Normalt (om det finnes such thing) så bruker hverken snuppen min eller jeg drikke alkohol i forbindelse med konserter. Altså bra konsertopplevelser trengs ikke alkohol til, det er egentlig så utrolig dumt at selv jeg blir dømmende rett og slett. Jeg minnes en Metallica-konsert jeg var på, der ble den ene etter den andre i tur og orden båret ut på bårer av ambulansepersonell, dritings, helt wasted. Morsomt å spørre de folka der dagen derpå hva de faktisk synes om konserten.

Husker også en Britney Spears-konsert jeg var på, der satt ungjentene mellom bilene på parkeringsplassen utenfor arenaen og pissa. Altså før konserten var i gang. Helt ute av kontroll, og det var elver av piss overalt. Inne på konserten var det ei slik «bærte-bærte» som ramla over meg med ølet sitt, hadde jeg kunnet så hadde jeg kastet henne ut. Altså, å rave rundt dritings er en uting som rett og slett bare ødelegger opplevelsen, ikke bare for en selv, men for andre også.

Selvfølgelig, jeg har drikket alkohol jeg også på slike arrangementer. Jeg skulle på Fleetwood Mac-konsert, da hadde jeg vært på båtcruise, og kom i land én time før konsertstart, så hun venninna jeg skulle på konserten med kom først, og hadde allerede kjøpt øl til oss før jeg ankom. Jeg var på Tons of Rock med en kompis på blant annet Ozzy Osbourne-konsert, vi drakk øl vi, det hørte liksom med festivalstemningen, men vi drev ikke og ramlet rundt, pisset overalt eller måtte bæres ut på bårer. Haha..

I går derimot gjorde snuppen min og jeg et unntak, vi tok oss et par drinker her hjemme før vi dro på konsert med LP. Det var liksom så tilrettelagt for å gjøre det. Altså det var lørdag, og lørdag er jo festedagen vår, atpåtil så var jo konserten rett nedi gata her. Vanligvis når vi drar på konserter så må vi jo utenbys, med lang reisevei til og fra, så da går jo kvelden bort med det. I går var det jo bare å rulle ned bakken her, og så var det jo bare å jukke seg oppover igjen etterpå.

Som sagt det ble et par drinker først, ikke merkbart, men akkurat sånn at man hadde litt i blodet når konserten var over, så kunne vi fortsette festen. Så det gjorde vi, dro hjem til oss sammen med et vennepar, vorset et par timer til, så dro vi ut på byen. Først Lauritz, så Old Irish, har ikke jeg fått kårånna nå, så er viruset utryddet eller har forflyttet seg til Pluto. Uansett, kvelden i går var fantastisk amazing moro, jeg hadde det helt konge, selvsagt, dere vet, kongen på balkongen.. haha!!

Men omsider, til poenget. Det beste med kvelden i går var konserten. Det var skikkelig kanin-orgasmisk, det var homp-homp megaråbra. Det der var over all forventning. Altså, når vi spiller LP her hjemme, når noen hører LP for første gang, så er alltid første tilbakemelding om stemmen hennes. Den er helt RÅ, det er INSANE. Og når en da kommer på konsert og hører sådan stemme, og da innser at når den dama spiller inn musikk, så trenger hun ikke flere innspillinger for så å måtte klippe dette og sette sammen på sådan måte som artister helst gjør. Hun trenger bare «one-take».

LP er dronninga av vokal. Aldri i hele mitt syndige liv har jeg hørt noen synge så bra live. Aldri!! Og det skal jeg si dere kjære venner, jeg er en skikkelig konsert-hore-homo. Altså, det finnes mennesker som har vært på flere konserter enn meg, men jeg kjenner dem ikke.

INSANE var det, musikalsk og vokalmessig var det umulig å framføre dette bedre. Set-listen, sangene, 20 låter av ren perfeksjonisme. Hun hadde så virkelig valgt riktig hele veien, og satt det hele sammen mesterlig. «When We touch», «Goodbye», «Girls Go Wild», «Everybody’s falling in love», «When We’re high», «No witness», «Strange», «How long can you go», «The one that you love», «Can’t let you leave», «Muddy Waters», «Recovery», «Churches», «My Body», «Other people», «Yes», «Tightrope», «One last time», «Special» og selvfølgelig «Lost on you».

Altså vanligvis bruker jeg å kunne velge meg en favoritt for kvelden, noen høydepunkter, men her var det fra begynnelse til slutt bare et eneste stort høydepunkt. Mange vil vel sikkert mene signaturlåten hennes «Lost on you» som hun avsluttet med toppet det hele, men jeg mener at hele greia var som sagt et eneste stort høydepunkt. Låta «Churches» fikk en helt ny dybde og mening, og «My Body» ble en skikkelig power-låt. I dag spilles enda «One last time» inni hodet mitt, og jeg tar meg selv stadig i å begynne synge på «How long can you go». Dette var LP’s første og eneste konsert i Norge, og jeg kan trygt si at det er lov å misunne oss 1200 som var der. Virkelig, dette var helt RÅTT og INSANE. How loooong can you goooooo.. ❤️

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#lp #konsert #churches #lostonyou #union #unionscene #drammen #norge #bunny #bunnytrash