Det er noe med dette konseptet å dele ‘hverdagsliv’, jeg tror mest sannsynlig jeg avvikler dette. Jeg har nå fått opp statistikken her etter hjelp fra medblogger «Solliv» og jeg ser at dette er noe folk ikke klikker inn på og leser. Vi får se hva jeg gjør, hva jeg finner ut..
Jeg er ikke noen racer på å fly rundt og knipse bilder. Jeg ser mange bloggere som deler fra hverdagslivet at kommentarer og tilbakemeldinger flommer inn. Disse bloggerne er veldig flinke å ta bilder. Vi snakker dråper, nordlys, insekter, fjell, fjorder, soloppganger, solnedganger, blomster, strikking, løv, mat, dyr og i det hele tatt. Det er veldig mange bloggere som er superflinke å ta bilder. Respekt!
Dagen min i dag, jeg har tenkt mye på at vi skal reise snart, det gleder jeg meg veldig til. Det har vært nydelig vær i dag, så det ble en fin tur med jentene i formiddag. Snuppen min hadde dagvakt, men personalmøte etterpå, så han kom sent hjem. Han visste ikke i forkant når han ville være ferdig, så her ble det så enkelt som kyllingboller med potetmos til middag på oss. Nå er han nettopp kommet inn fra kveldstur med jentene, så nå skal vi kose oss.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg må si at det er tankevekkende og særdeles besynderlig rart å lese i alle media i dag, om venstre-politiker Abid Raja sin søsters liv og virke. Det har seg nemlig slik at hans tre år eldre søsters historie, ble i går gitt ut i bokform av J.M.Stenersen forlag. Boken heter «Abida Raja. Frihetens øyeblikk».
Boken omtales som en «bokbombe» da den heter seg at den er dypt rystende. Jeg må legge til, jeg er absolutt IKKE rystet, ikke et tiendedels sekund, ikke et øyeblikk whatsoever. Det Abida Raja forteller bringer ingenting nytt på bordet. Ingenting i noen artikler og omtaler om denne boken eller Abidas liv setter lys på noe man ikke vet fra før, eller rettere sagt, burde visst. Dette er historien til flesteparten av islams kvinner, i islamske land, og også her i Norge. Denne historien er langt fra unik, milevis fra.
Utgivelsen har vært holdt hemmelig inntil dagen den ble lansert. Sikkerhetstiltak er iverksatt, en kan si at denne kvinnen har nå satt sitt liv i fare med å fortelle om sin oppvekst under islam, islamsk adferd, islamsk ideologi, islamsk klankultur og nettopp hva islam faktisk er. Jeg må si, dette er utrolig tøft gjort av henne, og farlig, utrolig farlig. For er det noe islams følgere ikke vil vite noe av, så er det nettopp dette, at noen setter islam i dårlig lys, det vanker dødsstraff for sådanne handlinger. Det blir nok utstedt en ‘fatwa’ as we speak’ for å si det sånn.
Abida Rajas historie er bokført av Håkon F Høydal som skriver i boken at Abida vokste opp i Oslo sentrum på 80-tallet. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger, men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Hun skulle ikke integreres, hun skulle ikke bli norsk. Familien levde i parallellsamfunn. Da Abida var 6 år, ble hun sendt til slekt i Pakistan for å gå på koranskole. I boken beskriver hun hvordan jentene på skolen ble slått og banket hver dag. Da hun var 13 år gammel, indoktrinert av islam, tok foreldrene henne med tilbake til Norge igjen.
I boken fortelles det om hvordan hennes far fant ut at hun hadde kjæreste, banket henne, truet med å drepe henne for å ha ødelagt familens ære, hvordan hun ble tvangsgiftet bort som 19-åring da familien tok henne med til Pakistan nok en gang. Det fortelles om da hun søkte hjelp på krisesenter og til slutt klarte å flykte med de fire barna sine fra sin voldelige islamske ektemann. Hun forteller om et liv med psykisk, fysisk og seksuell vold, og total sosial kontroll fra omgivelsene.
Kan denne boken muligens være en oppvåkning for noen? Kan denne boken bringe fram noen forståelse hvorfor vi ikke trenger, hvorfor slike som Abida Raja ikke trenger bønnerop fra islamske moskeer i Norge? Hvorfor man ikke trenger at det skrikes om Muhammed og Allah fra høytalere og minareter i det norske samfunn? Hvorfor vi ikke trenger moskéer i det hele tatt? Hvorfor den stadig økende islamiseringen må stanses?
