Er det flere som har det slik at når dere får ros, komplimenter, når noen sier hyggelige ting om dere så føles det kleint? Et slags ubehag? Slik har jeg det, og jeg har kommet til å innse at dette er en følelse jeg aldri kommer til å bli kvitt. Jeg tror det bunner i at jeg i oppveksten alltid fikk høre det motsatte. Min far kalte meg for en mislykket abort og en dritt, ingenting jeg gjorde var bra, ingenting var godt nok, der var ingenting som ble sagt eller gjort for å bygge opp selvtillitten min, oppmuntre eller i det hele tatt. Alt var negativt og jeg var verdiløs. Det er noe med at når man hører slikt hele tiden, så begynner man å tro på det. Heldigvis tror jeg ikke på det i dag, jeg mener selv jeg er en ganske alright utgave av vår art. Men som sagt, det som aldri har endret seg er denne «kleine» flaue følelsen jeg får av komplimenter og denslags. Men det er jo hyggelig da. Jeg ble tidligere i dag sittende å lese noen kommentarer et par lesere har skrevet under et av blogginnleggene mine:
Marian: «Mye av grunnen til at jeg følger/leser bloggen er nettopp hva du sier her, det vanvittige spekteret du har av emner, hendelser, minner, meninger, besøk og hobbyer som du deler… uttrykket at «man er et kinderegg», tre ting i ett…. du er mer som twist, mange forskjellige smaker, noe for alle ❤️Vern om dine favorittbiter 👍❤️ og bloggen din er en av mine favorittbiter 🥰
Britt: «Marian, jeg har akkurat oppdaget denne bloggeren, ved at jeg leste om damen på benken i Tyrkia. Ble veldig positivt overrasket over at noen brydde seg så mye at noe skjedde rundt kvinnen. Står respekt av denne bloggeren».
Marian: «Britt, jeg er veldig enig, han har en enorm bredde i hva han blogger om. Er aldri kjedelig, og er noe for enhver smak. Fra veldig seriøst til ikke seriøst i det hele tatt 😁👍. Han har virkelig fått de små grå av mine til å jobbe litt ❤️👍
– Dette er jo veldig hyggelig da, tusen takk damer. Det betyr så mye med slik feedback, og jeg blir så utrolig hoppende glad av å vite at bloggen min har slike flotte gode lesere. Det er noe med det å være som dere, mot andre. Det dere gjør her er å bygge meg opp, ikke bare som blogger, men som menneske. Veldig mange er slik at dem gjør det motsatte, de forsøker bryte ned mennesker. De som har dere i livene sine er heldige, jeg er heldig for at dere er her. Tusen takk igjen!! Og jeg likte veldig godt slutten på siste kommentaren: «Han har virkelig fått de små grå av mine til å jobbe litt». Et av hovedmålene med bloggen.. tusen takk!! 🐰
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Haha.. ja du leste riktig!! En 3 år gammel gutt løste sitt eget mord!! En jeg følger på facebook bruker poste slike små videoer med mysterier fra virkeligheten, og i dag fortalte han om denne hendelsen om denne 3 år gamle reinkarnerte gutten som løste sitt eget mord. Han som lager disse videoene forklarte at dette var en sann og veldokumentert historie med mange involverte og troverdige vitner. Derav måtte jeg jo søke dette opp på nettet og finne ut om så var tilfelle. Dette fant jeg..
Eli Lasch var en fremtredende lege i Israel som fungerte som seniorkonsulent i koordineringen av helsetjenester på Gazastripen. Dr. Lasch, som døde i 2009, undersøkte en reinkarnasjonssak der en ung gutt husket et tidligere liv der han ble myrdet ved å bli slått i hodet med en øks. Gutten, hvis navn ikke ble oppgitt, ble født med et langt rødt fødselsmerke på hodet. Guttens foreldre tilhørte den drusiske religionen, som har reinkarnasjon som en grunnleggende læresetning. I Israel bor druserne hovedsakelig i Golanhøydene-regionen, ved siden av Syria, som var stedet for denne guttens fødsel.
