Småfeite Bunny drikker med måte!

Overvekt og fedme er begreper som brukes for å beskrive høyere vekt enn det som anses som normalt. Forskjellen ligger i graden av overvekt: overvekt er en BMI (Kroppsmasseindeks) mellom 25 og 29,9, mens fedme er en BMI på 30 eller høyere. Når man da er nærmere 30 enn 25 er man feit. Forrige fredag da jeg gikk på vekten fant jeg ut at jeg er ikke feit lengre, hahaha..

I dag er det fredag igjen, har vært 6 uker på slankern, forrige fredag hadde jeg redusert vekten med 0,7 kg den uka, denne siste uken har jeg redusert vekta med ytterligere 0,5 kg. Det vil si at jeg i snitt, fremdeles har redusert vekten med over en kg per uke. Dette til tross for DETTE ETEGILDET på 17.mai.

Det har blitt noen fine turer denne siste uka, blant annet til SPIRALTOPPEN her i Drammen, og til ROSESLOTTET på Frognerseteren i Oslo. Jeg har holdt fasten to dager i uka, tirsdager og torsdager med under 500 kcal hver av dagene. Begge dagene 200 gram kokt sei med 200 gram grønnsaker.

For hver uke, hver fredag har jeg delt her i bloggen hvordan det går, og hver fredag har jeg delt et råd/tips eller en regel som jeg mener fungerer når en skal gå ned i vekt.

Regel nummer 01): Si NEI!

Si nei til måltider du ikke trenger, si nei når noen byr på godterier, si nei.. så når du ditt mål.

Regel nummer 02): Gå i trapper! La heisen stå!

Jeg har som regel at jeg går opp og ned trappene om det er færre enn fire etasjer opp. Altså, er det 1,2 eller 3 trapper så går jeg opp.

Regel nummer 03): Spis mer hvit fisk, kylling og grønnsaker, og mindre av alt annet!

Hvit fisk har lite kalorier, til eksempel så har Lerøys sei i blokk kun 69 kcal per 100 gram. Samme mengde kyllingfilet har 130 kcal. Til sammenligning har oksekjøtt 250 kcal per 100 gram og tynn svineribbe 500 kcal per 100 gram. Tallene er litt varierende ut fra hvor man leser, men dere skjønner nok poenget.

Regel nummer 04): Unn deg noe godt innimellom!

Ikke gjør slanking og vektreduksjon til et ork og et pes. Da kan man lett miste motivasjonen og falle tilbake på dårlige uvaner.

Regel nummer 05): Kontroller vekten!!

Sjekk vekten på en fast dag hver uke. Hvis vekten er stillestående eller øker, så kan man justere på inntak og/eller øke aktivitet.

Dagens tips, regel nummer 06): Drikk masse, og riktig!

Kroppen trenger masse væske, og det er masse kalorier i god drikke også. Jeg drikker i hovedsak Solo Super, kaffe og vann som er uten kalorier. Det er heller ikke kalorier i Pepsi Max og Cola Zero, vanlig Pepsi og Coca-Cola derimot…

Må sies at jeg gjerne drikker vanlig Solo eller Cola om vi er ute og spiser på restaurant eller sådan utenom fastedagene. Lørdager drikker jeg alkohol på kvelden, der er det mye kcal, men om en drikker drinker kan en bruke blandevann uten kalorier. Helt ærlig er jeg ikke så veldig nøye på akkurat dét. Lørdag er dagen i uken for å kose seg litt ekstra mener jeg, så her henviser jeg til regel nummer 4.

På grunn av turnusen til snuppen min bytter vi dag denne uken, han jobber kveld i morgen, så derfor koser vi oss heller ekstra i kveld. Så nå hører dere ikke mer fra meg i dag, for nå er det potene i taket og kanintenner i tapetet!!

Tusen takk til alle som heier på meg! Riktig god helg alle sammen!!

Her kan dere lese oppsummering etter hver uke:

Første dag: «Feite Bunny er tilbake!»

Etter 1 uke: «Feite Bunny oppnår resultater

Etter 2 uker: «Feite Bunny blir mindre feit, men feit fremdeles!»

