Slutten av 2016, begynnelsen av 2017. Deromkring. Herfra forholder jeg meg til 2017. Altså 2017-2019 var jeg på atelier og malte bilder. Dette var et tilbud som jeg fant gjennom Energihuset, et lavterskeltilbud for psykiske helsetjenester i kommunen. Historien er lang, meget omfattende, så jeg kan ikke gå innpå så mye detaljer, men litt står i DETTE innlegget. Jeg slet veldig, et råttent system holdt på å ta knekken på meg. Jeg led allerede fysisk og psykisk med sykdommer som bare slo ned som lyn fra klar himmel. Alvorlige diagnoser som fikk meg innlagt flere ganger, nær døden opplevelser og mye traumatisering. Dette var en del år før 2017, og det var jo på mange måter befriende å få stilt diagnoser og da skjønne hva som skjedde med meg, og kunne få behandling, medisin, terapi, hjelp.
Så til 2017. Etter flere års kamp for å redde tennene mine, så endte det med at jeg måtte bruke kredittkort på reiser til tannklinikk i Budapest. Noe jeg skulle gjort langt tidligere enn å kjempe mot systemet her til lands. Alle jeg snakket og rådførte meg med sa jeg hadde krav på ditt og datt og opptrådte som om det er bare å knipse med fingene så får man hjelpen man har krav på. Enda den dag i dag skal folk belære meg om dette, og at det er bare å si, bare å gjøre, bare å kreve. Slik er det ikke alltid.
Jeg hadde krav på all hjelp, var tålmodig, søkte, klaget, kranglet, håpte og trodde at hjelpen ville komme. Nye saksbehandlere stadig vekk, ikke bare én gang i året, men flere. Måtte begynne på nytt og på nytt, Det ble halt ut og det hele eskalerte. I tillegg til nylig satte diagnoser, medisiner, behandlinger så hadde jeg kronisk vondt i munnen, tennene, kjeven og hodet. Det ble mer og mer infeksjon, det væsket seg i munnen min. Hadde jeg bare dratt til Budapest med én gang. Ikke holdt på med de jævla rottene hos Helfo, NAV, fylkesmann og whatever. Da hadde jeg spart meg for mye smerter og lidelse, og spart meg for alt dette som kostet meg masse penger jeg ikke hadde. Jeg ble helt psykisk nedbrutt. Ordnet meg terapi og begynte benytte lavterskeltilbud på energihuset.
Som om ikke det var nok så var det slik at noen hadde kommet over to blogginnlegg jeg hadde skrevet i 2011, skrevet dem ut og levert til politiet i Harstad sammen med politianmeldelse. Nei, det var ikke jeg som ble anmeldt. Innleggene var en advarsel til beboere i Harstad, om en mann som forfulgte meg til og fra skolen da jeg var barn. Startet da jeg var rundt da jeg ble 12 år. Jeg ble utsatt for utallige overgrep, voldtatt, truet, dopet og whatever. Hundrevis av overgrep over flere år. Slik ble jeg rusmisbruker.
Jeg oppdaget i 2011 at denne mannen hadde laget seg facebookprofil og la til folk med barn som venner og opprettet kontakter. Folk jeg visste han ikke kjente, så derfor ble jeg bekymret, og reagerte. I innleggene mine hadde jeg forklart hvordan han opererte, framgangsmåte og denslags. Så i 2017 hadde en som denne mannen hadde forgrepet seg på som barn lest innleggene og skjønt at det var samme mannen. Så kontaktet politiet meg, og jeg leverte anmeldelse. Så tok det helt av. Politiavhør, advokat, psykiatere og et helvetes kjør. Hva jeg hadde fått en viss avstand til ble gjenopplevd og gjenopplevd og gjenopplevd. Plutselig, eller etterhvert var det rundt 40 stykker som hadde anmeldt mannen. Han hadde bedrevet overgrep mot gutter hele sitt voksne liv. I mange tiar. Det kom fra at han hadde blitt dømt én gang for overgrep på en gutt, det var den gang da han forfulgte meg. Altså mens han var tiltalt og ble dømt forgrep han seg, han fikk en måned fengsel og noen usle tusenlapper i bot, slapp ut og forgrep seg på smågutter med en gang han kom ut. Politiet fulgte ikke med han, de lot han holde på, selv om de visste. De visste om dette alle disse årene!!
Jeg fikk opplest avhørene, forklaringene til samtlige i saken. Jeg er heldig, jeg har kommet meg greit unna. Noen av disse andre har ikke noe verdig liv i dag, ptsd, kan ikke jobbe, ikke leve i forhold, ikke ha nær kontakt med andre mennesker. Hva denne mannen hadde utsatt dem for hadde ødelagt noen fullstendig. Der var en sak som ble lest opp for meg, og jeg måtte bryte av, jeg måtte ut og få luft, jeg kastet opp, fikk panikkanfall, det første av flere. Da opplesninger av forklaringer startet og de begynte å bygge saken så var de andre bare navn, fremmede for meg, etterhvert kom det flere som var yngre enn meg inn i dette, småsøsken av venner og folk jeg kjente som jeg vokste opp med. Det var mareritt. Jeg ble paranoid og ble stresset av biler. Denne overgriperen brukte lease bilder, byttet biler som han fartet rundt med i Harstad. Så plutselig så mange år etter begynte jeg se han i biler her og der, her i Drammen. Da begynner det å skje koblinger i hodet på en som ikke burde skje.
Lokalavisen i Harstad kontaktet meg, og de fikk lov til å fortelle min historie, men det var avtalt at de ikke skulle fortelle hvem jeg var. De gjorde det likevel, de outet meg, så da måtte jeg oppi dette kontakte mamma og fortelle henne før hun skulle bli fortalt av andre at dette var meg.
Etterhvert ble jeg skrevet ut av saken. Foreldelse, og slik holder de på enda, «etterforsker» og haler ut, skriver én og én ut av saken. Hele greia er korrupt skjønner dere, overgriperen er journalist, vært lokalpolitiker, flere verv i alt mulig, kontakter i barnevern, politi og hva det måtte være. Beskyttet. Det siste jeg vet er at denne mannen opererte, sikkert enda, som støttekontakt for flyktningbarn som han tar med på turer og denslags. Trenger jeg si mer? Det er helt for jævlig, skriver jeg hans navn her, så blir jeg straffet, da er det over for meg, ikke han.
Anyways, dette balet jeg med i 2017, 2018 og 2019. Jeg bygget meg opp, styrket meg. Gikk til psykolog, psykiater, startet medisiner og behandlinger, ble utredet for ptsd (har ikke ptsd) og startet utredning for utmattelsessyndrom (ME/CFS/Fatique). Og jeg malte!
Malingen var terapi hvor jeg fikk stengt omverdenen ute. Disse fire maleriene av kampfisker (Betta Splendens) var de første bildene jeg malte. Hjemme drev jeg med kampfisker og hadde akvarium. Kampfisker er alene mot omverdenen, så derfor disse bildene. De representerer kampen jeg gikk gjennom da, hva jeg stod i, og hvordan jeg skulle bygge meg selv til å skinne igjen. Bildene representerer også at jeg er stolt, jeg er den jeg er, den jeg er blitt, og jeg synes faktisk ikke jeg er så ille. Tvert imot, hadde jeg vært en annen, så hadde jeg vært stolt av å kjenne meg. Så det så!
Betta Splendens maleriene mine ble malt i 2017 og jeg fikk dem rammet inn av en rammemaker. Det er oljemaling på maleplater (maleplater/lerret på plate). Jeg ble faktisk fornøyd med disse. De har blitt utstilt på Union Scene her i Drammen. Jeg ble tilbudt 4000 kroner for dem alle samlet den gang. 1000 kr pr bilde. Kjøperen ville ha dem i en restaurant. Jeg sa nei. Nå er jeg altså villig til å selge, jeg har bearbeidet tanken gjennom, men nå er spørsmålet om noen vil kjøpe? Jeg befinner meg litt i ukjent farvann, jeg vet ikke hva jeg skal sette som pris, det føles så kleint. Om noen har lyst å komme med bud? Uansett, her ser dere bildene, og dere har fått historien bak.
Det siste bildet, er jentene mine, Ella og Ariel (mops). Jeg har sett mange rare forsøk på tegninger, figurer og malerier av mops. Jeg spurte meg selv om det er så himla vanskelig? Så bestemte jeg meg for å prøve. Dette ble da resultatet, jentene mine sett ovenfra og ned i sengen sin som de aldri brukte til å sove i, derfor ble det lekekasse. De kikker opp på meg, og de er så vakre. Jeg har aldri sagt at jeg er noen stor og dyktig kunstner, men jeg er fornøyd med bildet. Det representerer ekte kjærlighet.
Folkens, del gjerne gjerne innleggene, så håper jeg bildene mine kan få et nytt fint hjem 🐰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#prosjekttannlegeregning #tannlegeregning #malerier #kampfisk #bettasplendens #mops #kjøp #salg #bunnytrash #bunny
Ingen løve?😇
Dette var 2017 🐰
😭😭😭
Det er så uendeleg trist å lese din historie, og om det korrupte systemet her i Noreg.
Men, dritkule malerier då 😊.
Skulle gjerne kjøpt alle saman, men har dessverre ikkje råd.
Dei kampfiskane er berre fantastisk flotte, og eg skjønar godt han som ville ha dei på restauranten sin.
Enda meir skjønar eg deg, som ikkje ville selga dei.
Bilete av jentene synes eg ikkje du skal selge. Eitt uvanleg, men flott bilete, spesielt vil eg seia, og skulle gjerne hatt det på min vegg. Ein dag er jentene borte, og då trur eg du vil angra, om du selger det.
Veit ikkje om det kan vera til litt trøyst, men eg sender nå ei bøn til Gud om at det må ordna seg for deg, allikevel 🙂.
Takk for at du liker bildene mine. Vet du, jeg hintet i går på bloggen om at jeg skulle selge maleriene mine. Straks etter fikk jeg melding, ei som ville kjøpe et bestemt bilde. Hun har liksom fulgt så nøye med på bloggen at hun har bitt seg merke i bildene jeg har skiftet ut på staffeliet på balkongen. Jeg «frøs til», kjente med en gang at jeg ikke ville selge. Fikk sovet på det i natt, og jo jeg selger alle bildene om noen vil kjøpe. Men det med Ella og Ariel er jeg mest betenkt over, det kan nok hende jeg ombestemmer meg der, har faktisk hengt det opp på soverommet, hehe.. du må bare be til din Gud så mye du orker, er ikke meg imot, så lenge det er velment. Det er når folk skal prakke på meg, bruker «Guds ord» mot meg og denslags, da blir jeg grinete 😜🐰
Ahaas den kommer altså 😄😄😄
Jeg må jo vise den fram på et bilde som er bedre enn balkongbildene 🐰
Nydelige bilder, og en tøff historie.
Så kult at du valgte deg it en kampfisk som ditt symbol, den er jo bare helt nydelig.
Det er så trist, at det skal være så vanskelig å få hjelp i Norge. Uansett hvordan system du kommer inn under, virker det korrupt, A4, umenneskelig, og så vanskelig at selv saksbehandlere ikke forstår hva dem behandler, å hvordan å behandle saken.
Takk for det. Alltid vært fascinert av kampfisker. Hadde dem som hobby for 20 år siden. Så begynte jeg igjen for 10 år siden. Holdt på til vi flyttet hit i slutten av 2019. Akvariet sprakk under flytting. Ja fuck systemet, en må bare lære av erfaring og velge sine kamper med omhu 🐰
For en trist historie du har 😥😥 Blir lei meg på dine vegne… og drit forbanna på denne mannen i Hartad. Og andre som utnytter og ødelegger andres barndom og liv. De burde vært samlet sammen et sted for seg selv med høyt strømgjerde rundt. Og forblitt der.
Maleriene dine av kampfisk får en spesiell betydning med denne historien, og de er flotte. Hadde jeg enda hatt noen kroner ekstra. Håper virkelig noen kjøper bildene for det de er verdt 🤩 Varm klem sendes deg 🥰
Ikke bli lei deg på mine vegne, går greit med meg, men oppe i Harstad er det en mann som i gen vil stoppe, så inntil han dør så er der mange utsatte skjebner.. det er skremmende at slike mennesker skjermes og beskyttes. Inntil videre er ingen av kampfiskene solgt 🥰🐰 klem klem
Krysser fingrene for at mannen blir bura inne snart. Og at noen av kamfiskene blir solgt til en bra pris…klem 🫠
Det skjer nok desverre ikke, vi har forsøkt. Men at kampfiskene blir solgt, skal aldri si aldri, men det har vært veldig stille rundt maleriene mine i dag. Men takk, krysser fingrene jeg også 🥰🐰