Da gutten var 3 år gammel fortalte han til sine foreldre at han ble drept i et tidligere liv ved å bli slått i hodet med en øks. Ut fra det gutten fortalte foreldrene, så vel som andre slektninger, ble det antatt at gutten bodde i nærheten i sin tidligere inkarnasjon.
Faren hans, flere slektninger og de eldste i landsbyen bestemte seg for å besøke nabosamfunnene for å se om hans tidligere livsidentitet kunne etableres. Dr. Lasch ble invitert til å bli med i denne gruppen, da det var kjent at han var interessert i reinkarnasjon.
Da gruppen ankom den nærmeste nabolandsbyen, spurte gruppen gutten, om han gjenkjente dette som stedet for hans tidligere hjem. Gutten fortalte at dette ikke var landsbyen fra hans tidligere liv, så gruppen gikk til en annen landsby hvor gutten igjen rapporterte at det ikke var her han bodde i det forrige livet.
Da gruppen nådde en tredje landsby, opplyste gutten at det var her han hadde bodd. Stedet for hans tidligere liv, nabolaget stimulerte minner og han var i stand til å navngi flere individer fra hans tidligere liv.
På dette tidspunktet husket gutten nå sitt eget for- og etternavn i denne tidligere inkarnasjonen, samt for- og etternavnet til morderen. Et medlem av dette fellesskapet, som hadde hørt guttens historie, sa at han hadde kjent mannen som gutten sa at han var i forrige liv. Denne mannen hadde forsvunnet 4 år tidligere og ble aldri funnet. Det ble antatt at denne personen måtte ha blitt utsatt for en ulykke da det var kjent at enkeltpersoner ble drept eller tatt til fange i grenseområdene mellom Israel og Syria for å være mistenkt for å være spioner.
Gruppen gikk gjennom landsbyen og på et tidspunkt pekte gutten på et bestemt hus og sa at det var hans hjem i sitt tidligere liv. Nysgjerrige tilskuere samlet seg rundt og plutselig gikk gutten bort til en mann og kalte ham ved navn. Mannen erkjente at gutten navnga ham riktig, og gutten sa deretter:
«Jeg pleide å være naboen din. Vi hadde en kamp, og du drepte meg med en øks.»
Dr. Lasch observerte da at denne mannens ansikt plutselig ble hvitt som et laken. 3-åringen sa:
«Jeg vet til og med hvor han begravde kroppen min.»
Gutten ledet deretter gruppen, som inkluderte den siktede morderen, inn på felt som lå i nærheten. Gutten stoppet foran en steinrøys og rapporterte:
«Han begravde kroppen min og øksen han brukte under disse steinene».
Utgraving på stedet avdekket at under steinene lå skjelettet til en voksen mann iført klærne til en bonde og på skallen ble det observert en lineær splitt i skallen, som stemte overens med et øksesår.
Dr. Lasch rapporterte at på dette tidspunktet stirret alle i gruppen på den anklagede morderen, som foran alle innrømmet at han begikk denne forbrytelsen.
Dr. Lasch spurte gruppen hva som ville skje med morderen. Han ble fortalt at de ikke ville overlate ham til politiet, snarere ville de ilegge en passende straff.
Ingen vet mer om dette, hva de gjorde med mannen. Jeg tenker kort prosess. Men ja, dette er en meget dokumentert sak, og det er ganske heftig dette med guttens fødselsmerke. Et stort rødt fødselsmerke midt i pannen, formet helt likt som sprekken i skallen på mannen som ble drept med en øks.
Denne uka ble liksom ikke helt som den skulle bli. Hadde mange planer, men ble altså sittende hjemme og ringe hit og dit, bedrive oppsporinger og research, skrive emails og i det hele tatt. Ble så innmari bestemt på å skulle vite, gjøre noe for det stakkars mennesket på en parkbenk i Alanya, Tyrkia. Når sant skal sies så var det mye for egen del også, for min egen samvittighet. For meg føles det fælt å være en av dem som bare gikk forbi, den som snudde kinnet til, ignorerte, lot det passere. Jeg liker ikke å angre på ting. Jeg har ingenting jeg angrer på i livet her, ikke enda ihvertfall. Jeg angret på at jeg ikke reagerte der og da, men nå har jeg renvasket min samvittighet. Jeg er på en måte slik at om jeg skulle angre på noe, så er det ikke tingene jeg har gjort, men heller hva jeg ikke har gjort.