Og til slutt må jeg si at, etter at Abidas bok er blitt utgitt, så undrer jeg meg litt om, alle disse som har anklaget meg for å spre fremmedfrykt med å fortelle akkurat dette som Abida Raja forteller i sin bok, om hva disse folkene faktisk tenker nå? Alle som har kalt meg rasist for å fortelle om hva som står skrevet i koranen, hvordan islam fungerer, for å fortelle om barnebruder, tvangsekteskap, vold, sosial kontroll og så videre, de som har kalt meg rasist for å dele venninners historier om hva de har gått gjennom på grunn av islam?
Jeg lurer på, er Abida Raja rasist for å fortelle akkurat det samme som jeg har viet mye av min tid her i bloggen til å fortelle om? Hvorfor/hvorfor ikke?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Som mange vet, da dette er noe jeg aldri har lagt skjul på, som jeg har vært åpen om ‘in real life’, sosiale media, blogg og i det hele tatt, så bedrev jeg rusmisbruk i mange mange år. Jeg var virkelig ute å kjøre, jeg er narkoman. Det begynte da jeg var 10 år, vanlig røyk og alkohol. Det er mange som anklager cannabis, altså hasj og marijuana som «veien» inn i rusmisbrukens verden, men for meg var det faktisk en del av veien ut, men det er en annen historie.
Det tok nesten 20 år å komme ut av dette etter at det begynte, men heldigvis var rus de 10 siste årene et moderat problem, eller et «ikke-problem». De første 10 årene brukte jeg alt av rusmidler jeg kunne komme over, ikke mye alkohol, bokstavelig talt alt annet enn alkohol, med unntak av noen fjortissfester.
Alkohol var skummelt, aggressivt og voldelig. Jeg hadde i min oppvekst en del i nære relasjoner som hadde alvorlige alkoholproblemer, blant annet min far, og jeg kan enda i dag si at jeg har aldri sett noen klikke så fullstendig, bli så gal, som i alkoholrus. At jeg selv skulle bli en «fester» kom med årene, som «godt voksen». Etter 10 år klarte jeg få en viss kontroll, alt av hardere stoffer ble det slutt på, jeg begynte i skolen igjen, fungerte, giftet meg, ble gradvis helt rusfri.
Der var en del kraftige humper underveis, det endte med at jeg forflyttet meg så langt vekk fra hjembyen min som overhodet mulig innenfor landet grenser. Plutselig hadde jeg et helt nytt og godt liv. Snuppen min og jeg evner å kose oss med noe godt i glasset på lørdagskvelder, selv om vi har bakgrunnene vi har.
Problemet med annen rus enn alkohol, altså definert som narkotika, var dette endeløse ‘jaget’, det å måtte gå inn i kriminelle miljøer, bli en del av det kriminelle miljøet, for å skaffe rus. På den måten havnet man bare lengre og lengre «utpå», fikk større tilgang, ble introdusert for stadig nye rusmidler.
I «min» tid var partydrugs som «Ecstasy» veldig populært, og en del ungdommer brukte dette når de skulle på fest, diskotek og den slags. For å få tak i dette så måtte man ha kontakter i «miljøet». Dermed ble jo veien selvsagt kort til alt det andre, elendigheten, den onde sirkelen. Plutselig en lørdag er det ikke noe «Ecstasy» å oppdrive, så hva med noe amfetamin, kokain, GHB? Etterhvert blir en avhengig av å kunne ta noe hver dag, fra morgen til kveld, man må bare «justere litt».
Min situasjon var slik at rus var en «virkelighetsflukt», rusmidler ga velvære, stengte «støy» ute. En døyvet smerte, hadde det ikke så vondt. En håndterte hverdagen bedre, taklet møtet med samfunnet bedre. Det var ikke et helvete å starte dagen, en hadde rusen, den ga styrke, selvtillit, en ble tøffere, rett og slett. Mange virker til å tro at å bli rusmisbruker er noe man ønsker, at man synes det er gøy, at det er et bevisst valg. Selv har jeg erfart at de fleste som ruser seg lever med smerter og er traumatiserte, gjerne av vond oppvekst, seksuelle overgrep, incest, religiøs fanatisme, fysisk og psykisk vold.
Det er kanskje moro med rus i begynnelsen, som sagt rus gir velvære og gode følelser, men det er befrielsen fra smertene en søker å oppnå. Å koble ut! Men så kommer «jaget», det er ikke moro når en plutselig er tom for hva det måtte være, når det ikke er noe stoff å oppdrive, når en ikke har penger. Hva en da må gjennom for å takle hverdagen.