Etter 3 uker: «Feite Bunny har blitt feitere

Etter 4 uker: «Feite Bunny er motivert nå

Etter 5 uker: «Feite Bunny forsvinner snart!»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#slanking #vekt #vektreduksjon #vektregulering #helse #5:2 #livsstil #bunnytrash #bunny

Grannbrudespore (Orkidé).

Grannbrudespore (Gymnadenia borealis) er en plante i orkidefamilien, og er bekreftelse på at ingen vet hvor mange forskjellige arter orkidéer vi faktisk har voksende her i Norge. For saken med denne er at den mest sannsynlig vokser i Norge, samtidig som at det er ukjent om den faktisk gjør det.

Grannbrudespore ble tidligere regnet som en underart (Gymnadenia conopsea ssp. borealis) på samme måte som Brudespore og Praktbrudespore, men regnes nå som en fullverdig art.

Grannbrudespore har vært ansett for å være endemisk på De Britiske Øyer, men det er et åpent spørsmål om den også kan finnes i Norge. I den britiske rødlisten anses arten som levedyktig, ikke truet, lokalt i England og Wales er status usikker, og den er ikke nevnt for tiltak i Skottland. I den irske rødlisten har arten status som levedyktig.

De tre artene i Brudesporeslekten på De Britiske Øyer, som nå har status som sin egen art, er foreløpig ikke særlig godt kartlagt. Det antas at Grannbrudespore danner hybrider med både Brudespore og Praktbrudespore.

Grannspore kan også danne en intergenerisk hybrid (hybrid mellom ulike slekter). Den har blant annet krysset seg med orkidéen Purpurmarihånd, som er funnet i Nord-England, Skottland og Irland. En hybrid med Flekkmarihånd er registrert utbredt i Storbritannia og Irland. Det antas også at Grannbrudespore danner en intergenerisk hybrid med Skogmarihånd.

Grannbrudespore heter «Heath fragrant orchid» på engelsk og betyr ‘lyngduftende orkidé’. Den kan vokse i opptil 2800 meter over havet. den har samme fargespekteret som andre Brudespore, alle nyanser mellom hvit til mørk purpurfarget og lilla. Har du sett Grannbrudespore i Norge (eller andre steder)?

 

Her er noen andre norske orkidéer:

«Fjellkurle»

«Svartkurle»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Grønn Edderkopp Orkidé»

«Himmelblå Vanda»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#grannbrudespore #brudespore #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Praktbrudespore/Tettbrudespore (Orkidé).

Praktbrudespore eller Tettbrudespore (Gymnadenia densiflora) er en orkidé som har vært neglisjert i norske floraer, enda det er mer enn 15 år siden ble det klart at den finnes i Norge, noe som førte til at den ble gitt status sårbar VU i siste versjon av Norsk rødliste over truede arter. I rødlista ble den dog omtalt som en underart av «Brudespore».

Nå har det seg slik at flere uavhengige undersøkelser fra utlandet viser imidlertid at Brudespore og Praktbrudespore er såpass forskjellige fra hverandre at de bør betraktes som separate arter. Forskjellene vises både i utseende, størrelse, allozymer, gener, duft og blomstringstid.

Praktbrudespore er hovedsakelig registrert på fire lokaliteter på Østlandet. Det eksisterer også fotomateriale som bekrefter at Praktbrudespore finnes i landet så langt nord som til fylkesgrensa mellom Nordland og Troms.

Praktbrudespore kjennetegnes ved å være en robust plante, gjerne over 50 cm høy, med et tettstilt, langt blomsteraks, og med lange, brede blad. Sammenliknet med Brudespore er Praktbrudespore ofte høyere, og har gjerne en tettere og lengre blomsterstand og bredere blader. Midtfliken på leppen er ofte smalere og litt kortere enn sideflikene, og sporene er som oftest kortere. Blomsterform og duft skiller seg også fra Brudespore.

Med økt kjennskap til denne «nye» orkidéen i norsk natur forventes det at antall kjente forekomster vil øke i årene som kommer, likevel er det grunn til å tro at denne orkidéen er sjelden og fortjener sin rødlistestatus. Praktbrudespore ser ut til å foretrekke kalkrike enger og skog i lavlandet. Dette er voksesteder som dessverre er i tilbakegang som følge av økende arealbruk.

Blant norske orkidéer er Brudespore regnet som en av de flotteste med vakre blomster i et bredt fargespekter som kan variere fra nyanser mellom hvit, rosa og purpurfarge. Dette gjelder også Praktbrudespore og blant orkidéentusiaster sies det at Praktbrudespore er større og vakrere enn sin mer kjente slektning. Har du sett Praktbrudespore?

 

Her er noen andre norske orkidéer:

«Purpurmarihånd»

«Flekkmarihånd»

«Flueblom»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Ametyst Cattley Orkidé»

«Svart Orkidé»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#tettbrudespore #brudespore #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Fuglereir/Fuglerede (Orkidé).

Fuglereir (Neottia nidus-avis) eller Fuglerede er en plante i orkidéfamilien som ikke har fungerende klorofyll og derfor er gulbrun i fargen. Den har et helt spesielt utseende. Den ser nemlig ut som den har visnet, til og med før den har blomstret. Det skyldes at den ikke inneholder klorofyll, og livnærer seg ved å snylte på andre planter. Den blir imidlertid ganske stor, den kan nærme seg halvmeteren i høyde, og den er derfor ganske godt synlig.

Fuglereir har ganske grov stengel med blad som er redusert til kun bladslirene. Plantene blir 10–40 centimeter høye og har en tett klase, som regel et tjuetalls blomster i toppen, og blomstene er ganske pene selv om de er brunlige (gulbrune) av farge.

Blomstene er samlet som en «hjelm» over arr og pollinier og består av fem kronblader øverst, og en lengre, kløva underleppe nederst. Leppen peker skrått nedover og er dypt delt i to fliker. Midt på leppa er det en fure der nektar skilles ut. En annen ting som er spesielt med fuglerede er at rotsystemet er svært forgreinet og ser ut som et fuglerede. Derav navnet på planta. Fuglerede er blant de orkidéene som ikke blomstrer hvert år, men når de blomstrer skjer blomstringen forsommer til midtsommer.

Insektene som besøker blomstene leter etter nektar og denne finnes i den langsgående fura i leppa. Besøkerne vil samle nektar oppover leppa og når de kommer opp mot griffelsøyla der pollinier og arr finnes, vil insektet komme i kontakt med noen sensitive punkter som utløser mekanismen for overføring av pollinier til insektet. Denne mekanismen består i at det skytes en væske som fungerer som lim ut mot insektet, og øyeblikkelig skytes ett eller begge pollinier ut og fester seg i limet på insektet.

Fuglereir pollineres av små fluer, men i mangel av besøkere vil pollinium-strukturen falle sammen slik at noe pollen vil kunne falle ned på arret som befinner seg under i blomsten. Dette sikrer noe frøsetting hvis pollinatorer uteblir.

I likhet med alle orkideer har Fuglereir samliv med sopp (sopprot), men i motsetning til de fleste andre bidrar ikke Fuglereir med karbohydrater til soppen. Karbohydratene som både soppen og orkideen trenger kommer fra grønne planter som soppen også har samliv med. Fuglereir parasitterer derfor andre blomsterplanter i nærheten med sopp-partneren som mellomledd.

Fuglerede er først og fremst en lavlandsplante knyttet til base- og løvskoger i kyst- og fjordstrøk, men den forekommer så langt inn i landet som Ringsaker. Den vokser altså spredt på baserik grunn i skog, for eksempel edelløvskog, i Sør-Norge og videre nordover til Sømna i Nordland. Videre er den funnet noen steder videre nordover langs kysten til Narvik. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.

