Nå sitter jeg på balkongen, jeg har et stort krus med Tassimo Toffee Kaffe foran meg, inntil meg på hver side ligger jentene mine. De er så kosete, gode og varme. Det er hjertevarmende deilig å være sammen med dem igjen. Her er intimt, varmt og godt. Jeg kikker ut over nabolaget og kjenner velværet over å være inne, slappe av, vite at inntil videre trenger jeg ikke bevege meg ut. Eneste blir en luftetur med jentene om et par timer, og da forsøker jeg å gjøre den turen kortest mulig hvis det da ikke er opphold.
Eldstejenta her liker meg ikke når jeg tar henne med ut i regnet. Blikket hennes forteller meg at dette er bare dumskap og unødvendig. At jeg heller kan hoppe i dusjen og la henne være i fred. Hun fnyser og snøfter og er klar i sin tale over min idiotiske adferd. Klart hun kan la være å tisse noen timer til, når det regner kan hun holde seg til hun blir gul i augo. Og det beviser hun sannelig, for når hun først er blitt lurt ut i regnet og blitt våt, da bruker hun dobbelt så lang tid før hun gjør fra seg. Om det er jeg som skal straffes eller om hun ikke liker gjøre noe der det er vått.. kan være begge deler. Jeg håper det blir det blir litt opphold, for å si det sånn.
Anyways, driver å utforsker et par mindre prosjekter her. En liten innenlandsreise jeg har lyst å foreta, en markering jeg har lyst å være med på. Så da er det jo å finne ut av løpet, altså reiseruten, reisekostnader, hotellovernatting og denslags. Så er det å fremlegge dette for snuppen min. Har han lyst å være med på dette? Da må vi ha barnevakt. Har han fri fra jobben da, eller må han bytte vakter? Lar det seg gjøre å bytte vakter hvis han vil være med på dette? Så med alt dette og litt til, så kan man definitivt kalle det for et prosjekt. Jeg er ganske sikker på at snuppen min ønsker være med, reisemålet er på et kjempeflott sted med muligheter både for severdigheter, shopping, uteliv og romantikk, hehe.. så jeg kjenner på meg at han sier ja. Og med det gleder jeg meg allerede!
En annen ting jeg har tenkt på er å få laget meg meg noen Bunny t-skjorter. Jeg ser at noen bloggere har benyttet anledningen mens jeg har vært bortreist, mens snuppen min og jeg har storkost oss på ferie så har medbloggere benyttet anledningen til å skrive innlegg om hvor motbydelig jeg er. Den ene bloggeren har skrevet, og den neste har klippet, limt og delt videre. At en konflikt nærmet seg en ende etter at jeg har vært i kontakt med diverse instanser for å få til en løsning og avslutning på konflikten skulle de visst ikke ha noe av.
Neida, karakteristikker og nedsettende verbal vold for å lage mer konflikt valgte denne alliansen. Og i kommentarfelt blir jeg latterliggjort fordi jeg er 100 % ufør med hva det innebærer, det blir skrevet at jeg har rusproblemer, er en ondsinnet mobber. Samtidig fremstiller disse seg som om at disse blogginnlegg og kommentarer er gjort i beste hensikter.
Ok, på hvilken måte har denslags handlinger gode hensikter, når en vet at konflikten er på vei til en ende, en løsning? Jeg har stått på og tatt initiativ til fred, og hva gir disse meg? Masse dobbeltmoral der jeg blir kalt for ting og beskyldt for ting. Har ikke disse menneskene levd lenge nok og sett at i mange tilfeller skal det langt mindre til for å få folk til å havne i kjelleren? Vi snakker om godt voksne mennesker som har store og små barn. For noen fantastisk gode, snille, velmenende forbilder. Det må jeg virkelig si. Altså, dette er ironi, for dette var vond lesning. Disse innleggene med kommentarer bærer tydelig preg av å skulle ødelegge ferien min, få meg ned i kjelleren, gjøre meg virkelig vondt, rett og slett. Vel, jeg kjenner i hjertet mitt at det fungerer. Det gjør vondt. Well done!
De fleste mennesker har et speil i sitt hjem, jeg tenker at en bør ta en titt der før dere igjen skriver at andre mennesker er motbydelige og den slags. Hva gir dere meg for å kalle andre mennesker motbydelige? Et klikk ekstra på bloggen?? Ta gjerne en titt på egne blogginnlegg tilbake i tid og smak på dobbeltmoralen. Hva som er skammelig finner dere i egen historikk, i deres egne hjerter og egen moral. Men for all del, dere bestemmer selv hvordan forbilder dere ønsker være for deres egne avkom. Det blir bare for dumt å se hvordan dere prøver hevde dere som gode samaritaner med å gjentatte ganger kaste ved på et bål som faktisk var på vei til å slukke. Lett å gjennomskue sannheten at det er det motsatte som ønskes. Når det kommer til konflikter så har disse en lengre historikk på det feltet her på blogg enn jeg noensinne kommer til å oppnå. Å poste slike innlegg og kommentarer, og påstå at det gjøres fordi de ønsker å stå opp for noen, stå opp mot mobbing, det er det dummeste jeg har lest hittil i år på blogg.
Så ja, et annet prosjekt jeg har er å få trykket meg et par tre Bunny t-skjorter. Jeg er faktisk stolt av meg selv, for å innse mine egne konflikter, og søke løsninger på dem. Jeg står ikke opp for noen med å bevisst forsøke forverre en situasjon. Slike folk greier ikke påføre meg skam selv om de greier å gjøre meg vondt. Jeg tenker at 1 av 2 er vel en seier for dere. Men samtidig tenker jeg, er det virkelig en seier å bevisst gjøre det dere har gjort? Da er det bare for meg å gratulere, vel utført, det sier mye om dere, bra jobbet for å oppnå deres mål!
I dag poppet denne videoen under 👇🏽 opp i feeden min på facebook. Den fikk meg til å smile og le litt. Ta en titt folkens, det er alltid fint med folk som gir av seg selv på godt og vondt, for at folk skal få gode øyeblikk, smile og le – lysglimt, ja til livet 🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#bunny #bunnytrash