Da er jo på en måte saken grei da, istedet for å angre på det jeg ikke har gjort, så gjør jeg heller de tingene.
Da uka startet var målet å finne tak i noen som har lyst, og kan kjøre, til Vikersund og hoppbakken der. Vikersundbakken er en skiflygningsbakke på et hoppsenter som ligger i Modum kommune. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 200 meter og en bakkestørrelse på 240 meter hvilket vil si at den er verdens største hoppbakke, sammen med Letalnics ved Planica i Slovenia. Jeg hadde tenkt at i går skulle jeg hoppe i Zipliner fra toppen av den bakken. Jeg har såååå sinnsykt lyst. Ikke noe å gråte over, jeg har jo hoppet ned der før, så den saken er jo grei. Men jeg har lyst å gjøre det igjen!! I går ble det ikke noe av. Siste mulighet i år er 15/9, så jeg har jo god tid. Saken er jo bare den at tiden flyr jo rasende fort, jeg har så lyst å bremse tiden, jeg forsøker hele tiden, men det går bare raskere og raskere. Jeg liker fart, når man hopper i Ziplineren i Vikersund så snakker man 95 km t. hengende i en «tynn tråd». Men når det kommer til selve livet, så ønsker jeg «sakte film» hvor man har tid til å gjøre ALT man har lyst til, tid til å lukte på hver eneste blomst, istedet for å haste forbi.
Skjønner dere hva jeg mener?
Men jeg klager ikke. Det har vær en bra uke. Og på tross av at jeg ikke fikk viljen min i går iht planen om å hoppe zipliner så ble det en knallbra dag. Ei venninne som vi, snuppen min og jeg, ble kjent med i Afrika for sånn ti år siden inviterte oss til rekeaften og påfølgende fest hos henne. Hun hadde dekket bord utendørs hun da, haha.. og idét hun hadde satt smøret på bordet så åpnet himmelen seg og det bøttet ned. Men med presenning over så satt vi likevel ute og koste oss med reker og annet til.
Yupp, det ble veldig bra. For utenom venninna vår så var samtlige andre tilstede helt nye mennesker for oss, og dét er ofte interessant med nye mennesker når dem byr på seg selv og leverer andre perspektiver av livet. De var så forskjellige samtlige, med intelligens på nye områder for meg, og det liker jeg, slike mennesker gir meg næring og jeg lærer av dem. Det verste jeg vet er å havne i et rom med hodeløse høns. Kan jeg velge så setter jeg meg heller i et rom som den minst intelligente, fremfor motsatt.
Kvelden ble rundet av med en tur på byen og nattklubb. Litt sang, latter og dans før bussturen hjem, husker egentlig ikke hjemturen, så der har man tidstyv. Tenk på hvor mye tid man kaster bort på å bare sitte der, på busser og slikt. Tenk så kult det hadde vært om man bare kunne knipse, så hadde man forflyttet seg i løpet av et nanosekund. Man sitter inne på nattklubben og tenker nå er det på tide å komme seg hjem, knips, så har man forflyttet seg fra bordet der til sengen hjemme. Sluppet pissregn, buss og tidstyveri. Ja til livet sier jeg bare!!
Takk for en herlig og innholdsrik helg 🥰🐰
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Elefanteple (dillenia indica) er en art av Dillenia som opprinnelig er fra/er hjemmehørende i Kina, India og tropiske Asia. Den finnes i steinete elvebredder og er beskrevet som en eviggrønn stor busk, eller et lite til mellomstort tre, noe som forundrer meg da det vokser til å bli 30 meter høyt. For kortvokste lille meg er det ganske stort, haha..