Fuglereir har være plassert i kategorien livskraftig (LC), men nå er den (fra 2021) i kategorien nær truet (NT) i rødlisten. Årsaken at den er mer utsatt er hovedsakelig at dens viktigste habitat, edellauvskog er i økende tilbakegang, derav er denne orkidéen nær truet. Blomstringstid forsommer til midtsommer: juni-juli. Som nevnt blomstrer den ikke ofte, som gjør at den ikke sprer seg lett, og det er ikke tilrådelig å plukke den. Bare se, men IKKE røre!

 

Oversikt over norske orkidéer:

«Orkidéer i Norge»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Klokkesol Orkidé»

«Himmelblå Vanda»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#fuglereir #fuglerede #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Gnagsår er gratis!

I går da snuppen min og jeg kom hjem etter å ha vært på shopping og ute og spist, så stod denne nokså store og tunge pakken utenfor her.

Vi har altså levd i 5 år i leiligheten her uten nattbord på soverommet. Det har seg slik at vi har en King Size megabed for at det skal være plass til hele familien. På ene siden av sengen er en hel vegg med klesskap. Alle nattbord vi har sett på er for brede og kommer i veien for skapdør på ene siden. Nylig fant jeg disse kommodene på en nettside med badromsinventar. Altså det er ikke nattbord, men bredden er 30 cm og da bestilte jeg et til oss hver, for disse kommer ikke i veien for noe.

I formiddag røsket jeg opp eskene (det er to esker som er tapet sammen), og foran meg lå det masse deler, og cirka 100 skruer til hvert nattbord. Øverst i monteringsanvisningen stod der hvilke verktøy en må ha for å sette dette sammen. Selvfølgelig var der bilde av en drill. Ikke har vi drill, ikke tenker jeg kjøpe noen drill, og ikke orket jeg begynne spørre noen om å låne drill. Det ville bare endt med at jeg måttet vente med å montere disse. Så her var det bare å sette i gang å skru!!

Med en drill så hadde jeg sikkert brukt et kvarter på å skru sammen et nattbord, en halvtime på to. Men jeg har da altså skrudd og skrudd og skrudd i fem timer i dag. Skikkelig digg å få det ferdig og at det ble som jeg hadde tenkt. Kjøpte to nattlamper for en tid siden, og fikk de også på veggen.

Fikk selvfølgelig gnagsår, blemme og avrivd hud på høyre «fuck you»-finger, men det er helt greit. Det ble fint på soverommet synes jeg, klarer meg fint uten drill jeg. Drill koster penger, gnagsår er gratis!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#nattbord #familieliv #hverdagsliv #bunnytrash #bunny

Heinattfiol (Orkidé)

Heinattfiol (Platanthera bifolia ssp. bifolia) er en orkidé som først, sammen med «Skognattfiol» var årsak til hodebry hos meg. Dette fordi den kunnskap jeg hadde fra før, var at nattfiolslekten i Norge (Platanthera) består av to arter, vanlig «Nattfiol» og «Grov Nattfiol». Der er en annen art også, «Sibirnattfiol», men den er en annen slekt (Lysiella).

Da denne, Heinattfiol, dukket opp sammen med «Skognattfiol» så var det bare å innse at mye informasjon om norske orkidéer kan være lett å misforstå, misvisende og tilogmed helt feil. Men Heinattfiol er altså en plante i nattfiolslekta Platanthera i orkidéfamilien.

Ettersom inndelingen av nattfioler i underarter er ganske ny, har underartene ikke vært registrerte separat tidlegere. En gjennomgang av herbariemateriale har vist at Heinattfiol lever spredd rundt i det meste av landet. De få funnene som er registrerte etter 2010, tyder òg på god spredning.

Underartene av Nattfiol ligner mye på hverandre. Heinattfiol har en kortere spore enn Skognattfiol, slik at den sjelden stikker ut av akset på den andre siden. De fremre kronbladene i blomsten er ikke fullt så lange og tynne som hos Skognattfiol. Ellers utenom dette ser de begge ut som helt vanlig Nattfiol.

Heinattfiol finnes i Sverige også under navnet «Ängsnattvio» og i Danmark under navnet «Bakkegøgelilje». På De britiske øyene skiller de ikke mellom underartene. Det gjør de heller ikke i Baltikum eller i Benelux.

