Vel hjemme googlet jeg disse kaktusene og ble forundret da jeg så at dette faktisk var en variant, eller opphavet av en kaktus som min søster og jeg hadde hver vår av, i hver sin farge, da vi var barn. Nostalgisk! Jeg kjøpte en slik i voksen alder, men den tok jeg knekken på, desverre. Men nå har jeg noen kaktuser i hjemmet her, og Kaninøre-kaktusen jeg kjøpte i fjor lever enda i beste velgående.
Anyways, denne kaktusen jeg refererer til her kalles populært for Jordbærkaktus (Gymnocalycium mihanovichii). Dette er en kaktusart fra Sør-Amerika. De mest populære kultivarer er varierte mutanter som fullstendig mangler klorofyll, og avslører den røde, oransje eller gule pigmenteringen.
Månekaktus dyrkes ofte som stueplanter og er også kjent som Ruby Ball, Red Cap, Red Hibotan eller Hibotankaktus.
Jordbærkaktus vokser i lavere høyder opp til 500 meter i Paraguay og nordøst i Argentina. Jordbærkatus er veldig varierende (Gymnocalycium mihanovichii, Echinocactus mihanovichii etc), derfor er det beskrevet mange varianter, og det er vanskelig å bli klok på hvilken som er hvilken. Det er som da jeg forsøkte google etter besøket på Hageland. Men det er jo ikke den» tenkte jeg da, «de må ha skrevet feil navn».
Ofte funnet i kultur er mutanter av kultiverte individer, fargeformer, som bare er levedyktige når de er podet siden de nesten ikke kan assimilere, på grunn av mangelen på klorofyll i plantecellene. De mest populære kultivarer er mutanter som ikke inneholder klorofyll i det hele tatt, slik at de underliggende røde, oransje eller gule pigmentene blir synlige. Fordi klorofyll er nødvendig for fotosyntese, dør disse mutantene som frøplanter med mindre de blir podet på en annen kaktus med normalt klorofyll.
Nå skjønner jeg plutselig mer ja.
Arten som tilhører «Hibotan-kultivaren» har en annen farge enn den naturlige fordi den er fratatt klorofyll, og fordi den ikke kan leve på røttene, er det nødvendig at den podes på en annen kaktacea, vanligvis den som kalles «Hylocereus».
Kaktusen kan enkelt formeres ved å ta avleggere, selv når de er podet, som deretter kan podes til en ny base, og opprettholder planten. Men disse varer bare noen få år, siden basen vokser raskere enn jorbærkaktusen (Gymnocalycium). Etter det punktet blir forskjellen i hastighet mellom de to for stor til at transplantatet kan holde sammen, og derfor deler de seg fra hverandre.
De fargede artene omfatter en stor gruppe populære mutanter, preget av mer eller mindre fargede kropper. De kan være røde, oransje, lilla, gule eller til og med hvite. De første totalt avfargede mutantene ble kalt «Hibotan», etter det har det blitt mange navn.
I sommermånedene kan planten trenge hyppig vanning, selv om de i små potter trenger ukentlig vanning. Likevel bør komposten være tilnærmet tørr før vanning på nytt. Vanning i vintermånedene er unødvendig.
Jeg får skaffe meg noen slike når økonomien passer, eller ønske meg slike hos noen som har litt å dele av, hehe.. ha en fin dag 🐰
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#jordbærkaktus #månekaktus #hibotankaktus #gymnocalyciummihanovichii #echinocactusmihanovichii #gymnocalycium #echinocavtus #venusfluefanger #venus #fluefanger #dionaea #bunnyears #bunnyearscactus #kaktus #bunnytrash #bunny






























