Rød skogfrue (Cephalanthera rubra) er en av Norges mest spektakulære orkideer og også en av de sjeldneste. Etter å ha skrevet om populære juleblomster nå i desember så lurer dere kanskje på hvorfor jeg plutselig skriver om denne. Jo, det er fordi jeg lærte nylig at denne er observert her i Drammen, her jeg bor, og det er jo veldig moro da jeg elsker orkidéer og at denne arten er kun kjent fra rundt tjue lokaliteter her til lands, og da på det søndre Østlandet.

Rød skogfrue har en interessant pollineringsstrategi ved at denne nektarløse orkidéen etteraper blomsterfargen til fagerklokke, og dermed narrer pollinatorer som søker etter fagerklokke til å pollinere rød skogfrue i stedet.

Plantene blir mellom tjue og femti centimeter høye og har flere mørkegrønne blader, inntil ti centimeter lange og to centimeter breie. Øverst på stengelen og på fruktknutene finnes det små hår, men ellers er plantene snaue. Plantene har en håndfull store blomster som har seks rosa, spisse blomsterblader. Som hos de fleste orkidéer har også rød skogfrue en underleppe som fungerer som landingsplattform for besøkende insekter. Dette blomsterbladet er annerledes enn de fem andre og er delt i to med en slags hengsel i mellom delene som gjør at den framre delen kan bøyes ned. Leppa har striper og flekker i gult, oransje og brunt.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Rød skogfrue er en av Norges sjeldneste orkidéer og har trolig aldri vært vidt utbredt i Norge, til det er den for varmekjær og har for spesielle krav til voksesteder. Rød skogfrue finnes i furuskog og bjørkeskog på baserik grunn. I tillegg finnes den på tørrbakker, berg med tynt jorddekke og rasmarker, også da kun på baserik (kalkrik) grunn.

Geografisk har arten kun vært funnet på søndre Østlandet, men med kun én kjent forekomst øst for Oslofjorden, nemlig i Drammen, yuhuuuu.. Rød skogfrue er en utpreget lavlandsplante som har høyesteliggende kjente lokalitet på rundt 300 meter over havet. Det er trolig at arten har hatt en betydelig tilbakegang i antall i moderne tid, men tilbakegangen ser nå ut til å være avtatt. Det er imidlertid vanskelig å anslå individtall fordi rød skogfrue, som mange jordlevende orkidéer, kan overleve flere år uten at plantene er synlige over bakken.

Rød skogfrue finnes i Europa inkludert de Britiske øyer, Nordvest-Afrika og Vest-Asia.

Rød skogfrue har to pollinier som de fleste orkidéer, men polliniene har ikke festeskive som kleber polliniene til besøkeren. Hos artene i skogfrueslekta er det klebrig væske på arret som funger som lim for pollinier. Når det besøkende insektet har kommet helt inn i blomsten på leting etter nektar og oppdager at det ikke er noe nektar og vil forlate blomsten, må det rygge ut igjen fordi blomsten har så smal åpning. I denne prosessen vil insektet først treffe det klebrige arret, og avsette pollen fra forrige besøk, før rygginga gjør at polliniene utløses og limes til insektets brystparti.

Siden blomstene ikke produserer nektar, er arten avhengig av såkalt narrepollinering, det vil si at blomstene etterligner noe annet som insekter er på søk etter. I mange tilfeller etterligner orkidéer andre blomster som har belønning og disse andre plantenes pollinatorer vil bli narret til å besøke orkidéen og dermed kunne utføre pollinering. Dette er også tilfellet med rød skogfrue, men det særegne med dette systemet er at det ser ut til at det er én bestemt planteart som er målet for etterligninga.

I første omgang kan det virke overraskende at den etterligna arten er fagerklokke, som har rent blå klokkeblomster, men forklaringa på dette ligger i fargesynet til biene som pollinerer. Bier og flere andre insekter ser den røde delen av fargespekteret dårlig, men registrerer den andre delen av fargespekteret forbi fiolett og over i det ultrafiolette meget godt. En undersøkelse av lyset som reflekteres fra blomstene til rød skogfrue og fagerklokke har vist at disse to fargespekterene stemmer svært godt overens i den delen som biers øyne registrerer. I tillegg kommer at blomstene hos rød skogfrue ligner ganske mye også i formen.

Undersøkelser fra Sverige viste at arter av solitære bier i slekta Chelostoma i buksamlerfamilien var hyppige besøkere. I denne undersøkelsen ble kun hannbier observert på orkidéen. Det ser ut til at rød skogfrue er avhengig av hannbier som patruljerer et område på leting etter hunner og innimellom besøker blomsten i den tro at det er nektar å finne. Det kan også være at biene bruker blomsten som overnattingssted på lik linje med fagerklokke.

Rød skogfrue har sin hovedblomstring rundt to uker før fagerklokkes og dette passer med et vanlig mønster hos narrepollinerte, de utnytter uerfarne besøkere som ikke er kjent med den ekte ressursen. Det at hannbiene av konkurransehensyn klekker før hunnbiene kan også bidra til at det trolig er hannbier som er de viktigste pollinatorene av rød skogfrue.

Arten har vært oppført på den norske rødlisten fra den første i 2010 med status som sterkt truet. Arten er ikke fredet nå, men har status som prioritert art og har dermed meget sterkt vern i Norge. Jeg tenker, rødlistet eller ei, ser du en orkidé i Norge, uansett orkidéart, så lar du den være i fred, man ta gjerne bilde!!

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Les mer om Orkidé her:

«Orkidé».

Spesielle orkidéer:

«Svøpt Baby Orkidé»

«Apeansikt»

Norske orkidéer:

«Flueblom»

«Flekkmarihånd»

«Marisko»

«Honningblom»

«Nattfiol»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#rødskogfrue #orkide #bunnytrash #bunny