Jordbærkaktus og Månekaktus.

For litt tilbake siden var jeg en tur innom Hageland fordi jeg hadde lyst på en ny plante etter at sprengkulda hadde ødelagt mye på balkongen min her. Der var ikke så mye spennende den dagen, så jeg endte opp med en liten Venus fluefanger bare for å trøste meg selv. Men jeg hadde sett to små kule kaktuser som jeg likte veldig godt, men prisen på 370 kroner pr stykk skremte meg vekk.

Vel hjemme googlet jeg disse kaktusene og ble forundret da jeg så at dette faktisk var en variant, eller opphavet av en kaktus som min søster og jeg hadde hver vår av, i hver sin farge, da vi var barn. Nostalgisk! Jeg kjøpte en slik i voksen alder, men den tok jeg knekken på, desverre. Men nå har jeg noen kaktuser i hjemmet her, og Kaninøre-kaktusen jeg kjøpte i fjor lever enda i beste velgående.

Anyways, denne kaktusen jeg refererer til her kalles populært for Jordbærkaktus (Gymnocalycium mihanovichii). Dette er en kaktusart fra Sør-Amerika. De mest populære kultivarer er varierte mutanter som fullstendig mangler klorofyll, og avslører den røde, oransje eller gule pigmenteringen.

Disse mutantstammene blir ofte podet på hylocereus-kaktusen, og den kombinerte planten kalles en Månekaktus. Poding er sammenkobling av plantevev fra to forskjellige planter. Vanligvis er det bare botanisk nær beslektede arter som kan podes. To eller flere planter kan podes sammen. Spennende.

Månekaktus dyrkes ofte som stueplanter og er også kjent som Ruby Ball, Red Cap, Red Hibotan eller Hibotankaktus.

Jordbærkaktus vokser i lavere høyder opp til 500 meter i Paraguay og nordøst i Argentina. Jordbærkatus er veldig varierende (Gymnocalycium mihanovichii, Echinocactus mihanovichii etc), derfor er det beskrevet mange varianter, og det er vanskelig å bli klok på hvilken som er hvilken. Det er som da jeg forsøkte google etter besøket på Hageland. Men det er jo ikke den» tenkte jeg da, «de må ha skrevet feil navn».

Ofte funnet i kultur er mutanter av kultiverte individer, fargeformer, som bare er levedyktige når de er podet siden de nesten ikke kan assimilere, på grunn av mangelen på klorofyll i plantecellene. De mest populære kultivarer er mutanter som ikke inneholder klorofyll i det hele tatt, slik at de underliggende røde, oransje eller gule pigmentene blir synlige. Fordi klorofyll er nødvendig for fotosyntese, dør disse mutantene som frøplanter med mindre de blir podet på en annen kaktus med normalt klorofyll.

Nå skjønner jeg plutselig mer ja.

Den individuelt voksende Jordbærkaktusen (Gymnocalycium mihanovichii) har en bredkuleformet, grågrønn, ofte rødlig overgrodd plantekropp, som når veksthøyder og diameter på 3 til 5 centimeter. De vanligvis 8 «ribbeina» er smalkantet og litt hakk. De 5 til 6 svake, bøyelige og svakt buede tornene er grågule, mellom 0,8 og 1 centimeter lange og faller delvis av. De 4 til 5 cm lange, klokkeformede til traktformede blomstene er gulaktig-oliven til lys olivengrønne. De lysegrønne støvbærerne er i to rader. Pekepennen er også lysegrønn; arret gulaktig. Fruktene er spindelformede.

Arten som tilhører «Hibotan-kultivaren» har en annen farge enn den naturlige fordi den er fratatt klorofyll, og fordi den ikke kan leve på røttene, er det nødvendig at den podes på en annen kaktacea, vanligvis den som kalles «Hylocereus».

Kaktusen kan enkelt formeres ved å ta avleggere, selv når de er podet, som deretter kan podes til en ny base, og opprettholder planten. Men disse varer bare noen få år, siden basen vokser raskere enn jorbærkaktusen (Gymnocalycium). Etter det punktet blir forskjellen i hastighet mellom de to for stor til at transplantatet kan holde sammen, og derfor deler de seg fra hverandre.

