I går kveld postet jeg et fakta-innlegg om Albania, og litt om Sarandë, da det er her vi er, her vi bor. Jeg gjorde oppmerksom på at Albania er Europas fattigste land. Her kan man ikke unngå å legge merke til alle løskattene, hundene, tiggere og gatebarn. Jeg har tidligere postet et innlegg om vårt møte med tre gategutter. I dag tenkte jeg å oppsummere reisen vår hit med det perspektivet å reise hit som turist, være på ferie her, dra på sydentur hit.
Som skrevet så bor vi på hotell i Sarandë. De to vanligste alternativene for å reise hit er med fly fra Norge til enten flyplassen i hovedstaden Tirana, derfra er det cirka 5 timer med buss. Det andre alternativet er å lande med fly på den greske ferieøyen Korfu. Fra flyplassen er det 10 minutter med buss til havna hvor en tar båt over til Sarandë. Båtturen tar alt fra 20 minutter til 90 minutter ettersom hvilket selskap, hvilken båt en velger reise med. Vi valgte siste alternativ, landet på Korfu og reiste med båt over.
Vi har aldri før vært i Albania, eller på Korfu. Det lille vi har sett av Korfu ga virkelig positivt inntrykk. Selvfølgelig så vi «festningen» (bilder litt lengre ned). Vi opplevde også mange små gater med koselige små kafeer og restauranter. Her er det rom for shopping og en hel del mer valgfrihet enn i Albania. Mat, drikke og forsovet alt er dog merkbart dyrere på Korfu enn i Albania, men det greske kjøkken har desto høyere kvalitet. Kan nevne at medblogger «Andrea Sveinsdottir» fortalte at hun betalte dobbelt så mye for en gresk salat på Korfu i forhold til i Sarandë i Albania. Men som sagt, Korfu er vakkert, en føler god atmosfære her, jeg skjønner veldig godt at dette er et attraktivt feriested og at mange reiser hit.
Link: Litt fra Korfu
Link: Første innlegg fra Sarandë
Velger du Saranda når du skal på ferie, så er det valget om det unike som bør styre valget, ikke illusjonen om sydlandsk postkortidyll. Forresten skulle jeg sende postkort til medblogger «Vibbedille», men det ble ikke noe av. Da jeg endelig fant postkort viste det seg at dette kunne kun sendes fra det eneste postkontoret, som lå på motsatt side av byen fra oss, i en bydel hvor vi ikke hadde noe annet å gjøre, og ikke dro mer til etter vi passerte første gang. Men jeg tenkte på deg «Vibbe» og lover å sende deg kort fra ferieturer i fremtiden. Du er som meg der, elsker gode gamle postkort fra venner på tur.
Tilbake til Albania. Albania er veldig annerledes. Jeg nevnte grov korrupsjon all the way, fattigdommen og i det hele tatt. At dette er det fattigste landet i Europa og så videre. Inntil 1991 var Albania Europas svar på Nord-Korea, et isolert diktatur hvor blant annet vestlig TV var forbudt og ingen fikk praktisere sin tro, sin religion i det offentlige. Ingen religionsfrihet. Jeg vet ikke om religionsfriheten som kom var en bra ting, landet er islamisert, det er moskéer i enhver by og kvinnesynet er at kvinnen er mindre verdt.
Med kommunismens fall i Albania fulgte årene med ville tilstander og lyssky forretninger, for eksempel oppkjøp av alle stjålne Mercedes-er i Europa. Våpenlagre ble robbet. Kulene fløy. Og i Lazarat noen mil oppi fjellene nordøst for Sarandë gjorde mafiaen landsbyen om til en eneste stor hasjplantasje.
Når en er i Sarandë blir muligens ordet «weed» det ordet en har hørt mest blitt uttalt, mer enn «sun», «restaurant» og «beach». Slørete blikk overalt. Flotte biler har de fleste unge menn som råner rundt med musikk på full guffe, røyskodden står etter dem. Enorm kontrast. De røyker cannabis, det er hva de har å gjøre på fritiden. Skulle tro de har en del penger med disse flotte bilene (bensinprisene er samme som her) og alt de røyker, sannheten er at de bor i bunkere, eller i gamle murleiligheter på gutterommet hjemme hos foreldrene. Prioriteringen hos mange er ubegripelig.
Albania er definitivt, som nevnt, et ganske annerledes ferieland: Mindre striglet, mindre pyntet på, og mindre tilpasset malen de fleste reisemål sakte, men sikkert er konsulent-foredlet inn i. Langs kysten passerer en skakke «husskjeletter» som er halvveis sprengt av myndighetene fordi eierene hadde «glemt» å søke byggetillatelse. Mange halvferdige hoteller.
Så over til hotellene som faktisk er, de er det blitt mange av, og ved et første besøk kommer standarden på hotellene som en positiv overraskelse. Det er fucking amazing flott. Hotellene og rommene har en egen stil som jeg aldri har sett maken til ellers. Vi elsker hotellrommet vårt, senga, tilretteleggelsen, balkongen, i det hele tatt. Det er alltid rent, her er albanerne i sitt ess. Idyll, idyll, idyll!!
