Hva er greia med at en skal oppnå så mye i livet? Ha store ambisjoner om en stor villa, dyr bil, og høystatusjobb? Hvorfor skal en leve livet i jakt på den flotteste dama eller den kjekkeste mannen? Hvorfor skal en være show-off og søke beundring fra andre mennesker? Gir det noen mening liksom? Altså all respekt for de som har nådd sine mål i livet, blitt direktør, ambassadør eller popstjerne med basseng i hagen. Men når alt kommer til alt så tror jeg at slike ideer om at det er ting som dette som gjør en lykkelig, at dette er hva en trenger i livet for å bli, for å være lykkelig og ha det bra, egentlig bare er vissvas.
Selvfølgelig, vi har nok alle hatt slike tanker, vi har vel alle strebet etter ting og tang i livet, for å oppnå et mål om større lykke. Jeg ønsket meg ekteskap, en liten familie, et lite hvitt hus med en gressplen. Utdannelse, en jobb som ikke ble sett ned på. Jeg kjempet for disse tingene. Litt mer penger på konto, å kunne kjøpe meg flotte klær og kule sko. Og vet dere hva? Jeg ble gift med en mann som var veldig kjekk å se på, vi fikk husdyr da vi ikke ønsket barn, vi ble en liten familie. Vi kjøpte det lille hvite huset, vi hadde eiendom og jeg plantet flotte planter i alle regnbuens farger. Utdannelse, penger «på bok» en grei og respektert jobb hadde jeg, kunne kjøpe meg kule bukser, jakker og sko. Og det gjorde jeg. Men livet ble ikke noe bedre, jeg ble ikke noe lykkeligere. Joda, å oppnå mål ga god selvfølelse og et bedre selvbilde, der og da, men i lengden endret det ingenting.
Så var det historien om en eldre mann som bodde i denne lille byen. Han ble ansett som en av de mest deprimerende bitre menneskene en visste om. Alle visste hvem han var, og alle var lei av ham; han var alltid dyster, han klaget konstant og var alltid i dårlig humør. Minner litt om insektet her på blogg. Jo lenger han levde, jo mer galle lirte han ut av seg og desto giftigere var ordene hans. Folk unngikk ham, hvilket jeg skjønner veldig godt, fordi hans negativitet ble smittsom. Det var til og med unaturlig og fornærmende å være glad ved siden av ham. Han ødela nesten følelsen av livsglede hos andre.
– «Hva skjedde med deg?»
Mannen svarte: «Ikke noe spesielt. I hele mitt liv har jeg jaget og strebet etter lykke, til ingen nytte, jeg har stort hus, masse penger, gullklokke, men jeg ble ikke lykkeligere, så bestemte jeg meg for å leve uten lykke og bare nyte livet. Derfor er jeg glad nå».
Jeg selv forlot alt det jeg hadde strebet etter og oppnådd, ekteskap, hus, stabilitet.. satte meg på et fly, startet på ny frisk på en ny plass i en ny by, ingen materialistiske mål, ingen jobb var bedre eller dårligere enn en annen, ingen sosial status ble mer eller mindre beundret. Jeg fulgte hjertet mitt, lot det som ville komme skje, uten jakten. Så moralen er vel å ikke strebe etter og jage etter lykke, en kan ikke bestemme fremtiden, men heller leve i nået. Ikke vent til du er åtti. Gleden og lykken er der en ikke vet. Ja, jeg har leilighet som er kjøpt, men det betyr ikke så mye, bare litt.
Det er innholdet i leiligheten som betyr noe, snuppen min, jentene våre, praktfulle blomster på balkongen, en god seng, en hobbykrok hvor jeg maler. Hver gang vi har vært på en tur eller en reise, enten det bare er en skogstur i området, båttur til Kiel, en svipp til Stavanger, Bergen, Fredrikstad eller Tønsberg, eller om vi har vært på en lengre reise til Marokko eller Sahara, Albania eller Tyrkia, Italia eller Frankrike, India eller Spania, whatever.. så har jeg dette hjemmet å komme til med sitt innhold. Det ligger masse hjerte og sjel mellom veggene her, en liten familie som er, opplever og har lykke i livet. Hverandre. Så jeg tenker, istedet for å forsøke dumpe sin bitterhet på andre. Ta en sjanse, kom deg ut og nyt livet ditt, det er når du nyter, når du har hva jeg har, at du har oppnådd noe.
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#lykke #bunny #bunnytrash
Jeg har faktisk aldri higet etter status og materialistiske greier. Og det er ikke tull en gang. Kunne ikke brydd meg mindre. Jeg har ikke egen leilighet, bare noe tull av interiør, fordi noe må man ha å sitte på osv 😀 Jeg har en jobb som gjør meg glad, men ikke gir store pengesummene. Jeg har en mann jeg elsker. Vi er ikke gift. Elsker han ikke noe MER om vi blir gift. Han er ikke “valgt” ut fra status, men ut fra hjertet. Jeg er glad for spurven i busken, og gåtur langs elva. Og bryr meg katta om lange turer til “status-steder”… Det er inni meg jeg har oppnådd mye. Jeg har oppnådd å bli glad, og ha det bra. Det er det JEG har oppnådd. 🙂
Jupp, det er innholdet vettu 😜👍🏾🐰
Kom til å tenkja på denne songen, då eg las starten på innlegget.
Lykke kan jo vera så mongt, men for meg er lykke å få produsera min eigen ved, gå i skogen å hausta sopp, dyrka litt grønnsaker, eller rett og slett berre gå ein tur i naturen. Ingen ting av det, fordrer den store økonomiske behaldninga.
Lykke for meg, er og å kunne tilpassa meg situasjonen, og nytta dei høva som byr seg.
Altså, lykke er ikkje å streve etter alt eg ikkje har, men å leve i nuet.
https://youtu.be/6EqFVWzOfN8?si=p8LzhcUdALAEM9yP
OMG, den er lenge siden jeg har hørt, hahaha.. ja, lykke er så mangt, og det å strebe etter å oppnå ting er vel heller det som ødelegger for lykken. En må ha det ganske trist med seg selv om en innbiller seg at en mann som liker skog og natur er mindre lykkelig enn en hotelldirektør som har fylt livet med masse forpliktelser. Vi lever bare en gang, og for alle er det en ende, og da er det over. Kan ikke skjønne hva et kontor og millioner på konto har for en verdi da liksom 🐰
Kloke ord, rett og slett! Det er de små ting som teller – det er de som er store og er lykken! <3
Insekter har noe å lære sant 😜🥰🐰
Jeg syntes du er flink jeg, uansett
Det var hyggelig sagt 🥰🐰