I forrige innlegg så postet jeg bilder av malerier jeg malte i 2017, og da historien bak de bildene. Det er jo samme greia her, historien bak, hvordan jeg begynte å male og hva bildene representerer for meg, hva de betyr, hva budskapet er, hva jeg ønsker å formidle. Det blir jo i grove trekk fortalt i det nevnte forrige innlegg. Så klikk inn og les forrige innlegg for å få mer helhet i historien.

Maleriene i dette innlegget er malt i 2018. Ting har begynt å endre seg litt. Bildene fra 2017 har veldig mørk bakgrunn, bare svart faktisk. I 2018 har det begynt å bli litt lysere. Det å male har vist seg å være god terapi, jeg kunne stå på atelieret i timevis og male, stenge ute omverdenen, og bare kose meg rett og slett. Jeg slappet mer av med å male bilder, jeg tenkte ikke så mye på at «jeg kan ikke male», jeg var blitt mer positiv, og begynte eksperimentere litt. Jeg prøvde finne ut hva liker jeg å male, hvordan, hva er jeg best på osv. For dette var nytt for meg, ikke noe jeg hadde drevet med. I bunn og grunn hadde jeg vel ikke malt særlig etter jeg og min søster var små der vi satt ved kjøkkenbordet og malte i malebøker med vannmaling.

Det øverste bildet her med de to små maleriene av mopseansikter, det er ikke jentene mine (Ella og Ariel), jeg forøkte å få en kunstnerisk vri rett og slett, prøvde å lære meg male mops, for da å se om andre klarte se at det er mops. Et eksperiment som sagt. Malt med oljemaling med lerretet i den ene hånden, og pensel i den andre. Disse er små, 10×10 cm.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

De to neste bildene «Vasen» og «Huset» er også rene eksperimenter. Det er oljemaling på maleark i størrelse 30×40. Ikke meg i det hele tatt egentlig, ingen mening bak, ikke noe budskap, bare prøvde liksom. Ingen av disse maleriene avbildet i disse tre øverste bildene har vært utstilt. Jeg bare tok dem med her i tilfelle kanskje noen andre liker dem og vil ha dem? Man vet jo aldri. Jeg signerer dem gjerne jeg.

Bildet under her «Trappen» er også malt med oljemaling, da på lerret størrelse 30×40 cm. Igjen et eksperiment, et som først så litt lovende ut, inspirert av disse berømte trappene til himmelriket (Stairway to Heaven), bare det at her forvinner plutselig trappen og det gikk vel «straka vegen åt helvete». Jeg hadde en plan, men den forsvant. Det ble som det ble, ikke et bilde jeg har stilt ut, men jeg liker fargene og potensialet.

Og nå er vi kommet til noen bilder jeg ble veldig glad i etterhvert, som jeg er litt stolt av og har hatt på utstilling. Disse er malt med oljemaling på lerreter størrelse 50×60. Og disse har en historie, jeg begynte male det første bildet som en protest. En protest mot objektivisering av kvinner, i den forstand at det liksom er så greit å tillatt å ha fokus på kvinners kropper og gjøre dem til objekter, men samme regelen gjelder ikke menn. Etterhvert ble dette også en protest mot damen som var styrer for atelieret hvor jeg var, en protest mot forskjellsbehandling og så videre.
Det har seg slik at på det atelieret hvor jeg malte alle disse bildene var det flere brukere som brukte studioet på forskjellige dager i uken. Det hang malerier overalt der inne, og flere av kvinner. Der var malerier av kvinner i prinsessekjoler, nakne kvinner og i det hele tatt. Ingen menn. Et bilde som vekket reaksjoner i meg var av en naken dame hvis kjønnshår så ut til å begynne ligne på Borealskogen i Russland. På tross av dette kunne man likevel se kjønnsleppene, og kvinnen hadde menstruasjon. Egentlig er jo menstruasjon noe helt naturlig og vakkert, et godt tegn på fruktbarhet og liv. Hvor hadde verden vært uten menstuasjon liksom? Men det var ikke noe vakkert ved akkurat det maleriet, blodet var smurt utover og det hele var en utrolig ekkel smørje. Så da bestemte jeg meg, nå skal det en naken mann opp på veggen. Mye flottere slik jeg ser det!

Nå var det ikke slik at jeg malte en naken mann i helfigur og fokus på kjønnsorgan. Jeg bare ganske enkelt ville prøve male en flott mann, og fikk øvd meg på dette med skygger og former, da falt det seg naturlig at mannen måtte være muskuløs, atletisk og trent. Og så er det jo ganske naturlig at noen menn har skjegg, noen har hår under armene, og siden mannen var naken så falt det seg naturlig å male litt mørkt der nedentil. Derfra ble det slik at det som først var en protest mot objektivisering av kvinner, og en balanse til alle maleriene av kvinner i studioet, så ble det en protest mot «bestyrerinnen».

Hun som var styrer på atelieret begynte å «herje» med meg. Hun likte ikke maleriet mitt, der var kjønnshår på det, hahaha.. videre er det slik at hun hadde medbestemmelsesrett på den årlige utstillingen på Union Scene. Jeg hadde jo stilt ut bilder året før, og tenkte gjenta i 2018. Men hun kunne da altså si til meg at dette bildet fikk jeg ikke lov å stille ut. Det var enda en tid til utstillingen, jeg gjorde meg ferdig med bildet og malte to slike til. En triologi som jeg kalte «Nakendans». Jeg plasserte de ved siden av hverandre, først mannen vi ser forfra, så paret som danser, så han mannen bakfra. Bestyrerinnen holdt på å gå av hengslene og holdt på sitt, dette skulle ikke stilles ut. Jeg tok dette videre til hennes kolleger, og bildene ble stilt ut. Så med historien og det faktum at jeg følte at jeg fikk til å male kropper og ansikter mye bedre enn forventet, så ble jeg glad i og stolt av disse «Nakendans»-bildene. Jeg har vel enda mye å lære iht skygger og former, men jeg hadde aldri gjort dette før, så ja, mestringsfølelse og stolthet kom med disse bildene.

Så var det de første pingvinene mine da, de hører sammen. Malt med oljemaling på maleplater størrelse 27×22 cm. Inspirert av min gode barndoms venn Chilly Willy, kompisen til Woody Woodpecker (Hakke Hakkespett). Her da to homofile pingviner som har finnet hverandre i isødet. Jeg har hatt en forkjærlighet for pingviner hele livet, de gjør meg glade. Fantastiske dyr som holder sammen. De danner par, er monogame, mange er homofile, bygger likevel reder av småstein og det finnes mange historier om homofile pingviner som tar vare på, adopterer, pingvinbarn som har mistet foreldrene sine og denslags. Pingvinene aksepterer hverandre, ingen blir utstøtt eller jaget for sin legning eller om det skulle være andre annerledesheter. De aksepterer, og de elsker! «Pride-pingvinene» ble også stilt ut i 2018 sammen med «Nakendans»-triologien.

Som sagt, jeg har aldri sagt at jeg jeg er en dyktig kunstner, at bildene mine er så utrolig bra, men jeg er knyttet til dem, stolte av mange av dem, og jeg har historier å fortelle med og gjennom dem.

Nå er det tid for å finne nye fine hjem til disse maleriene. Jeg har ikke satt priser, det føles enda kleint, så jeg er ikke kommet så langt. Men hva med bud? Dog da ikke sånn hundre kroner og skambud. Lerreter koster, oljemaling koster, jeg har brukt mange timer på noen av maleriene, og lagt igjen biter av hjertet mitt og sjelen min i dem. Så hjelp meg heller finne noen som kan ha glede av dem 😜

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#prosjekttannlegeregning #tannlegeregning #malerier #nakendans #nakenhet #mops #kjøp #salg #bunnytrash #bunny