«Bunny er som en pose twist, mange godbiter..»

Er det flere som har det slik at når dere får ros, komplimenter, når noen sier hyggelige ting om dere så føles det kleint? Et slags ubehag? Slik har jeg det, og jeg har kommet til å innse at dette er en følelse jeg aldri kommer til å bli kvitt. Jeg tror det bunner i at jeg i oppveksten alltid fikk høre det motsatte. Min far kalte meg for en mislykket abort og en dritt, ingenting jeg gjorde var bra, ingenting var godt nok, der var ingenting som ble sagt eller gjort for å bygge opp selvtillitten min, oppmuntre eller i det hele tatt. Alt var negativt og jeg var verdiløs. Det er noe med at når man hører slikt hele tiden, så begynner man å tro på det. Heldigvis tror jeg ikke på det i dag, jeg mener selv jeg er en ganske alright utgave av vår art. Men som sagt, det som aldri har endret seg er denne «kleine» flaue følelsen jeg får av komplimenter og denslags. Men det er jo hyggelig da. Jeg ble tidligere i dag sittende å lese noen kommentarer et par lesere har skrevet under et av blogginnleggene mine:

Marian: «Mye av grunnen til at jeg følger/leser bloggen er nettopp hva du sier her, det vanvittige spekteret du har av emner, hendelser, minner, meninger, besøk og hobbyer som du deler… uttrykket at «man er et kinderegg», tre ting i ett…. du er mer som twist, mange forskjellige smaker, noe for alle ❤️Vern om dine favorittbiter 👍❤️ og bloggen din er en av mine favorittbiter 🥰

Britt: «Marian, jeg har akkurat oppdaget denne bloggeren, ved at jeg leste om damen på benken i Tyrkia. Ble veldig positivt overrasket over at noen brydde seg så mye at noe skjedde rundt kvinnen. Står respekt av denne bloggeren».

Marian: «Britt, jeg er veldig enig, han har en enorm bredde i hva han blogger om. Er aldri kjedelig, og er noe for enhver smak. Fra veldig seriøst til ikke seriøst i det hele tatt 😁👍. Han har virkelig fått de små grå av mine til å jobbe litt ❤️👍

Dette er jo veldig hyggelig da, tusen takk damer. Det betyr så mye med slik feedback, og jeg blir så utrolig hoppende glad av å vite at bloggen min har slike flotte gode lesere. Det er noe med det å være som dere, mot andre. Det dere gjør her er å bygge meg opp, ikke bare som blogger, men som menneske. Veldig mange er slik at dem gjør det motsatte, de forsøker bryte ned mennesker. De som har dere i livene sine er heldige, jeg er heldig for at dere er her. Tusen takk igjen!! Og jeg likte veldig godt slutten på siste kommentaren: «Han har virkelig fått de små grå av mine til å jobbe litt». Et av hovedmålene med bloggen.. tusen takk!! 🐰

Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#bunnytrash #bunny

10 kommentarer
    1. Flott med så fine tilbakemeldinger på bloggen!
      Det gledes vet du!
      Bunny har mye å by på! I en pose twist er det noe for alle! 🍫

      Ha en fin dag!

    2. Kjempekoselig med gode tilbakemeldinger da!! 🙂 Jeg fikk bygget god selvtillit i oppveksten jeg, og blir egentlig bare glad når jeg får ros. Har ikke vett til å bli “flau” en gang 😀 Hvis du skulle endre navn på bloggen, før Bunny Trash, nå Bunny, neste Bunns Twist? 😀

    3. Som ein pose Twist med monge favorittbitar ♥️.
      Det er ei perfekt beskriving av deg, og bloggen din 🎯.
      Sjølv om eg ikkje alltid tek meg tid til å skrive nokre ord, må eg alltid lese det du skriv. Det er eitt av døgnets høgdepunkt.

    4. Du har altså det motsatte paradoks av meg; Altså du har ingen problem med sånt som å reklamere for/fremsnakke egen blogg, mens du blir klein av ros fra andre, mens det for meg føles for kleint å ‘skryte’ av eget verk, mens jeg ikke har det minste problem med å ta til meg ros/anerkjennelse fra andre. 😛 😀

      1. Der misforståes litt av det jeg skriver. Å reklamere/framsnakke egen blogg ‘Kongen av balkongen’, ‘beste alternative blogg’ ol. er jo da skrevet i de fleste tilfeller som kødd, ironisk, etc.. jeg tuller – eller så kan det være at jeg opplyser om fakta, altså det er sannhetserklæringer og forståes ikke av meg (min hjerne) som ros/kompliment/skryt. Når noen sier til meg at jeg er så flink, jeg blablabla ros-ros så oppleves det kleint fordi jeg blir litt sånn «næææ, mener du det, næææ du mener det ikke, uæææ». Folk lyver så det renner, smisker og snakker en etter kjeften, dette vet vi. Når en da samtidig er vant til å få høre det motsatte om seg selv, så er det noe innvendig som «kræsjer». Med det sagt så oppleves det ikke like kleint når noen skriver ros/kompliment til meg, enn når dem sier det muntlig til meg. Da takker jeg raskt eller skifter tema for å forflytte meg fra en ubehagelig situasjon. Du ‘skryter’ jo hele tiden av hvor tøff du er, dine egenskaper til hvordan ting preller av, hvordan du derfor er så godt regnet som blogger etc, den som tør, etterfulgt med *hehe*, så nå skjønner jeg ikke hva du mener. Du er jo råeste bloggeren iht til deg selv, slående vakker med fortid som modell *hehe*. Ja, altså 😜🐰

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg