Denne uka ble liksom ikke helt som den skulle bli. Hadde mange planer, men ble altså sittende hjemme og ringe hit og dit, bedrive oppsporinger og research, skrive emails og i det hele tatt. Ble så innmari bestemt på å skulle vite, gjøre noe for det stakkars mennesket på en parkbenk i Alanya, Tyrkia. Når sant skal sies så var det mye for egen del også, for min egen samvittighet. For meg føles det fælt å være en av dem som bare gikk forbi, den som snudde kinnet til, ignorerte, lot det passere. Jeg liker ikke å angre på ting. Jeg har ingenting jeg angrer på i livet her, ikke enda ihvertfall. Jeg angret på at jeg ikke reagerte der og da, men nå har jeg renvasket min samvittighet. Jeg er på en måte slik at om jeg skulle angre på noe, så er det ikke tingene jeg har gjort, men heller hva jeg ikke har gjort.

Da er jo på en måte saken grei da, istedet for å angre på det jeg ikke har gjort, så gjør jeg heller de tingene.

Da uka startet var målet å finne tak i noen som har lyst, og kan kjøre, til Vikersund og hoppbakken der. Vikersundbakken er en skiflygningsbakke på et hoppsenter som ligger i Modum kommune. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 200 meter og en bakkestørrelse på 240 meter hvilket vil si at den er verdens største hoppbakke, sammen med Letalnics ved Planica i Slovenia. Jeg hadde tenkt at i går skulle jeg hoppe i Zipliner fra toppen av den bakken. Jeg har såååå sinnsykt lyst. Ikke noe å gråte over, jeg har jo hoppet ned der før, så den saken er jo grei. Men jeg har lyst å gjøre det igjen!! I går ble det ikke noe av. Siste mulighet i år er 15/9, så jeg har jo god tid. Saken er jo bare den at tiden flyr jo rasende fort, jeg har så lyst å bremse tiden, jeg forsøker hele tiden, men det går bare raskere og raskere. Jeg liker fart, når man hopper i Ziplineren i Vikersund så snakker man 95 km t. hengende i en «tynn tråd». Men når det kommer til selve livet, så ønsker jeg «sakte film» hvor man har tid til å gjøre ALT man har lyst til, tid til å lukte på hver eneste blomst, istedet for å haste forbi.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Skjønner dere hva jeg mener?

Men jeg klager ikke. Det har vær en bra uke. Og på tross av at jeg ikke fikk viljen min i går iht planen om å hoppe zipliner så ble det en knallbra dag. Ei venninne som vi, snuppen min og jeg, ble kjent med i Afrika for sånn ti år siden inviterte oss til rekeaften og påfølgende fest hos henne. Hun hadde dekket bord utendørs hun da, haha.. og idét hun hadde satt smøret på bordet så åpnet himmelen seg og det bøttet ned. Men med presenning over så satt vi likevel ute og koste oss med reker og annet til.

Yupp, det ble veldig bra. For utenom venninna vår så var samtlige andre tilstede helt nye mennesker for oss, og dét er ofte interessant med nye mennesker når dem byr på seg selv og leverer andre perspektiver av livet. De var så forskjellige samtlige, med intelligens på nye områder for meg, og det liker jeg, slike mennesker gir meg næring og jeg lærer av dem. Det verste jeg vet er å havne i et rom med hodeløse høns. Kan jeg velge så setter jeg meg heller i et rom som den minst intelligente, fremfor motsatt.

Kvelden ble rundet av med en tur på byen og nattklubb. Litt sang, latter og dans før bussturen hjem, husker egentlig ikke hjemturen, så der har man tidstyv. Tenk på hvor mye tid man kaster bort på å bare sitte der, på busser og slikt. Tenk så kult det hadde vært om man bare kunne knipse, så hadde man forflyttet seg i løpet av et nanosekund. Man sitter inne på nattklubben og tenker nå er det på tide å komme seg hjem, knips, så har man forflyttet seg fra bordet der til sengen hjemme. Sluppet pissregn, buss og tidstyveri. Ja til livet sier jeg bare!!

Takk for en herlig og innholdsrik helg 🥰🐰

Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#vikersundbakken #rekeaften #bunnytrash #bunny