Abstinenser, prostitusjon, suicidalitet, vinningskriminalitet, paranoia, psykoser. Det er en lang lang liste av grusomme konsekvenser. Venner som med intensjon som tar sitt eget liv, andre som er uheldig, overdoser, noe som er blandet i stoffet, torpedovirksomhet, frykt, angst, depresjon.
Plutselig er en ikke samme mennesket mer, en har gått gjennom fullstendig personlighetsforandring, tenker annerledes, alt handler om å overleve, det blir den sterkestes rett, og en må være kynisk. Det blir slik, selv om det ikke er slik en egentlig er. Verdens snilleste, mest godhjertede, omtenksomme, kjærligste, snilleste person kan bli en rusmisbruker.
Altså, erfaringsmessig så er de som sitter «under brua» i hovedsak bedre mennesker enn de rasshølene som sitter på offentlige kontorer, hos kommunen, på tinghuset, stortinget etc. Men hei, jeg skjærer IKKE alle under én kam her!! Men jeg husker en venninne fortalte meg, hun som de fleste av oss fullførte ni år på grunnskole, de tre største dritsekkene i klassen hennes, de som plaget, mobbet og gjorde hverdagen til de andre til en lidelse, til og med utsatte et par jenter for voldtektsforsøk, én nådde fram i politikken, de to andre ble politi. Jeg har vært vitne til overgrep begått av barnevern, og jeg har sett politi banke fjorten år gamle jenter, og verre.
Men ja, altså rus gjør noe med en, avhengighet er en ting, å havne «på kjøret», det å havne i kriminelle miljøer, å måtte være på vakt hele tiden, se seg over skulderen. Så har man alle der ute som ser ned på rusmisbrukere, behandler en som dritt hvor enn det måtte være, tror de er i sin fulle rett. Situasjonen når en trenger hjelp fra nav sosial, hvis noe har skjedd og en havner hos politi, en blir ikke trodd, som narkoman kan du bli voldtatt og skal anmelde og politiet ler av deg, en blir behandlet som en dritt, som en gal terrorist eller noe. Folk nærmest spytter etter en, «jævla narkis», «klipp deg og få deg jobb», «søppelfolk». Familie og venner som vender en ryggen og tror de er noe bedre enn deg.
Det en ser er at alt er satt i system, et system som ikke ville hjelpe deg da du var barn og ikke mens du var ungdom. Et system som setter deg på sidelinjen, utenfor. Et system som ikke ønsker å hjelpe deg som voksen, som rusmisbruker. Folk nekter nesten å anerkjenne de som er havnet virkelig utpå, nekter å anerkjenne en som menneske, de vil bare at du skal forsvinne, gå deg lang tur inn i skogen og aldri komme tilbake. «Husj, ha deg vekk»!
Jupp, noen finner veien ut, men alt dette har gjort noe med en, noen er bevisste over det, andre ikke. Jeg har fundert på dette en del i det siste. Observasjoner av et menneske som forteller om livet sitt ‘hist og her’ som det heter. Et mangeårig liv i rus. Vedkommende forteller om å ha blitt mobbet. Og det er grusomt, å bli mobbet. Jeg har sett vedkommende dukke opp i flere aviser og magasiner, peker på alle rundt seg som mobbere, til og med de som prøver å være støttespillere og heie en opp og frem. Jeg ser også at vedkommende henter fram ting som ikke har noe med den personen å gjøre, innbiller seg at når andre skriver og forteller noe, så handler det om en selv. Det å ta andres historier og «surre» med det inni hodet sitt og tro at det er deg de andre skriver om, snakker om. Da har en det virkelig ikke bra.
Jeg er ingen spesialist eller lege, men tankene svirrer lett over til å tenke at vedkommende har en form for paranoid lidelse. Bruk av narkotika kan trigge frem schizoaffektiv lidelse, paranoia, schizotyp personlighetsforstyrrelse, schizofreni eller borderline-psykoser, slike ting. Om det er noe av dette vedkommende plages under, det kan ikke jeg svare for, men mistanken er stor da det også kommer fram at det ikke bare er på internett slike «vrangforestillinger» forekommer.
Det er ikke kun en paranoia, en innbilning om at det andre skriver om handler om en selv. Det er i hverdagen i det virkelige liv der vedkommende sier seg forfulgt, at noen er etter en, at en ikke føler seg trygg og må se seg over skulderen hele tiden.
