Jeg kan faktisk ikke lese nyheter i media, ikke titte innom sosiale media uten å lese de styggeste og mest ondsinnede ytringer rettet mot de mennesker i samfunnet som ikke, av forskjellige grunner, har latt seg injisere av «vaksinene». Uvaksinerte er egoister, terrorister, drapspersoner, uverdige avskum som skulle vært innestengt eller utryddet.
I dag er det fire personer mindre i min venneliste på Facebook, et par har forsvunnet tidligere, og det forsvinner nok flere. Denne listen har aldri vært en liste av tilfeldige mennesker etter tilfeldige møter. Jeg er ikke en av de som bare samler opp mennesker på en sådan liste. Jeg har forbeholdt den til å være bestående av mennesker som betyr noe for meg, folk jeg har kontakt med, venner og personer som har hatt innvirkning og påvirkning på livet mitt og som jeg har tillit til som gode medmennesker.
Nå begynner jeg se noe annet.
Som barn ble jeg nærmest spyttet på av foreldre da jeg fremsto som annerledes og vilter, et skilsmissebarn som ikke eide oppdragelse og hadde en far som drakk, var kriminell og voldelig. Plutselig befant jeg meg i en verden hvor jeg ble kidnappet, mobbet, stigmatisert, utsatt for fysiske og psykiske overgrep i en årrekke. Jeg begynte med narkotika og sprøyter, og ble enda mer stigmatisert, ekskludert og utstøtt. Nye varianter av overgrep oppsto. Alt skulle være en kamp for tilværelsen. En styrke jeg alltid har hatt er å lande på beina og gå videre i livet, men nye utfordringer og nye overgrep lot ikke vente på seg.
Å innse at jeg var homofil, og være åpen om det var nok en ny utfordring. Etter en oppvekst hvor homofile var skam, avvikere og unormale. En tid hvor hiv var homopest og homofile sett på som et eneste stort virus. Etterhvert kom en tid hvor folk kunne påstå at «vi er kommet langt nå, folk har innsett at det er greit, homofile er aksepterte». Likevel forsvant venner, stygge tilrop og kommentarer kom hist og her. En innvendig smerte man sitter igjen med alene, som få kan forstå, for de er ikke der. Et helt samfunn som lever i bobler og påstår at verden ikke er slik fordi de ikke opplever det selv. De har ikke blitt springskallet eller stått med kniven mot trykkende mot strupen. Ikke følt seg ekskludert og hatet.
Livet går videre, man blir eldre, omgås de som virker til å være medmennesker, reale og inkluderende gode. En starter på nytt et annet sted, livet blir bra. Så igjen plutselig sitter man der, to-tre år i politiavhør og advokatmøter, stadige besøk hos terapeuter og psykiatere. For å bearbeide og mestre en fortid av overgrep. Nå skal en overgriper stilles for retten etter å ha begått gjentatte overgrep mot titalls små gutter gjennom flere år, meg blant dem. Politiet, riksadvokat og hele systemet i sin korrupsjon valgte så å hale saken ut og én etter én ble så «skrevet» ut av saken i foreldelse, tross sikre beviser og ødelagte liv.
En klarer tross alt finne lykke i livet, kjærlighet i form av et knippe gode venner, en kjæreste og en herlig liten familie. En klarer å stole på enkelte rundt seg tross alt. Det som ikke ødelegger en gjør en sterkere. Enhver hendelse virker til å være en forberedelse til den neste. Men det går til en grense hvor styrken opphører og en faktisk blir ødelagt, så knust i kropp, hjerte og sjel.
Jeg leser i dag en sak fra England, tre hundre tusen, 300 000 mennesker der som har fått hjerteproblemer etter stresset som følge av plandemien. PPSD. Liv ødelegges og legges til grunne i hundretusentall og millioner på grunn av dette helvetet myndigheter og deres medsammensvorne kjører ut mot folk. Media i teten med rå og brutal ondskap for å ødelegge menneskeliv. De vet hva de har gjort, men velger likevel å trappe opp, intensivere, knuse og ødelegge enda flere menneskehjerter og sjeler. Hvorfor? For hva?
Det er ironisk på mange måter. Dette er samme media som fordømmer rasisme, homofobi, stigmatisering av minoriteter, mobbing og hva det måtte være. Husker dere Black Lives Matters for et år siden? Nå har de, og dere, kastet alt på havet og satt i gang noe verre enn alt tilsammen. Dette er verre en nazismen og islamismen, for det bare vokser og vokser. Og folk stopper ikke opp og tenker seg om hva som skjer, neida, de kaster seg på, velger mørkets side og bygger opp om hat, hets, splittelse og ekskludering.
Driver folk til selvmord rett og slett.
Vi har observert i 2 år at det ikke blir økt beredskap på sykehusene, at helsetjenesten ikke blir styrket. Sykehusene går i overskudd, i hele fjor var de tomme, operasjoner og behandlinger kansellert, folk måtte ta opp lån og henvende seg til de private da de offentlige stengte dørene. Medisinske behandlinger uteblitt, menneskeliv så traumatiserte at de aldri vil få verdige liv igjen. Folk har drikket seg ihjel, tatt overdoser og selvmord i økende omfang. De er ikke ødelagt av covid, men tiltakene, så da betyr det ingenting.
Dør man av kreft, selvmord, mangel på medisinsk behandling eller operasjon, av frykt, angst og depresjon så betyr det ingenting. En kan ramse opp alle mulige forferdelige måter å lide, måter å dø på, men intet betyr noe for bare korona, covid eller hva faens ord dere måtte ønske å bruke.
