Er Abida Raja rasist?

Jeg må si at det er tankevekkende og særdeles besynderlig rart å lese i alle media i dag, om venstre-politiker Abid Raja sin søsters liv og virke. Det har seg nemlig slik at hans tre år eldre søsters historie, ble i går gitt ut i bokform av J.M.Stenersen forlag. Boken heter «Abida Raja. Frihetens øyeblikk».

Boken omtales som en «bokbombe» da den heter seg at den er dypt rystende. Jeg må legge til, jeg er absolutt IKKE rystet, ikke et tiendedels sekund, ikke et øyeblikk whatsoever. Det Abida Raja forteller bringer ingenting nytt på bordet. Ingenting i noen artikler og omtaler om denne boken eller Abidas liv setter lys på noe man ikke vet fra før, eller rettere sagt, burde visst. Dette er historien til flesteparten av islams kvinner, i islamske land, og også her i Norge. Denne historien er langt fra unik, milevis fra.

Utgivelsen har vært holdt hemmelig inntil dagen den ble lansert. Sikkerhetstiltak er iverksatt, en kan si at denne kvinnen har nå satt sitt liv i fare med å fortelle om sin oppvekst under islam, islamsk adferd, islamsk ideologi, islamsk klankultur og nettopp hva islam faktisk er. Jeg må si, dette er utrolig tøft gjort av henne, og farlig, utrolig farlig. For er det noe islams følgere ikke vil vite noe av, så er det nettopp dette, at noen setter islam i dårlig lys, det vanker dødsstraff for sådanne handlinger. Det blir nok utstedt en ‘fatwa’ as we speak’ for å si det sånn.

Abida Rajas historie er bokført av Håkon F Høydal som skriver i boken at Abida vokste opp i Oslo sentrum på 80-tallet. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger, men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Hun skulle ikke integreres, hun skulle ikke bli norsk. Familien levde i parallellsamfunn. Da Abida var 6 år, ble hun sendt til slekt i Pakistan for å gå på koranskole. I boken beskriver hun hvordan jentene på skolen ble slått og banket hver dag. Da hun var 13 år gammel, indoktrinert av islam, tok foreldrene henne med tilbake til Norge igjen.

I boken fortelles det om hvordan hennes far fant ut at hun hadde kjæreste, banket henne, truet med å drepe henne for å ha ødelagt familens ære, hvordan hun ble tvangsgiftet bort som 19-åring da familien tok henne med til Pakistan nok en gang. Det fortelles om da hun søkte hjelp på krisesenter og til slutt klarte å flykte med de fire barna sine fra sin voldelige islamske ektemann. Hun forteller om et liv med psykisk, fysisk og seksuell vold, og total sosial kontroll fra omgivelsene.

Kan denne boken muligens være en oppvåkning for noen? Kan denne boken bringe fram noen forståelse hvorfor vi ikke trenger, hvorfor slike som Abida Raja ikke trenger bønnerop fra islamske moskeer i Norge? Hvorfor man ikke trenger at det skrikes om Muhammed og Allah fra høytalere og minareter i det norske samfunn? Hvorfor vi ikke trenger moskéer i det hele tatt? Hvorfor den stadig økende islamiseringen må stanses?

Og til slutt må jeg si at, etter at Abidas bok er blitt utgitt, så undrer jeg meg litt om, alle disse som har anklaget meg for å spre fremmedfrykt med å fortelle akkurat dette som Abida Raja forteller i sin bok, om hva disse folkene faktisk tenker nå? Alle som har kalt meg rasist for å fortelle om hva som står skrevet i koranen, hvordan islam fungerer, for å fortelle om barnebruder, tvangsekteskap, vold, sosial kontroll og så videre, de som har kalt meg rasist for å dele venninners historier om hva de har gått gjennom på grunn av islam?

Link: Min venninnes historie som islamsk barnebrud.

Link: Venninne på rømmen med sitt barn.

Jeg lurer på, er Abida Raja rasist for å fortelle akkurat det samme som jeg har viet mye av min tid her i bloggen til å fortelle om? Hvorfor/hvorfor ikke?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#islam #abidaraja #bunny #bunnytrash

6 kommentarer
      1. Fortelle sannheten uten å fortelle sannheten? Hehe.. ja du spør. Klart jeg har blitt kalt rasist. Først og fremt personer som ivrer etter å støtte blodrøde voldsvenstre politisk. For meg er det forkastelig å støtte voldelige organisasjoner, ideologier og denslags. Og så har vi jo et par bloggere som har gått langt med sine innlegg der de karakteriserer meg med disse benevnelsene. Forresten blodrøde de også, kanskje litt grønne, men det er utenpå, blodrøde inni ihvertfall.

    1. Er Abida Raja rasist?
      Ja, men ikkje på grunn av det hu skriv i boka. Alle islams følgerar er i utgongspunktet antisemittar, og dermed rasistar. Slik er det berre.
      Det same er longt dei fleste blodraude, og “vannmelonene”.
      Dei ser det berre ikkje sjølv, for i all si sjølvgodheit, trur dei ikkje dei kan gjera noko galt, eller feil.
      Og kva er det med den boka som skal vera så sjokkerande?
      Alle med ein smule kunnskap om islam, veit jo at det er slik det er.
      Verte ein sjokkert av dette, er ein enten kunnskapslaus, eller faktafornekter. Eller kanskje begge deler.
      Ellers er det jo eitt godt salgstriks å skriva at den er sjokkerande, men enda betre hadde det vore å fått den inn som pensum i religionsfag på skulen, under overskrifta “Dette er islam”.
      Er der nokon som utsteder fatwa mot henne, er det berre å sende dei til menaland, og nekte dei adgang til Noreg.

      1. Tviler på at det er noe i boken som er sjokkerende, ihvertfall ikke for meg. Publisiteten gir nok veldig bra salg. Jeg undrer meg om Abida i dag kaller seg muslim? Hvis hun det gjør så undres jeg hvorfor? Temaet engasjerer meg, så hun kommer nok til å få et par kroner i lommeboken fra meg. Jeg må nok lese denne.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg