Et sjalu insekt driver å poster utrivelige kommentarer i bloggen min. Det er ikke noe nytt. Når en ikke har det så bra selv, så er det mange som forsøker å gi seg selv næring med å gyve løs på andre. Siste kommentaren fra insektet var at jeg ikke har oppnådd annet i livet enn leiligheten min og bloggen min. Jeg takker for kommentaren, for det var så deilig at den kommentaren kom, på tross av at den var ment slemt. Fordi, for meg fungerte den oppløftende.

Hva er greia med at en skal oppnå så mye i livet? Ha store ambisjoner om en stor villa, dyr bil, og høystatusjobb? Hvorfor skal en leve livet i jakt på den flotteste dama eller den kjekkeste mannen? Hvorfor skal en være show-off og søke beundring fra andre mennesker? Gir det noen mening liksom? Altså all respekt for de som har nådd sine mål i livet, blitt direktør, ambassadør eller popstjerne med basseng i hagen. Men når alt kommer til alt så tror jeg at slike ideer om at det er ting som dette som gjør en lykkelig, at dette er hva en trenger i livet for å bli, for å være lykkelig og ha det bra, egentlig bare er vissvas.

Selvfølgelig, vi har nok alle hatt slike tanker, vi har vel alle strebet etter ting og tang i livet, for å oppnå et mål om større lykke. Jeg ønsket meg ekteskap, en liten familie, et lite hvitt hus med en gressplen. Utdannelse, en jobb som ikke ble sett ned på. Jeg kjempet for disse tingene. Litt mer penger på konto, å kunne kjøpe meg flotte klær og kule sko. Og vet dere hva? Jeg ble gift med en mann som var veldig kjekk å se på, vi fikk husdyr da vi ikke ønsket barn, vi ble en liten familie. Vi kjøpte det lille hvite huset, vi hadde eiendom og jeg plantet flotte planter i alle regnbuens farger. Utdannelse, penger «på bok» en grei og respektert jobb hadde jeg, kunne kjøpe meg kule bukser, jakker og sko. Og det gjorde jeg. Men livet ble ikke noe bedre, jeg ble ikke noe lykkeligere. Joda, å oppnå mål ga god selvfølelse og et bedre selvbilde, der og da, men i lengden endret det ingenting.

Så var det historien om en eldre mann som bodde i denne lille byen. Han ble ansett som en av de mest deprimerende bitre menneskene en visste om. Alle visste hvem han var, og alle var lei av ham; han var alltid dyster, han klaget konstant og var alltid i dårlig humør. Minner litt om insektet her på blogg. Jo lenger han levde, jo mer galle lirte han ut av seg og desto giftigere var ordene hans. Folk unngikk ham, hvilket jeg skjønner veldig godt, fordi hans negativitet ble smittsom. Det var til og med unaturlig og fornærmende å være glad ved siden av ham. Han ødela nesten følelsen av livsglede hos andre.

Så en dag, da denne mannen fylte åtti år, da skjedde det en ting. Ryktet nådde alle og enhver, den gamle mannen var blitt glad, han klaget ikke over noe, mannen vandret rundt i byen med et stort smil om munnen, han strålte, ansiktet hans var som frisket opp, han så tretti år yngre ut. De mest nysgjerrige i byen samlet seg og den gamle mannen ble spurt:

– «Hva skjedde med deg?»

Mannen svarte: «Ikke noe spesielt. I hele mitt liv har jeg jaget og strebet etter lykke, til ingen nytte, jeg har stort hus, masse penger, gullklokke, men jeg ble ikke lykkeligere, så bestemte jeg meg for å leve uten lykke og bare nyte livet. Derfor er jeg glad nå».

Jeg selv forlot alt det jeg hadde strebet etter og oppnådd, ekteskap, hus, stabilitet.. satte meg på et fly, startet på ny frisk på en ny plass i en ny by, ingen materialistiske mål, ingen jobb var bedre eller dårligere enn en annen, ingen sosial status ble mer eller mindre beundret. Jeg fulgte hjertet mitt, lot det som ville komme skje, uten jakten. Så moralen er vel å ikke strebe etter og jage etter lykke, en kan ikke bestemme fremtiden, men heller leve i nået. Ikke vent til du er åtti. Gleden og lykken er der en ikke vet. Ja, jeg har leilighet som er kjøpt, men det betyr ikke så mye, bare litt.

Det er innholdet i leiligheten som betyr noe, snuppen min, jentene våre, praktfulle blomster på balkongen, en god seng, en hobbykrok hvor jeg maler. Hver gang vi har vært på en tur eller en reise, enten det bare er en skogstur i området, båttur til Kiel, en svipp til Stavanger, Bergen, Fredrikstad eller Tønsberg, eller om vi har vært på en lengre reise til Marokko eller Sahara, Albania eller Tyrkia, Italia eller Frankrike, India eller Spania, whatever.. så har jeg dette hjemmet å komme til med sitt innhold. Det ligger masse hjerte og sjel mellom veggene her, en liten familie som er, opplever og har lykke i livet. Hverandre. Så jeg tenker, istedet for å forsøke dumpe sin bitterhet på andre. Ta en sjanse, kom deg ut og nyt livet ditt, det er når du nyter, når du har hva jeg har, at du har oppnådd noe.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#lykke #bunny #bunnytrash