Det er liksom ikke alt som er luksus, glede og morsomt når en er på en ferietur som dette. Her bor vi på et nydelig strandhotell med balkong og utsikt utover havet. Rommet er fantastisk, senga enda bedre. Alle måltider har vi spist på de restaurantene som er mest kjente og har de utroligste retter på menyen. Vi drikker cocktails på stranda og har tatt taxi til og fra byens største nattklubb. I morgen skal vi på utflukt.
I dag, nå for litt siden stoppet vi med en taverne langs veien mellom sentrum og vårt hotell. Sånn fast-food self-service sjappe midt i en sving, med utsikt utover havet. Jeg bestilte meg en hamburger og en ting til som jeg ikke husker hva heter, snuppen bestilte en annen ting jeg ikke husker hva heter, med chips. Og så kjøpte vi en boks Coca-Cola hver. Kostet ikke hundre kroner engang tilsammen alt dette.
Det satt mennesker med noen av bordene da vi kom, både lokale og turister. En liten gutt på 7-8 år stod og tigde. Prøvde få noen av gjestene der til å kjøpe mat til seg, pekte på skiltet som viste bilde av en av disse matrettene jeg ikke husker navnet på. Han måtte gi tapt, da han ble jaget. Vi la merke til at lengre ned i svingen stod ytterligere to gutter til og fulgte med, ventet og håpet på at det skulle bli noe mat.
Vi kjøpte en stor slik pizzalignende ting, altså dette er to store pitabrød på en måte, fylt med kyllingkjøtt, tomat, løk, ost, sopp, majones og whatever mellom, som vi tok med oss og ga til guttene et stykke lengre ned. Nok til å mette tre voksne. Guttene var på hau i noen containere da vi nådde dem, én hadde funnet ei bukse, og han minste gutten hadde funnet noen chipsbiter han spiste på. De ble først veldig glade, han eldste kom og «fistbumpet» oss. Så satte minstegutten på 7-8 år i gang med et leven. Han ville ga penger også. Snuppen min prøvde forklare at vi har ikke penger å gi dem.
Selvfølgelig hadde vi penger, vi er i et land hvor man stort sett ikke får brukt kredittkort, ihvertfall ikke her i byen, og det vet guttene, de er ikke dumme. Turister uten penger, hahaha liksom. Men man kan bare ikke begynne å gi gategutter penger på åpen gate.
Nei, jeg sa til snuppen min at han må ikke forklare, han må bare gå. Ignorere. Vi gikk en kilometer med disse guttene hengende på oss, de to eldste på cirka 10 og 14 rett bak oss. Og han yngste ved siden av oss som nappet i klærne våre, ba med sin beste stemme og bedende øyne. Til slutt måtte jeg ta gutten og snu han 180 grader og peke han bort. Så gikk vi videre, gutten satte i å hylskrike. 117 desibel. Joda, det kan du tro folk hang over balkongene og kikka. Jeg vet det var falsk skriking. Stakkar gutten prøvde å tigge penger etter alle triksene i boka. Det var fullstendig hjerteskjærende, men mat har de fått, det var den hjelpen vi kunne gi.
Dere kan undre dere hvorfor vi ikke ga dem penger, det er fordi at uansett hva du gir, når du gir en finger så prøver de få hele hånden, selvsagt, de lever på gaten, spiser hva de greier å tigge eller finne i containere. Selvsagt prøver de å «tyne» mest mulig ut av mennesker som de skjønner bryr seg. Det har ingen hensikt å prøve seg hos mennesker som ikke bryr seg, der er det ikke noe å hente. Vis omtanke, da har du det gående. En annen ting er at disse barna får sjelden bruke pengene på seg selv, det er nesten alltid en voksen bak som gjør krav på pengene. Barn blir utnyttet fordi de får mest sympati, vi føler mer med dem enn når man møter voksne tiggere. Det blir liksom ekstra spesielt med barn.
Det er så tragisk hvordan vi i Norge bedriver å syr puter under armene på rumenske tiggere som kommer til Norge og utnytter den medfølelsen mange har. De fleste er svindlere og kler seg om for bingo for kvelden. De som kommer til Norge har faktisk midler og ressurser til å klare seg, de kan til og med reise til Norge, og til hjemlandet og tilbake til Norge igjen. År etter år. Det er mer enn vanlige nordmenn, vanlige folk kan i dag. Og tror dere disse gateguttene vi kjøpte mat til i dag noen gang får mulighet til å dra til Norge? Når vår ferietur her er over ser vi aldri disse guttene igjen. Utenom med enorme tilfeldigheter. De må være her, sulte, tigge og grave i containere.
Samme med lykkejegere og økonomiske migranter i Norge som har reist gjennom flere trygge land for å komme til Norge. Norge bruker enorme summer på å hente økonomiske flyktninger til landet, og livsløpet videre, i stedet for å hjelpe reelle mennesker i nød der de er. Og bistanden som sendes ut av landet havner i hovedsak i feil hender. Taliban etc..
Altså hva Norge bruker på en flyktningfamilie i Norge kunne heller hjulpet samtlige gatebarn i byen her. Men neida, alle som sier at pengene bør brukes i nærområder, at man må hjelpe «der de er» fremfor å hente noen få til Norge, blir sett på som fæle folk. Vi er så utrolig føle fordi vi vil hjelpe flere, ikke færre. Og samtidig ta var på samfunnet Norge. Hvis man ødelegger eget samfunn så kan man ikke hjelpe andre samfunn. Enkel logikk, likevel er #50erikkenok hva folk hyler om. Det er så bakvendt.
Samtidig vet vi at de siste 4,5 årene har somaliere i Norge sendt 2,5 milliarder kroner til privatpersoner i Somalia. Så det Norge gjør med såkalt blodrød venstrevridd politikk er å hjelpe de få utvalgte, økonomiske migranter, kriminelle priviligerte, lurendreiere og banditter. Samtidig graver små barn i containere etter mat og klær, og de færreste nordmenn klarer å ta til seg hva 2,5 milliarder ville betydd for gatebarn i denne verden.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#gategutter #bunny #bunnytrash
kunne hatt en lang og god prat om dette tema. Har drevet hjelpearbeid i over 6 år. lærte veldig mye kan du si. dere ga mat. helt rett!!
Har noe erfaring med dette fra før. En ting er hjelpearbeid. Men i denne situasjonen burde man være forsiktig med å gi noe som helst, men vi gjorde nå det da.
Når sant skal sies, stoler jeg ikke skikkelig på noen av de organiserte hjelpeorganisasjonene. For at sånne nødhjelpsgreier skal kunne få min fulle tillit, er det nødt til å være et sånt privat engasjement der de personlig drar ned og deler ut, og aller helst skal jeg kjenne min. 1 av de.. Det føles jo langt mer virkelig når en får se bilder fra utdelingene, og en f.eks får øye på egne bidrag blant tingene, eller den ferdige skolenen har donert penger for..
Det er jo hjerteskjærende å se fattigdom som den du beskriver her. Men samtidig er en nødt til å huske at for disse, har ofte enhver følelse for deg som et menneske måttet vike for kampen for å overleve.. Sjansene er derfor enorme for at de f.eks er noe sånt som eksepsjonelle lommetyver. De er jo faktisk så forbannet gode at de lett kan ta klokken av armen din uten at du merker en dritt! Dere hadde jo flaks at det bare ble med litt småpinlig hyling *hehe*
Alt du skriver her er 100 prosent! Snakker av erfaring.
Det er så mye man kan si om dette temaet, og etter å ha bodd mange år i annet land, så har jeg sett mange tiggere, og mange som ikke hadde annen mulighet enn å tigge.
Det er veldig vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, men som du skriver, så har jeg mest tro på å hjelpe dem i landet de er i.
Nå snakker jeg ikke om krig og flyktninger, men om hva som på sikt er best for de virkelig fattige. Vi lærte dem å så og plante,og tenke på at de skulle ha maten i lang tid, i stedet for å ha fest den ene dagen de fikk tak i noe. Mange ting man kan gjøre der de er tenker jeg.
Og som dere fikk erfare nå, så er det vanskelig å gi lillefingeren, for da vil de ha hele hånda.
Også viktig å skille på reelle tiggere og svindlere, som vi har et hav av i Drammen. De for aldri noe hos meg. Bostedsløse narkomane derimot kan jeg finne på å gi en femtilapp til mat, eller ett par sigaretter eller sådan.