Det sier seg selv at det må være grusomt å ha det slik. Hele tiden uansett hvor en er, så skal noen «ta en», når en er ute i sitt lokal samfunn, hjembygda, en tur i byen, men også i sitt eget hjem når en er alene og bare skal pusle med noe i sosiale media. Alt handler om en selv, og alle skal ta en. Jeg relaterer dette til et høyt rusmisbruk som har forsterket noe, utløst noe latent en har. Hvis ikke alt bare er oppspinn for oppmerksomhets skyld, jeg har tenkt den tanken også, men jeg vet at det ofte forekommer psykiske skadevirkninger etter rusmisbruk.
Jeg vet også at de psykiske skadevirkningene er avhengig av individuell sårbarhet. Noen personer er spesielt følsomme for rusmidlenes destabiliserende virkninger. Det gjelder ofte for personer med diagnosene schizofreni og bipolar lidelse, men også ved alvorlig personlighets forstyrrelse. At en ikke har fått slik diagnose stilt, betyr ikke at en ikke har den skade, lidelse eller sykdom. Aktivt rusmiddelmisbruk kan gjøre at en senere i livet har handlingsmønstre som ses ved en personlighetsforstyrrelse. Samtidig kan slike primære mønstre forsterkes av bruk av rusmidler.
Jeg tenker at det er viktig at mennesker ser hverandre, jeg var lenge flink til det. Å gjenkjenne adferdsmønstre, skjønne og forstå hva og hvorfor iht adferd og rus. Ettervirkninger, symptomer, handlingsmønstre. Jeg sitter her og innser at noe har forsvunnet for meg, gått i «glemmeboken». For den adferd jeg ser hos denne vedkommende jeg skriver om, den burde jeg ha sett og forstått forlengst, at det er skjedd noe i hodet på vedkommende, at dette er psykisk, konsekvenser av tidligere levd liv. Det er en skummel greie og kan utvikle seg til noe fatalt. Dette bør håndteres, profesjonelt.
Jeg vet at her til lands skrytes det av et helsevesen, at vi har det så fint og flott her i Norge. Prinsesse Martha Louise og Ari Behns datter Maud Angelica holdt i sin sorg en tale i sin fars begravelse sent i desember 2019. Ari Behn hadde tatt sitt eget liv og hele Norge hyllet hans datter for hennes gripende ord om sin far og om psykisk helse. Hun sa at hun ville si til alle som har gått og går gjennom forskjellige vonde følelser og psykisk sykdom at det alltid finnes en utvei.
Det er de priviligertes ord, fordi så mye som en kan ringe til Mental Helse på telefonnummer 116 123, Røde Kors på 800 33 321 og Kirkens SOS på 224 00 040. Så er det ikke sikkert at det er nevenyttig hjelp å få. Psykiatrien i Norge består av lange køer for de som trenger den hjelpen, en skal være frisk for å være syk. Det er mange tykke murvegger å møte, noen vet ikke hvor de skal henvende seg i det hele tatt whatsoever.
Hele Norge klappet for Maud Angelicas ord i Ari Behns begravelse, jeg ble rørt og beveget selv jeg. Mental Helse ble satt på dagsordenen, vi skulle få mer fokus på dette, virkelig ta tak, sørge for at folk som trenger det får hjelp. Etter to måneder var temaet forsvunnet som dugg i solen.
Faktisk viste myndighetene oss tydelig hvor lite de bryr seg om mental helse her til lands, for den skremselspropagandaen og frykten som ble startet indoktrinert i befolkningen fra cirka to måneder etter Behns død (og enda foregår) har gjort noe med utrolig mange menneskeliv, på psykisk mentalt plan, noe enkelte aldri vil kunne jobbe seg forbi. De vet ikke hvordan, og det er ingen som forteller det heller.
I de fleste kommuner finnes det lavterskeltilbud. Dette kan høres ut som noe tullete, ‘lavterskel’, men tro meg, disse tilbudene kan være langt mer effektive og nevenyttige enn til eksempel PPD-tjenesten og psykiatere med mangeårig fartstid. Ring din kommune, bank på noen dører, forhør deg, gi aldri opp!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
God morgen, god morgen alle sammen. Nok en ny dag, og nok en kriminell historie fra virkeligheten. Nå har det vært en del historier om gale seriemordere og den slags et par uker nå. Men det finnes annen kriminalitet også, og denne historien synes jeg faktisk er ganske så morsom.
Den svært begavede böhmiske bedrageren Victor Lustig fra Østerrike-Ungarn var en driftig hasardspiller, falskmyntner og bondefanger. Han ble kjent for, blant annet, «den rumenske boksen» og for å ha svindlet gangsterbossen Al Capone. Han ble kalt «den glatteste bedrageren som noensinne hadde levd», og er vel mest kjent for noen hendelser i Frankrike.
