I dag kom beskjeden, min «adopterte» tante er død. Hun døde 9 februar hjemme hos seg selv. Jeg hadde egentlig skjønt det. Stillheten når jeg postet på bloggen om Ella og operasjonen hun har gått gjennom. Yngvild brukte alltid kommentere innlegg om jentene. Jeg har en mistanke til at 9 februar er bare en satt dato. Jeg tror hun forlot oss enda tidligere.
Tre ganger plinget jeg deg på messenger kjære Yngvild, men du svarte aldri. Nå har du forlatt oss, følelsen jeg fikk stemte. Du ordnet din egen begravelse, ingen minnestund, bare «poff» borte. Du fortalte meg at du ikke var redd for å dø. Den gang skjønte jeg at du var klar for det. Jeg vet du var trist og lei deg. Det ble tungt for deg da Terje, din kjære mann døde av kreft 25/7/20. Men du hadde vesle Dimple, hun var din «pride and joy». Så ble du selv syk, og klarte ikke ta vare på Dimple, så hun flyttet hjem til oss, til snuppen min, jentene våre og meg. Men Dimple var sliten og syk hun også, og forlot oss 23/3/23. Du lot henne dø i mine armer. Og jeg tror du bestemte deg den dagen for å følge etter.
Nå er dere 3 sammen igjen tenker jeg. Siden jeg ikke kunne være med i noen begravelse eller minnestund, siden du har bestemt at ingen skulle ta farvel med deg på den måten, så skriver jeg til deg her i bloggen min. Du fulgte jo den. Og bloggen til «Tomsmatprat» som du delte hyppig på Facebook.
Takk for gode klemmer, gode stunder, mopsetreff i Elveparken, turer på Strømsø, gode samtaler over middag og på kaféer. Takk for tilliten med Dimple. Takk for alt kjære deg. Savner deg mer når jeg vet at du har reist, men har fred med at jeg vet.. sist vi var sammen var en nydelig dag.
«Do not stand
By my grave, and weep. I am not there, I do not sleep, I am the thousand winds that blow I am the diamond glints in snow I am the sunlight on ripened grain, I am the gentle, autumn rain. As you awake with morning’s hush, I am the swift, up-flinging rush Of quiet birds in circling flight, I am the day transcending night. Do not stand By my grave, and cry, I am not there, I did not die».
Farvel tante Ariel, Ella, Jan og Roger.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Må jo være med på disse helgeutfordringene til min kjære medblogger i Larvik, altså Margrethe som har bloggen «Utifriluft». Og denne gangen er det slik at hun utfordrer oss til å jakte på en fargeklatt i vinteren. Okeeeei… i går var det helt nydelig vær her på dagtid, så jeg skulle gjort dette da, men men.. det ble ikke slik. Helga er ikke over enda, men været har ikke vært like nydelig, men ikke ille heller. Men hadde det vært vær som i går så hadde det nok blitt finere bilder.
Hadde egentlig ikke intensjoner om å gå ut i vinteren i dag, på en søndag, og ihvertfall ikke jakte. Men det ble en liten svipptur ut i hagen, haha.. Tok med meg Vibrator og Dildo og jaktet litt på dem med mobilen min. Det er vel innafor?! Vet ikke om disse to pridekaninene satte pris på dét akkurat, men nå er de inne i varmen igjen..
Vibrator og Dildo er oppkalt etter «Vibbedille» som heklet dem og sendte dem i gave til meg en gang i tiden. Da ble jeg hoppende glad. Siden den gang har disse to små tøysekaninene bodd på balkongen her og fjaset og tullet. For noen uker siden flyttet de inn i stuen, de mente det ble så stusselig på balkongen da jeg flyttet det meste av plantene inn i stuen her. Så de ville være med inn de også.
Anyways, «Vibbedille» er en strikkeblogger, som også tar for seg mye annet innen hobby, alt mulig faktisk. Og dette siste året har hun også vært veldig flink å ta leserne sine med på toppturer. Så om dere liker sporty håndarbeidsbloggere, og om dere kanskje vil ha litt inspirasjon iht til strikking, hekling, perling, maling, støpning, artige figurer, whatever, og andre hobbyer så anbefaler jeg den bloggen.
«Utifriluft» er en fin blogg for de som vil bli med på skauturer og nyte naturen. Her dukker det opp fine bilder av natur og finurlige ting i naturen. Litt sånn koselig. Gleder meg til våren, da blir det sikkert masse vakre dråpebilder og denslags. Det er fascinerende, så ta en titt folkens. Anbefales!
Og når det er snakk om blogg. Irritert meg grønn over den analytics-appen som skal vise hvor mange som er innom bloggen min til enhver tid, hvilke innlegg som blir lest osv. Fra i går kveld og til nå så har den stått på NULL! Og det går bare ikke?? Er jeg blitt usynlig eller?? I morgen skal jeg sjekke Topplisten, blir spennende å se om jeg er der
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går kveld var snuppen min og jeg på besøk hos ei venninne. Spiste pizza, koste oss med snacks, dipp, musikk og Aperol Spritzers. Ja, det ble noen drinker også, det var en trivelig kveld, og ja vi ble litt fulle. Hehe.. litt, ble ikke helt bajas, lol.. så var det hjem og busselalle, våknet tidlig i morges. Snuppen laget omelett og vi hadde en deilig frokost. Det snør ute, er tåkete og grått. Frister ikke å bevege seg utendørs. Tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg, men jeg var helt tom. Da er «VeraLynn» en flott blogg å stjele gamle innlegg fra. Så jeg søkte opp veralynn.blogg.no + spørsmål. Så stjal jeg spørsmålene hennes fra de tre første innleggene som poppet opp. Dere skjønner VeraLynn hadde en lang serie av disse innleggene back in the days. Så nå har jeg stjålet hennes gamle innlegg og gjort dem til mitt nye
Spørsmål 1: Har du angret på en tatovering?
Svar: Nope, alle tatoveringene mine er en del av meg, men jeg har én tatovering som ble tatt da jeg giftet meg. Siden det i år er 20 år siden jeg ble skilt, så kan jeg gjerne tatovere over den, men den plager meg ikke, og jeg har aldri angret. Jeg har også en tatovering der psoriasisen aldri forsvinner, det er kjedelig, men det er ikke tatoveringen sin feil, akkurat den elsker jeg – en havmann jeg har tegnet selv.