Må også legge til at det er gjort funn av hybrider mellom «Nattfiol» og «Grov Nattfiol» i Vestfold, uten videre klarlegging. En annen hybrid som inkluderer Heinattfiol er registrert flere steder i det sørlige Sverige, og i Danmark er flere underarter representert i hybridene.

En hybrid er i streng genetisk forstand enhver organisme som er dannet ved krysning av to foreldreindivider. I praksis betegner hybrid resultatet av en krysning mellom to ulike arter eller underarter (raser) av en organisme. På De britiske øyene, Estland, Litauen og i BeNeLux er det mange hybrider av Nattfiol og dens underarter.

I Norsk rødliste er disse underartene, både Skognattfiol og Heinattfiol, vurdert som livskraftig (LC).

 

Her er noen andre norske orkidéer:

«Purpurmarihånd»

«Fjellkurle»

«Svartkurle»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Ametyst Cattley Orkidé»

«Himmelblå Vanda»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#heinattfiol #nattfiol #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Skognattfiol (Orkidé).

Skognattfiol (Platanthera bifolia ssp. latiflora) er en orkidé som først var årsak til hodebry hos meg. Dette fordi den kunnskap jeg hadde fra før var at nattfiolslekten i Norge (Platanthera) består av to arter, vanlig «Nattfiol» og «Grov Nattfiol». Der er også «Sibirnattfiol», men den er en annen slekt (Lysiella).

Da denne, Skognattfiol, dukket opp sammen med «Heinattfiol» så var det bare å innse at mye informasjon om norske orkidéer kan være lett å misforstå, misvisende og tilogmed helt feil. Men Skognattfiol er altså en plante i nattfiolslekta Platanthera i orkidéfamilien.

Skognattfiol er en hjemlig underart av Nattfiol som finnes spredt i Østfold i mer åpen skog. Dette er da altså en hjemlig art som er ganske sjelden og med et nordøstlig tyngdepunkt i Østfold. Det er flest funn langs Haldenvassdragets nordlig del og langs kysten fra Onsøy til Jeløya.

I Norge omtales Skognattfiol å vokse fra frodig, men nokså lysåpen løv- og barskog, mest på baserik eller næringsrik grunn. Det kan legges til at den er rapportert fra gressmark med skjellsand på Hvaler.

Skognattfiol er først nevnt den 5. juni 1889 av Simen Oscar Fredrik Omang, men publikasjoner om den i Norge var ikke før i 2010 av Steinar Myhre, basert på Artsdatabankens Artsnavnebase og første gang nevnt i en norsk standardflora i 2022. Så ja…

Skognattfiol er funnet oftest på skogsmark og trives trolig ikke godt med bestandsskogbruk. Siden den også oftest finnes mest på noe næringsrik eller baserik mark så kan det hende at den er i tilbakegang. Slik skogsmark er overrepresentert når det gjelder å benytte bestandsskogbruks-metoder i skogforvaltningen. Den er som andre nattfioler utseendemessig, det er uhyre små forskjeller, Skognattfiol har karakteristiske, hvite eller litt grønnlige hvite blomster som dufter sterkt om kvelden og natten, dette gir den navnet «Nattfiol». Den vokser gjerne i skoger, lunder, eng og beitemark, og er vanlig i Østfold.

Skognattfiol er vurdert som livskraftig (LC) i Norge. Den vurderes også til livskraftig (LC) da det finnes lite dokumentasjon på evt. endringer i bestander.

Skognattfiol og Heinattfiol omtales i dag som to underarter av Nattfiol i Østfold, dette begynte henholdsvis i 2010. Disse to underartene skilles først og fremst på lengden av sporen i blomsten, hvor Skognattfiol har den lengste. Det er ønskelig med bedre dokumentasjon av utbredelsen av begge og det antas av Skognattfiol er den vanligste av dem.

 

Her er noen andre norske orkidéer:

«Purpurmarihånd»

«Fjellkurle»

«Svartkurle»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Ametyst Cattley Orkidé»

«Himmelblå Vanda»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#skognattfiol #nattfiol #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Grov Nattfiol (Orkidé).

