget mitt kan inspirere og motivere andre til å sette fokus på dette, kanskje gjøre noe med sin egen psykiske helse. Og moro om noen av dere som leser dukker opp på Bruløpet og joiner meg 🥰🐰
Takk for titten!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har et ambivalent forhold til å reise på havet, men når det kommer til å stå ved sjøkanten og se utover havet, så elsker jeg det. Og jeg elsker å reise til syden og være på stranda og kunne gå ut i havet, bade, noe jeg ikke gjør frivillig her til lands. Unntatt i 2018 tror jeg det var. Da var det høye deilige temperaturer her, og jeg var med venner og badet flere ganger.
Anyways, før jeg var fylte 15 år reiste jeg mye på havet, og kan med sikkerhet si at jeg har vært innom alle norske kystbyer fra Tromsø til Halden, og ellers alle tettsteder og småhavner imellom. Men å huske alle byene, stedene, det er en annen sak. Så det å besøke andre byer i dette landet har blitt en litt morsom greie nå de siste årene. Etter å ha reist ganske mye her til lands som barn så har Norge egentlig vært et uinteressant område for meg som voksen.
I år har jeg besøkt noen få byer som det er mange år siden jeg har besøkt. Blant annet vært et par ganger i Fredrikstad, som fremdeles ligger på topp over fineste og beste byer her til lands etter min mening. Og jeg tilbragte noen dager i Stavanger og fikk sett meg litt rundt der med flotteste Vibbedille som guide. Den byen er fantastisk og klatret praktisk talt til topps på listen min over beste byer.
Nylig besøkte snuppen min og jeg Skien. Det er en enkel reise med tog fra Drammen. Man bare setter seg på toget og i løpet av under to timer så er man der. Det er litt digg når man slipper bytte tog, eller ta buss og tog og veksle slik.
Jeg var vel 14 år sist jeg var i Skien tror jeg. Husker ingenting av det. Byen gjorde tydeligvis ikke noe inntrykk. Det har vel muligens noe med at byen er en av Norges eldste og sikkert bare så gammelt og uggent ut for en ung tenåring som den gang var mer opptatt av rølp og rus enn noe annet.
Som tettsted vokste Skien fram rundt år 1000 og var en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom industri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet.
Det som kan være interessant om jeg skulle havne i Skien igjen er å besøke Ibsenhuset fra 1970årene og da selvfølgelig også Festiviteten som sto ferdig i 1891. Noe jeg ikke fikk gjort denne gang. Og muligens Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016. Men om det blir flere besøk til Skien får tiden vise. Det er ikke slik at dét er et must!
Vi ankom, gikk av toget og møtte en stusselig togstasjon. Ventehallen var som om man var i et uland i Nord-Afrika. Slik føltes det også med disse tiggerne med sine flettekurver og pågåenhet mot oss andre. Disse ferdes fram og tilbake med togene, og jeg møtte noen av de samme mennene på Karl-Johan i Oslo noen dager etter.
Vi gikk fra Skien stasjon og nedover til sentrum, til Rådhusplassen og Bryggeparken. Grei spasertur på én kilometer tenker jeg. Ved Rådhusplassen og Bryggeparken var det steike flott, kjempefint. Så tuslet vi litt rundt, opp laksetrappen som var litt kult, der kom vi til Hjellevannet og Strøm mat og bar. Kjempeflott der, fint område.
Skien har så mye potensiale til å være en fantastisk flott by, men jeg tenker at de som styrer og steller der gjør noe helt feil. Jeg fikk følelsen av å være i Harstad (byen jeg vokste opp), som er atskillig mindre enn Skien. Der var intet folkeliv i Skien, og det som var mest sommerslig i sentrum var faktisk en rundkjøring nedenfor Rådhusplassen. Der var det mye flott blomster og velstelt. Vi fant ikke torget engang, alle byer har et torg, haha.. så vi spurte ei dame som var veldig hyggelig og tok oss med dit. Midt på torget stod vi, men vi skjønte det ikke før damen sa at dette var torget. Det var to mennesker der.
Som i veldig mange byer ødelegges bylivet på dagtid i sentrum på grunn av kjøpesentre, men i Skien har de altså bokstavelig talt sugd folket ut av sentrum. Folk er bare der for å gjøre bestemte ærender, ikke for å hygge seg. Så vi gjorde som det var lagt opp til i Skien, vi dro til Herkules kjøpesenter. Der var det masse folk (litt vel mye banditter utenfor). Vi shoppet på New Yorker og vi spiste buffét på Sabrura Sticks & Sushi. Terningkast 3.
Turen til Skien var hyggelig den, og som sagt, slik jeg ser det så har byen utrolig masse potensiale. Men nei, jeg fikk ikke fristelsen til å dra tilbake for å sjekke utelivet på kvelden. Når jeg ikke får den følelsen, så er ikke dette en by for meg. Og spesielt ikke når jeg begynner å tenke på Harstad, som er noe av det kjedeligste sted å være her til lands, med sitt tomme torg, gågate uten mennesker og så videre.
Det beste med Skien var folk vi snakket med. Så utrolig hyggelige og hjelpsomme. Det var ikke bare slik at de pekte ut retninger for oss. De fulgte oss og viste oss. Ei dame vi møtte utenfor Herkules kjøpesenter ble jo nesten ei venninne. Hun var så utrolig koselig, og løsningsorientert. Da vi skulle ta bussen til togstasjonen viste det seg at om vi skulle ta bussen som gikk til togstasjonen ville vi akkurat ikke rekke toget og måtte da ventet en time til. Så hun snakket med en annen bussjåfør som hun fikk til å kjøre en sving utenom ruta og sette oss av utenom busstopp. Slik kan man bare drømme om her i Drammen, og folk er ikke like hyggelige og hjelpsomme her som der. Som ny må man bli litt kjent før man møter samme, først blir man liksom beskuet og målt fra topp til tå. Så tommel opp Skien for vennlighet og hjelpsomhet!