Milliarder av norske kroner blir sendt ut av landet, ikke for gagne oss nordmenn, ikke for å styrke folkehelsa og redde eller ivareta liv, men for en elite å investere i egen vinning og profitt, de som styrer landet blir rikere og rikere, mens befolkningen forøvrig tar konsekvensene. Milliarder av kroner i skatter og avgifter, strøm og drivstoff og hva det måtte være. Nesten samtlige som leder an plandemien får hundretusener og millioner ekstra inn på konto, men beredskapen i helsevesen skal ikke økes. Her er så mye rart som ikke henger på greip, men befolkningen er blitt så manipulert og indoktrinert at de enten ikke ser eller ikke bryr seg. De bare kaster seg på i den retning de blir manipulerte.
Dette blir folk opprørte over at jeg sier.
Folk ER manipulerte til å drive heksejakt på uvaksinerte nå. Det e så vondt og stygt å se at de man trodde var noe av de beste menneskene en har møtt legger ut så mye grusomt hat og press mot andre, jeg er så jævlig opprørt og sliten nå av alt dette at selv jeg, etter alt jeg har opplevd her i livet, så er det vanskelig, rett og slett beintøft å finne styrke til å stå i stormen. Jeg vet ikke om jeg klarer dette helt ærlig.
Det som begynte med å si nei til covidvaksine, rett og slett pga kunnskapen om at det har vært forsket på mRNA i mange tiår, og dette har aldri kunnet vært brukt til vaksiner, men så plutselig har de på 1-2-3 satt sammen og tatt i bruk disse før de er blitt utprøvd og studert, før de faktisk er godkjente, noe de enda ikke er.
Det som begynte som en motreaksjon på logiske brister og det absurde, det som begynte med å ville se ting litt an, sette seg på gjerdet og lære litt om langtidseffekter, har plutselig blitt noe helt annet. Vi vet jo nå at disse vaksinene ikke fungerer som ønsket, men likevel fortsetter propagandaen, og den er umenneskelig ille.
Det som begynte med sunn skepsis har nå blitt et soleklart nei til vaksinering fordi presset er så stort, splitt og hersk, og metoder som er så hinsides at en skulle tro det er SATAN selv som har tatt over!! Nå er det nei fordi dette er overgrep, dette er å frata mennesker å kunne bestemme over egen kropp, egenverdi, dette er voldtekt av kropp og sinn. Jeg kan i dag ikke gå med på dette for da vil jeg ikke kunne leve med meg selv og da er det bortkastet uansett.
I en del land har vi barn som selges inn i tvangsekteskap, barnebruder, barn som blir voldtatte og psykisk ødelagt som mennesker. Slik er kulturen der, de mener det de gjør er riktig. Er det riktig? Nå mener majoriteten her at tvang er riktig, overgrep, å ødelegge andre mennesker, fordi myndighetene og media har sagt det. Jeg kommer aldri til å bifalle hverken pedofili, voldtekter, vold, tvang, psykisk terror eller overgrep av noen form mot noen. Det redder ikke liv, det ødelegger.
Tenke seg til at kort tid før covid i Norge tok plass, så tok vår prinsesses eksmann, Ari Behn, sitt eget liv. Hele vårt land deltok i sorgen, vi alle hørte hans datter stå i begravelsen med smerte i brystet, klumpen i halsen og tårer i øynene. Hele Norge hørte Maud Angelicas tale om psykisk helse, hvor viktig det er å kunne be om hjelp, hvor viktig det er å være medmennesker, bistå hverandre, gi styrke. Hvor viktig det er å ha et opprustet styrket psykisk helsevesen som kan hjelpe de som sliter. Hele Norges land nikket samtykkende, dette er sant, dette er viktig.
I bunn og grunn så har hele samfunnet nå kastet den samtykkende nikkende moralen og medmenneskeligheten sin til helvete, disse gode verdiene, det å stå sammen, det å kjempe for et helsevesen i alle fronter som er styrket i beredskap både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Drit i økt beredskap og et styrket helsevesen, media sier st alt er de uvaksinertes skyld, knus, ødelegg, få dem til å gi opp alt, få dem til frivillig å ende sine liv,
Alle dere som nå har kastet dere på for å stigmatisere, marginalisere, poste stygge utsagn i sosiale media, mobbe, bedrive hersketeknikker for å knuse deres medmennesker, knuse de som er i minoritet, gjenta historien som man skulle lære av – alle dere er moralsk forkastelige slik jeg ser det, dere har nådd det laveste punkt som mennesker.
Når dere har greid å kjøre meg så langt ned som jeg er nå, føle meg så ekskludert og hatet fordi jeg ikke takler overgrepene som pågår, disse psykiske voldtektene og hva det vil medføre å la seg presse på den måten. Når dere har greid å få meg til å føle meg som den lille 6 år gamle gutten som ble innestengt gråtende i en liten bod i en mørk og kald kjeller sammen med skarpladde skytevåpen, nødbluss og fyrtøy, ensom og forlatt, da har dere vist hvem dere er og hva dere står for.
Jeg har ikke lyst å kjenne dere mer, jeg har ikke lyst å være iblant dere, dugnaden deres vil jeg aldri være en del av, den ødelegger min selvrespekt, min sjel og mitt hjerte. Den ødelegger liv, millioner av gode menneskeliv.
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#folkedrap #overgrep #bunnytrash