Stammen er skjev og uregelmessig, dette treet vokser aldri rett opp. Bladene på dette treet er 15-36 cm lange, som også virker ganske stort i mitt syn. Blomstene beskrives som store, de er 15-20 cm i diameter, så ja de ER store!! Hver blomst har fem hvite kronblad og har to sett med støvbærere: ytre rette støvbærere 13-15 mm lange og indre bøyde gule støvbærere 20-22 mm lange.
Fruktene på dette treet er store, runde og grønngule og består av 15 fruktblader sammen med en diameter på 5-12 cm. Hver karpell har fem frø innebygd i en spiselig, men fibrøs og klebrig fruktkjøttmasse.
Navnet elefanteple kommer fra det faktum at det produserer en stor, hard og spiselig frukt som bare er tilgjengelig for megaherbivorene (Megaherbivorer er store planteetere som kan overstige 1000 kg i vekt. Altså neshorn, flodhester, neshorn og giraffer). I dette tilfellet er det elefanter mest som nyter disse fruktene = elefanteple! Studier har vist at asiatiske elefanter ser ut til å ha en spesiell forkjærlighet for nettopp disse fruktene og derfor er elefanter viktige frøspredere for dette treet.
Med utsiktene til utryddelse av elefantene har dette treet utviklet et reservesystem, der dets harde frukter som bare var tilgjengelige for megaherbivorer, altså gigantiske dyr, sakte begynt å mykne på skogbunnen gjennom den tørre årstiden for så å gi tilgang til suksessivt mindre dyr som makaker, gnagere og ekorn. Frø fra både gamle og myke frukter er i stand til å spire godt, noe som gjør at utholdenheten til dette treet nå kan være uavhengig av overlevelsen til dets store megaherbivore-spreder.
Fruktkjøttet er surt og brukes i indisk mat i karriretter, syltetøy (ouu khatta) og gelé. Fordi det er en hovedkilde til mat for elefanter er innsamling av frukt fra kjerneområdene i skogen forbudt. Kommersielt salg av frukten er også forbudt, i et forsøk på å forhindre at skogens næringskjedesystem demonteres totalt.
Treet krever masse sol og masse vann og ønsker temperaturer rundt tropiske 40 grader. Det vokser ikke i det hele tatt under 20 grader og blir bare stående, selv om det tåler lave temperaturer ned til 0 grader. En kan bare drømme om å dyrke disse i Norge.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
I dag morges fikk jeg en melding på messenger fra en moderat aktiv medblogger her på blogg.no. Vi ser alle i perioder at det kommer en del innlegg, så dabber det av og kommer et og annet. Vedkommende får ganske god oppslutning på innleggene sine, og har nok ganske mange følgere til blogg være. Vedkommende har en ordlyd som om hin leser og følger bloggen min, noe jeg vet ikke er tilfelle. Kanskje leser vedkommende to-tre av innleggene mine i året. Det er en litt artig greie det der at de bloggerne som ikke leser Bunny prøver gi inntrykk av at de gjør det, mens de som er de ivrigste til å klikke seg inn på Bunny «høylydt» skriver i egen blogg at de IKKE leser. Hahaha..
Hvordan jeg vet dette? Jo, jeg følger med. Jeg leste tilogmed nylig noen som anklaget meg for å «stalke» alle bloggerne på blogg.no 😂🐰 det sier vel mer om at vedkommende «stalker» meg enn det sier noe annet. Huff, stakkars..
Men jeg følger med. Jeg er blogger, og det har jeg vært i mange år. Jeg opprettet blogg i den tid Sophie Elise gjorde, haha.. Jeg følger ikke alle bloggene, laaaaangt derifra, jeg følger noen veldig få, men fengende overskrifter, tema og bilder får meg selvsagt til å klikke inn på andre. Men der jeg følger med er via appene mine som jeg forklarte her om dagen. Den offisielle Analytics som alle kan laste ned, og «pirat-appen» Block. Slik får jeg opp sidevisninger og antall lesere i sanntid, hvor alle disse oppholder seg, hvilket land, hvilken by osv. Har vedkommende tidligere kommentert i min blogg og etterlatt spor, feks email og IP-adresse, så kan jeg se såpass at jeg kan finne bostedsadresse, haha.. en gang postet ei dame en så stygg kommentar i bloggen min at jeg ringte henne, hun har aldri klikket inn her igjen. Det mange ikke ser ut til å skjønne er at alt ligger åpent tilgjengelig på internettet. Storebror ser dere. På samme måte som facebook kan se alt dere gjør på facebook, kan jeg se når det kommer til Bunny blogg, hvis jeg ønsker..