En gjenganger i Skien var at vi ble anbefalt å heller dra til Porsgrunn om vi skulle kose oss på dagstur i områdene på den kanten. Så jeg tenker Porsgrunn blir neste gang. Med det har jeg sagt hva jeg ville si om Skien som by for helt nye besøkende. Og til slutt, tusen takk for at dere er så hyggelige der borte. Det tar jeg med meg videre 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hei på dere folkens! Jeg måtte bare innom her og meddele at jeg har ramlet over en herlig serie med masse varme og humor på Netflix. Den heter «Young Sheldon».
For meg er dette en helt ny oppdagelse, men kanskje en del av dere har vært borti den før? Jeg synes det er besynderlig at jeg ikke engang hadde hørt om serien før jeg ramlet over den. Første episode kom faktisk i 2017 og såvidt jeg vet går serien enda. Ihvertfall er det hele 6 sesonger på Netflix. De som likte serien «Big Bang Theory» er kanskje spesielt interesserte da denne serien handler om en av hovedkarakterene i BBT som barn.
Big Bang Theory (Sheldon nummer to fra venstre).
Serien finner sted i slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene, og følger Sheldon Cooper som går på videregående skole i den fiktive byen Medford i Texas. Han er ni år gammel i den første sesongen og begynner på videregående, der forsøker han så godt han kan å passe inn i en en verden full av mennesker, inkludert hans egen familie og venner, som ikke helt vet hvordan de burde takle hans unike intellektuelle evner, fobier og sosiale udugelighet.
Flere episoder gir muntlige eller skriftlige referanser til historiske eller pop-kulturelle begivenheter fra den aktuelle tidsepoken, samt at både vitenskap og religion konfronteres på en festlig måte. Familien går i kirken hver søndag, og det er moro å konfrontere bibelens ord når en stoler på vitenskap og logikk. Her er masse humor, veldig gode karakterer, festlig familie, og jeg personlig bare elsker Sheldons bestemor.
Sheldon som barn er bare helt herlig og anbefales herfra!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre!» Medfulgt teksten var et bilde av islamske terrorister.
Dette var i mars 2018. Fremskrittspartiets daværende innvandringspolitiske talsmann Jon Engen Helgheim postet først dette budskapet. Det skapte ingen oppsiktsvekkende reaksjoner hos hverken det norske folk eller politiske motstandere. Daværende justisminister Sylvi Listhaug sin politiske rådgiver Espen Teigen kopierte så dette innlegget, og tidlig på morgenen dagen etter ble det postet etter godkjenning av Listhaug selv. Da ble det plutselig koblet til terroren som hendte på Utøya 7 år tidligere.
En hel arbeidsdag tok det før noen skulle finne på å koble Listhaugs utspill til Utøya. Altså to dager etter Jon Engen Helgheim først postet budskapet. Og koblingen begynte og ble produsert av kommunikasjonsrådgiver Bjørn Tore Hansen i Arbeiderpartiets PR-avdeling. Deretter begynte ekkokammeret, og så trådte Jonas Gahr Støre frem som tilsynet for høy moral.
Fra Stortingets talerstol sa Listhaug «unnskyld til dem som følte seg såret av kommunikasjonen i denne saken». Enda fortsatte Gahr-Støre å presse Listhaug som var på talerstolen totalt fire ganger, som gjentatte ganger beklaget og brukte ordet «unnskyld» åtte ganger.
Enda var det ikke over og det ble varslet at flere politiske motstandere ville stille seg bak Rødt og Bjørnar Moxnes mistillitsforslag. Sylvi Listhaug valgte så å gå av som minister med begrunnelsen at om hun ikke gjorde det var det stor sjanse for at Jonas Gahr Støre ble statsminister, og hun la til at det ville være det verste som kunne skje Norge. Bjørnar Moxnes gikk så ut og sa at han var stolt over å være den som tok skalpen til Sylvi Listhaug.
Erna Solberg har flere ganger kommet med graverende uttalelser om Sylvi Listhaug. Som da hun sa at «Listhaugs innlegg om båtmigranter er et av de nedrigste valgkamputspillene jeg noen gang har sett». Det heter seg også at Solberg ba Listhaug flere ganger om å slette innlegget om at Arbeiderpartiet ville stemme ned Fremskrittspartiets forslag om å inndra pass og statsborgerskap fra fremmedkrigere og terrorister. Hvorfor er vanskelig å skjønne, uttalelsen var fakta, og det har vist seg gang på gang i ettertid i vårt land, konsekvensene..
Listen er lang over hvor liten støtte Solberg og Høyre ga til sitt største samarbeidsparti under regjering. Fremskrittspartiet måtte svelge utallige kameler som regjeringsparti og ble på mange måter overkjørt og lite respektert av Erna og hennes entourage.
Det var etter regjeringens avgjørelse om å hente til Norge en IS-kvinne, altså en terrorist, at Fremskrittspartiet valgte å gå ut av regjering. De protesterte igjen mot å ha terrorister og fremmedkrigere i Norge, dette som Listhaug og Fremskrittspartiet den gang hadde lagt fram forslag om å forhindre, ref til den i berømte teksten fra Listhaug om at Arbeiderpartiet ville stemme ned forslaget om å forhindre fremmedkrigere og terrorister å oppholde seg i Norge.
Nå hadde altså Fremskrittspartiet og Listhaug landets ledere i to største politiske partier mot seg. Lederne av Høyre og Arbeiderpartiet – og lederen for spirrevipp partiet Rødt, solbrilletyven Bjørnar Moxnes som da var stolt som en hane for å ha tatt del i dette som storpartienes lille hjelper. Redelig kar, eller hur folkens?
Hva har skjedd i ettertid.
Erna Solbergs ektemann, som hennes selvangivelse blir utregnet ift, har bedrevet snusk og aksjekjøp gjennom hele hennes tid som statsminister. Hvor de har skodd seg på tiltak og avgjørelser gjennom koronapandemien, ved innkjøp av aksjer og denslags. Erna Solberg fraskriver seg kjennskap, og sier hun ikke visste, på tross av at de personlige økonomiske opplysninger fra banker, aksjefond, selvangivelse, ligning, opplysninger om livsforsikring og annet hos forsikringsselskap, opplysninger om eierforhold i selskaper, oversikt over oppført inntekt og formue i likningene og selvangivelse, er tilgjengelig for og tilhører henne, like mye som hennes mann Sindre Finnes.
Erna Solbergs koblinger til Bill Gates og den tyske økonomen Klaus Schwab som er grunnlegger av og arbeidende styreformann for Verdens økonomiske forum, det trenger vi ikke si så mye om her nå. Alt kommer for en dag hva vår tidligere statsminister har bedrevet gjennom sine år som statsminister og på toppen i hierarkiet iht koronapandemien, hvor hun selv ble bøtelagt for brudd på sine egne tiltak.
Sylvi Listhaug i mars 2018 forhindret at Jonas Gahr Støre overtok som statsminister den gang. Men 14. oktober 2021 trådte han på som statsminister etter «ønske» fra en befolkning som ikke ser ut til å skjønne at det finnes andre muligheter enn regjering ledet av Høyre eller Arbeiderparti.
Hvilken situasjon er Norge i nå etter Erna Solberg har regjert og Arbeiderpartiet har overtatt roret? Priser på mat, renter på boliglån, priser på strøm og drivstoff er skyhøye. Listen er lengre enn lang, folk sulter, inkassosaker skyter til værs, folk mister sine hjem. Mennesker står i lange matkøer utenfor Fattighuset i Oslo og utenfor lokalene til lignende organisasjoner i byene rundt om i landet. Det er ikke i nærheten av nok mat til alle. For seks dager siden gikk Fattighuset i Oslo ut med at de hadde hele 800 gjester den dagen, men bare 670 matposer.
Hver dag er det knivstikkinger og vold i Norske gater. Opptøyer i byene begått av islamske innvandrere. Det har vært terrorangrep, begått av kjente terrorister. Folk er blitt drepte. Folk traumatiseres daglig. Arbeiderpartiets utenriksminister Anikken Huitsfelt har flydd terrorister og fremmedkrigere inn og ut av Norge under en lav sko til utallige millioner. Milliarder pøses UT av landet. Ministere og statsråder avsløres hele tiden i svindel og korrupsjon. Partiledere på stortinget lyver og stjeler.
Enhver som protesterer mot, er uenig i, sier mot og så videre, de avgjørelser og tiltak begått de siste årene har blitt utpekte som konspirasjonsteoretikere. Man har blitt utsatt for graverende utskjellinger og stigmatisert, under påstander om at det norske politiske landskap, ikke bedriver korrupsjon.
Befolkningen har hoppet når de mest korrupte har sagt hopp. Igjen og igjen og igjen. Man har pekt på hverandre og laget splittelse i et samfunn som forlengst burde ha skjønt at der er noe alvorlig fundamentalt galt på løvebakken i Oslo. At det er den retning man burde peke sin finger, men..
Så i dag har vi en statsminister som har smuglet verdier fra utland inn i Norge, har betalt for svart arbeide og bedrevet skatteunnlatelse. Alt fra småligheter som å snike på tog, sette liv i fare med brudd i trafikken, involveringen i Taftø-saken, hemmelige samtaler med terrorister.. et helt innlegg kan skrives for å liste opp hvor uredelig og korrupt vår statsminister faktisk er.
Så nå sitter vi her da.. og mer kommer.
Det jeg finner litt morsomt oppi alt dette. Alle disse som har pekt på Sylvi Listhaug, hengt henne ut, prøvd å knekke henne, ødelegge hennes politiske karriere med å konstruere vrangbilder av hennes utspill, som hun faktisk hele tiden har stått for og hatt rett i. Som disse partilederne Bjørnar Moxnes, Erna Solberg og statsminister Jonas Gahr Støre. De ender i galgen etterhvert alle sammen…
Hvis da ikke folket forsetter sin absurde støtte til Norges bortgang. Bedre sent enn aldri å gjøre riktige valg i livet hører man ofte, men en gang blir det faktisk for sent, den som lever får se..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag stod jeg tidlig tidlig opp, veldig tidlig. I morgen sover jeg helt sikkert lenge. Jeg har vært på Rikshospitalet i dag, ikke mitt første besøk der. Nå er jeg altså på Radiumhospitalet, dette er mitt første besøk her. Men som sagt, jeg har vært inn og ut Rikshospitalet en del ganger. Mye av det jeg har sett og opplevd der sitter som spikret fast i minnet. Nei, det er ikke jeg som er syk, dette innlegget skal ikke handle om meg. Derimot vil jeg fortelle litt om et par av de andre grunnene til hvorfor jeg har vært på Rikshospitalet, og hvorfor jeg var der i dag.
For noen år siden, i 2010, fødte ei venninne et lite jentebarn, Benedicte. Denne vesle jenta ble født med alvorlig hjertefeil (HVHS). Livet til dette jentebarnet startet med en rekke operasjoner (Norwood). Vi var mange som trodde Benedicte ikke ville overleve siden hjertefeilen var veldig komplisert og at hun måtte gjennom alle disse operasjonene, oddsene var dårlige, så det ble opp til foreldrene å avgjøre om hun skulle opereres eller ikke. Om hun skulle leve eller dø.
En kan ikke forestille seg hvordan disse unge foreldrene helt i starten av tyveårene hadde det. Mesteparten av tiden bodde mor og datter alene på Rikshospitalet. Siden disse egentlig bodde lengst nord i landet så hadde de ikke noen rundt seg å støtte seg på, ingen besøk. Moren til den nybakte mor, altså bestemoren var en god venninne av meg, og etterhvert datteren også. Så jeg dro fra Drammen og besøkte. Jeg skal ikke ta historien om hvor forvirrende, hvor grusomt, hvor trist, komplisert og skummelt alt var med dette lille barnets liv hengende i en tynn tråd. Men jeg kan si at Linn-Cecilie, mammen til vesle Benedicte, hun var steike tøff, helt rå!
Vesle Benedicte var 2 år og 9 måneder da hun gikk gjennom den tredje STORE operasjonen. Altså Norwood stage 3. Det var heftig shit, og det fra meg som hverken var forelder, besteforelder eller familie med denne lille søte jenta. Det går innpå en. Respirator over lengre perioder, og i løpet av 26 dager var hun i narkose hele seks ganger. Livet konstant hengende i en tynn tråd. Benedicte er 13 år i dag, den tynne tråden er der enda, overanstrengelser eller bare anstrengelser kan medføre blødninger, og hun har bare et halvt hjerte. Men hun er livsglad og viljesterk. Som sin mormor, og sin mamma! Et virkelig forbilde!!
Foreningen for hjertesyke barn – Tlf: 23 05 80 00,
November 2019 døde min kjære Kari-Anne. Hun ble dårlig et år tidligere og da innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått blodkreft (leukemi) av cellegiftbehandlingen i kampen mot brystkreften hun bare et par måneder tidligere hadde blitt erklært utenfor fare fra, etter å ha gått kreftfri et par år. Hun vant første runde, hun vant mot brystkreften, men måtte kaste inn håndkleet i runde to, mot blodkreften hun fikk av cellegiften.
Jeg besøkte Kari-Anne så ofte som jeg fikk lov. Det var ikke alltid hun fikk ta imot besøk, og det var et par anledninger hun ikke klarte ta imot meg fordi hun var så nede. Jeg glemmer ikke hvordan hun råtnet bort, bokstavelig talt, jeg orker ikke pynte på dette, eller holde tilbake hvor ugudelig det var. Store fine hvite tenner som forsvant til svarte små råtne stubber, som om hun hadde småstein, eller kullrester, i munnen. Alt det nydelige tykke lange fine blonde håret som ble borte. En utrolig vakker dame med former, som på under et år ble kun skinn og bein liggende i fosterstilling. Hvordan hun gikk fra å være stort sett alltid blid og smilende, pratsom og gudstroende, en av de få som ba til Gud ved sengekanten om kveldene, til å bli stum, ikke kunne respondere eller reagere. Et vettskremt blikk, som om satan selv var i rommet. Det var.. jeg har ikke helt ord, jeg mangler ord. Hun lå der og jeg snakket til henne, fortalte henne ting, i håp og tro på at det skulle være en god ting. Men jeg vet egentlig ikke, der var «ingenting» igjen, hun var egentlig ikke der.. eller? Hun ble flyttet til Drammen sykehus, jeg besøkte henne på kvelden. Jeg kysset henne i panna. Veldig tidlig neste morgen fikk jeg melding fra mannen hennes. Kari-Anne hadde forlatt oss.
Alt dette sitter sterkt i minnet, det vil det nok alltid gjøre. Hvordan hun rett og slett, bokstavelig talt, råtnet bort. Jeg hater kreft, hvem gjør ikke det. Jeg er så uendelig glad for at selv om jeg husker veldig godt hvordan Kari-Anne ble seende ut på slutten, hvordan tilstanden var, så sitter det heldigvis også godt i minnet hvordan hun så ut og var før alt dette. Jeg lukker øynene og ser denne vakre flotte, snille og gode dama. Ei venninne som var venninne i ordets riktige mening. Jeg ser for meg håret hennes, øynene hennes og smilet.
Flere av dere som leser vet at jeg jobbet noen år som pedagogisk medarbeider i barnehager. Det er noe veldig spesielt med å måtte kontakte foreldre å fortelle at det er noe som ikke stemmer, noe «rart» med barnet deres. Og da etterhvert få beskjed tilbake at barnet har kreft. Opplevd det flere ganger. Merkelig nok bare jenter. Kan ikke si noe mer om det på grunn av taushetsplikt og for å ikke tråkke feil. Men nå er det forresten september enda. September er Den internasjonale barnekreftmåneden. Saken har en hel måned fordi det er så viktig å formidle at barn må behandles som barn. Annen hver dag får et barn i Norge kreft. For familiene som rammes snus livet opp ned på i løpet av sekunder.
Gavekonto til Barnekreftforeningen: 7058 09 33333
Vippsnummer: 02099
I dag startet jeg dagen på Rikshospitalet. Nå er jeg på Radiumshospitalet. Å være her, å ha tilbragt dagen som jeg har gjort, hilse på, samtaler, det gir et perspektiv, som gjør at litt vondt i kroppsdeler eller å være litt sliten, som så mange av oss ofte beklager seg om, det virker så ubetydelig og meningsløst..
