Det er ganske sykt egentlig at dette er tre år siden nå. Tiden går bare fortere og fortere. For tiden så får jeg ikke med meg ukedagene engang, vips så er det ny uke. Jeg blir litt sånn «hallo, ro ned, ro ned, stans tiden, dette ønsker jeg å oppleve ordentlig, nyte øyeblikkene». Men like forbannet er gjennomsnittet for et øyeblikk 90 sekunder, men føles raskere enn et øyeblink, altså fra 100 til 400 millisekunder.

Men altså, disse bildene ble knipset for hele tre år siden. Snuppen min og jeg meldte oss på Topp 7 turen her i området. En tur hvor man skal gå gjennom terreng og «bestige» toppen av syv åser (jeg nekter kalle det fjelltopper). Vi startet på Bjørkedokk i Krokstadelva, og hele turen er cirka 25 km lang. Men for snuppen min og meg ble turen en hel del lengre..

Vi hadde aldri gått denne turen før, og siden det var lockdowns, nedstenginger, avstandskrav og masse frykt i samfunnet så fikk vi ikke gått sammen med noen andre som kjente ruten. Men skitt au, vi hadde venner som hadde gått turen på 4-5 timer, så det skulle jo gå veldig greit, haha..

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Tilsammen den dagen endte vi med å ga gått over 3,8 mil og passerte 57000 skritt, vi brukte nesten bortimot 10 timer med gåing. Snuppen min sine ord da vi kom hjem den kvelden: «fytte helvete jeg har aldri vært så sliten i bena som nå».

Vi tok utfordringen som en tur. De første toppene tok vi pauser på, nøt utsikten, spiste en liten matbit, jeg tok meg en røyk, og vi knipset bilder. Topp 7 hadde jo vært i flere år, så vi var jo helt sikre på at hele runden var godt merket, at det var bare å følge løypa. Men to steder var det veldig misvisende, faktisk var der grove feilmerkinger. Vi trodde jo at vi var helt rævva å orientere oss, men vi har fått bekreftet at der var feilmerkinger. Mange har gått feil der vi gikk feil, men vi brukte lengre tid for der var ingen i marka underveis. Ikke før siste topp som var den som var dårligst merket. Da traff vi et par vi spurte om hjelp, og de lurte oss og sendte oss i feil retning. Utrolig dårlig gjort, jeg skjønner ikke hva godt de fikk ut av dét.

Rett etter siste topp ringte naboen oss, et vennepar som hadde gått turen og visste at vi skulle gå den dagen. Da var det blitt mørkt, og vi var ganske irriterte på slutten der, haha.. det var ikke moro på slutten.

Men i ettertid huskes denne turen som en bra dag. Vi var stolte over å ha gjennomført, gått alle timene i terrenget, gjennom kratt og skog, opp og ned skråninger, klatret og krøpet, vasset i myr og i det hele tatt. Vi burde jo fått medaljer, men vi fikk hver vår pin, haha.. men men, pins er bedre enn ingenting.

September 2020. Jeg ser på bildene. Jeg tenker på hvor bra det var at jeg gjorde en innsats siste månedene i 2019 og første månedene i 2020, og da slanket meg 30 kilo. Hvordan formen min, både fysisk og psykisk helse hadde økt så til de grader. Masse turer, masse energi, masse opplevelser og fantastisk stå på vilje. Det var liksom hell i uhell. Hadde min helse vært som den var i midten av 2019, så tror jeg at jeg hadde gått raskt i kjelleren etter landet stengte ned i mars 2020. Jeg hadde ikke kommet like godt ut av det som jeg har med sådan helse gjennom lockdowns, dødsfall og alt det miserable som skjedde.

Jeg var på topp den gang. Jeg har vært i kjelleren, og det var utrolig godt å være på topp. Man mestrer mer da, man håndterer utfordringer mye bedre. Jeg kan aldri få understreket nok viktigheten av å ta vare på sin mentale helse. Psykisk helse og somatisk helse går som hand i hanske. Det er utrolig viktig å være ute i frisk luft, få bevegd seg, trim og mosjon. En stenger ute støy, en må bruke hjernen på en annen måte når en er ute i marka. Tenke over hvor en setter føttene når en balanserer over ei myr på tynne tømmerstokker, når man klatrer opp en fjellvegg og så videre. Mestringsfølelsen hever også hvordan en føler seg. Det er helt utrolig hva man kan gjøre med kropp og sinn, alt ligger i hodet.

Nå nærmer vi oss slutten av september 2023. Vi går inn i oktober og høsten er her. Jeg bruker innimellom gjennom hele året å poste innlegg relatert til psykisk helse, men i oktober økes fokuset, for nettopp denne måneden skjer det en del ting, diverse arrangementer for fokus på mental helse. Da særlig uke 39-42.

Jeg skal, som jeg gjør hvert år, delta på Bruløpet her i byen 18. oktober i forbindelse med Verdensdagen for Psykisk helse. Årets tema er: «Vi trenger å høre til», registrering fra klokken 09:00 og løpet starter klokken 11:45.

Påmeldingsfrist: 16. oktober!

Formen er ikke like topp som i 2020. Men Bruløpet er ingen utfordring i den grad, mer en sosial event. Det skjer mye annet samme dag også, som er en del av det. Vi snakker utstillinger, foredrag, kulturinnslag, lotteri og premier, sosialt samvær og servering. Så for meg, som hvert år, så er denne dagen satt av til dette.

Les mer her: «Bruløpet Drammen 2023»

Håper innlegget mitt kan inspirere og motivere andre til å sette fokus på dette, kanskje gjøre noe med sin egen psykiske helse. Og moro om noen av dere som leser dukker opp på Bruløpet og joiner meg 🥰🐰

Takk for titten!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#verdensdagenforpsykiskhelse #utenforskap #inkludering #fellesskap #psykiskhelse #løftblikket #kunstutstilling #håndarbeidsmesse #kunst #håndarbeid #løftblikket #foredrag #union #unionscene #tilhørighet #vitrengeråhøretil #topptur #topp7turen #drammen #bunnytrash #bunny