Tilbake til meldingen fra denne medbloggeren i morges. Vedkommende spør meg om den «nye» Topplisten på blogg.no. Det viser jo også at vedkommende ikke leser Bunny. Jeg er jo åpent motstander av Topplisten. Den er en illusjon og en bløff, og jeg har ytret mang en gang at jeg ønsker den fjernet slik den foreligger i dag. Jeg vil heller ha en forside på blogg.no som fremmer aktive bloggere og deres nyeste oppdaterte innlegg. Det er mer fair i mine øyne, og gagner aktive bloggere mye mer.
Husker dere «Stina», hun lå på topp 10 konsekvent uten å blogge. Når man ikke blogger, da er man ikke noen blogger. Hvorfor skal hun da fremheves og markedsføres framfor aktive bloggere? Hvorfor skal disse som pumper ut titalls eldgamle innlegg på facebook fremheves og markedsføres når de har lite og ingenting og komme med på blogg? Jeg er admin og moderator i flere bloggrupper på facebook og gjengangere spammer rett og slett. Noen ganger kommer samme innlegg om og om igjen, og jeg har måttet si fra «kutt ut, du får bare legge ut innlegget én gang i grupper jeg administrerer», det er mer fair ovenfor de andre som bruker gruppene (mener jeg). Vær gjerne uenig med meg, men jeg synes aktive bloggere er de som fortjener å bli synliggjort på blogg.no. At det blir vist hvem man er og hva man skriver om!
Lesere finner da lettere fram til nye aktuelle innlegg. Topplisten hindrer lesere å finne blogger som inneholder hva som interesserer den enkelte. Det er navn på en liste og sier intet om bloggeren og hva bloggeren skriver om!!
Topplisten har heller aldri vist riktige tall. Aldri!!! Likevel er det der fokuset ligger hos veldig mange. De følger med på sidevisninger som ikke stemmer. Nå snakker jeg ikke bare om de siste dagene med overgangen til GA-4 området. Men i det store og hele. På et tidspunkt fikk bloggere beskjed fra blogg.no at statistikken på Topplisten, at antall sidevisninger skulle bli endret til antall lesere. Dette stemmer heller ikke. Det er hverken antall sidevisninger eller lesere (men antall sidevisninger er nærmest unntatt 3 siste dagene). Egentlig kan de bare sette opp helt tilfeldige tall og bloggere følger dette vilt og uhemmet. «Hurra jeg har så og så mange lesere» (lol).
Kanskje den dagen at Topplisten blir snudd opp ned med Vibbedille på plass 98, Bunny på 99 og Tomsmatprat på 100 at bloggere her i Blogglandia skjønner at listen er bare en illusjon. Det er faktisk til enhver tid, ikke bare nå, så store avvik at meningsmålinger i Dagbladet er mer tillitsverdige.
Her om dagen kontaktet medblogger «Lena Lykke» meg og spurte om tallene på Topplisten er reelle? Igjen det har dem aldri vært. Plasseringene er nødvendigvis ikke reelle engang. I dag ligger medblogger «ZoeticWorld» på plass nummer 9 med angivelig 240 sidevisninger, og «KretaHalvorsen» på plass nummer 10 med 226 sidevisninger. De er så nære at det kan godt være at førstnevnte egentlig skal ligge på plass 10 og sistnevnte på plass 9. Men faktisk er avvikene på Topplisten så store at hvis tallene hadde vært helt riktige så hadde disse to kanskje ligget på plassering 4 og 5. Eller et heeeeeelt annet sted!
Jeg vet det ikke nytter å skrive alt dette, det er som med alt annet, verden vil bedras. Etter helga vil sikkert tallene på Topplisten endres totalt, og majoriteten følger tallene der uansett. Overskrifter som «Jeg er på 9.plass med 346 lesere, hurra!!» vil poppe opp igjen med påfølgende bilde av Topplisten. Bloggere vil kalle seg Toppbloggere og Bloggdronninger igjen. Titler som døde ut før C19. «Det blåser på toppen» har ikke sett sin siste overskrift enda. Blogglandia er på mange måter mest bare fjas og tull hvor folk fokuser på helt andre ting enn å bli bedre blogger og skape gode innlegg».
Enig eller uenig, det er bare å komme med kommentarer og innspill. Skal ikke bite dere!!
Jeg har min egen Toppliste jeg, vil dere vite? «Mamma på hjul» øverst. Deretter i random rekkefølge «ZoeticWorld», «Vibbedille».. oops.. hva skjer?? Ehh.. veldig mange skriver bra, men jeg velger å følge aktive blogger. En heads up til «Solliv», «Utifriluft» og «MetteJosteinsdatter», masse flotte bilder, og de er tilstede.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
VINNEREN ER FRODITH!! Tusen takk kjære Frodith for at du er du, besøker bloggen min, leser hva jeg skriver og følger opp når jeg har noe på gang!! Det verdsettes, du er kul!! Overraskelse underveis til deg etterhvert!! Og takk til dere andre som har vært innom 🥰🐰
Panda ansikt (asarum maximum) er en planteart i Holurtfamilien (Aristolochiaceae). Den er opprinnelig fra, endemisk for Kina, som pandaen også er, altså dyret panda som også kalles pandabjørn og kjempepanda, og er en bjørn som utelukkende lever i Kina der den er totalfredet og av mange regnes som en nasjonalhelligdom. Pandabjørnen er også et viktig symbol for naturvernere verden rundt, og inngår som sådan i logoen til Worldwide Fund for Nature.
Tilbake til planten ‘Panda ansikt’ som ikke ligner på en pandas ansikt, men blomsten har et utseende som kan minne enkelte om pandabjørnen. Den er som nevnt fra Kina og kalles der ofte for ‘Ling Ling’ og rundt om i verden for ‘Panda face ginger’. Noen steder blir den også kalt ‘Litte juggs’ (små mugger).
Ginger betyr ‘ingefær’. Plantens blomster har en tydelig lukt av sopp, mens røttene lukter tydelig likt ingefær, derav navnet ‘ginger’ (ingefær), krydderet som brukes i matlaging. Men denne planten er helt uten slekt med vanlig ingefær, og de fleste deler av planten er faktisk giftig.
Panda ansikt har mørkegrønne, blanke blader med overlegg av lysere grønt. Bladverket er eviggrønt i de varmere sørlige regioner. Spennende fløyelsmyke unike sorte og hvite blomster (ca 3 cm i størrelse) henger rett under løvet tidlig på våren og vises godt i midten til slutten av våren.
Panda ansikt er lett å dyrke. Best vokser den i delvis skygge til full skygge plassert i fuktig, men godt drenert jord. Altså den skal ha jevnt fuktig jord. Forplantes med frø, en kan dele planteklumpene og dermed få flere planter. Den har langsom vekst og krever at man er tålmodig. Den gir et attraktivt og hjortbestandig bunndekke, er «høflig» og sprer seg sakte for å lage en klump to-tre ganger bredere over cirka 10 år. Yupp tålmodig må man være.
Voksen størrelse:
Høyde: 15-30 cm. Spredning: 60-93 cm.
Søt liten plante som krever 16-24 grader celcius for å trives ideelt. Stabil temperatur forebygger stress, den liker ikke trekk eller direkte varme. Dette er en staude, men den tåler ikke lavere temperatur enn -2 grader celcius og vil derfor ikke overvintre utendørs i Norge. Må behandles med kjærlighet og omtanke.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Her om dagen gjorde jeg noe for første gang. Jeg kjøpte meg en avocado og spiste den, hahaha.. ja, helt sant, første gang jeg har spist en avocado. Jeg har jo selvsagt spist Guacamole og avocado i mat, men ikke ren avokado frukt. Jeg leste et sted at avocado har veldig god effekt for metthetsfølelse, noe som gjør at en blir mindre «fysen» og det tar lengre tid før en blir sulten. I tillegg til at den er svært sunn. Å spise avocado var helt greit, men jeg følte den manglet noe for å være god. Jeg tenkte at å salte den, krydre den, så ville den sikkert bli god.
Jeg fikk en ide, så i dag kjøpte jeg to avocado. Tok frem en bolle og hadde en god dæsj med revet ost i den. Skar avocadoene i to, rundt, helt inn til steinen, så skrudde jeg halvdelene fra hverandre. Klemte på halvdelen med stein, så poppet den ut. Så klemte jeg fruktkjøttet ned i bollen sammen med osten. Kakket oppi to egg og moste og rørte dette sammen med en gaffel.
Så brukte jeg spiseskje og hadde «deigen» på rist med bakepapir under og satte det i airfryeren på 190 grader i 15 minutter. Da ble de så fine at.
Tok de ut av ovnen og lot de kjøle seg. Etterhvert delte jeg dem på midten, som hamburgerbrød.
Så ble det litt sånn «man tager hva man haver» og jeg fylte litt av hvert mellom omelettskivene. Først litt ruccolamix, litt purreløk, tomatskive, passelig dose flak av spekeskinke og noen dråper balsamico over. La så toppen av omeletten oppå, hadde noen dråper til med balsamico over der igjen, drysset litt pepper over og voila!
Så skulle snuppen min og jeg smake på dette da, og han filmet seg selv på TikTok idet han tok de første smakebitene, og han «ratet» avocado omeletten til terningkast 4,5. Det var uvant ja, men etterhvert som han spiste ble det enda bedre, så da ble det terningkast 5.
Dette var godt. Fungerer som frokost, brunsj, lunsj, mellommåltid, kveldsmat og snacks. Whatever, jeg ble veldig fornøyd og tenker lage dette igjen.
Dette burde du prøve du også Tom aka «Tomsmatprat», men da ønsker jeg denne gang å nevnes som inspirasjonskilde, selv om du velger å ha paprika på, haha..
Neste gang skal jeg forresten ha røykalaks mellom istedet for spekeskinke, da til frokost. Avocado omelett med røykalaks blir snadder.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Se, han brenner pride-flagget!! Og hvorfor bryr jeg meg døyten om det?? Hvorfor bryr jeg meg ikke i det hele tatt om at han brenner flagget?? Jeg som homofil og greier. Vel, for det første er det hans flagg, han har kjøpt og betalt det. Det er ikke mitt flagg. For det andre, flagget er ikke et menneske, han skader ingen med å brenne dette flagget. Noen blir helt sikkert provoserte og får vondt i følelsene sine. Uffameg.. jeg tenker, se heller videoen og lytt til hva mannen sier om hvorfor han brenner flagget. Det er jo sant, jeg er jo helt enig med han!!
Eller.. han sier at han tror ikke det er mer enn kun en håndfull nordmenn som hater homofile. Det vet jeg ikke stemmer, bare jeg alene har møtt langt flere enn en håndfull, og i sosiale media ser jeg langt flere enn det igjen. Når man kaller homofile perverse, satans avkom og ønsker at grusomme ting skal skje med homofile, så tolker ihvertfall jeg det som hat. Men disse har hatet sitt i ytringer, i hovedsak på sosiale media, gjemt bak et tastatur som de feigingene de er.. insekter.. verre er det med innvandrere fra mena-land, personer som følger islam, de spytter på homofile, tyr til vold, jeg selv har blitt angrepet flere enn en gang, og overfalt og truet ned kniv.. nok om det. Denne mannen sier også noe om transer, transpersoner, men ingen transer er like, på lik linje med at ingen menn er like, ingen kvinner, ingen homser, ingen lesbiske eller.. ingen mennesker er like.