Takk for at du leste ❤️
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dette innlegget blir på en måte en oppfølger til innlegget jeg postet fredag for to dager siden: «Bloggere på blogg.no».
Da «Sophie Elise» postet sitt aller siste innlegg her på plattformen i begynnelsen av januar 2020 skrev hun at hun rett og slett ikke klarte mer. At å blogge kostet mer enn det ga, og at hun i seks måneder hadde blitt lei seg nesten hver gang hun logget inn på bloggen. Derfor valgte hun slutte å blogge, på tross av at bloggen den gang var hennes største inntekt. Hun skyldte på leserne som kommenterte. I et intervju sa hun derimot at hun anså konseptet blogg som en synkende skute, og hun så ikke noe poeng i å frivillig være med på forliset.
Det ble diskusjoner av dette selvfølgelig. Og svært mange mente at dette var slutten for konseptet blogg. Jeg var ikke enig. I mitt hode ville blogg overleve. Blogg.no hadde jo fremdeles slike som «Isabel Raad» som bragte mange lesere til plattformen. Men ganske nøyaktig et år etter Sophie Elise takket også Isabel for seg. Hun hadde ingen avskjedstale, i hennes siste innlegg ønsket hun sine lesere god helg.
Den som derimot holdt en avskjedstale som ljomet inne på plattformen var «Kokkejævel». Han skjelte ut bloggere for mobbing, hets og et giftig miljø. Det var som om han smalt igjen en dør og man kunne høre drønnet fra Alta til Antwerpen. Dette var i begynnelsen av 2022. Kokken hadde stort sett mellom 50 000 og 80 000 daglige visninger på bloggen. Så selv om han sluttet å blogge så lå han på toppen av listen. En annen blogger, kjerringa med baktankene, som har/hadde som konsept å hetse medbloggere fortsatte sin hets mot han, på tross av å gjentatte ganger ha lovet han å slutte med det, så da kontaktet han blogg.no og ba om å bli fjernet fra Topplisten. «Poff» så var han borte, inntil videre..
Vel et halvt år gikk så kom kokken tilbake. Eller.. han poster et og annet innlegg når han kjeder seg liksom, eller prøver selge unna noe krydder fra sjappa si. Men han dukker ikke opp på Topplisten, den har han reservert seg mot. Ifølge han selv så ønsker han ikke se navnet sitt plassert ved siden av giftige mobbere som er bloggere på blogg.no. Men likevel leser han bloggene deres og dukker opp i kommentarfeltene der. Jeg «skvetter» hver gang, for han er så sint og skriker ut masse greier og kjefter. Han kjefter på meg også. Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til «Kokkejævel» for jeg har aldri skjønt hva jeg har gjort han. Sist kunne jeg lese at jeg lette med lykt og lupe for å finne ting å mobbe «Monica Vederhus» med. Han påberoper seg å vite noe som han faktisk ikke vet noe om, men han er jo selverklært HKH og vet bedre enn oss andre. Den faktiske sannheten om hva som skjedde iht «Monica Vederhus» er for han irrelevant.. det falt han faktisk aldri inn å tenke at kanskje ting var omvendt.
Likevel, jeg har savnet kokken her inne på plattformen. Hans væremåte skapte mye liv, og han bidro til masse lesere til plattformen. Da han sluttet som hverdagsblogger drepte han på en måte konseptet blogg. Før han sluttet mente han at blogg som konsept ville overleve fordi man aldri slutter å lese skrevne ord. Vlogg og podcast og slikt vil trende i perioder, så dø ut, men et konsept som består av tekst, skrevne ord, vil overleve. Noe sånt skrev han, med sine ord da selvfølgelig. Og jeg var enig med han, akkurat det han skrev den gang hørtes veldig vettugt ut.
Men for at konseptet blogg skal overleve, så må jo faktisk det være bloggere som skriver tekster. Det skrevne ord kan ikke overleve uten ord. Og på blogg.no er det, med få unntak, ikke noen som skriver særlig med ord. Det er noen linjer og noen bilder, thats it. De fleste er i tillegg veldig ekskluderende for andre utenom bloggplattformen. Det meste er interne, innlegg til og for hverandre. Så kommenterer de hos hverandre, og har laget en egen klikk. Det er koselig det da, men ikke helt hva jeg selv var ute etter da jeg opprettet blogg på plattformen. Den type blogging jeg brenner for, med meningsytringer og samfunnsaktualitet, debattklima og denslags er nesten utdødd. Utenom bloggere selv så vet knapt folk hvordan å kommentere i en blogg, fordi bloggere jobber ikke lengre for å dra inn nye lesere.
«Kokkejævel» var den siste som dro inn et stort antall lesere. I dag ligger «Tomsmatprat» som nummer 1 på Topplisten på blogg.no. Tom er en hyggelig mann, vi har vekslet noen ord den siste tiden. Han er en ærlig og redelig kar. Drømmen hans er å utgi kokebok. Derfor jobber han hardt med bloggen sin og poster et par tre innlegg daglig. I tillegg til at han poster gamle innlegg (annen) hver time i Facebookgruppen sin med 32 K følgere. Aldri på mine 14 år har jeg sett noen blogger som har postet og jobbet så intenst med bloggen for å få mest mulig klikk. Kanskje «Monica Vederhus» da, men ikke til samme interesse.. muligens sterkt overdramatiserte overskrifter ødela noe der..? Hvor disse må poste en mengde innlegg holdt det for kokken å poste et eneste innlegg daglig. Han kunne også ta seg noen dager pause uten at det fikk konsekvenser.
Når man må poste så ofte og så intensivt så sier det seg selv at interessen for blogg er nærmest ikke-eksisterende. Det er som om en må true noen med pistol for å lese et innlegg, haha..