De fargede artene omfatter en stor gruppe populære mutanter, preget av mer eller mindre fargede kropper. De kan være røde, oransje, lilla, gule eller til og med hvite. De første totalt avfargede mutantene ble kalt «Hibotan», etter det har det blitt mange navn.

Denne kaktusen er fremdeles, for meg, noe forvirrende å lese seg opp om. Men følgende fikk jeg klart for meg: De fleste variantene foretrekker skygge i naturen, dekket under busker eller gress, mens andre foretrekker rikelig med sollys. Månekaktus, for en, trives best i sterkt, indirekte lys, og kan dyrkes innendørs året rundt. De som foretrekker rikelig med solskinn kan trenge dekning fra solen i de varmeste månedene, men å overdrive dette vil føre til tap av blomster. Balansen i pottemediet bør være tilstrekkelig til å tillate anstendig drenering, slik at plantene ikke sitter i myrlendt jord i mer enn en dag eller to etter vanning.

I sommermånedene kan planten trenge hyppig vanning, selv om de i små potter trenger ukentlig vanning. Likevel bør komposten være tilnærmet tørr før vanning på nytt. Vanning i vintermånedene er unødvendig.

Jeg får skaffe meg noen slike når økonomien passer, eller ønske meg slike hos noen som har litt å dele av, hehe.. ha en fin dag 🐰

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#jordbærkaktus #månekaktus #hibotankaktus #gymnocalyciummihanovichii #echinocactusmihanovichii #gymnocalycium #echinocavtus #venusfluefanger #venus #fluefanger #dionaea #bunnyears #bunnyearscactus #kaktus #bunnytrash #bunny

8 kommentarer

    1. De er så fine de kaktusene – og jeg kunne tenkt meg et par av den typen 🙂 Vi har en del kaktuser her hjemme, og jeg prøver å vanne de minst mulig. Jeg har nok tatt livet av noen kaktuser i min karriere 😀

      1. Skjønner problemstillingen din, har unngått kaktuser selv av nevnte grunner som du nevner. Fikk lyst på disse, men da jeg så dem på Hageland til 370 kr stk så tenkte jeg at det blir for dumt når jeg faktisk tar livet av dem. Men jo mer jeg tenker på dem, desto mer har jeg lyst å prøve. De er veldig flotte! 🐰

    2. jeg googla og på plantasjen skal dei ha små grupper med 3 til 4 forskjellige små kaktus der en har rød eller gul topp til 199 ,har hatt slike ,dei levde lenge men plutselig en vakker dag lurte jeg på hvor dei hadde blitt av ,pottene stod i en bokhylle ,jeg ser oppi potten og der lå kun skinnet igjen ,ha ha ,jeg hadde nok vannet den for mye så den råtnett bort,likte den månekaktusen da

      1. 200 kr for en gruppe var egentlig ikke så ille. Men nå er det et godt stykke fra her til nærmeste Plantasje. Har ikke det i byen her, så da er det jo kollektivtrafikken da. Får ta en titt når jeg skal ut av byen. Tenkte jeg skulle dra å hilse på Aud Marit når det er blitt litt mer vår. Det er Plantasjen i Kongsberg. Det er noe med å ha kaktuser når en er mest vant til «vanlige» planter, veldig mange overvanner dem. Tenker hvis jeg skaffer meg nye månekaktuser så skal jeg ha en kryssliste hvor jeg setter kryss for hver vanning, hahaha.. 🐰

    3. Veldig flotte! Og jeg har noen kaktuser nå – ikke så flotte som de du har bilde av – men grønne og fine 🙂 Jeg er yders forsiktig med vann og de klarer seg! Men det er dyrt ja….

    4. Hmm – her lærte jeg mye nytt! Jordbærkaktus har jeg hatt, ser jeg…..! Men det er leeeenge siden! Innmari fine sånne fargerike kaktuser 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg