I dag har jeg postet tre innlegg tidligere. Alle disse innleggene har sammenheng med hverandre. For å få med dere helheten i dette er det greit å lese alle innleggene. Det første heter «Luksusfellen» og forteller litt om hvorfor jeg poster disse innleggene. Kortversjonen er at jeg i perioden 2017-2019 malte en del bilder på atelier, og nå skal jeg selge dem. Ihvertfall forsøke, for å få inn noen kroner til å betale for tann- øre- og øyelege. Jeg regner ikke med, har ikke forventninger om, at dette skal få meg helt i mål, at dette skal betale regninger i sin helhet. Så langt derifra, det er snakk om titalls tusen. Men alt hjelper på, så jeg håper jo at noen skal like maleriene mine og kjøpe dem. Jeg skal også selge en del klær, som dere kan lese om HER. Maleriene jeg malte i 2017 finner dere HER, og de fra 2018 finner dere HER. Og som sagt, leser dere alle innleggene så får dere historien i sin helhet, i grove trekk.

Dette blir siste innlegget med maleriene mine som jeg skal selge. Bildene fra 2019. Disse har betydd og betyr mye for meg, men det er dags for å skille lag og finne nye gode hjem til disse, der de kanskje kan glede og gi mening for noen andre? Derfor deler jeg historiene bak bildene også. Det øverste bildet dere ser i dette innlegget, med maleriet av «Trollet» har ikke noen bakgrunnshistorie egentlig. Her forsøkte jeg igjen ny metode, teknikk eller hva man skal kalle det. Det er i hovedsak ikke malt, men svampet. Oljemaling, str 30x 40 cm på maleplate. Jeg har brukt svamp for å lage dette, mitt første svampebilde liksom. Synes det ble litt kult, en del effekter og litt visuelt. Jeg digger håret til trollet, haha..

Bilde nummer to er et maleri, «Twins» som jeg egentlig hadde glemt til jeg hentet det i kjelleren nå. Det ble malt etter et bilde jeg så på nettet, og syntes det var så flott med hvordan det fremhever hvor forskjellige vi er, men samtidig så like. Når man blir født til denne verdenen så er man like uskyldige. Jeg likte utfordringen med å male dette. Jeg har brukt oljemaling, først hvitt over det hele for å dekke et påbegynt forlatt bilde. Deretter når det hvite hadde tørket kom resten. 40×50 cm.

Det neste bildet er et stort maleri, det er oljemaling og størrelsen er 50×70 cm. Det var egentlig helt rosa med pride og islamsymboler, og så var der en tekst om at kjærlighet er kjærlighet, uansett hvor man er fra, religion eller legning. Jeg drev på med dette bildet på atelieret og hadde gått ut for en røykepause. Da jeg kom tilbake stod der et godt voksent par i slutten av 50-årene tenker jeg, muligens i 60-årene og knipset bilder av maleriet mitt med mobilene sine. De var muslimer og de var rasende. «Ingen homser i islam» bla bla bla.. virkelig stygge var dem. Så forsvant de, i fem minutter, plutselig stod de i døren igjen og knipset bilder av meg. Jeg skjønte at dette skulle brukes til noe som ikke var bra, dermed forklarte jeg at de hadde med å slette bildene omgående ellers ville de bli anmeldt. De protesterte først, jeg ble sint, de trykket og slettet, og viste meg. Ikke sikkert de slettet, får bare være, fuck dem, hørte aldri noe mer. I enkelte kulturer og ideologier finnes det et tillært hat som ikke forsvinner, dere kan mene noe annet, men det er bare kun fornektelse av fakta. Det har ingenting for seg å fornekte fakta. Uansett, jeg brukte spatel og hadde maling over teksten. Da ble det som det ble, jeg har innsett virkeligheten. Det er ikke alle steder kjærlighet finnes eller er velkommen, noen steder har ordet en helt annen betydning.

Neste bildet mitt her, maleriet av «Uglene» har jeg ikke, dette malte jeg til min godeste kjære Kari-Anne som da lå inne på Rikshospitalet. Kort historie, hun fikk brystkreft, opererte, fikk cellegift, dette gikk bra, tilsynelatende. De sa hun var frisk, så gikk det noen måneder så ble hun dårlig. Dette var november 2018. Det viste seg at hun hadde fått blodkreft, leukemi, av cellegiften hun var gitt. I denne absurde urettferdige verden så ble det cellegift igjen. Ikke alt man skal skjønne. November 2019, et år etter, døde hun. Jeg tenker på henne hele tiden. Det siste året.. ja uansett, hun elsket ugler, jeg malte da dette og ga til henne. Dere får ikke se bildet i sin helhet, det er hennes (enke)mann som har postet nærbilde av uglene på Instagram. Ville bare vise dere, det ble utstilt før hun fikk det og en barnefamilie tilbød meg 600 kr for det.

Dette maleriet av løven ble stilt ut sammen med uglene. Samme barnefamilie ville gi meg 600 kr for dette også. Jeg klarte ikke selge. Jeg er født i løven, og dette er på en måte et selvportrett av meg selv, sittende ved elvebredden her i Drammen. Det er sterke farger, jeg følte meg sterkere, jeg var på vei opp psykisk. Selv om min beste venninne lå for døden, selv om jeg hadde rettsak i vente (trodde jeg da), jeg måtte være sterk. Jeg hadde psykolog, psykiater, energihuset, snuppen min hjemme, jeg fikk behandling for somatiske plager og terapi ved å male. Jeg begynte føle meg som meg igjen, styrket!!

Disse to siste bildene av malerier med pingviner ble liksom aldri fullført. Man blir liksom aldri heeelt fornøyd med egne malerier, men på et punkt må man gi seg. Si seg ferdig. Hvis ikke risikerer man bare å ødelegge arbeidet sitt. Men disse er simpelten ikke helt ferdig fordi jeg mistet plassen på atelieret. Dere ser at disse to ikke signert, det mangler «glimt» i øynene på alle pingvinene, og så ser dere babypingvinen under. Han mangler øyne og litt til. Men hvis noen er interessert, så gjør jeg gjerne disse maleriene ferdige og signerer dem!

Dette var altså slutten på de tre årene i atelieret. Jeg ble litt kjent med meg selv og hva jeg likte å male, hva jeg mestret og hva jeg ville bygge videre på. Dyr og figurer med store øyne var veldig meg!

Jeg hadde en del statistoppdrag i denne tiden, jeg var blant annet i filmen «Barn» hvor jeg var lærer og jeg var tysk krigsfange og nazist i filmen «Om det uendelige». I tv-serien «Rekyl» var jeg politi. Jeg var også med i sesong 2 og 3 i serien «Okkupert», for å nevne noe. Mitt siste oppdrag var i floppserien «Allerud Videregående», det som var morsomt med det, var at der ble jeg faktisk betalt som skuespiller og hadde en birolle med flere scener sammen med gjengen. Det meste ble klippet vekk, men jeg har likevel ‘skuespiller’ i CV’en min, hahaha.. dét ble en avsporing. Men det jeg det skulle si var at under innspillingen av «Okkupert» sesong 3 så ble jeg oppringt av «bestyrerinnen» av atelieret. Hun hadde gitt bort plassen min, så der var det over for meg. Brått og plutselig! Jeg kjøpte meg da eget staffeli, og skulle fortsette hjemme, men så ramlet koronaviruset over oss alle, og jeg mistet fullstendig inspirasjon..

Så det var det. Historien min om tre år som ‘kunstner’, hehe.. tiden hjalp meg mye, og dere som har lest alle innleggene jeg har postet i dag skjønner kanskje hvorfor jeg knyttet meg til maleriene og ikke greide selge dem? Uansett, som sagt, jeg er klar nå for å finne nye fine hjem til bildene. Jeg vil veldig gjerne selge dem og kanskje få inn litt som kan betale litt av tannlege og evt øre- og øyelegeregninger. Det er kanskje det som var meningen med at jeg har beholdt maleriene disse årene? Jeg har ikke satt noen priser, synes det er veldig vanskelig, men håper noen liker bildene mine og tar kontakt, legger inn bud eller noe? Jeg skal videre sjekke ut hva det koster evt sende i posten osv. Håper også dere vil støtte og hjelpe meg med å dele innleggene. Vil takke for det på forhånd, tiden takk 🥰🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#prosjekttannlegeregning #tannlegeregning #malerier #troll #dyr #pingviner #løve #ugle #barn #kjøp #salg #bunnytrash #bunny