Det er radiobiler og et lite pariserhjul i byen her. Rett ved er det noen få små klesbutikker. Ergo, dette er ikke stedet for shopping. Drømmer du om å shoppe nye billige og annerledes klær. Dette er ikke stedet, bare glem det. Har aldri brukt så lite penger på ferie før som denne turen. Litt skuffa først over ingen shoppingmuligheter, men samtidig litt befriende og slippe de stadige fristelsene. Ingen som prøver pushe på deg noe, hverken i butikker eller andre steder. Ikke engang restauranter prøver albanerne å dra deg inn på. De er sløve, dårlige på serviceopplæring og litt kalde. Til å være Europas fattigste land har de liten forståelse av hvordan tjene penger (annet enn ved å lure folk). God service, et smil og god kundebehandling gir alltid pluss, der trenger de kunnskap tenker jeg.
Når det gjelder mat så er det som nevnt utrolig mange spisesteder. Vi spiste på nye steder hele tiden og prøvde ut lokale retter og i det hele tatt. Min anbefaling her er at når en finner et par steder der en liker maten og servicen, så burde en bruke de stedene. Det er mye rart i restaurantbransjen her, og mye av maten kan være nedtur. Jeg tror snuppen min og jeg var heldige, vi har fått høre om en del av andres opplevelser. Nå når denne ferien i Sarandë er over er det kun ett sted jeg vil anbefale.
Link: Kanin på menyen
Link: La Petite
Link: Matopplevelser i Sarandë
Utelivet er ikke så bredt i Sarandë, men alkohol selges overalt, her er ‘Hard Rock Café’ og ‘Tek’Un & Ted’d Bar’ som er den eneste Irish pub i Sarandë, som snuppen min og jeg likte veldig godt da. Tre nattklubber/disco finnes, ‘I love Orange’ heter den største og mest populære.
Link: Litt fra utelivet
Når det kommer til severdigheter og turistattraksjoner, ting å gjøre eller oppleve her, så finner man flere steder på internettet slike topp 10 eller topp 15-lister, og samtlige punkter på listene, alle listene, er diverse strender. Untatt to punkter, Lekuresi Castle, et «slott» på høyden av byen. Det må sies at det er kun én restaurant der, i dette «slottet» som er en bygning med stein rundt. Folk klager på maten, og istedet for å ta til seg tilbakemeldingene fra gjestene har mange havnet i krangel med manageren på stedet og følt at man har blitt gjort narr av. Drar man opp til slottet, så gjør det for utsikten til Korfu, og for solnedgangen, ikke for selve «slottet» eller restauranten.
Link: Solnedgang i Sarandë
Den andre attraksjonen er «Det blå øyet» (Syri i Kaltër), men dette øyet ligger ikke i selve Sarandë, men et stykke utenfor. Dette er en liten vannkilde som er cirka 50 meter dyp, og springer opp i en liten innsjø. Ser man dette i riktig lys kan det se ut som et blått øye som stirrer på deg. De kaller dette et fenomen, men det skal godt gjøres å få sett dette i «riktig lys». Tar litt tid til og fra og alt det der, for noen er turen en skuffelse, for andre en flott opplevelse.
For oss var turene til Ksamil, en naboby, eller landsby litt utenfor Sarandë som er en del av Butrint nasjonalpark, det var høydepunkt. Nydelig vakre strender, nydelig hav, små øyer utover, alle stråparasollene, promenade opp i høyden med utesteder, boder med sølv, souvenirer og lokalt snacks mm, små barer, noen karuseller, spillehall og radiobiler hist og her. Selve strendene og badeplassene ble av mange sammenlignet med Bali og Thailand. Selv tenker jeg bare at hele stedet var magisk, en absolutt perle. Hadde vi visst i forkant hadde vi nok heller bod i Ksamil og besøkt Sarandë, enn motsatt.
Andre nordmenn vi har snakket med har under vårt opphold betalt 500 kroner med drosje for å bli kjørt til Ksamil fra Sarandë. Det blir 1000 kroner tur/retur hvis du ikke er veldig god på å snakke for deg. For taxisjåførene nekter som oftest å bruke takstameter, og får de med seg at du er fra Norge så ler de av deg hvis du argumenterer. Husk, nordmenn er de rikeste i Europa, albanere de fattigste, misunnelsen kan bli til å ta og føle på. Ofte i slike land bruker jeg si at jeg er fra Andorra eller noe, om noen spør. De fleste vet lite om Andorra. Må nevnes at disse taxiturene skal egentlig bare koste rundt halvparten. Anyways, snuppen min og jeg tok bussen til og fra Ksamil. 12 kroner per pers, det er lurt å være våken mener nå jeg.
Link: Idyll i Ksamil 1
Link: Idyll i Ksamil 2
Mye kan høres negativt med å reise til Albania, men det er en kjempeflott opplevelse. Unikt, annerledes, og veldig lærerikt, i det hele tatt. Har oppsøkt og gjort noen besøk som ikke er helt typisk turist, men basert på egne interesser. Albania har mye bakgrunn, kultur og historie. Anyways, om en ikke bryr seg med alt rundt, så er en egentlig på et utrolig vakkert sted. Er sol, varme og strender det man søker så er jo dette perfekt. Med slike hoteller og bukten i Ksamil med strendene der og alt rundt, det er magisk, et paradis!
Link: TikTok fra Sarandë, Albania.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#ferie #reise #saranda #sarandë #ksamil #lazarat #tirana #albanskeriviera #korfu #hellas #albania #bunny #bunnytrash
Et flott reisebrev – med alle sider belyst! Spennende reisemål, helt klart! 🙂
Vet det ble langt, har fått med meg at det ikke er så populært med lange innlegg blant bloggere, men jeg klarer ikke gjøre det kort når fingrene er kommet i gang. Albania var definitivt spennende. Tiden får vise om vi havner der igjen, akkurat nå ser jeg fram til nye reisemål 😜