I 1925 inviterte Lustig ulike skraphandlere til fortrolig samtale på et eksklusivt hotell i Paris. Han utga seg for å være fransk embetsmann og kunne avsløre for dem at den franske stat vurderte å selge Eiffeltårnet som skrapjern, ettersom det var blitt dårlig vedlikeholdt etter byggingen i 1889. Ved hjelp av falske dokumenter klarte han å lure en av skraphandlerne til å tro at han hadde kjøpt tårnet.
Etter handelen flyktet Lustig til Wien med kjøpesummen. Skraphandleren gikk ikke til politiet, i frykt for å bli gjort til latter for sin godtroenhet. Da Lustig skjønte dette reiste han likegodt tilbake til Paris og forsøkte å selge tårnet på nytt. Denne gangen ble han avslørt og arrestert.
Lustig døde i 1947 i Alcatraz-fengselet etter å blitt tatt to ganger for det som ble karriereveien etter at han flyttet til USA: falskmynteri.
Jeg synes denne Lustig var litt morsom. Hva synes dere?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er laber tilbakemelding på hverdagslivinnleggene mine, ikke engang gårdagens innlegg om kameraten min som fikk seg pølse på pub så ut til å vekke reaksjoner eller gi noen lyst til å komme med tilbakemeldinger her. Det er rart at en i det ene øyeblikket får ønske fra leserne om å skrive litt mer om eget liv, og når en da innfører sådan konsept, så ser det ut til at det er de minst interessante innleggene noen gang postet i denne bloggen, haha..
Nei, jeg kan jo ikke si det for sikkert, jeg får jo ikke sett noen statistikker for hvilke innlegg som leserne engasjerer seg i heller. Egmont/blogg.no fjernet statistikken for måneder siden, og det skulle visst komme ny, men det har jeg ikke sett noe til. Det finnes en alternativ statistikk hos Google som viser antall lesere i sanntid, men ubrukelig for meg som helst vil finne ut hvilke innlegg som blir lest, når tid på døgnet, denslags ting. Men men, det ser ikke ut som de som de som har med dette har noe hastverk med å få ting i orden..
Dagen i da.. sov lenge, hoppa over frokosten, nydelig vær, gikk lang tur med jentene, har vasket ut helga, herlig oppvask, haha.. trimmet noen planter, laget middag eller hva man kan kalle det. Pytt-i-panne-omelett, hehe.. et vellykket eksperiment med masse chilliketchup.
Nå ordner snuppen min kvelds, så skal vi kose oss. Fortsatt fin kveld alle sammen, og riktig god natt når den tid kommer, drøm ufint og husk morgendagens utgave av krim fra virkeligheten 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
De fleste av oss vil antakelig komme til å bli smittet med coronaviruset mer enn en gang. Selv har jeg fått påvist smitte én gang, det var i månedskiftet juni-juli etter en festlig helg i Oslo med parade, restaurantbesøk, pubrunde og konsert på Spektrum.
Få dager etter ble jeg plutselig snufsete noen minutter, på kvelden fikk jeg feber et par timer. Dagen etter våknet jeg og alt var som før. Snuppen min fikk likevel overbevist meg til å dra til testsentralen for å ta pcr-test, hadde jeg fått viruset så var koronapasset mitt godkjent for reiser til land hvor dette var innført. Formen var helt topp, været nydelig, så jeg gikk de kilometerene til testsentralen og tok testen som da viste seg å være positiv.
Nå har svenske forskere gått ut med forklaring på hvordan svært spesialiserte celler, såkalte T-celler, som blir aktivert når personer har blitt smittet med koronaviruset, fortsatt finnes i kroppen hele 20 måneder etter en infeksjon. Det man snakker om her er hva ekspertene omtaler som Th1-celler.
Immunsystemet beskytter oss mot virusinfeksjoner. Det kan ofte hindre at vi blir alvorlig syke av en infeksjon. Dette er allmenn kunnskap, eller burde være, mener nå jeg. Th1-cellene hjelper oss med å redusere virkningen av ny koronasmitte i minst 20 måneder etter en infeksjon, har svenske forskere kunnet slå fast etter blodprøvetestinger. De høyt spesialiserte Th1-cellene forblir sannsynligvis aktive i flere år etter en infeksjon, sier forskeren Anna Martner ved Gøteborgs universitet til svenske forskning.se.
Magnus Lindh, professor i virologi ved Gøteborgs universitet sier at studien viser hvor robust og foranderlig immunforsvaret vårt er i møte med smittsomme virus. Th1-cellene hindrer ikke at vi smittes på nytt, men det de kan, er å hindre at koronaviruset gjør oss alvorlig syke neste gang vi smittes. Anne Spurkland, professor i immunologi ved Universitetet i Oslo jubler.
Immunitet er en glidende skala fra å være veldig sårbar, til å være helt resistent og ikke bli syk i det hele tatt. Resultatet av forskningen bekrefter at infeksjon av koronaviruset gir oss langvarig immunitet og beskyttelse mot viruset.
Dette vet vel de fleste der ute at immunforsvaret vårt er den viktigste og beste måten å bekjempe virus. At å bli smittet med korona én gang minsker risikoen for å bli syke ved senere infeksjoner og at Th1-cellene forblir i kroppen og beskytter minst 20 måneder er jo en super gladnyhet for de som ikke visste dette.
Jeg synes det er synd at veldig mange mennesker ikke engang vet hvordan immunforsvaret fungerer, hvor robust robust det faktisk er i møte med smittsomme virus.
Hva tenker dere om dette? Mer «vaksiner»?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dette er jo så absolutt en spennende sak synes jeg, rett og slett fordi den viser hvor absurd tingenes tilstander er blitt her i Norge. Det handler om den islamistiske imamen Noor Ahmad Noor bosatt i Drammen som ble politianmeldt for antisemittiske utsagn. Det er nå passert et år siden Hans-Christian Holm også bosatt i Drammen først leverte anmeldelse, og deretter leverte Antirasistisk senter sin anmeldelse. Politiet ble kontaktet på grunn av flere innlegg imamen skrev på Facebook-profilen sin.
«Hitler etterlot noen jøder slik at verden kunne se hvor ond denne nasjonen er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».
«Israel er en djevel. Hitler drepte ikke alle og lot noen leve slik at verden kan se hvordan de setter menneskeheten i fare når de er i live».
Imam er en islamsk ærestittel med flere betydninger, blant annet bønneleder. Imam er arabisk og betyr «leder», «anfører» eller «den som står først i rekken», altså en imam er en person med en fremstående posisjon i det islamske fellesskapet. En imam er en leder islams følgere skal lytte til, og det vi ser her er en slik person fortelle alle islams følgere i Norge at det er nødvendig å drepe jøder. En direkte oppfordring til sitt folk om å drepe mennesker.
Drap står høyt i islam, ideologen hvis lærebok Koranen forteller sine følgere at de skal ‘søke og bli som profeten Muhammed’, at islams ‘rettroende’ skal handle som Muhammed, med hva det innebærer. Hvem var Mohammed? Jo han var en grusom landeveisrøver, en hærfører, som brutalt på bestialsk vis drepte hundrevis av mennesker, en som tok til seg barn som hustruer, voldtok dem og hadde kvinner som slaver.
Zaniar Matapour er blitt siktet for drap, drapsforsøk og terror etter skytingen i ‘homsekvartalet’ i Oslo natt til 25 juni i år. Denne islamistens nære omgangskrets inkluderer islamisten Arfan Bhatti hvis CV er lang og lengre enn lang, vi snakker drapsforsøk, knivstikking, skyting og terror, helt i tråd med profeten Muhammeds lære i koranen. I forkant av skytingen hadde Bhatti lagt ut et bilde av et brennende regnbueflagg på Facebook, og en tekst som oppfordrer til drap på homofile. Arfan Bhatti ansees som en leder i islamske miljøer, og islams følgere ser på hans ord som veiledning. Så når en med ærestittelen ‘imam’, som Noor Ahmad Noor, en som er anfører og øverste leder, offentlig oppfordrer til drap, da viser det hva islam er, og det er da vitterlig ikke «fredens og kjærlighetens religion».
20. mai i år ble saken mot imam Noor Ahmad Noor henlagt. Politiinspektør Dag Lyngås uttalte den gang at: «siden saken er henlagt betyr det nok at politiet har ment at uttalelsene til imamen var innenfor ytringsfriheten, saken er henlagt og juristen som behandlet den har sluttet. Så vidt jeg vet er det ingen andre som har kjennskap til saken og det er heller ikke loggført noe om hvilke vurderinger som ble gjort».
Heller ingen annen jurist blir satt til å vurdere avgjørelsen som ble tatt, men som ingen hos politiet aner hvorfor ble tatt. Politiet er ærlige på det; de aner ikke hvorfor saken ble henlagt.
Tilsynelatende..
Jeg tenker det er berettiget å stille noen spørsmål her. Hvem er denne politiadvokaten som henla saken? Er dette en person som har underkastet seg islam? Hvordan kan det ha seg at en sak hvor et menneske i sådan posisjon, en imam, en leder, som oppfordrer til å drepe enhver jøde, en hel gruppe, altså 1500-2000 mennesker i Norge, så blir saken i stillhet henlagt og vedkommende slutter i jobben og forsvinner som dugg i sola?
Det var Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug som avdekket at anmeldelsen av imamen var blitt henlagt. I all stillhet fikk dette skje, norsk statsstøttet media har ikke laget store oppslagene om dette, mens HRS har presset på politiet, hvilket nå omsider har ført til gjenopptakelse av saken. Antirasistisk senter har vært tyst, her er det snakk om en sak som utgjør fare for andre enn islam, da er de ikke like ivrige. Selv med imam Noor Ahmad Noor sin påvirkningskraft i et samfunn som nærmer seg 300 moskeer og 300 000 følgere i Norge, og den trusselen dette utgjør mot menneskeliv.
Paragraf 185 har som mål å beskytte minoriteter i Norge. Islams følgere er ikke direkte nevnt i lovteksten, men alle som vet resultatet av 2+2 skjønner hva her handler om. Selvsagt handler det om de som til enhver anledning påberoper seg å være den krenkede part, selv når de faktisk er gjerningspersoner, direkte budbringere og fotsoldater for islams store forbilde, profeten Mohammed, hans liv og virke, som beskrevet i Koranen.
Henleggelsen av anmeldelsen mot imam Noor utløste noen reaksjoner, på tross av at saken ble henlagt i stillhet og folk ikke skulle vite at nok en islamsk anfører til terrorisme skulle slippe unna og bevege seg fritt i vårt samfunn. Og med det skulle kunne fortsette sitt liv og virke som islamsk influencer.
Politiet har blitt presset til å se på saken om igjen over et år etter den første anmeldelsen ble levert. Viktige spørsmål er, hvordan skal de håndtere dette nå? Noen i Politidirektoratet vil snakke sammen, legge en slagplan om hvordan håndtere dette uten å krenke islams følgere? Det er jo tydelig at det er nettopp på grunn av islam saken er blitt henlagt. Hvem tror på at hvis du eller jeg oppfordret til drap mennesker, at det ville blitt godtatt?
Hadde du eller jeg kommet med sådan ytring rettet mot islams følgere så hadde vi blitt arresterte på dagen, hengt ut i gapestokk i samtlige statsstøttede media, det hadde blitt forsideoppslag i NRK, VG TV2 og Dagbladet. Garantert!! Vi hadde blitt tiltalte etter straffelovens paragraf 185. Og tvil ikke på det, vi hadde blitt dømt og satt bak murene i 3 år.
Nå er det flere som er blitt våken om denne saken, hendelsesforløpet, hvordan krefter hadde tenkt å la imam Noor slippe unna uten engang en knips på fingrene. Og jeg håper med dette at enda flere følger med. Vil vi få se at det blir tatt ut tiltale? I så fall blir imam Noor Ahmad Noor den første av islams følgere som kan bli domfelt etter en paragraf som er skreddersydd for vern av nettopp, islams følgere.
Skjer det motsatte så er det bekreftelse på at nå blir vi alle fritt vilt. Alle kafirs! Jøder først, de homofile selvsagt, deretter kvinner og barn… dette er islam.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg leste en artikkel der det ble fortalt om en adventskalenderen en kunne kjøpe på Hannovers turistkontor i 2007. På denne kalenderen var det gjengitt noen viktige personer i byens historie, i drømmende-romantisk tegnestil. Dette fikk folk til å grøsse fremfor å bringe frem julestemningen.
Blant disse viktige personene fra byens historie var blant annet Wilhelm Busch, Gottfried Wilhelm Leibniz og Fritz Haarmann (1879-1925). Sistnevnte var en av de mest beryktede seriemorderne i det 20. århundre. Han ble kalt «Vampyren fra Hannover» eller «Slakteren fra Hannover» som i årene 1918-24 drepte minst 24 guttebarn ved å bite dem i halsen.
Haarmann lokket med seg unge gutter hjem med løfte om mat og husly. Der misbrukte han og voldtok dem før han så bet over strupen på dem. Deretter skar han kjøttet av likene, som han solgte til den intetanende befolkningen i Hannover.