Spørsmål 2: Bruker du å ta med deg små shampooflasker fra hotel du har bodd på?
Svar: Det har jeg. Det står ofte navn på hotellet på disse. Mye billigere souvenir enn på souvenirbutikker, haha.. og bruker man dem ikke, så er det faktisk meningen man skal ta dem.
Spørsmål 3: Hvilken høytid på året er din favoritt?
Svar: Julen er vel eneste høytiden vi på noen måte tar inn i hjemmet vårt. Så det må vel bli svaret. Har noen påskekyllinger og påskeegg også, men noen ganger glemmer vi å ta dette frem til påsken. Det er liksom ikke noe stort rundt dette. Ikke er vi religiøse heller, så..
Spørsmål 4: Om du fikk lov å endre på noe som er forbudt i dag, hva vil du endre på da?
Svar: Haha.. første jeg kom på var alkohol- og tobbakkskvoter på tax-free. Man kan kun ta med seg én flaske vodka og fem pakker sigaretter inn til Norge, hva er det for noe bullshit tull? En regel skapt av folk med masse penger som bryr seg døyten om andre..
Spørsmål 5: Om du skal oppnevne en plass til din favorittplass hvor hen i verden, hvilken plass blir det?
Svar: Ehh.. Amsterdam, Nederland. Jeg føler meg ikke norsk, jeg føler meg dutch. Jeg føler at jeg er mer meg der enn her. Mer komfortabel og fri. Det er digg ass!
Spørsmål 6: Kan du beskrive den absolutt verste frisyren du har hatt?
Svar: Frisyre og frisyre fru blom.. det første jeg kom på nå var den gang jeg stod på badet og pusset tennene og det plutselig falt klaser av hår ned i vasken. Jeg tok meg til hodet og nevene mine var fulle av hår. Det bare falt av, bare litt tuster igjen her og der i løpet av minutter. Noe av det psykeste jeg har opplevd. Skremmende var det.
Spørsmål 7: I hvilke situasjoner føler du deg sjenert?
Svar: Jeg er litt folkesky på søndager.
Spørsmål 8: Når sang du sist for deg selv, og for noen annen?
Svar: For meg selv vet jeg ikke, men var med å synge bursdagssang for snuppen min i november.
Spørsmål 9: Finnes det noe du har drømt om å gjøre lenge som du ikke har gjort, og hvorfor har du ikke det?
Svar: Jeg har hatt veldig lyst til å reise til Australia og Israel, to steder jeg ikke har vært som alltid har ligget høyt på listen min. Snuppen min har veldig lyst å oppleve New York, så det ligger også høyt hos meg, for hans del.. hvorfor vi ikke har gjort disse tingene? Australia er langt og dyrt, da vi kunne ha tatt oss råd ble det storbrann der. Israel skjønner dere vel hvorfor. Etter Madonnas Rebel Heart Tour 2015-16 så bestemte vi oss for at neste gang Madonna skulle på turne, så skulle vi reise til New York å se henne på Madison Square Garden. Hun spiller alltid der, og vi kunne slå to fluer i en smekk. Men da Madonna offentliggjorde ny turne, Madame X Tour 2019-20 så hadde hun bestemt seg for å ha konsertene på små steder, i teatre og slikt. Intimkonserter for å komme mer i kontakt med fansen. Fantastisk bra ide og konsept, men da var det umulig å få billetter herfra. Det tok bare få minutter så var der utsolgt i New York, jeg kom ikke gjennom engang, og det var like greit, pandemien kom og føkka hele verden.. akkurat nå er det for dyrt (for meg) å reise dit. Men ingen vet hva framtiden bringer…
Spørsmål 10: Når gråt du sist så andre så det, og når gråt du når du var alene?
Svar: Det har vært masse tårer denne måneden. Ikke ferdig bearbeidet enda. Jeg er veldig åpen i bloggen, men det er også ting jeg ikke har fortalt i det hele tatt.
Spørsmål 11: Er du av typen som strigråter av triste filmer?
Svar: Nei. Ikke noe strigråting på meg. Men jeg har tatt meg selv, merket at med årene har jeg blitt mer.. ehh.. sensitiv? sårbar? følsom? Så det har hendt flere ganger det har kommet noen tårer.
Spørsmål 12: Fotfetish er den vanligste seksuelle avvikelsen i verden. Hva syntes du om føtter?
Svar: Føtter er kjekke å ha, ikke ta dem for gitt folkens! Med det sagt kan jeg legge til at jeg kommer aldri til å sutte på noen tær eller denslags, om det var hva det ble hintet til her. Da skulle jeg hatt bra betalt!
Spørsmål 13: Har du bråket med noen i trafikken?
Svar: Ikke jeg, men sjåfører jeg har sittet på. I islamske land særlig, er det utrolig mye aggresjon. Plutselig har sjåføren halve kroppen og begge armene ut av vinduet mens bilen kjører, det er helt spinnvilt!! En må puste med magen, og bruke belte (om det fungerer)..
Spørsmål 4: Hva var de dårligste fagene dine på skolen?
Svar: Regner med dette gjelder grunnskolen, for det er ikke alle som har gått mer enn grunnskole. Så da er svaret naturfag og matte. Men legger til at jeg som voksen først tok ungdomsskolen om igjen, tre år på ett år for å fikse karakterene, og da ble matte morsomt og det ble knall resultater. Tok også allmennfagene tre år på et år, og da var ikke matte like artig igjen. Så.. ja svaret er matte og naturfag.
Spørsmål 15: Har du noen gang misforstått teksten i en låt?
Svar: Låter er til for å tolkes, de kan ha flere meninger og så videre. Det er nettopp det som er så genialt med musikk.Ta til eksempel Madonnas sang «Where life begins», lytt til den, og fortell meg hva dere mener den handler om
Din tur å svare!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En kompis av meg postet dette på Facebook og jeg tenker det er verdt litt oppmerksomhet, og folk burde reflektere over dette, for slik det er i dagens Norge, så kan det fort gå på samme viset her. Det er utrolig mange dumbass sosialister som nekter å høre, nekter å innse dette der de spankulerer rundt i sine bobler og vedtar å male regnbuefarger hist og her i alle våre byer. Være godhetsposører og gir støtte til å bygge hundrevis av moskéer i hele vårt land.
Til saken, i byen Hamtramck i Michigan ved Detroit i USA har befolkningen valgt inn sin første muslimske ordfører, her er også majoriteten i byrådet muslimsk. Hele venstresida jublet, sosialister, lgbt-miljøet og et cetera, mens de ropte «hurra for mangfold» og «happy pride»! Noe av det første byrådet så gjorde var å forby prideflagg. Mon tro om jubelen var like stor da?
Dette viser bare hvordan venstresida eter opp seg selv. Joda, dette er i USA. Men hallo!! Islam er islam uansett hvor en er i verden! Ikke?? Fortell meg gjerne forskjellen på islam i Midtøsten, Afrika, Amerika, Europa og whatever!! Fortell!!
Med det sagt, hva kan man si er viktigst hvor disse tingene skjer? At muslimer får praktisere og utøve sin såkalte «religion»? Eller at mennesker får være sammen med hvem man ønsker, være åpne om sin legning og elske den man elsker? Kan ikke ha begge deler!
Så til deg som leser!
Islam eller kjærlighet?
Se videoen, saken er i bunn og grunn ikke morsom, men videoen er likevel litt morsom: «HOOORAY DIVERSITY»
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går postet jeg tre blogginnlegg med bilder av malerier som jeg malte i perioden 2017-2019. Hvert innlegg for bildene av hvert av årene. Og ja, jeg har fått salg på noen av bildene.
En del av bildene hadde jeg kjøpere på da de ble utstilt disse årene dem ble malt, men jeg solgte dem ikke den gang, jeg ble for knyttet til bildene, så jeg klarte ikke. Det kan ha med at disse bildene ble malt med hjerte og sjel i en ganske så tøff periode, at hva den personlige verdien ble for stor. Nå har det gått noen år, det er mer bearbeidet det jeg gikk gjennom den gang, tilbakelagte kapitler, så nå er jeg moden for å sende ut bildene til nye hjem.
Noen bilder er faktisk solgt nå, det er jo veldig hyggelig at noen virkelig liker bildene. Det har ikke vært mangel på komplimenter ihvertfall. Men det er sikkert noen også som mener at de selv lett kan male like bra, og bedre bilder. At bildene mine er som om et barn kunne malt dem. Det ser jo veldig lett ut, sant?! Om så er, så utfordrer jeg dere til å male, om ikke annet er det gøy, veldig terapeutisk, kan gi en fin mestringsfølelse og det er en hel liste med positive sider med denne hobbyen.
Likevel, husk nå at disse bildene er malt av sjefskaninen himself, kongen av balkongen, Bunny. Her snakker vi en av veteranene i Norges bloggverden, en som har vært avbildet og skrevet om i utallige aviser, personen bak oppskriften «Gladlaks» i kokeboken «Godt og sunt året rundt» og avbildet i magasinet «Kjøkkensjefen». Har også vært med i to realityserier, utallige reklamer, tv-serier og den del filmer og betalt skuespiller. Har hatt malerier på utstilling flere ganger, og har til og med solgt noen. Fun fact: Vincent Van Gogh solgte kun ett maleri mens han levde, så jeg har allerede gjort det bedre enn han, hahaha..
Det jeg prøver å si, er at Bunny kan overraske. Om dere kjøper maleri av meg, så får dere ikke bare et (eller flere) av første «kolleksjon» signert av kunstneren himself, ikke bare et fint bilde som kan få en betydning i deres hjem (eller gave til noen), plutselig smeller Bunny til og kommer med noe så oppsiktsvekkende og rått at det blir oppstandelse og berømmelse, og hva kan potensielt skje da? Jo, da kan verdien av disse bildene stige hinsides. Muligens har du kjøpt et maleri som viser seg å være den beste investering du noen gang har gjort?! Skal aldri si aldri, you never know. Jeg er jo Bunny.
Som sagt, noen bilder har blitt solgt, det er mange igjen. Regninger skal betales og ting ser en anelse lysere ut. Enda et stykke igjen å gå før en er i mål. Det er rigget til i kjøkkenkroken, et staffeli med et tomt lerret. Dette skal males, bli noe flott, vet enda ikke hva. Nydelig vær å bli inspirert av i dag. Men jeg lurte på om noen der ute har ideer og forslag om hva jeg skal male, hva som, på kunstnerisk vis, kan bli på det første maleriet kolleksjon 2024? Dette bildet vil meget sannsynlig komme på utstilling i sommer. Så kanskje noen, med tanke på hva jeg har fortalt i dette innlegget legger inn forhåndsbud på hva som kan potensielt bli århundrets maleri? Hehe..
Men først, kom gjerne med ideer og forslag til mitt tomme lerret. Ta også en titt på de maleriene som ligger ute for salg nå. Det er bare å komme med bud, det er lettere om de interesserte, om dere sier hva dere er villige til å gi for de individuelle bilder. Legger ved linker her. Så kan dere klikke inn og titte på maleriene for de tre forskjellige sesongperiodene.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Den 2. juni 2023 ga Madonna ut låta «Popular» sammen med The Weeknd etter hans ønske om å samarbeide med henne. Han skrev låten, og hun takket ja til tilbudet og ga låta sin «magic touch». Med seg på dette fikk de Playboi Carti som gjesteopptreden.
Det som er så utrolig morsomt her er at det som først så ut til å bli en sånn «midt på treet» hitlåt har nå etter over et halvt år etter den ble utgitt, faktisk blitt en stor hit. Den har solgt og holdt seg inne på listene hele tiden og blitt mer og mer «popular». Den har liksom gjort motsatt av hva store hitlåter gjør, store hits kommer gjerne med et smell og topper hitlistene med en gang, blir spilt overalt, for så å forsvinne. Denne låten har bare vokst og vokst og blir mer og mer spilt hele tiden. 600 MILLIONER avspillinger bare på Spotify.
Her i Norge dukket sangen opp og inntok 11. plass på VG lista. Media i Norge skriver ustanselig dritt om Madonna, folk var grusomme i kommentarfeltene da det kom ut at hun ikke kommer til Norge på sin nå utsolgte og suksessfulle verdensturné «The Celebration Tour». Et helt fantastisk show alle burde fått med seg, jeg har selv vært på to av disse, og det var fullstendig amazing.
Låta Popular har nå fått 3x platina-sertifisering i Australia. Platina i New Zealand, Portugal og Hellas. Gull i Belgia, Frankrike, Danmark, Italia, Polen og England. Det går mot diamanter nå, haha.. I England har dette blitt Madonnas 64. topp 10 hitlåt, den første på 15 år og en forlengelse av rekorden hun selv hadde fra før. Nemlig den kvinnelige artisten med flest topp 10 hits på et av verden største musikkmarkedet. Kun Elvis og Cliff Richard ligger over og neste under Madonna har 19 færre, så.. the only way is up!
Madonna er nå blant de 50 mest hørte/spilte artistene i verden. Her til lands stilles spørsmål om hun enda lager musikk. Noen steder blir hun omtalt som en «has been». Over 40 år etter hun slo gjennom er hun enda på topp. Er det noe Madonna aldri kan bli, så er det en «has been», and I love it!!
All merchandise som Madonna har solgt og selger i forbindelse med verdensturnéen hun nå er på, «The Celebration Tour» går til Raising Malawi, hvor hun har bygget skoler, sykehus og barnehjem og hver dag står på for å gi 1 million foreldreløse barn med hiv/aids et nogenlunde verdig liv.
Elsker den dama! Og til slutt, for dette var poenget med innlegget. Låten «Popular» ble gitt ut 2. juni 2023. På grunn av den voksende suksessen så ble det i går utgitt musikkvideo til låten. Jeg ble fullstendig «tatt på sengen». Madonna er slående vakker, faktisk viser meningsmålinger at det er hun som gjør hele videoen. Se den her og enjoy!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag har jeg postet tre innlegg tidligere. Alle disse innleggene har sammenheng med hverandre. For å få med dere helheten i dette er det greit å lese alle innleggene. Det første heter «Luksusfellen» og forteller litt om hvorfor jeg poster disse innleggene. Kortversjonen er at jeg i perioden 2017-2019 malte en del bilder på atelier, og nå skal jeg selge dem. Ihvertfall forsøke, for å få inn noen kroner til å betale for tann- øre- og øyelege. Jeg regner ikke med, har ikke forventninger om, at dette skal få meg helt i mål, at dette skal betale regninger i sin helhet. Så langt derifra, det er snakk om titalls tusen. Men alt hjelper på, så jeg håper jo at noen skal like maleriene mine og kjøpe dem. Jeg skal også selge en del klær, som dere kan lese om HER. Maleriene jeg malte i 2017 finner dere HER, og de fra 2018 finner dere HER. Og som sagt, leser dere alle innleggene så får dere historien i sin helhet, i grove trekk.
Dette blir siste innlegget med maleriene mine som jeg skal selge. Bildene fra 2019. Disse har betydd og betyr mye for meg, men det er dags for å skille lag og finne nye gode hjem til disse, der de kanskje kan glede og gi mening for noen andre? Derfor deler jeg historiene bak bildene også. Det øverste bildet dere ser i dette innlegget, med maleriet av «Trollet» har ikke noen bakgrunnshistorie egentlig. Her forsøkte jeg igjen ny metode, teknikk eller hva man skal kalle det. Det er i hovedsak ikke malt, men svampet. Oljemaling, str 30x 40 cm på maleplate. Jeg har brukt svamp for å lage dette, mitt første svampebilde liksom. Synes det ble litt kult, en del effekter og litt visuelt. Jeg digger håret til trollet, haha..
Bilde nummer to er et maleri, «Twins» som jeg egentlig hadde glemt til jeg hentet det i kjelleren nå. Det ble malt etter et bilde jeg så på nettet, og syntes det var så flott med hvordan det fremhever hvor forskjellige vi er, men samtidig så like. Når man blir født til denne verdenen så er man like uskyldige. Jeg likte utfordringen med å male dette. Jeg har brukt oljemaling, først hvitt over det hele for å dekke et påbegynt forlatt bilde. Deretter når det hvite hadde tørket kom resten. 40×50 cm.
Det neste bildet er et stort maleri, det er oljemaling og størrelsen er 50×70 cm. Det var egentlig helt rosa med pride og islamsymboler, og så var der en tekst om at kjærlighet er kjærlighet, uansett hvor man er fra, religion eller legning. Jeg drev på med dette bildet på atelieret og hadde gått ut for en røykepause. Da jeg kom tilbake stod der et godt voksent par i slutten av 50-årene tenker jeg, muligens i 60-årene og knipset bilder av maleriet mitt med mobilene sine. De var muslimer og de var rasende. «Ingen homser i islam» bla bla bla.. virkelig stygge var dem. Så forsvant de, i fem minutter, plutselig stod de i døren igjen og knipset bilder av meg. Jeg skjønte at dette skulle brukes til noe som ikke var bra, dermed forklarte jeg at de hadde med å slette bildene omgående ellers ville de bli anmeldt. De protesterte først, jeg ble sint, de trykket og slettet, og viste meg. Ikke sikkert de slettet, får bare være, fuck dem, hørte aldri noe mer. I enkelte kulturer og ideologier finnes det et tillært hat som ikke forsvinner, dere kan mene noe annet, men det er bare kun fornektelse av fakta. Det har ingenting for seg å fornekte fakta. Uansett, jeg brukte spatel og hadde maling over teksten. Da ble det som det ble, jeg har innsett virkeligheten. Det er ikke alle steder kjærlighet finnes eller er velkommen, noen steder har ordet en helt annen betydning.
Neste bildet mitt her, maleriet av «Uglene» har jeg ikke, dette malte jeg til min godeste kjære Kari-Anne som da lå inne på Rikshospitalet. Kort historie, hun fikk brystkreft, opererte, fikk cellegift, dette gikk bra, tilsynelatende. De sa hun var frisk, så gikk det noen måneder så ble hun dårlig. Dette var november 2018. Det viste seg at hun hadde fått blodkreft, leukemi, av cellegiften hun var gitt. I denne absurde urettferdige verden så ble det cellegift igjen. Ikke alt man skal skjønne. November 2019, et år etter, døde hun. Jeg tenker på henne hele tiden. Det siste året.. ja uansett, hun elsket ugler, jeg malte da dette og ga til henne. Dere får ikke se bildet i sin helhet, det er hennes (enke)mann som har postet nærbilde av uglene på Instagram. Ville bare vise dere, det ble utstilt før hun fikk det og en barnefamilie tilbød meg 600 kr for det.
Dette maleriet av løven ble stilt ut sammen med uglene. Samme barnefamilie ville gi meg 600 kr for dette også. Jeg klarte ikke selge. Jeg er født i løven, og dette er på en måte et selvportrett av meg selv, sittende ved elvebredden her i Drammen. Det er sterke farger, jeg følte meg sterkere, jeg var på vei opp psykisk. Selv om min beste venninne lå for døden, selv om jeg hadde rettsak i vente (trodde jeg da), jeg måtte være sterk. Jeg hadde psykolog, psykiater, energihuset, snuppen min hjemme, jeg fikk behandling for somatiske plager og terapi ved å male. Jeg begynte føle meg som meg igjen, styrket!!
Disse to siste bildene av malerier med pingviner ble liksom aldri fullført. Man blir liksom aldri heeelt fornøyd med egne malerier, men på et punkt må man gi seg. Si seg ferdig. Hvis ikke risikerer man bare å ødelegge arbeidet sitt. Men disse er simpelten ikke helt ferdig fordi jeg mistet plassen på atelieret. Dere ser at disse to ikke signert, det mangler «glimt» i øynene på alle pingvinene, og så ser dere babypingvinen under. Han mangler øyne og litt til. Men hvis noen er interessert, så gjør jeg gjerne disse maleriene ferdige og signerer dem!
Dette var altså slutten på de tre årene i atelieret. Jeg ble litt kjent med meg selv og hva jeg likte å male, hva jeg mestret og hva jeg ville bygge videre på. Dyr og figurer med store øyne var veldig meg!
Jeg hadde en del statistoppdrag i denne tiden, jeg var blant annet i filmen «Barn» hvor jeg var lærer og jeg var tysk krigsfange og nazist i filmen «Om det uendelige». I tv-serien «Rekyl» var jeg politi. Jeg var også med i sesong 2 og 3 i serien «Okkupert», for å nevne noe. Mitt siste oppdrag var i floppserien «Allerud Videregående», det som var morsomt med det, var at der ble jeg faktisk betalt som skuespiller og hadde en birolle med flere scener sammen med gjengen. Det meste ble klippet vekk, men jeg har likevel ‘skuespiller’ i CV’en min, hahaha.. dét ble en avsporing. Men det jeg det skulle si var at under innspillingen av «Okkupert» sesong 3 så ble jeg oppringt av «bestyrerinnen» av atelieret. Hun hadde gitt bort plassen min, så der var det over for meg. Brått og plutselig! Jeg kjøpte meg da eget staffeli, og skulle fortsette hjemme, men så ramlet koronaviruset over oss alle, og jeg mistet fullstendig inspirasjon..
Så det var det. Historien min om tre år som ‘kunstner’, hehe.. tiden hjalp meg mye, og dere som har lest alle innleggene jeg har postet i dag skjønner kanskje hvorfor jeg knyttet meg til maleriene og ikke greide selge dem? Uansett, som sagt, jeg er klar nå for å finne nye fine hjem til bildene. Jeg vil veldig gjerne selge dem og kanskje få inn litt som kan betale litt av tannlege og evt øre- og øyelegeregninger. Det er kanskje det som var meningen med at jeg har beholdt maleriene disse årene? Jeg har ikke satt noen priser, synes det er veldig vanskelig, men håper noen liker bildene mine og tar kontakt, legger inn bud eller noe? Jeg skal videre sjekke ut hva det koster evt sende i posten osv. Håper også dere vil støtte og hjelpe meg med å dele innleggene. Vil takke for det på forhånd, tiden takk
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I forrige innlegg så postet jeg bilder av malerier jeg malte i 2017, og da historien bak de bildene. Det er jo samme greia her, historien bak, hvordan jeg begynte å male og hva bildene representerer for meg, hva de betyr, hva budskapet er, hva jeg ønsker å formidle. Det blir jo i grove trekk fortalt i det nevnte forrige innlegg. Så klikk inn og les forrige innlegg for å få mer helhet i historien.
Maleriene i dette innlegget er malt i 2018. Ting har begynt å endre seg litt. Bildene fra 2017 har veldig mørk bakgrunn, bare svart faktisk. I 2018 har det begynt å bli litt lysere. Det å male har vist seg å være god terapi, jeg kunne stå på atelieret i timevis og male, stenge ute omverdenen, og bare kose meg rett og slett. Jeg slappet mer av med å male bilder, jeg tenkte ikke så mye på at «jeg kan ikke male», jeg var blitt mer positiv, og begynte eksperimentere litt. Jeg prøvde finne ut hva liker jeg å male, hvordan, hva er jeg best på osv. For dette var nytt for meg, ikke noe jeg hadde drevet med. I bunn og grunn hadde jeg vel ikke malt særlig etter jeg og min søster var små der vi satt ved kjøkkenbordet og malte i malebøker med vannmaling.
Det øverste bildet her med de to små maleriene av mopseansikter, det er ikke jentene mine (Ella og Ariel), jeg forøkte å få en kunstnerisk vri rett og slett, prøvde å lære meg male mops, for da å se om andre klarte se at det er mops. Et eksperiment som sagt. Malt med oljemaling med lerretet i den ene hånden, og pensel i den andre. Disse er små, 10×10 cm.
De to neste bildene «Vasen» og «Huset» er også rene eksperimenter. Det er oljemaling på maleark i størrelse 30×40. Ikke meg i det hele tatt egentlig, ingen mening bak, ikke noe budskap, bare prøvde liksom. Ingen av disse maleriene avbildet i disse tre øverste bildene har vært utstilt. Jeg bare tok dem med her i tilfelle kanskje noen andre liker dem og vil ha dem? Man vet jo aldri. Jeg signerer dem gjerne jeg.
Bildet under her «Trappen» er også malt med oljemaling, da på lerret størrelse 30×40 cm. Igjen et eksperiment, et som først så litt lovende ut, inspirert av disse berømte trappene til himmelriket (Stairway to Heaven), bare det at her forvinner plutselig trappen og det gikk vel «straka vegen åt helvete». Jeg hadde en plan, men den forsvant. Det ble som det ble, ikke et bilde jeg har stilt ut, men jeg liker fargene og potensialet.
Og nå er vi kommet til noen bilder jeg ble veldig glad i etterhvert, som jeg er litt stolt av og har hatt på utstilling. Disse er malt med oljemaling på lerreter størrelse 50×60. Og disse har en historie, jeg begynte male det første bildet som en protest. En protest mot objektivisering av kvinner, i den forstand at det liksom er så greit å tillatt å ha fokus på kvinners kropper og gjøre dem til objekter, men samme regelen gjelder ikke menn. Etterhvert ble dette også en protest mot damen som var styrer for atelieret hvor jeg var, en protest mot forskjellsbehandling og så videre. Det har seg slik at på det atelieret hvor jeg malte alle disse bildene var det flere brukere som brukte studioet på forskjellige dager i uken. Det hang malerier overalt der inne, og flere av kvinner. Der var malerier av kvinner i prinsessekjoler, nakne kvinner og i det hele tatt. Ingen menn. Et bilde som vekket reaksjoner i meg var av en naken dame hvis kjønnshår så ut til å begynne ligne på Borealskogen i Russland. På tross av dette kunne man likevel se kjønnsleppene, og kvinnen hadde menstruasjon. Egentlig er jo menstruasjon noe helt naturlig og vakkert, et godt tegn på fruktbarhet og liv. Hvor hadde verden vært uten menstuasjon liksom? Men det var ikke noe vakkert ved akkurat det maleriet, blodet var smurt utover og det hele var en utrolig ekkel smørje. Så da bestemte jeg meg, nå skal det en naken mann opp på veggen. Mye flottere slik jeg ser det!
Nå var det ikke slik at jeg malte en naken mann i helfigur og fokus på kjønnsorgan. Jeg bare ganske enkelt ville prøve male en flott mann, og fikk øvd meg på dette med skygger og former, da falt det seg naturlig at mannen måtte være muskuløs, atletisk og trent. Og så er det jo ganske naturlig at noen menn har skjegg, noen har hår under armene, og siden mannen var naken så falt det seg naturlig å male litt mørkt der nedentil. Derfra ble det slik at det som først var en protest mot objektivisering av kvinner, og en balanse til alle maleriene av kvinner i studioet, så ble det en protest mot «bestyrerinnen».
Hun som var styrer på atelieret begynte å «herje» med meg. Hun likte ikke maleriet mitt, der var kjønnshår på det, hahaha.. videre er det slik at hun hadde medbestemmelsesrett på den årlige utstillingen på Union Scene. Jeg hadde jo stilt ut bilder året før, og tenkte gjenta i 2018. Men hun kunne da altså si til meg at dette bildet fikk jeg ikke lov å stille ut. Det var enda en tid til utstillingen, jeg gjorde meg ferdig med bildet og malte to slike til. En triologi som jeg kalte «Nakendans». Jeg plasserte de ved siden av hverandre, først mannen vi ser forfra, så paret som danser, så han mannen bakfra. Bestyrerinnen holdt på å gå av hengslene og holdt på sitt, dette skulle ikke stilles ut. Jeg tok dette videre til hennes kolleger, og bildene ble stilt ut. Så med historien og det faktum at jeg følte at jeg fikk til å male kropper og ansikter mye bedre enn forventet, så ble jeg glad i og stolt av disse «Nakendans»-bildene. Jeg har vel enda mye å lære iht skygger og former, men jeg hadde aldri gjort dette før, så ja, mestringsfølelse og stolthet kom med disse bildene.
Så var det de første pingvinene mine da, de hører sammen. Malt med oljemaling på maleplater størrelse 27×22 cm. Inspirert av min gode barndoms venn Chilly Willy, kompisen til Woody Woodpecker (Hakke Hakkespett). Her da to homofile pingviner som har finnet hverandre i isødet. Jeg har hatt en forkjærlighet for pingviner hele livet, de gjør meg glade. Fantastiske dyr som holder sammen. De danner par, er monogame, mange er homofile, bygger likevel reder av småstein og det finnes mange historier om homofile pingviner som tar vare på, adopterer, pingvinbarn som har mistet foreldrene sine og denslags. Pingvinene aksepterer hverandre, ingen blir utstøtt eller jaget for sin legning eller om det skulle være andre annerledesheter. De aksepterer, og de elsker! «Pride-pingvinene» ble også stilt ut i 2018 sammen med «Nakendans»-triologien.
Som sagt, jeg har aldri sagt at jeg jeg er en dyktig kunstner, at bildene mine er så utrolig bra, men jeg er knyttet til dem, stolte av mange av dem, og jeg har historier å fortelle med og gjennom dem.
Nå er det tid for å finne nye fine hjem til disse maleriene. Jeg har ikke satt priser, det føles enda kleint, så jeg er ikke kommet så langt. Men hva med bud? Dog da ikke sånn hundre kroner og skambud. Lerreter koster, oljemaling koster, jeg har brukt mange timer på noen av maleriene, og lagt igjen biter av hjertet mitt og sjelen min i dem. Så hjelp meg heller finne noen som kan ha glede av dem
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Slutten av 2016, begynnelsen av 2017. Deromkring. Herfra forholder jeg meg til 2017. Altså 2017-2019 var jeg på atelier og malte bilder. Dette var et tilbud som jeg fant gjennom Energihuset, et lavterskeltilbud for psykiske helsetjenester i kommunen. Historien er lang, meget omfattende, så jeg kan ikke gå innpå så mye detaljer, men litt står i DETTE innlegget. Jeg slet veldig, et råttent system holdt på å ta knekken på meg. Jeg led allerede fysisk og psykisk med sykdommer som bare slo ned som lyn fra klar himmel. Alvorlige diagnoser som fikk meg innlagt flere ganger, nær døden opplevelser og mye traumatisering. Dette var en del år før 2017, og det var jo på mange måter befriende å få stilt diagnoser og da skjønne hva som skjedde med meg, og kunne få behandling, medisin, terapi, hjelp.
Så til 2017. Etter flere års kamp for å redde tennene mine, så endte det med at jeg måtte bruke kredittkort på reiser til tannklinikk i Budapest. Noe jeg skulle gjort langt tidligere enn å kjempe mot systemet her til lands. Alle jeg snakket og rådførte meg med sa jeg hadde krav på ditt og datt og opptrådte som om det er bare å knipse med fingene så får man hjelpen man har krav på. Enda den dag i dag skal folk belære meg om dette, og at det er bare å si, bare å gjøre, bare å kreve. Slik er det ikke alltid.
Jeg hadde krav på all hjelp, var tålmodig, søkte, klaget, kranglet, håpte og trodde at hjelpen ville komme. Nye saksbehandlere stadig vekk, ikke bare én gang i året, men flere. Måtte begynne på nytt og på nytt, Det ble halt ut og det hele eskalerte. I tillegg til nylig satte diagnoser, medisiner, behandlinger så hadde jeg kronisk vondt i munnen, tennene, kjeven og hodet. Det ble mer og mer infeksjon, det væsket seg i munnen min. Hadde jeg bare dratt til Budapest med én gang. Ikke holdt på med de jævla rottene hos Helfo, NAV, fylkesmann og whatever. Da hadde jeg spart meg for mye smerter og lidelse, og spart meg for alt dette som kostet meg masse penger jeg ikke hadde. Jeg ble helt psykisk nedbrutt. Ordnet meg terapi og begynte benytte lavterskeltilbud på energihuset.
Som om ikke det var nok så var det slik at noen hadde kommet over to blogginnlegg jeg hadde skrevet i 2011, skrevet dem ut og levert til politiet i Harstad sammen med politianmeldelse. Nei, det var ikke jeg som ble anmeldt. Innleggene var en advarsel til beboere i Harstad, om en mann som forfulgte meg til og fra skolen da jeg var barn. Startet da jeg var rundt da jeg ble 12 år. Jeg ble utsatt for utallige overgrep, voldtatt, truet, dopet og whatever. Hundrevis av overgrep over flere år. Slik ble jeg rusmisbruker.
Jeg oppdaget i 2011 at denne mannen hadde laget seg facebookprofil og la til folk med barn som venner og opprettet kontakter. Folk jeg visste han ikke kjente, så derfor ble jeg bekymret, og reagerte. I innleggene mine hadde jeg forklart hvordan han opererte, framgangsmåte og denslags. Så i 2017 hadde en som denne mannen hadde forgrepet seg på som barn lest innleggene og skjønt at det var samme mannen. Så kontaktet politiet meg, og jeg leverte anmeldelse. Så tok det helt av. Politiavhør, advokat, psykiatere og et helvetes kjør. Hva jeg hadde fått en viss avstand til ble gjenopplevd og gjenopplevd og gjenopplevd. Plutselig, eller etterhvert var det rundt 40 stykker som hadde anmeldt mannen. Han hadde bedrevet overgrep mot gutter hele sitt voksne liv. I mange tiar. Det kom fra at han hadde blitt dømt én gang for overgrep på en gutt, det var den gang da han forfulgte meg. Altså mens han var tiltalt og ble dømt forgrep han seg, han fikk en måned fengsel og noen usle tusenlapper i bot, slapp ut og forgrep seg på smågutter med en gang han kom ut. Politiet fulgte ikke med han, de lot han holde på, selv om de visste. De visste om dette alle disse årene!!
(ca. 40×50 cm)
Jeg fikk opplest avhørene, forklaringene til samtlige i saken. Jeg er heldig, jeg har kommet meg greit unna. Noen av disse andre har ikke noe verdig liv i dag, ptsd, kan ikke jobbe, ikke leve i forhold, ikke ha nær kontakt med andre mennesker. Hva denne mannen hadde utsatt dem for hadde ødelagt noen fullstendig. Der var en sak som ble lest opp for meg, og jeg måtte bryte av, jeg måtte ut og få luft, jeg kastet opp, fikk panikkanfall, det første av flere. Da opplesninger av forklaringer startet og de begynte å bygge saken så var de andre bare navn, fremmede for meg, etterhvert kom det flere som var yngre enn meg inn i dette, småsøsken av venner og folk jeg kjente som jeg vokste opp med. Det var mareritt. Jeg ble paranoid og ble stresset av biler. Denne overgriperen brukte lease bilder, byttet biler som han fartet rundt med i Harstad. Så plutselig så mange år etter begynte jeg se han i biler her og der, her i Drammen. Da begynner det å skje koblinger i hodet på en som ikke burde skje.
Lokalavisen i Harstad kontaktet meg, og de fikk lov til å fortelle min historie, men det var avtalt at de ikke skulle fortelle hvem jeg var. De gjorde det likevel, de outet meg, så da måtte jeg oppi dette kontakte mamma og fortelle henne før hun skulle bli fortalt av andre at dette var meg.
Etterhvert ble jeg skrevet ut av saken. Foreldelse, og slik holder de på enda, «etterforsker» og haler ut, skriver én og én ut av saken. Hele greia er korrupt skjønner dere, overgriperen er journalist, vært lokalpolitiker, flere verv i alt mulig, kontakter i barnevern, politi og hva det måtte være. Beskyttet. Det siste jeg vet er at denne mannen opererte, sikkert enda, som støttekontakt for flyktningbarn som han tar med på turer og denslags. Trenger jeg si mer? Det er helt for jævlig, skriver jeg hans navn her, så blir jeg straffet, da er det over for meg, ikke han.
(ca 40×50 cm)
Anyways, dette balet jeg med i 2017, 2018 og 2019. Jeg bygget meg opp, styrket meg. Gikk til psykolog, psykiater, startet medisiner og behandlinger, ble utredet for ptsd (har ikke ptsd) og startet utredning for utmattelsessyndrom (ME/CFS/Fatique). Og jeg malte!
Malingen var terapi hvor jeg fikk stengt omverdenen ute. Disse fire maleriene av kampfisker (Betta Splendens) var de første bildene jeg malte. Hjemme drev jeg med kampfisker og hadde akvarium. Kampfisker er alene mot omverdenen, så derfor disse bildene. De representerer kampen jeg gikk gjennom da, hva jeg stod i, og hvordan jeg skulle bygge meg selv til å skinne igjen. Bildene representerer også at jeg er stolt, jeg er den jeg er, den jeg er blitt, og jeg synes faktisk ikke jeg er så ille. Tvert imot, hadde jeg vært en annen, så hadde jeg vært stolt av å kjenne meg. Så det så!