Med unntak av disse utsagnene, som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, så er jeg enig med mannen. Kan dere se og lytte på denne videoen, så kan dere gjerne komme med innspill i kommentarfeltet under 👇🏽 jeg vil gjerne høre hva dere, hva folk mener om dette?!
Jeg regner med, håper og tror at dette blir min siste oppdatering i denne saken. Håper også at ting kan roe seg etter dette innlegget. Det har haglet inn meldinger på min messenger og det er mange som kommer med gode tilbakemeldinger på hva jeg har forsøkt få til. Men som alltid er det noen som har annerledes meninger og oppfatninger, og det må man regne med, men disse som ikke gir seg og skal «ta» meg for å ha stått på for å finne ut av og forsøke hjelpe en kvinne som har sittet utendørs på en parkbenk i Tyrkia over lang tid, uten midler og penger, forstår jeg meg rett og slett ikke på. De fortsetter i skrivende stund å henge meg ut i sosiale media.
I går fant jeg ut hvem kvinnen er, fullt navn, hvor hun kommer fra og så videre. Hun har selv postet i sosiale media at hun har blitt frastjålet sine penger, og derfra har det bare gått en vei. Hennes siste oppdatering forteller hun noe som enhver burde skjønne at situasjonen hennes burde tas på alvor og at hun trenger hjelp av andre enn noen som kun kan bistå med mat og dusj. Dette er meget alvorlig!
Igjen har jeg vært i kontakt med ambassade og opplyst dem om navn og bilder av kvinnen. Jeg har fått svar fra UD at «ambassaden i Istanbul är i kontakt med kvinnan och bistår med konsulärt stöd».
Til slutt vil jeg si at jeg er nokså sjokkert over mennesker som mener at man ikke skal involvere seg og forsøke bidra til hjelp når en blir vitne til en situasjon som dette. Hadde saken vært at dette var noe jeg leste en artikkel om i en avis eller sådan, så hadde jeg bare tenkt at det er trist at ting som dette skjer, og livet mitt hadde gått videre. Men det ble annerledes når denne kvinnen satt dag og natt utenfor mitt hotellrom, det ble mer virkelig, og hvem er man som menneske når man bare driter i det og ingenting gjør? Flere har gitt meg beskjed at dette ikke angår meg, at jeg burde «la pennen ligge» og går til personangrep. Det får bare være. Disse burde stille seg spørsmål om de selv hadde ønsket det samme om de selv hadde havnet i slikt vanvittig uføre?!
Det mest skremmende er hvordan enkelte ikke skjønner at psykisk mental helse er ikke noe en skal tro ordner deg selv. Jeg sier ikke at «kvinnen i parken» har noen av disse diagnosene, men jeg sier at om noen har demens, alzheimer, er bipolar, paranoid scitzofren eller sådan, så er det proffesjonell hjelp som trengs. Hvis slike mennesker blir hjemløse, boende på gaten uten fagkyndige som kan hjelpe dem så kan det bli helt katastrofalt. Man MÅ ta alvorlig psykisk uhelse på alvor!!
Min samvittighet er ren her, det hadde den ikke vært om jeg hadde latt denne saken passere. Igjen, UD/ambassaden i Istanbul er nå i kontakt med kvinnen. Rette instanser er involvert. Jeg skjønner at om noe som dette hadde skjedd meg, om jeg hadde havnet på en parkbenk i utlandet over tid så er det en hel del mennesker som ikke ville gjort noe for meg, og noen som hadde gått inn for å forhindre at noen skulle hjulpet meg. Det er det mest skremmende med dette. Hvordan mange mennesker er. Ingen vet hva framtiden bringer, hva som kan skje med et menneskesinn, psykisk uhelse kan ramme alle, når en minst forventer det. Jeg kan bare håpe at noe slikt som dette ikke skjer meg.
Ta vare på hverandre der ute, peace and love fra meg 🐰
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
