Rull tilbake i tid, sånn cirka 3000 år. Den gang lå der to små kongeriker der Israel og Palestina er i dag. De var hverken store eller viktige, den gang, men hadde god beliggenhet i en viktig handelsrute. Masse verdier ble fraktet der, og det førte til at andre riker stadig var ute etter dem. De ble beleiret og erobret. I år 722 omtrentlig (jeg var ikke der) falt Israel, det ene kongeriket. Cirka 130 år etter falt Juda, det andre kongeriket. Derav flyktet folket som bodde der.

Disse menneskene var som enhver forstår, midt oppe i et nasjonalt, kollektivt traume. De hadde opplevd totalt nederlag. Derav begynte de å produsere tekster til det som senere har blitt til hva vi kjenner til som Det gamle testamentet.

Disse folkene som jeg skriver om hadde flere guder, som de tilba og ofret til i templene sine. Jahve var en av dem. I dag kalles han Gud.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Det underlige her er at tilbedelsen av Jahve fortsatte, på tross av at han ikke beskyttet dem mot okkupasjon og eksil. På tross at han ikke beskyttet dem mot fiender, på tross av at han ikke beskyttet dem mot traumatisering, grusom smerte og død. Folket hadde som sagt mange guder, men etter flukten fra Israel og sist Judea så «dumpet» de alle disse andre gudene, og beholdt Jahve og gjorde han til den viktigste. De endret sin religion, og derav startet de verdensreligioner vi kjenner i dag. Budskapet deres var at framover skulle Jahve være den eneste guden de skulle tilbe.

Religion ble mer monolatri enn monoteisme. Det vil si at forfatterne av Det gamle testamentet anerkjente at andre guder eksisterte, men de oppfordret folk til å bare tilbe en av dem, Jahve. Utover århundrene endret de over til troen på at det bare finnes en gud. Jahve eller Gud. Kall han hva du vil.

På veien fra Jahve som en av flere guder til den eneste ene ble de andre gudene trakassert og erklært maktesløse. Ashera var en av gudene som (forfatterne av) Det gamle testamentet advarer mot.

Ashera blir svartmalt og nedverdiget. En hardtslående og aktiv propaganda blir brukt mot Ashera i Det gamle testamentet. Hun blir sidestilt med en kjent skurk, avguden Ba’al. Testamentet oppfordret folk til å ødelegge symbolene på Ashera.

Ashera var stor. Hun var Gudinnen, selveste Modergudinnen, Himmeldronningen. Forfatterne av det gamle testamentet var sjåvinistiske menn, som tydelig ikke ville at kvinner skulle likestilles, ha makt, eller bli sett mer opp til enn noen mann. For som sagt, Asjera var stor, meget populær, tilbedt og dyrket. I årene 700 til 500 før Kristus så hadde praktisk talt alle hjem i Jerusalem en liten Ashera figur, en keramikk-figur av en kvinne med støtt underkropp (som et tre) og en overkropp med store bryster som ble fremhevet med at figurens hender holdt dem opp og frem.

Forfatterne av Det gamle testamentet var hissige på å fortelle at folk ikke skal tilbe Ashera. «Riv ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene, hugg ned Ashera-stolpene og brenn opp gudebildene». Dette står i Femte Mosebok, kapittel 7, vers 5. Og mange fulgte disse ord, men enda flere protesterte, de ville ikke gi opp Himmeldronningen, selveste Modergudinnen.

I Jeremia, kapittel 44, vers 18 står der: «Nei, vi vil gjøre alt det vi har lovet: ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkeoffer for henne, slik som vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i byene i Judea og på gatene i Jerusalem». Mange var bevisste på det faktum at etter stadig færre sluttet å tilbe Ashera, desto mer mistet folket. Krig og sult tok livet av dem. De ofret kvinnen for en mann, og kvinner for menn, og deretter ble religion verre og verre med tiden.

Gudinnen, Ashera, var koblet til kjærlighet. Da folk knuste og ødela sine leirfigurer av henne, sluttet å tilbe henne og hva hun representerte, så økte hatet, og kjærlighet ble det mindre av.

Tekstene som bygger Det gamle testamentet ble flere og flere. Eksistensen av andre guder blir tonet ned. Ashera var gått fra å være Modergudinnen til ikke-eksisterende. Jahve var blitt den eneste Gud. Selveste Gud. I rundt år 70 ødela romerne tempelet i Jerusalem. Da hadde skriftene (Det gamle testamentet) fått absolutt autoritet og Jahve-tilhengerne hadde lyktes.

Ashera var tilbedt som Jahves hustru, eller Jahve var tilbedt som Ashera ektemann i den israellitiske kongetiden som var cirka år 1000–586 før Kristus, både i folkereligion og innenfor kongehusene. Hun ble så gjort til ikke-eksisterende, kvinner har siden den gang blitt undertrykket. Alle symboler etter Ashera skulle ødelegges, men Ashera var kjærlighet, duene var hennes symbol, tyren, steinbukkene, løven, hennes makt var seksualitet og reproduksjon, hun var himmeldronningen, hun var havet og hun var trærne. Ashera var (og er) jordens natur!

I dag er det fremdeles krig i det samme området som religionen som vi kjenner den i dag, begynte. Historien gjentar seg selv. Kjærlighet oppstår når vi respekterer naturen, Ashera, og fred vil komme. Skal man være religiøs, ha tro, så burde man lære av historien, ikke bli indoktrinert av mennene som ønsket skrive den om.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#ashera #asjera #jahve #gud #detgamletestamentet #gudinne #modergudinnen #himmeldronningen #islam #kristendom #jødedom #midtøsten #palestina #jerusalem #israel #juda #historie #livstreet #treet #reproduksjon #seksualitet #havet #himmelen #naturen #bunnytrash #bunny