Sibirnattfiol (Lysiella oligantha) er en flerårig urt i orkidéfamilien. Den vokser på fuktig hei og gressmark på kalkrik grunn noen få steder i Troms og Finnmark, og er ellers kun kjent fra et par steder i Nord-Sverige og noen steder i Sibir og fjellstrøk i Sentral-Asia.

På Den skandinaviske halvøy er den en nordlig unisentrisk plante, som i 1990 var kjent fra tolv lokaliteter i Nord-Norge og tre i Nord-Sverige. Herfra er det en stort sprang til nærmeste funnsted utenfor Skandinavia som er ved Jenisej i Sibir. Funnstedene i Sibir er svært spredte, og den er blant annet funnet ved Bajkalsjøen og på Kamtsjatka.

I Norge vokser Sibirnattfiol 50–500 meter over havet, øverst i den subalpine og nederst i den lavalpine sonen, som regel rett over de høyeste bjørkene. Den vokser i skrått terreng med vannsig der berggrunnen består av fyllitt, glimmerskifer, kalkskifer eller amfibolittiske grunnfjellsbergarter. Andre planter som vokser her er reinrose, fjellkrekling, kantlyng og et tett lag med moser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sibirnattfiol er ikke spesielt nært beslekta med de to andre nattfiolene i Norge «Nattfiol» og «Grov Nattfiol» som tilhører slekten Platanthera. Denne orkidéen er en liten plante, 5–15 centimeter høy, med ett blad ved grunnen av stengelen og få grønnhvite blomster. Blomsten har en 2–3 millimeter lang, bøyd spore, og pollenkøllene er skråstilte med øvre ender tett sammen.

Sammen med «Småtveblad» og «Fjellkurle» er Sibirnattfiol en av de minste norske orkidéene. Den kan bli inntil 15 centimeter høy, men som regel ikke mer enn 10 centimeter. Rotknollene er svært smale og ved basis sitter det et par slireaktige, hvitgrønne blad, mens stengelen bare har ett løvblad med avlang, elliptisk form. Blomstene er grønnhvite, uten duft og sitter i et kort aks med 2-10 blomster.

Sibirnattfiol blomstrer i første halvdel av juli, men blomstringstiden varierer med været, og noen år blomstrer den ikke i det helt tatt. Sibirnattfiol er en flerårig urt uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Frøene er støvfine og spres med vind, men trolig sjelden over lengre avstander. Frøene er tynne og tørker fort ut, de er en tilpasning til at planten med stort antall frø har en sjanse til å treffe hyfer av egnete sopp som den trenger samliv med. Generasjonstiden er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år.

Sibirnattfiol er fredet da den er en truet art, sterkt truet, dette innebærer at plantene inkludert frø er fredet mot blant annet direkte skade, ødeleggelse og innsamling. Den er faktisk en av artene som Bernkonvensjonen gir Norge et spesielt ansvar for å ivareta.

Her er noen andre norske orkidéer:

«Purpurmarihånd»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Brudeorkidé»

«Ametyst Cattley Orkidé»

«Himmelblå Vanda»

«Darth Vader Orkidé»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#sibirnattfiol #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny