Legger ut dette innlegget, denne historien på nytt da jeg endelig har fått til å legge egne videoer rett inn på bloggen her. Det er så sjelden jeg gjør at jeg husker ikke sist, derfor fikk jeg det ikke til i går. Nå har jeg også fått flere bilder fra Vikersundbakken, so here it goes..

Klokken 13:45 i går formiddag kom Linda og hentet snuppen min og meg her hjemme, etter å ha grugledet meg og følt på dette at jeg skulle ta denne Ziplineren i en uke, så ble ikke følelsen noe bedre, men faktisk enda «verre» da hun kom kjørende blid som ei lerke mot oss. Realiteten «kicket» enda mer inn fordi hjernen min oppfattet at «nå skjer det, nå blir du kjørt til Vikersund for å suse ned Vikersundbakken med Zipliner».

Først kjørte vi hjem til henne og mannen hennes og tok en kopp kaffe og en prat, mannen hennes ville være med å se på dette, så derfor dro vi hjem til Linda først. Ikke visste jeg at hun bodde SÅ nært Vikersundbakken. Så det var jo veldig beleilig, hahaha..

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Klokken 16:00 i går var jeg satt opp til «å hoppe» fra toppen, så da klokka nærmet seg så kjørte vi avgårde. Det var bare noen minutter så var vi der.

Nå har det seg slik at jeg hadde bare vært ved Vikersundbakken én gang før, for å gå opp trappene der. Og det var i fjor sommer. Det å gå opp de trappene var en utfordring for seg selv. Men når vi ankom denne gang opplevdes hele bakken mye større og lengre ved ankomst. Sikkert fordi jeg visste at denne gangen skulle jeg «hoppe» utfor og suse ned. Kjente jeg ble litt «grønn i maska» da jeg sto der, men gikk rett og registrerte meg og fikk utstyret som jeg skulle ha på meg. Så tok jeg heisen opp.

Heisen fant jeg ubehagelig, og den begynte å riste på veien opp, akkurat over steinknausene. Da tenkte jeg for meg selv, hvis jeg syntes heisen opp var ubehagelig, hvordan skulle det da bli å Zipline ned? I det jeg ankom toppen så kom det noen helt ville hyl og skrik at jeg trodde noen ble drept. Det var hun som ziplinet før meg. Hun var så redd at hun kom seg ikke utfor og ned før på åttende forsøk. Og de hylene hennes hjalp ikke meg noe. De hadde faktisk hørt henne helt ned til «endestasjonen» over 560 meter nedover.

Yupp, jeg skalv i knærne da jeg ble festet til vaieren. Når jeg fikk spørsmål så svarte jeg med tennene sammenbitt. Men jeg gadd ikke holde meg tilbake og være redd. Stakkars «personalet» hadde jo nettopp gjort åtte forsøk for å få henne foran meg ned. Så de telte til 3 så hoppet jeg. Ikke noe å knø med. Litt ekkelt akkurat det å hoppe i det, og det ble et lite «ooæææ», men derfra gikk det som det suste, det var dritkult, nesten 80 km/t fikk jeg, skikkelig digg, og jeg var «høy» i en og en halv time etterpå.

Dette anbefaler jeg altså!! Så digg, utrolig fantastisk digg!!

I dag har jeg funnet ut med meg selv at dette skal jeg gjøre en gang til, men da skal jeg slippe meg og dingle opp ned!

Etter bakken og zipliningen dro vi hjem til Linda og mannen hennes igjen. De hadde det kjempefint, hagen dems var en drøm, og vi fikk middag, deilig biff stroganoff. Og mye god hjemmelaget mat med oss hjem også. Stroganoff, Mac and Cheese, Pulled Pork og Kjøttboller i tomatsaus. Hun er helt rå på mat den dama der!

Tusen takk til Linda og gubben hennes, dere er flotte, veldig takknemlig for ALT!!

Gårdagen var helt fantastisk!!

Videoer av meg som Zipliner ned Vikersundbakken ligger under her 😜

Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Bunny Trash på MeWe: Link!!

Bunny Trash på Facebook: Link!!

#vikersundbakken #zipliner #vikersund #ekstremsport #ziplining #bunnytrash