Fritz Haarmann ble dømt til døden og henrettet ved halshogging i 1924. Adventskalenderen som viser Haarmann med øks ved Leine er ikke lenger i sortimentet til byens turistkontor står det skrevet i denne artikkelen jeg nevnte. Det fikk meg til å tro st det var kun i 2007 at Haarmann var på denne kalenderen, at han ble fjernet fra den. Neida, jeg søkte på Hannovers adventskalender og fikk opp motivene til og med 2021, og der står Fritz Haarmann med kjøttøksen sin.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Som avslutning på dagens blogging har jeg i to uker nå som siste innlegg hver dag prøvd å poste et innlegg under sjangeren «hverdagsliv» hvor jeg forteller om dagen min, rett og slett. Men i går lørdag, som forrige lørdag, så uteble nettopp det innlegget. Slik må det bare bli, for lørdag er festdag, og da får jeg bare ikke til å skrive sådan innlegg. Innlegget brukes postes mellom 21 og 23 på kvelden, stort sett, men i går på den tiden så var jeg sammen med snuppen min og et vennepar på konsert. Opplevelsen har jeg jo delt med dere i dag, så da er jo det på en måte gårdagens savnede hverdagsliv-innlegg. Dere kan lese innlegget her: «Konsert med LP på Union».
Når dere har lest det innlegget så skjønner dere at i dag bare har vært den tradisjonelle sløvedagen på sofaen hjemme med snuppen og jentene. Utenom sofaen då har jeg vært to runder på kjøkkenet. Første gang var det frokost, jeg lagde omelett med røykalaks til, toastet brød med diverse oster. Det var deilig godt. Andre runde var middag, snuppen min brunet kjøttdeig med alle farger paprika, tomater og pastasaus, servert med pastaskruer. Blir det en runde tre? Et par brødskiver hadde gjort seg nå, hehe..
Ellers er det ikke noe å meddele, annet enn en fortelling om to kamerater som var på pubrunde her i byen.. Ronny og Steffen, kjekke karer altså, men elendige med økonomien, likevel ganske kreative å finne løsninger, når alt kommer til alt.
Ronny og Steffen var øltørste, men de hadde bare en ussel hundrelapp å dele på. Så fikk Ronny en idé og løp inn på butikken og kjøpte ei stor pølse. Steffen ble irritert, og mente Ronny ikke var riktig klok å bruke pengene på ei pølse når dem var blakke og øltørste. De kunne jo fått kjøpt seg en halvliter et sted, men nå var altså den muligheten borte.
«Slapp av, bare bli med meg» hadde Ronny sagt og dratt Steffen med seg inn på en pub hvor Ronny bestilte to halvlitere og to whisky. «Har du blitt helt gæren? Skjønner du ikke hvilken knipe du setter oss i? Vi har jo ikke et rødt øre på oss!» hadde Steffen sagt med fortvilelse.
«Ta det rolig. Jeg har en plan», hadde Ronny svart med et stort smil. Da disse to kameratene mine hadde vært på puben ei stund og drukket opp alt, så hadde Ronny sagt til Steffen: «OK, nå stikker jeg pølsa gjennom glidelåsen, du går ned på kne og tar den i munnen».
Bartenderen på puben fikk øye på dem og så hva de holdt på med, han ble rasende og kastet dem begge på hue og rævva ut av puben.
Ronny og Steffen gikk så fra pub til pub og ble fullere og fullere og slapp unna regninga hver gang med sin geniale plan. Da de kom til den tiende puben sa Steffen: «Nå orker jeg ikke å gjøre dette her mer. Jeg er dritings og knærne mine tar knekken på meg!»
Da svarte Ronny: «Hvordan tror du jeg kjenner meg da? Jeg mistet pølsa på den tredje puben!»
Takk for titten folkens, fortsatt fin kveld, og riktig god natt når den tid kommer 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her ser dere blomsterkassen vår på muren ved siden av inngangsdøren til oppgangen vår. Holder seg bra enda. Flotte som disse blomstrene er, så liker jeg bedre plantene vi har inne, altså på balkongen vår. For dere vet jo, jeg er jo ‘Kongen på Balkongen’, hehe.. 😜
Anyways, hvis dere har lyst å se plantene på balkongen her så er det bare å klikke på linken her —> «Kongens balkongplanter» 😁
Grunnen til dette innlegget er Margrethe sin utfordring her på blogg. Dere vet hvem Margrethe er, det er hun som er blitt landsberømt for sine mange flotte bilder, da særlig dråpebildene hennes i bloggen «Utifriluft». Dråpebildene hennes kan dere se HER, HER og HER.
Og her finner dere innlegget med utfordringen —> «Sommerblomstene».
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