«Doc&Dask» og «Mamma på hjul» er vel de reelle mest leste bloggene i dag. Disse to poster kun et innlegg daglig. De frekventerer ikke masse blogg-grupper på Facebook og må gjøre masse greier for oppmerksomheten. Så all ære til dem som greier å få til noen tusen sidevisninger daglig. Nå er det jo en gang slik at disse to er blant dem som faktisk skriver tekster, er god med ord og greier skape engasjement..
Åååå.. nå skriver jeg mye her. Søndagsskrivekløe. Jeg må snart begynne å komme til poenget. Jeg nevnte at «Tomsmatprat» jobber såpass med bloggen, og poster så mye som han gjør, for å få inn penger til å utgi egen kokebok. Gjør han ikke dette så faller bloggen som en murstein. Han er snart i mål med å utgi bok, og det er bra. Håper den selger som «Oscars trippel sjoko» gjorde da den kom i butikkene. Men jeg tror at når Toms drøm er oppfylt så vil bloggingen avta. Det vil begrense seg hvor lenge en kan reposte gamle innlegg i sosiale media for klikk. I går så jeg han postet et innlegg med oppskrift på basilikumsalt. Jeg klikket ikke inn på det innlegget. Det var nok ikke mange som gjorde. Altså basilikumsalt lager man med å blande basilikum og salt. Hehe..
Så dét er hva JEG tror, at Tom blir ikke så veldig lenge til her som aktiv blogger. Og så har vi «Mamma på hjul», jeg er så glad for den tid hun har blogget. At jeg har fått blitt kjent med henne gjennom bloggen, at jeg har fått den ære av å bli venn med henne også privat, at hun tok meg «inn». Helt fantastisk menneske! Men «Mamma på hjul» meldte for snart et år siden at til våren kom hun til å slutte blogge. Hun har ikke sluttet, men fra to innlegg daglig ble det et. Og nå er det ikke hver dag hun blogger. Det er som når man strikker noe, mot slutten feller man av masker. Siste maske felt så er genseren ferdig. «Mamma på hjul» feller masker nå..
Dere skjønner hva jeg skriver, dere ser hvilken vei det går med plattformen nå, og med blogg som konsept? Innlegget jeg postet for to dager siden «Bloggere på blogg.no» var på en måte postet for å sjekke en siste gang om det eksisterer bloggere som vil kjempe for konseptet, for bloggs eksistens. Det var det faktisk ikke. Ikke en eneste blogger hadde noe å si om saken. Men én leser, Verdande, mange bloggere kjenner til henne. Hun skrev i kommentarfeltet mitt om sine observasjoner, og i bunn og grunn ser hun det samme som meg. Bloggere som skriver for egen del, for å ha en «boble» – ikke for et publikum. Ikke for å skape engasjement og interesse. Det betyr en eneste ting. Det er over!
Det har vært utrolig mye bra på blogg, 14 år har jeg vært her. Møtt så masse fantastiske mennesker, fått så masse tilbakemeldinger, jeg har stått på og jeg har nådd til mange. Helt herlig! Bekjempet insekter har jeg også gjort inne på blogg faktisk. Har ikke sett et eneste insekt her inne etter jeg var i Stavanger faktisk, haha..
To fantastiske damer jeg må nevne før jeg avslutter dette innlegget: «Gryende» og «Vibbedille». Sistnevnte postet DETTE innlegget i dag, og det burde dere alle lese!! Har dere lyst å gjøre noe bra for andre, så leser dere det innlegget!! Og deler det!!
Så til slutt, endelig, tenker nok dere som har orket lese helt hit…. denne førjulsgaven til dere bloggere på blogg.no. Det har seg nemlig slik at jeg er i den situasjonen at jeg kan sørge for at alle dere (unntatt Tom og Helene akkurat i dag da) kan klatre en plass opp på denne Topplisten alle er så opptatt av. Ja, det er jo besynderlig hvordan alle liker så godt å klatre på denne listen, uten å faktisk måtte gjøre særlig for det.
En plass opp må jo falle i smak for «Monica Vederhus» spesielt, hun som i sin tid ble observert i slike hjelpegrupper på FB. Grupper der man kan spørre om noen trenger en kaffekanne, vannkoker, sengesett eller noe. Altså man hjelper hverandre, noen kjører flyttelass, gir råd og tips og så videre. Der spurte Monica om folk kunne hjelpe henne å dele bloggen hennes, hun ville jo til topps. For all del, ikke noe galt i å spørre, hehe, det er jo en ærlig sak. Monica er jo et ærlig og redelig menneske. Ta det fra meg, jeg vet! Snart rykker du opp en plass Monica!
Og så «Kjerringtanker» da, bloggeren som kan gå over lik for å komme opp på Topplisten. Det er cirka 3 år siden. Jeg husker ikke om jeg gjorde et søk på mitt eget bloggnavn, eller om noen sendte meg disse innleggene «Kjerringtanker» hadde skrevet om meg. Jeg klødde meg i hodet og skjønte lite. Hvorfor skrev denne damen slike stygge ting om meg? Jeg hadde aldri krysset hennes ferd, aldri møtt eller sett henne før. Ikke kommentert eller lest bloggen hennes. Jeg ante overhodet ikke hvem hun var. Og ute på nett lå disse innleggene om hvor fæl jeg var, rasist ble jeg kalt. Analyseringer av meg som jeg overhodet ikke kjente meg igjen i. Så leste jeg bloggen hennes da. Og jeg skjønner jo nå i ettertid at dette bunner i liten selvrespekt og dårlig selvbilde som skal dekkes over med å tråkke på andre. Det er slik jeg tolker det.
Jeg fikk så med meg hvordan hun hver eneste dag hetset og plaget «Kokkejævel». Og hun ble bare verre når hun fikk reaksjoner. Hun forsøkte seg på flere, og de som ignorerte henne sluttet hun hetse. Altså vi har og har alltid hatt bloggere som ikke leser andres blogger. Og hvorfor skulle dem lese «Kjerringtanker»? En hetseblogg? Så hvis hun ble ignorert av de hun forsøkte hetset så stoppet hun, hvis hun fikk reaksjon så var det moro. Desverre reagerte kokken. Dessverre for han. Moro for kjerringa. Kokken skrev at det gikk på psyken hans, at han bokstavelig talt ble psykisk syk av det hele, og enda i dag fortsetter hun, innimellom kommer en og annen løgn. Om han. Om meg. Alt for oppmerksomhet, for å komme videre opp på Topplisten. Å nevne kokkene på blogg gir klikk. Leser man «Kjerringtanker» så ser man tydelig at dama hater menn, og misliker pene jenter. Ikke at det er så fortjent Brit, men nå skal du snart få klatre ytterligere minst én plass opp på Topplisten, hehe.. du trenger ikke takke meg. En dag havner du sikkert helt på toppen også, med cirka 300 sidevisninger eller whatever. Så blir du dronningen på blogg, så håper jeg at du synes reisen din dit har vært verdt det!
Dette ble mitt lengste innlegg på lenge, men takk til dere som leste hele, håper dere liker førjulsgaven, og riktig god jul når den tid kommer!! 🐰
Den gang det var lesere på blogg!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En oppdatert vaksine som er mer effektiv mot mutert coronavirus skal være klar til høsten. Den kan komme tidsnok for å ta samtidig som influensavaksinen. Det er bare å gjøre seg klar og brette opp ermene, for denne nye guffa er allerede godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og helsemyndighetene i USA.
Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at følgende grupper bør ta en ny oppfriskningsdose med koronavaksine før høst/vintersesong 2023/24: personer i aldersgruppen 65 år og eldre, og sykehjemsbeboere. Personer i aldersgruppen 18-64 år som inngår i en risikogruppe. Ungdom i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom.
Jeg har allerede lest om bloggere som skal ta ny vaksine en gang i halvåret, hvem som har anbefalt dét vet ikke jeg, men uttalelsene fra samme blogg er at de som ikke tar vaksinen er som mordere å regne, haha.. galskapen lenge leve og verden vil bedras. Folk må bare kjøre på, bli injisert i hue og rævva og kalle uvaksinerte for egoister og mordere, for så deretter gå i kirka for å vise at de er gode kristne og ikke dømmer. Det blir ikke mer absurd enn dét!
Så skifter jeg tema.. var på byen i natt. Ble sittende å prate med transpersoner fra Ukraina. Flyktninger fra Ukraina. Vi elsker Ukraina sant? Dette ekstremt elskelige flotte landet med sin president som bedriver hatpropaganda mot alle skeive. Nei, det hører man ikke så mye om her i Norge. Her skal vi støtte og like president Volodymyr Zelensky og hans regime, sant?!
Vi har hørt og hører endel om president Vladimir Putin og hans hat mot homofile og minoriteter. Det har vært en del oppslag om det. En type indoktrinering for å mislike Russland og være overbærende mot Ukraina. For i Norge brukes hinsides mange millioner på PRIDE, bare noen striper maling i Tollbugata her i Drammen kostet over en halv million! I Norge elsker vi PRIDE, så da må det understrekes at Putin er imot PRIDE, også sier ingen noe om Zelensky, når sannheten er at det er enda verre i Ukraina enn Russland. Volodymyr Zelensky er en flott og sexy mann sant? En tøffing vi må hjelpe og støtte med mat, klær, våpen og penger. Slik at presidenten selv kan kjøpe seg villaer i Italia og Egypt til utallige millioner. Så nå er han nabo med Angelina Jolie. Happy PRIDE!!
Jada, så skifter vi tema igjen. Tilbake til Norge hvor matprisene enda øker, og rentene på boliglån øker. Antall inkassosaker og så videre. Den som betalte 10 000 kr i måneden på boliglånet for 1-2 år tilbake siden, betaler nå 15 000 kr. Matkøene vokser fremdeles utenfor fattighuset som dessverre bare har åpent mellom 09:00-15:00 på hverdager. Kanskje like greit, for de har ikke nok mat til alle uansett. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte for noen måneder siden at folk ER ikke fattige – de har en fattigdomsOPPLEVELSE. Og Erna Solberg støtter han fint med å fortelle at hun har råd til å betale tannlegeregningene sine. Spiser masse kake, men flotte tenner har hun, rene skjære kake- og colgate-reklamen hun derre.
Erna Solberg protesterte heller ikke da regjeringen nettopp tok 500 000 av skattebetalernes penger for å gi i bursdagsgave til kronprinsparet som gave fra dem, ikke oss, ironisk nok. Bare småpenger ikke sant, er ikke mange som får fjernet vondtene i tennene sine for den summen. Gaven kronprinsparet fikk var at ei jente med navn Dagny sang 3 egne sanger og bursdagssangen. Naboen til min onkel og tante hadde ei ku som het Dagny. Møøøø, sang hun. Gratis!