Betta Splendens maleriene mine ble malt i 2017 og jeg fikk dem rammet inn av en rammemaker. Det er oljemaling på maleplater (maleplater/lerret på plate). Jeg ble faktisk fornøyd med disse. De har blitt utstilt på Union Scene her i Drammen. Jeg ble tilbudt 4000 kroner for dem alle samlet den gang. 1000 kr pr bilde. Kjøperen ville ha dem i en restaurant. Jeg sa nei. Nå er jeg altså villig til å selge, jeg har bearbeidet tanken gjennom, men nå er spørsmålet om noen vil kjøpe? Jeg befinner meg litt i ukjent farvann, jeg vet ikke hva jeg skal sette som pris, det føles så kleint. Om noen har lyst å komme med bud? Uansett, her ser dere bildene, og dere har fått historien bak.
«Ariel og Ella» (ca 44×54 cm)
Det siste bildet, er jentene mine, Ella og Ariel (mops). Jeg har sett mange rare forsøk på tegninger, figurer og malerier av mops. Jeg spurte meg selv om det er så himla vanskelig? Så bestemte jeg meg for å prøve. Dette ble da resultatet, jentene mine sett ovenfra og ned i sengen sin som de aldri brukte til å sove i, derfor ble det lekekasse. De kikker opp på meg, og de er så vakre. Jeg har aldri sagt at jeg er noen stor og dyktig kunstner, men jeg er fornøyd med bildet. Det representerer ekte kjærlighet.
Folkens, del gjerne gjerne innleggene, så håper jeg bildene mine kan få et nytt fint hjem
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Føles som jeg er med i Luksusfellen når jeg nå har bestemt meg for å selge unna litt diverse for å få inn penger til å betale tannlegeregning og andre regninger som har kommet og kommer fremover her nå.
Luksusfellen er jo da et tv-program hvor noen såkalte eksperter på økonomi besøker helt vanlige mennesker som har havnet i økonomisk uføre fordi de er blitt overforbrukere og har lånt penger over evne. Disse som har havnet i økonomisk uføre får rådgivning og oppfølgning av programmets økonomiske eksperter som skal hjelpe dem ut av pengeknipen og lære dem sunnere forbrukeradferd.
Nå er det jo ikke slik at jeg er havnet i økonomisk uføre eller har lånt penger over evne, så langt derifra. Jeg gjør dette for å unngå å havne i økonomisk uføre, for å unngå gjeld og havne i en situasjon hvor jeg blir sittende med skyld og at det skal balle på seg og eskalere. Jeg er ikke i nærheten av å være noen overforbruker som bruker penger totalt uvettig, det er vel heller motsatt. Jeg har faktisk god økonomisk sans og et meget vettugt forbruk. Jeg velger heller å skylde på politikken her til lands og hvordan våre folkevalgte styrer store deler av befolkningen mot ruin. Jeg gjør dette for å ivareta min egen helse, det er snakk om å betale tannlegeregninger, skaffe nødvendig hjelp og behandling til øyne, ører og ja, den psykiske helsen.
I går kom det inn forslag om at jeg kan opprette Spleis. Jeg klarer ikke opprette noen spleis å be andre mennesker betale for min «elendighet». Jeg har sett nok av dem som benytter seg av andres velvilje til å hjelpe andre. Jeg så en spleis en gang hvor en kvinne ba om hjelp til å kunne tilbringe kvalitetstid med sin yngste sønn og gjøre noe fint sammen. Pengene kom inn og da de ble utbetalt dro mor og hennes voksne sønn på et av byens kebabsjapper og spiste en burger eller noe hver, så satte de seg på hver sin pub sammen med kompiser og drakk seg fulle på øl fra ettermiddagen til det stengte på natten. De tok inn og fikk hvert sitt rom på hotell hvor de overnattet. Dette i samme by, her i Drammen, som de bor, og hotellrom en halvtimes gåavstand fra deres hjem.
Det er mye slikt. Noen ba om penger til å betale et ødelagt sidespeil på en bil. Det er ikke måte på stakkarsliggjøring i spleisinnlegget, hatt så mye regninger og bla bla. Jeg tenker, alle har noe dem kan kvitte seg med som dem overhodet ikke trenger, noe dem kan selge. Man kan være litt kreativ, finne små oppdrag en kan gjøre for å få inn noen kroner. Har man bil man faktisk har råd til å bruke så øker jo det mulighetene. På spleis kan man se tidligere spleiser brukere har opprettet, dét er en haug av gjengangere som har opprettet titalls spleiser, for seg selv. Jeg går ikke med på slikt, jeg støtter ikke denslags. Jeg blir faktisk uvel av at folk utnytter, at folk lar seg lure, men jeg støtter gjerne spleiser som er til noe som faktisk betyr noe, som øker livskvaliteten til noen, hjelper noen som faktisk fortjener det.
Anyways, jeg postet i går DENNE PLANEN om hvordan få inn litt til å gjøre opp tannlegeregningen. Jeg var litt usikker i går, men etter å ha sovet på det i natt, så har jeg bestemt meg for å gjøre dette. Jeg dør ikke om jeg feiler. Jeg nevnte også at jeg har vurdert å selge unna bilder jeg har malt, malerier jeg malte for noen år siden. Flere av bildene har vært på utstilling og folk har bydd på dem, men jeg var så knyttet til bildene at jeg klarte ikke gi dem fra meg. Jeg tenker at nå er tiden inne. Senere i dag skal jeg legge ut innlegg med disse maleriene, så får dere se, bildene har en historie som jeg også kommer til å dele. Da skjønner kanskje noen av dere hvorfor jeg slet med å selge dem den gang (og litt enda) – fordi dem betyr noe.
Håper dere stikker innom igjen og titter og leser, kanskje liker og deler og hjelper meg få dette til. Ha en fin dag, og takk på forhånd.
2023
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ariel, Ella, Jan og Roger.
og enjoy!! 