Grov Nattfiol (Platanthera chlorantha) er en plante i orkidéfamilien. Grov Nattfiol er en av to arter av nattfiolslekten i Norge. Grov Nattfiol og den andre arten, Nattfiol, er så like både i utseende og utbredelse at det er hensiktsmessig å behandle disse sammen.

Grov Nattfiol blir gjerne 20-60 cm høy og har en klase med hvite eller svakt gulhvite blomster. Den har stort sett to store eggformede blad som er festet til stengelen ved roten. Grov Nattfiol er som nevnt svært lik Nattfiol, men den er noe grovere i de fleste trekk og det ene av de to bladene er ofte større enn det andre.

Grov Nattfiol er også tilpasset pollinering ved hjelp av nattsvermere og har like lang nektarspore som sin slektning. Disse to artene, Nattfiol og Grov Nattfiol, vokser også gjerne på samme type habitat og kan ofte finnes på samme lokalitet. Den beste skillekarakteren er at polliniene i blomstene er skråstilte hos Grov Nattfiol og parallelle hos vanlig Nattfiol. Begge artene er kjent for å ha god blomsterlukt, men dette varierer fra plante til plante.

Utbredelsesmessig er Grov Nattfiol mer kystbundet enn vanlig Nattfiol. Den går så vidt inn til Mjøsa, men ellers holder den seg til kyst- og fjordstrøkene nord til Nord-Trøndelag. Grov Nattfiol vil gjerne ha litt mer næringsrik skog enn Nattfiol, og i tillegg går den ikke så langt opp i høyden. Den norske høydegrensen for Grov Nattfiol er 530 meter over havet. Grov Nattfiol er i rødlistevurderingen 2021 regnet som livskraftig (LC), og den er veldig vakker om en ser nærmere på den. Blomstrer i juni-juli!

Oversikt over norske orkidéer:

«Orkidéer i Norge»»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Elskelig Orkidé»

«Medusa Orkidé»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#grovnattfiol #nattfiol #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Sibirnattfiol (Orkidé).

Sibirnattfiol (Lysiella oligantha) er en flerårig urt i orkidéfamilien. Den vokser på fuktig hei og gressmark på kalkrik grunn noen få steder i Troms og Finnmark, og er ellers kun kjent fra et par steder i Nord-Sverige og noen steder i Sibir og fjellstrøk i Sentral-Asia.

På Den skandinaviske halvøy er den en nordlig unisentrisk plante, som i 1990 var kjent fra tolv lokaliteter i Nord-Norge og tre i Nord-Sverige. Herfra er det en stort sprang til nærmeste funnsted utenfor Skandinavia som er ved Jenisej i Sibir. Funnstedene i Sibir er svært spredte, og den er blant annet funnet ved Bajkalsjøen og på Kamtsjatka.

I Norge vokser Sibirnattfiol 50–500 meter over havet, øverst i den subalpine og nederst i den lavalpine sonen, som regel rett over de høyeste bjørkene. Den vokser i skrått terreng med vannsig der berggrunnen består av fyllitt, glimmerskifer, kalkskifer eller amfibolittiske grunnfjellsbergarter. Andre planter som vokser her er reinrose, fjellkrekling, kantlyng og et tett lag med moser.

Sibirnattfiol er ikke spesielt nært beslekta med de to andre nattfiolene i Norge «Nattfiol» og «Grov Nattfiol» som tilhører slekten Platanthera. Denne orkidéen er en liten plante, 5–15 centimeter høy, med ett blad ved grunnen av stengelen og få grønnhvite blomster. Blomsten har en 2–3 millimeter lang, bøyd spore, og pollenkøllene er skråstilte med øvre ender tett sammen.

Sammen med «Småtveblad» og «Fjellkurle» er Sibirnattfiol en av de minste norske orkidéene. Den kan bli inntil 15 centimeter høy, men som regel ikke mer enn 10 centimeter. Rotknollene er svært smale og ved basis sitter det et par slireaktige, hvitgrønne blad, mens stengelen bare har ett løvblad med avlang, elliptisk form. Blomstene er grønnhvite, uten duft og sitter i et kort aks med 2-10 blomster.

Sibirnattfiol blomstrer i første halvdel av juli, men blomstringstiden varierer med været, og noen år blomstrer den ikke i det helt tatt. Sibirnattfiol er en flerårig urt uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Frøene er støvfine og spres med vind, men trolig sjelden over lengre avstander. Frøene er tynne og tørker fort ut, de er en tilpasning til at planten med stort antall frø har en sjanse til å treffe hyfer av egnete sopp som den trenger samliv med. Generasjonstiden er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år.

Sibirnattfiol er fredet da den er en truet art, sterkt truet, dette innebærer at plantene inkludert frø er fredet mot blant annet direkte skade, ødeleggelse og innsamling. Den er faktisk en av artene som Bernkonvensjonen gir Norge et spesielt ansvar for å ivareta.

Her er noen andre norske orkidéer:

«Purpurmarihånd»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Ametyst Cattley Orkidé»

«Himmelblå Vanda»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#sibirnattfiol #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

Klar for tur.

Etter en god periode med nydelig vær, sol og varme hvor man har fått utnyttet dagene med flotte turer hit og dit, masse hyggelige opplevelser og koselige stunder, som f.eks. «17.mai-feiringen» (<— link) og gårdagens tur til «Roseslottet» (<— link), ser det nå ut til at det skal bli en varig regntid fremover. På værappen min står det at det skal bøtte ned i minst 10 dager. Jeg stoler lite på slike vær-apper, men dette ser likevel dårlig ut!

Nei, jeg bruker ikke skrive værmelding i bloggen. Det er vel ingen som klikker inn på blogg for å lese om været. Å snakke om været er sånn gammel gubbe/kjerring ting å gjøre. Det er når en ikke har bedre å gjøre så sitter man hjemme og kakler om været. Men i dag må jeg bare.. jeg har vært i slik en fin dur i det siste, kroppen har jobbet med meg istedet for mot meg, og det har vært så digg å komme seg ut på tur hit og dit, møte venner, oppleve noe annet enn vanlig hverdag. Så om værmeldingen stemmer, så kan det godt være at det blir sur nedbør i bloggen her også, haha..

Jeg har fått utnyttet dagen i dag ihvertfall. Gått fra Fjell og til sentrum, over en bro til andre siden av elva, og gått over en annen bro i retur. Ikke noen topptur i dag, men har gått over mila likevel.

Var innom outlet og kjøpte meg to par tursko. Vanntette og med lufting. Jeg er klar for flere turer i terreng fremover sommeren nå, og høsten. Så gikk snuppen min og jeg til Brakerøya til kjøpesenteret der (CC) og kjøpe oss hver vår kabin trillekoffert. De vi hadde er helt utslitte og ferdig oppbrukte. Ser ut som om dem har vært utsatt for en runde med saharabanditter i Nord-Afrika. Vi fikk kjøpt med oss masse digg til jentene som vi fylte koffertene med.

Etter shopping satte vi oss på «SmaksLykke» og spiste en Pinza (romersk pizza) hver der. Fra før har jeg spist Pinza Diavola, Pinza N’duja og Pinza Bianca Chevre med parmaskinke. Alle veldig gode. Nå hadde de fått en ny som heter Pinza Toscana. God den også, men jeg holder en knapp på Pinza N’duja og Pinza Bianca Chevre med parmaskinke. SmaksLykke er absolutt et positivt tilskudd til CC-kjøpesenter. Bedre enn tjafsmat fra Burger King, og så ligger det rett utenfor Vinmonopolet, hehe..

Absolutt nok en fin dag. Nå er det bare å slappe av resten av kvelden, har ikke bestemt meg for om jeg skal begynne på den nye boken jeg fikk i posten nylig, eller om jeg skal se ferdig «Celle med havutsikt» på Netflix. Jeg synes det er moro å se gutter i fengsel, bare jeg slipper være der selv.

Har du/dere hatt en bra dag?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#fjell #strømsø #bragernes #brakerøya #smakslykke #pinza #bunnytrash #bunny