Videre har vi samme debatten som har pågått hele mitt voksne liv. Uverdig behandling av landets eldste, pensjonistene som stadig flere lever i fattigdom, mens milliarder brukes på nyankomne. Rart det der.. dersom Norge kvitter seg med 1000 pensjonister så tilsvarer det en økonomisk gevinst til å kunne ta i mot og finansiere livet til 50 islamske menn fra islambeltet og mena-landene. Trygve Slagsvold Vedum er kalkulator-mesteren her til lands hvor sosialister ønsker at Norge skal ta mot langt flere fra nevnte områder. Dette samtidig som FN har uttalt at under 3 prosent av flyktninger som kommer faktisk er reelle flyktninger. Husk nå også på det jeg skrev først i innlegget, at helsemyndighetene anbefaler alle sykehjemsboere og personer over 65 år (pensjonister) å la seg injisere med en helt ny fersk og effektiv coronavaksine nå til høsten. Ordet effektiv brukes om ‘‘noe som håndheves, eller virker etter planen’’. Effektiv ja, det er den helt sikkert. Skynd dere nå!!
Anyways, personlig synes jeg situasjonen til minstepensjonistene i Norge er ille nok. Rart hvordan folk ikke skjønner at vi alle (nesten) skal også bli pensjonister en dag. Eller..? Husk å ta vaksinene deres folkens!! Men uansett, mest sannsynlig skal også våre barn og barnebarn etter oss bli pensjonister. Mest sannsynlig.. bare å glede seg!! Norge blir bare bedre og bedre når det kommer til medmenneskelighet, sant? Særlig når det kommer til våre egne..
Snakker om våre egne. Her i byen hvor jeg bor har det eskalert til det hinsidige hva voldskriminalitet angår. Dagens overskrift forteller om 13-åringer som ble truet og ranet på togstasjonen nylig. Det er intet nytt at slikt skjer. Jeg skal ikke si noe om hvem som utførte ugjerningen, noen vil påstå det er rasistisk av meg å fortelle. Men nonetheless.. det er faktisk blitt så drøyt her til lands at folk står faktisk (bokstavelig talt) og ser på at dette skjer, at barn blir utsatt for denslags traumatiserende hendelser, uten at noen griper inn. For joda, her kommer det fram at guttene ble ranet foran en mengde tilskuere, voksne folk, som bare trakk på skuldrene og intet gjorde.
Jeg er ikke sjokkert, folk viser mer og mer hvordan man gir faen, jeg hadde ikke bare stått og sett på, men så er jo jeg en hatefull og fordomsfull type sant..? Noen mener ihvertfall det her på blogg. Og de som tier, samtykker. Men, fra et annet perspektiv, så er det jo på en måte forståelig at folk bare står å ser på overgrep mot barn, for katta er ute av sekken nå. Nå vet vi jo at dette folket som importeres på bekostning av pensjonistene, avler opp avkom som ikke bare raner barn, de går heller ikke noen steder uten skarpe kniver, som de med glede bruker. Det vet vi jo også. Nylig utførte politiet en knivaksjon i byen her, hva de fant beskrives som sjokkerende, hvilket resulterte at det er besluttet å utføre ytterligere knivaksjoner. Hva det hjelper gjenstår å se.. hva nytter det å beslaglegge våpen når sosialistene og kommunistene krever økt import?
#50erikkenok
Takk for at dere stemmer frem dette, snart valg, ha en fin dag!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snuppen min er ute og farter på sparkesykkel. Ja jeg vet, jeg har uttalt meg mange ganger ang sparkesykler, at det er en uting med disse. Men da mener jeg iht disse utleiesyklene. Det er svært problematisk med dem da de behandles dårlig og de som bruker dem ikke tar hensyn. Noen steder går en med livet som innsats når disse kommer susende. En gang var det ei jente som kjørte en rundt 90 år gammel mann rett ned foran meg. Han gikk rett i asfalten og kløyvet hodet. Et annet tilfelle var en ambulanse som faktisk måtte stoppe for å fjerne sparkesykler i oppkjørselen før den kunne kjøre videre. Disse ligger slengt overalt, og jeg finner ikke noe positivt med at det er hundrevis av sparkesykler overalt. Hvis disse ikke hadde vært til utleie, at folk måtte kjøpe dem selv, så hadde de ikke ligget slengt overalt, og man hadde vært forsiktigere i trafikken. Det er en kjensgjerning at folk er mer forsiktig med hva de har måttet betale dyrt for selv!
Så den sparkesykkelen snuppen min bruker nå når han er ute og farter, det er vår sparkesykkel! GT-Sara!!
Dét til side. Poenget mitt er at jeg er hjemme alene. Jentene våre er jo selvsagt også her. Men dere skjønner hva jeg mener. Har en rolig aften, driver å surfer litt på nettet. Etterhvert skal jeg se videre på en serie jeg holder på med på Netflix, Greenleaf heter den. Ikke en serie som er typisk meg, men men.. den funker.
Det jeg tenker på er hvor rart det er at det plutselig er helg, og vi har null niks planer. Veldig rart. Stort sett hver helg i sommer har vi hatt planer i forkant av helgene og på en måte visst delvis hva som skjer. Det har vært mange fine helger, i Fredrikstad, Stavanger, Tønsberg, Bergen og Amsterdam. Harryturer til Sverige, konserter, festlige lag hos og med venner, Afrikansk grillfest med mer. Nå plutselig er det helt tyst. Ingen som har meldt om noe vorspiel i morgen, ingen fest, ingen tur. Ingen «lage lår» denne helga ser det ut som. «Lage lår» er kule personer som man henger med. Jeg har ikke mange «lage lår», men de «lage lår» jeg har er herlige!
Anyways, som sagt litt rart å ikke ha noen planer. Det er jo bittelitt spennende også å se hva morgendagen bringer.
Hva skal dere i morgen da? Strikke? Hekle? Nå skal ikke jeg si så mye mer her inne. Hadde bare litt skrivekløe jeg måtte få ut. Nå skal jeg Netflixe litt. Ha en riktig fin kveld videre, god lørdag og riktig god helg 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
